Eiker ski og ballklubb - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Fotball */

2023-05-09T09:42:18Z

Fotball

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 09:42
Linje 22:		Linje 22:
	Etter sammenslutningen i 1927 hadde fotballgruppa dårlig økonomi og en slett bane. I 1928 ble det lagt slaggdekke på [[Strømsletta]], og i 1933 kom garderobe. Hvert år deltok klubben i NM, og kom til 1. og 2. runde, med ett unntak: I 1936 vant de over [[Roy]], [[Tofte Idrettslag\|Tofte]], og slo [[Raufoss Idrettslag\|Raufoss]] 5-1. I 3. runde hadde de ikke vært før og tapte 0-3 mot [[Ørn Horten]]. I 1937-38 vant de ligamesterskapet i 1. divisjon og hadde mulighet for å nå landsserien. Men interessen for treningen gikk ned til tross for fast trener, og det ble tap i de tre opprykkskampene, mot [[Skeid]] 6-1, mot [[Strømmen Idrettslag\|Strømmen]] 1-0 og mot [[Strømsgodset Idrettsforening\|Strømsgodset]] 4-1. Alt i alt gav denne perioden oppløftende resultater, og mønstret spillere som Anders Kløve, Lorentz Kristoffersen, Simen Loe, Ivar Lie Jensen, Nils Styve, Thorleif Holm, Gunnar Abrahamsen og Knut Holst jr.		Etter sammenslutningen i 1927 hadde fotballgruppa dårlig økonomi og en slett bane. I 1928 ble det lagt slaggdekke på [[Strømsletta]], og i 1933 kom garderobe. Hvert år deltok klubben i NM, og kom til 1. og 2. runde, med ett unntak: I 1936 vant de over [[Roy]], [[Tofte Idrettslag\|Tofte]], og slo [[Raufoss Idrettslag\|Raufoss]] 5-1. I 3. runde hadde de ikke vært før og tapte 0-3 mot [[Ørn Horten]]. I 1937-38 vant de ligamesterskapet i 1. divisjon og hadde mulighet for å nå landsserien. Men interessen for treningen gikk ned til tross for fast trener, og det ble tap i de tre opprykkskampene, mot [[Skeid]] 6-1, mot [[Strømmen Idrettslag\|Strømmen]] 1-0 og mot [[Strømsgodset Idrettsforening\|Strømsgodset]] 4-1. Alt i alt gav denne perioden oppløftende resultater, og mønstret spillere som Anders Kløve, Lorentz Kristoffersen, Simen Loe, Ivar Lie Jensen, Nils Styve, Thorleif Holm, Gunnar Abrahamsen og Knut Holst jr.

	Etter frigjøringen i 1945 stod en oppgave foran alle andre i Eiker Ski & Ballklubb: å anlegge en gressbane. Øvre Eiker kommune viste ikke noen stor interesse, men det kom fart i arbeidet da naboklubben [[Eiker Kvikk]] sa seg villig til å delta. En «gressbanekomité» med Knut Lie Jensen (1912-92) som formann kom i gang, penger ble samlet inn og tomt erhvervet i 1946. [[Vestfossen Idrettsforening\|Vestfossen IF]] kom etter hvert		Etter frigjøringen i 1945 stod en oppgave foran alle andre i Eiker Ski & Ballklubb: å anlegge en gressbane. Øvre Eiker kommune viste ikke noen stor interesse, men det kom fart i arbeidet da naboklubben [[Eiker Kvikk]] sa seg villig til å delta. En «gressbanekomité» med Knut Lie Jensen (1912-92) som formann kom i gang, penger ble samlet inn og tomt erhvervet i 1946. [[Vestfossen Idrettsforening\|Vestfossen IF]] kom etter hvert med, og kommunen sa ja. Tilsåing av banen ble gjort i 1948, og innvielsen av [[Øvre Eiker Stadion]] skjedde året etter. Grunnarbeidet hadde vært omfattende og anlegget derfor et betydelig løft, men VIF og Eiker Kvikk ønsket tilslutt å trekke seg ut da de ønsket tidsmessige baner selv. Strømsletta ble nå kun benyttet til trening og friidrett, og i 1951 ble det bygget en garderobe på den nye stadion. Vedlikehold var krevende opp gjennom 1950-årene for medlemmene da klubben ikke klarte å ansette egen banemester. I 1959 hadde kommunen ennå ikke overtatt anlegget, noe som vel egentlig hadde vært en forutsetning hele tiden.
	med, og kommunen sa ja. Tilsåing av banen ble gjort i 1948, og innvielsen av [[Øvre Eiker Stadion]] skjedde året etter. Grunnarbeidet hadde vært omfattende og anlegget derfor et betydelig løft, men VIF og Eiker Kvikk ønsket tilslutt å trekke seg ut da de ønsket tidsmessige baner selv. Strømsletta ble nå kun benyttet til trening og friidrett, og i 1951 ble det bygget en garderobe på den nye stadion. Vedlikehold var krevende opp gjennom 1950-årene for medlemmene da klubben ikke klarte å ansette egen banemester. I 1959 hadde kommunen ennå ikke overtatt anlegget, noe som vel egentlig hadde vært en forutsetning hele tiden.

	Fotballen var ikke overraskende den idrett som skapte størst interesse rett etter krigen. Publikum strømmet til, og A-laget vant avdelingsmesterskapet. De deltok også i NM og møtte i 1. ordinære runde Mjøndalen og spilte 3-3 i en meget dramatisk kamp, men tapte 0-1 i omkampen. I årene som fulgte var interessen bra for fotballtreningen noe som gav framgang fram til 1948, men så rykket laget ned fra 1. til 3. divisjon i sesongene 1949, 1950 og 1951. Stabile spillere i denne perioden var brødrene Ivar og Knut Lie Jensen, Sigurd Warlo, Simen Loe, Thorleif Holm og Nils Styve. I 1952 gikk det bedre, og klubben rykket opp i 2. divisjon. I 1953-54 vant A-laget kretsmesterskapet med følgende spillere: Knut Holst, Yngvar Iversen, Asbjørn Bakke, Odd Engebretsen, Torbjørn Varlo, Arne Bakke, Kristen Borge, Gunnar Bakke, Arne Engebretsen, Georg Engebretsen, Åge Hansen, John Anders Blegeberg, Olaf Gevelt og [[Hans Kristoffersen]]. I 1955 kom laget på 2. plass i den nye 4. divisjon, og året etter fikk de fast trener. Klubben hadde tilhørt [[Øvre Buskerud fotballkrets]], og det gav ulemper med lange reiser. En søknad om overføring til nedre krets i fylket ble sendt flere ganger og gikk tilslutt i orden i 1958. Andre forhold hadde også spilt inn. Dette skapte enda et oppsving i fotballinteressen. Nye talenter mot slutten av 1950-årene dukket opp med Jonny Abrahamsen, Sverre Lie og Erling Løvstad fra [[Geithus Idrettslag\|Geithus]], Per-Bjørn Hansen fra [[Steinberg Idrettsforening\|Steinberg]], John Anders og Olav Blegeberg og Alf Lake. I 1958-59 var Yngvar Iversen oppmann og trener.		Fotballen var ikke overraskende den idrett som skapte størst interesse rett etter krigen. Publikum strømmet til, og A-laget vant avdelingsmesterskapet. De deltok også i NM og møtte i 1. ordinære runde Mjøndalen og spilte 3-3 i en meget dramatisk kamp, men tapte 0-1 i omkampen. I årene som fulgte var interessen bra for fotballtreningen noe som gav framgang fram til 1948, men så rykket laget ned fra 1. til 3. divisjon i sesongene 1949, 1950 og 1951. Stabile spillere i denne perioden var brødrene Ivar og Knut Lie Jensen, Sigurd Warlo, Simen Loe, Thorleif Holm og Nils Styve. I 1952 gikk det bedre, og klubben rykket opp i 2. divisjon. I 1953-54 vant A-laget kretsmesterskapet med følgende spillere: Knut Holst, Yngvar Iversen, Asbjørn Bakke, Odd Engebretsen, Torbjørn Varlo, Arne Bakke, Kristen Borge, Gunnar Bakke, Arne Engebretsen, Georg Engebretsen, Åge Hansen, John Anders Blegeberg, Olaf Gevelt og [[Hans Kristoffersen]]. I 1955 kom laget på 2. plass i den nye 4. divisjon, og året etter fikk de fast trener. Klubben hadde tilhørt [[Øvre Buskerud fotballkrets]], og det gav ulemper med lange reiser. En søknad om overføring til nedre krets i fylket ble sendt flere ganger og gikk tilslutt i orden i 1958. Andre forhold hadde også spilt inn. Dette skapte enda et oppsving i fotballinteressen. Nye talenter mot slutten av 1950-årene dukket opp med Jonny Abrahamsen, Sverre Lie og Erling Løvstad fra [[Geithus Idrettslag\|Geithus]], Per-Bjørn Hansen fra [[Steinberg Idrettsforening\|Steinberg]], John Anders og Olav Blegeberg og Alf Lake. I 1958-59 var Yngvar Iversen oppmann og trener.

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:33:09Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:33
Linje 22:		Linje 22:
	Etter sammenslutningen i 1927 hadde fotballgruppa dårlig økonomi og en slett bane. I 1928 ble det lagt slaggdekke på [[Strømsletta]], og i 1933 kom garderobe. Hvert år deltok klubben i NM, og kom til 1. og 2. runde, med ett unntak: I 1936 vant de over [[Roy]], [[Tofte Idrettslag\|Tofte]], og slo [[Raufoss Idrettslag\|Raufoss]] 5-1. I 3. runde hadde de ikke vært før og tapte 0-3 mot [[Ørn Horten]]. I 1937-38 vant de ligamesterskapet i 1. divisjon og hadde mulighet for å nå landsserien. Men interessen for treningen gikk ned til tross for fast trener, og det ble tap i de tre opprykkskampene, mot [[Skeid]] 6-1, mot [[Strømmen Idrettslag\|Strømmen]] 1-0 og mot [[Strømsgodset Idrettsforening\|Strømsgodset]] 4-1. Alt i alt gav denne perioden oppløftende resultater, og mønstret spillere som Anders Kløve, Lorentz Kristoffersen, Simen Loe, Ivar Lie Jensen, Nils Styve, Thorleif Holm, Gunnar Abrahamsen og Knut Holst jr.		Etter sammenslutningen i 1927 hadde fotballgruppa dårlig økonomi og en slett bane. I 1928 ble det lagt slaggdekke på [[Strømsletta]], og i 1933 kom garderobe. Hvert år deltok klubben i NM, og kom til 1. og 2. runde, med ett unntak: I 1936 vant de over [[Roy]], [[Tofte Idrettslag\|Tofte]], og slo [[Raufoss Idrettslag\|Raufoss]] 5-1. I 3. runde hadde de ikke vært før og tapte 0-3 mot [[Ørn Horten]]. I 1937-38 vant de ligamesterskapet i 1. divisjon og hadde mulighet for å nå landsserien. Men interessen for treningen gikk ned til tross for fast trener, og det ble tap i de tre opprykkskampene, mot [[Skeid]] 6-1, mot [[Strømmen Idrettslag\|Strømmen]] 1-0 og mot [[Strømsgodset Idrettsforening\|Strømsgodset]] 4-1. Alt i alt gav denne perioden oppløftende resultater, og mønstret spillere som Anders Kløve, Lorentz Kristoffersen, Simen Loe, Ivar Lie Jensen, Nils Styve, Thorleif Holm, Gunnar Abrahamsen og Knut Holst jr.

	Etter frigjøringen i 1945 stod en oppgave foran alle andre i Eiker Ski & Ballklubb: å anlegge en gressbane. Øvre Eiker kommune viste ikke noen stor interesse, men det kom fart i arbeidet da naboklubben [[Eiker Kvikk]] sa seg villig til å delta. En «gressbanekomité» med Knut Lie Jensen (1912-92) som formann kom i gang, penger ble samlet inn og tomt erhvervet i 1946. [[Vestfossen Idrettsforening\|Vestfossen IF]] kom ~~etterhvert~~ med, og kommunen sa ja. Tilsåing av banen ble gjort i 1948, og innvielsen av [[Øvre Eiker Stadion]] skjedde året etter. Grunnarbeidet hadde vært omfattende og anlegget derfor et betydelig løft, men VIF og Eiker Kvikk ønsket tilslutt å trekke seg ut da de ønsket tidsmessige baner selv. Strømsletta ble nå kun benyttet til trening og friidrett, og i 1951 ble det bygget en garderobe på den nye stadion. Vedlikehold var krevende opp gjennom 1950-årene for medlemmene da klubben ikke klarte å ansette egen banemester. I 1959 hadde kommunen ennå ikke overtatt anlegget, noe som vel egentlig hadde vært en forutsetning hele tiden.		Etter frigjøringen i 1945 stod en oppgave foran alle andre i Eiker Ski & Ballklubb: å anlegge en gressbane. Øvre Eiker kommune viste ikke noen stor interesse, men det kom fart i arbeidet da naboklubben [[Eiker Kvikk]] sa seg villig til å delta. En «gressbanekomité» med Knut Lie Jensen (1912-92) som formann kom i gang, penger ble samlet inn og tomt erhvervet i 1946. [[Vestfossen Idrettsforening\|Vestfossen IF]] kom etter hvert
			med, og kommunen sa ja. Tilsåing av banen ble gjort i 1948, og innvielsen av [[Øvre Eiker Stadion]] skjedde året etter. Grunnarbeidet hadde vært omfattende og anlegget derfor et betydelig løft, men VIF og Eiker Kvikk ønsket tilslutt å trekke seg ut da de ønsket tidsmessige baner selv. Strømsletta ble nå kun benyttet til trening og friidrett, og i 1951 ble det bygget en garderobe på den nye stadion. Vedlikehold var krevende opp gjennom 1950-årene for medlemmene da klubben ikke klarte å ansette egen banemester. I 1959 hadde kommunen ennå ikke overtatt anlegget, noe som vel egentlig hadde vært en forutsetning hele tiden.

	Fotballen var ikke overraskende den idrett som skapte størst interesse rett etter krigen. Publikum strømmet til, og A-laget vant avdelingsmesterskapet. De deltok også i NM og møtte i 1. ordinære runde Mjøndalen og spilte 3-3 i en meget dramatisk kamp, men tapte 0-1 i omkampen. I årene som fulgte var interessen bra for fotballtreningen noe som gav framgang fram til 1948, men så rykket laget ned fra 1. til 3. divisjon i sesongene 1949, 1950 og 1951. Stabile spillere i denne perioden var brødrene Ivar og Knut Lie Jensen, Sigurd Warlo, Simen Loe, Thorleif Holm og Nils Styve. I 1952 gikk det bedre, og klubben rykket opp i 2. divisjon. I 1953-54 vant A-laget kretsmesterskapet med følgende spillere: Knut Holst, Yngvar Iversen, Asbjørn Bakke, Odd Engebretsen, Torbjørn Varlo, Arne Bakke, Kristen Borge, Gunnar Bakke, Arne Engebretsen, Georg Engebretsen, Åge Hansen, John Anders Blegeberg, Olaf Gevelt og [[Hans Kristoffersen]]. I 1955 kom laget på 2. plass i den nye 4. divisjon, og året etter fikk de fast trener. Klubben hadde tilhørt [[Øvre Buskerud fotballkrets]], og det gav ulemper med lange reiser. En søknad om overføring til nedre krets i fylket ble sendt flere ganger og gikk tilslutt i orden i 1958. Andre forhold hadde også spilt inn. Dette skapte enda et oppsving i fotballinteressen. Nye talenter mot slutten av 1950-årene dukket opp med Jonny Abrahamsen, Sverre Lie og Erling Løvstad fra [[Geithus Idrettslag\|Geithus]], Per-Bjørn Hansen fra [[Steinberg Idrettsforening\|Steinberg]], John Anders og Olav Blegeberg og Alf Lake. I 1958-59 var Yngvar Iversen oppmann og trener.		Fotballen var ikke overraskende den idrett som skapte størst interesse rett etter krigen. Publikum strømmet til, og A-laget vant avdelingsmesterskapet. De deltok også i NM og møtte i 1. ordinære runde Mjøndalen og spilte 3-3 i en meget dramatisk kamp, men tapte 0-1 i omkampen. I årene som fulgte var interessen bra for fotballtreningen noe som gav framgang fram til 1948, men så rykket laget ned fra 1. til 3. divisjon i sesongene 1949, 1950 og 1951. Stabile spillere i denne perioden var brødrene Ivar og Knut Lie Jensen, Sigurd Warlo, Simen Loe, Thorleif Holm og Nils Styve. I 1952 gikk det bedre, og klubben rykket opp i 2. divisjon. I 1953-54 vant A-laget kretsmesterskapet med følgende spillere: Knut Holst, Yngvar Iversen, Asbjørn Bakke, Odd Engebretsen, Torbjørn Varlo, Arne Bakke, Kristen Borge, Gunnar Bakke, Arne Engebretsen, Georg Engebretsen, Åge Hansen, John Anders Blegeberg, Olaf Gevelt og [[Hans Kristoffersen]]. I 1955 kom laget på 2. plass i den nye 4. divisjon, og året etter fikk de fast trener. Klubben hadde tilhørt [[Øvre Buskerud fotballkrets]], og det gav ulemper med lange reiser. En søknad om overføring til nedre krets i fylket ble sendt flere ganger og gikk tilslutt i orden i 1958. Andre forhold hadde også spilt inn. Dette skapte enda et oppsving i fotballinteressen. Nye talenter mot slutten av 1950-årene dukket opp med Jonny Abrahamsen, Sverre Lie og Erling Løvstad fra [[Geithus Idrettslag\|Geithus]], Per-Bjørn Hansen fra [[Steinberg Idrettsforening\|Steinberg]], John Anders og Olav Blegeberg og Alf Lake. I 1958-59 var Yngvar Iversen oppmann og trener.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Foreninger» til «»

2023-04-21T08:18:23Z

Teksterstatting – «Kategori:Foreninger» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2023 kl. 08:18
Linje 86:		Linje 86:
	[[Kategori: Hokksund]]		[[Kategori: Hokksund]]
	[[Kategori: Idrettslag]]		[[Kategori: Idrettslag]]
	~~[[Kategori:Foreninger]]~~
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	{{F1}}		{{F1}}

Thorbrat: /* Fotball */

2021-02-26T12:59:22Z

Fotball

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2021 kl. 12:59
Linje 22:		Linje 22:
	Etter sammenslutningen i 1927 hadde fotballgruppa dårlig økonomi og en slett bane. I 1928 ble det lagt slaggdekke på [[Strømsletta]], og i 1933 kom garderobe. Hvert år deltok klubben i NM, og kom til 1. og 2. runde, med ett unntak: I 1936 vant de over [[Roy]], [[Tofte Idrettslag\|Tofte]], og slo [[Raufoss Idrettslag\|Raufoss]] 5-1. I 3. runde hadde de ikke vært før og tapte 0-3 mot [[Ørn Horten]]. I 1937-38 vant de ligamesterskapet i 1. divisjon og hadde mulighet for å nå landsserien. Men interessen for treningen gikk ned til tross for fast trener, og det ble tap i de tre opprykkskampene, mot [[Skeid]] 6-1, mot [[Strømmen Idrettslag\|Strømmen]] 1-0 og mot [[Strømsgodset Idrettsforening\|Strømsgodset]] 4-1. Alt i alt gav denne perioden oppløftende resultater, og mønstret spillere som Anders Kløve, Lorentz Kristoffersen, Simen Loe, Ivar Lie Jensen, Nils Styve, Thorleif Holm, Gunnar Abrahamsen og Knut Holst jr.		Etter sammenslutningen i 1927 hadde fotballgruppa dårlig økonomi og en slett bane. I 1928 ble det lagt slaggdekke på [[Strømsletta]], og i 1933 kom garderobe. Hvert år deltok klubben i NM, og kom til 1. og 2. runde, med ett unntak: I 1936 vant de over [[Roy]], [[Tofte Idrettslag\|Tofte]], og slo [[Raufoss Idrettslag\|Raufoss]] 5-1. I 3. runde hadde de ikke vært før og tapte 0-3 mot [[Ørn Horten]]. I 1937-38 vant de ligamesterskapet i 1. divisjon og hadde mulighet for å nå landsserien. Men interessen for treningen gikk ned til tross for fast trener, og det ble tap i de tre opprykkskampene, mot [[Skeid]] 6-1, mot [[Strømmen Idrettslag\|Strømmen]] 1-0 og mot [[Strømsgodset Idrettsforening\|Strømsgodset]] 4-1. Alt i alt gav denne perioden oppløftende resultater, og mønstret spillere som Anders Kløve, Lorentz Kristoffersen, Simen Loe, Ivar Lie Jensen, Nils Styve, Thorleif Holm, Gunnar Abrahamsen og Knut Holst jr.

	Etter frigjøringen i 1945 stod en oppgave foran alle andre i Eiker Ski & Ballklubb: å anlegge en gressbane. Øvre Eiker kommune viste ikke noen stor interesse, men det kom fart i arbeidet da naboklubben [[Eiker Kvikk]] sa seg villig til å delta. En «gressbanekomité» med Knut Lie Jensen (1912-) som formann kom i gang, penger ble samlet inn og tomt erhvervet i 1946. [[Vestfossen Idrettsforening\|Vestfossen IF]] kom etterhvert med, og kommunen sa ja. Tilsåing av banen ble gjort i 1948, og innvielsen av [[Øvre Eiker Stadion]] skjedde året etter. Grunnarbeidet hadde vært omfattende og anlegget derfor et betydelig løft, men VIF og Eiker Kvikk ønsket tilslutt å trekke seg ut da de ønsket tidsmessige baner selv. Strømsletta ble nå kun benyttet til trening og friidrett, og i 1951 ble det bygget en garderobe på den nye stadion. Vedlikehold var krevende opp gjennom 1950-årene for medlemmene da klubben ikke klarte å ansette egen banemester. I 1959 hadde kommunen ennå ikke overtatt anlegget, noe som vel egentlig hadde vært en forutsetning hele tiden.		Etter frigjøringen i 1945 stod en oppgave foran alle andre i Eiker Ski & Ballklubb: å anlegge en gressbane. Øvre Eiker kommune viste ikke noen stor interesse, men det kom fart i arbeidet da naboklubben [[Eiker Kvikk]] sa seg villig til å delta. En «gressbanekomité» med Knut Lie Jensen (1912-92) som formann kom i gang, penger ble samlet inn og tomt erhvervet i 1946. [[Vestfossen Idrettsforening\|Vestfossen IF]] kom etterhvert med, og kommunen sa ja. Tilsåing av banen ble gjort i 1948, og innvielsen av [[Øvre Eiker Stadion]] skjedde året etter. Grunnarbeidet hadde vært omfattende og anlegget derfor et betydelig løft, men VIF og Eiker Kvikk ønsket tilslutt å trekke seg ut da de ønsket tidsmessige baner selv. Strømsletta ble nå kun benyttet til trening og friidrett, og i 1951 ble det bygget en garderobe på den nye stadion. Vedlikehold var krevende opp gjennom 1950-årene for medlemmene da klubben ikke klarte å ansette egen banemester. I 1959 hadde kommunen ennå ikke overtatt anlegget, noe som vel egentlig hadde vært en forutsetning hele tiden.

	Fotballen var ikke overraskende den idrett som skapte størst interesse rett etter krigen. Publikum strømmet til, og A-laget vant avdelingsmesterskapet. De deltok også i NM og møtte i 1. ordinære runde Mjøndalen og spilte 3-3 i en meget dramatisk kamp, men tapte 0-1 i omkampen. I årene som fulgte var interessen bra for fotballtreningen noe som gav framgang fram til 1948, men så rykket laget ned fra 1. til 3. divisjon i sesongene 1949, 1950 og 1951. Stabile spillere i denne perioden var brødrene Ivar og Knut Lie Jensen, Sigurd Warlo, Simen Loe, Thorleif Holm og Nils Styve. I 1952 gikk det bedre, og klubben rykket opp i 2. divisjon. I 1953-54 vant A-laget kretsmesterskapet med følgende spillere: Knut Holst, Yngvar Iversen, Asbjørn Bakke, Odd Engebretsen, Torbjørn Varlo, Arne Bakke, Kristen Borge, Gunnar Bakke, Arne Engebretsen, Georg Engebretsen, Åge Hansen, John Anders Blegeberg, Olaf Gevelt og [[Hans Kristoffersen]]. I 1955 kom laget på 2. plass i den nye 4. divisjon, og året etter fikk de fast trener. Klubben hadde tilhørt [[Øvre Buskerud fotballkrets]], og det gav ulemper med lange reiser. En søknad om overføring til nedre krets i fylket ble sendt flere ganger og gikk tilslutt i orden i 1958. Andre forhold hadde også spilt inn. Dette skapte enda et oppsving i fotballinteressen. Nye talenter mot slutten av 1950-årene dukket opp med Jonny Abrahamsen, Sverre Lie og Erling Løvstad fra [[Geithus Idrettslag\|Geithus]], Per-Bjørn Hansen fra [[Steinberg Idrettsforening\|Steinberg]], John Anders og Olav Blegeberg og Alf Lake. I 1958-59 var Yngvar Iversen oppmann og trener.		Fotballen var ikke overraskende den idrett som skapte størst interesse rett etter krigen. Publikum strømmet til, og A-laget vant avdelingsmesterskapet. De deltok også i NM og møtte i 1. ordinære runde Mjøndalen og spilte 3-3 i en meget dramatisk kamp, men tapte 0-1 i omkampen. I årene som fulgte var interessen bra for fotballtreningen noe som gav framgang fram til 1948, men så rykket laget ned fra 1. til 3. divisjon i sesongene 1949, 1950 og 1951. Stabile spillere i denne perioden var brødrene Ivar og Knut Lie Jensen, Sigurd Warlo, Simen Loe, Thorleif Holm og Nils Styve. I 1952 gikk det bedre, og klubben rykket opp i 2. divisjon. I 1953-54 vant A-laget kretsmesterskapet med følgende spillere: Knut Holst, Yngvar Iversen, Asbjørn Bakke, Odd Engebretsen, Torbjørn Varlo, Arne Bakke, Kristen Borge, Gunnar Bakke, Arne Engebretsen, Georg Engebretsen, Åge Hansen, John Anders Blegeberg, Olaf Gevelt og [[Hans Kristoffersen]]. I 1955 kom laget på 2. plass i den nye 4. divisjon, og året etter fikk de fast trener. Klubben hadde tilhørt [[Øvre Buskerud fotballkrets]], og det gav ulemper med lange reiser. En søknad om overføring til nedre krets i fylket ble sendt flere ganger og gikk tilslutt i orden i 1958. Andre forhold hadde også spilt inn. Dette skapte enda et oppsving i fotballinteressen. Nye talenter mot slutten av 1950-årene dukket opp med Jonny Abrahamsen, Sverre Lie og Erling Løvstad fra [[Geithus Idrettslag\|Geithus]], Per-Bjørn Hansen fra [[Steinberg Idrettsforening\|Steinberg]], John Anders og Olav Blegeberg og Alf Lake. I 1958-59 var Yngvar Iversen oppmann og trener.

Thorbrat: /* Orientering */

2018-12-11T12:44:12Z

Orientering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2018 kl. 12:44
Linje 43:		Linje 43:

	Nasjonal Samling overtok styringen av norsk idrett, og i løpet av [[1941]] ble aktiviteten innstilt i Eiker Ski & Ballklubb. Samme år ble det imidlertid arrangert et illegalt og strengt hemmelig "Norgesmesterskap", der [[Knut Lie-Jensen]] fra Hokksund ble mester. Helt fram til [[1943]] fortsatte orienteringsløperne på Eiker å arrangere løp, og det stanset først da ett av medlemmene ble arrestert.		Nasjonal Samling overtok styringen av norsk idrett, og i løpet av [[1941]] ble aktiviteten innstilt i Eiker Ski & Ballklubb. Samme år ble det imidlertid arrangert et illegalt og strengt hemmelig "Norgesmesterskap", der [[Knut Lie-Jensen]] fra Hokksund ble mester. Helt fram til [[1943]] fortsatte orienteringsløperne på Eiker å arrangere løp, og det stanset først da ett av medlemmene ble arrestert.
	Harald Loe var meget aktiv i Hjemmefronten, og hans erfaringer i skauen derfor kom til nytte på flere måter.		Harald Loe var meget aktiv i Hjemmefronten, og hans erfaringer fra gutta på skauen derfor kom til nytte på flere måter.

	Da freden kom, ble aktiviteten i orienteringsgruppa straks tatt opp igjen, og i januar [[1946]] gikk Eiker Ski & Ballklubb i spissen for dannelsen av [[Buskerud Orienteringskrets]], der Harald Loe ble den første formann. Han var også sentral i [[Norges Orienteringsforbund]], som ble stiftet høsten [[1945]].		Da freden kom, ble aktiviteten i orienteringsgruppa straks tatt opp igjen, og i januar [[1946]] gikk Eiker Ski & Ballklubb i spissen for dannelsen av [[Buskerud Orienteringskrets]], der Harald Loe ble den første formann. Han var også sentral i [[Norges Orienteringsforbund]], som ble stiftet høsten [[1945]].

Thorbrat på 11. des. 2018 kl. 12:42

2018-12-11T12:42:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2018 kl. 12:42
Linje 7:		Linje 7:
	I 1941 protesterte foreningen mot nazifiseringen av [[Norges Idrettsforbund\|Idrettsforbundet]] ved å ikke delta på kretstinget, og [[9. juni]] [[1941]] nedla styremedlemmene sine verv fordi de nektet å underskrive en erklæring fra [[Departementet for Idrett og Arbeidstjeneste]].		I 1941 protesterte foreningen mot nazifiseringen av [[Norges Idrettsforbund\|Idrettsforbundet]] ved å ikke delta på kretstinget, og [[9. juni]] [[1941]] nedla styremedlemmene sine verv fordi de nektet å underskrive en erklæring fra [[Departementet for Idrett og Arbeidstjeneste]].

	Etter krigen fortsatte sommerteatret å være en inntektskilde for klubben, men det gikk likevel opp og ned med økonomien, og i 1953 bestemte en ekstraordinær generalforsamling å bygge et i praksis nytt teater med scene og garderobe, overbygd dansegulv, skytebane og restaurant. Det ble i den anledning tatt opp et lån på 20.000 kroner til utbyggingen. I 1956 kom økonomien igjen i problemer, og klubben bestemte da å selge Strømsletta til [[Eker Dampsag & Høvleri]] for 60.000 kroner. På årsmøtet i 1958 besluttet styret dessuten å forhøye kontingenten, og la hver gruppe være ansvarlig for egen økonomi.		Etter krigen fortsatte sommerteatret å være en inntektskilde for klubben, men det gikk likevel opp og ned med økonomien, og i 1953 bestemte en ekstraordinær generalforsamling å bygge et i praksis nytt teater med scene og garderobe, overbygd dansegulv, skytebane og restaurant. Det ble i den anledning tatt opp et lån på 20.000 kroner til utbyggingen. I 1956 kom økonomien igjen i problemer, og klubben bestemte da å selge Strømsletta til [[Eker Dampsag & Høvleri]] for 60.000 kroner. På årsmøtet i 1958 besluttet styret dessuten å forhøye kontingenten og la hver gruppe være ansvarlig for egen økonomi.

	==Ski==		==Ski==

Thorbrat: /* Ski */

2018-11-27T15:37:27Z

Ski

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. nov. 2018 kl. 15:37
Linje 14:		Linje 14:
	Skisportens store forbilde på Eiker var [[Knut Holst]], og i 1936 ble han æresmedlem i klubben. I 1930-årene fulgte følgende fint opp i løypa: Karl Hartviksen, kombinert, Håkon Rustand, Anders Viken, Jørg Bredesen, Erling Hagen, Reidar Paulsen og Lorentz Kristoffersen. I hoppbakken fant klubben talenter i Birger Mæhlum, Einar Engeseth, Leif Hansen og Arthur Jacobsen. Mæhlum ble nr. 7 i Holmenkollen i 1936. Hver sesong i 1930-årene arrangerte klubben distriktsrenn, hovedkretsrenn, klubbrenn og sørperenn hvori inngikk «[[Eikerrennet]]».		Skisportens store forbilde på Eiker var [[Knut Holst]], og i 1936 ble han æresmedlem i klubben. I 1930-årene fulgte følgende fint opp i løypa: Karl Hartviksen, kombinert, Håkon Rustand, Anders Viken, Jørg Bredesen, Erling Hagen, Reidar Paulsen og Lorentz Kristoffersen. I hoppbakken fant klubben talenter i Birger Mæhlum, Einar Engeseth, Leif Hansen og Arthur Jacobsen. Mæhlum ble nr. 7 i Holmenkollen i 1936. Hver sesong i 1930-årene arrangerte klubben distriktsrenn, hovedkretsrenn, klubbrenn og sørperenn hvori inngikk «[[Eikerrennet]]».

	Etter krigen var Ullernbakken i meget dårlig stand. Allerede i 1946 kom en plan om en ny hoppbakke i [[Harakollen (Øvre Eiker)\|Harakollen]], men det gikk ikke i orden med leien, og bakken fikk leve videre. Nødvendige utbedringer ble gjort, og i 1951 lød den nye bakkerekorden på 62 meter. På halvårsmøtet i 1955 ble så bakken vedtatt nedlagt etter over 60 år. I [[Harakollen]] stod en treningsbakke klar i 1952. Klubben ønsket tre bakker, og den neste kom allerede året etter. Grunnleiekontrakten tok imidlertid lang tid å utarbeide, og hele anlegget var ikke klart ved klubbsammenslutningen i 1959. Håkon Rustand var i mange år primus motor for utbyggingen og la alene ned 1400 dugnadstimer her.		Etter krigen var Ullernbakken i meget dårlig stand. Allerede i 1946 kom en plan om en ny hoppbakke i [[Harakollen (Øvre Eiker)\|Harakollen]], men det gikk ikke i orden med leien, og bakken fikk leve videre. Nødvendige utbedringer ble gjort, og i 1951 lød den nye bakkerekorden på 62 meter. På halvårsmøtet i 1955 ble bakken vedtatt nedlagt etter over 60 år. I [[Harakollen]] stod en treningsbakke klar i 1952. Klubben ønsket tre bakker, og den neste kom allerede året etter. Grunnleiekontrakten tok imidlertid lang tid å utarbeide, og hele anlegget var ikke klart ved klubbsammenslutningen i 1959. Håkon Rustand var i mange år primus motor for utbyggingen og la alene ned 1400 dugnadstimer her.

	Skiinteressen etter krigen var ganske god, og i hoppbakken gikk navn som Kjell Jacobsen, Torgeir Tærum, Erik Bryntesen og Gunnar Fossli igjen. I langrenn gjorde ~~Jørg~~ Bredesen og Håkon Rustand det bra. Organisert trening i hopp og langrenn kom for alvor i gang etter åpningen av Harakollen i 1953, og det gav hurtig gode resultater. Klubbmesterskap i hopp, kombinert og langrenn gikk igjen hvert år. Viktigst var nok likevel de årlige arrangementene av distriktshopprenn og distriktslangrenn. Gode navn i sporet mot slutten av 1950-årene var Hans ~~Kristoffersen~~, Kjell Sveen, Henry Skar, Sverre Sundhaugen, Ivar Lie Jensen, Øystein Holmen, Knut Bakke og Ole Trondsen. I hopp slo unge navn som Alf Borgersen, Jan Abrahamsen, Terje Irby og Erland Steen igjennom. Alt i alt gjorde klubben det mye bedre i langrenn enn i hopp til tross for satsingen i Harakollen.		Skiinteressen etter krigen var ganske god, og i hoppbakken gikk navn som Kjell Jacobsen, Torgeir Tærum, Erik Bryntesen og Gunnar Fossli igjen. I langrenn gjorde Jørgen Bredesen og Håkon Rustand det bra. Organisert trening i hopp og langrenn kom for alvor i gang etter åpningen av Harakollen i 1953, og det gav hurtig gode resultater. Klubbmesterskap i hopp, kombinert og langrenn gikk igjen hvert år. Viktigst var nok likevel de årlige arrangementene av distriktshopprenn og distriktslangrenn. Gode navn i sporet mot slutten av 1950-årene var Hans Kristofersen, Kjell Sveen, Henry Skar, Sverre Sundhaugen, Ivar Lie Jensen, Øystein Holmen, Knut Bakke og Ole Trondsen. I hopp slo unge navn som Alf Borgersen, Jan Abrahamsen, Terje Irby og Erland Steen igjennom. Alt i alt gjorde klubben det mye bedre i langrenn enn i hopp til tross for satsingen i Harakollen.

	==Fotball==		==Fotball==

Siri Iversen: /* Galleri */ holst må med

2018-01-31T12:20:43Z

Galleri: holst må med

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2018 kl. 12:20
Linje 66:		Linje 66:
	Fil:No-nb digibok 2012010308056 0939 1.jpg\|Montør [[Arthur Haugen]], f. 1925 i [[Hokksund]]. Hopp.{{Byline\|Ranheim: Norske skiløpere}}		Fil:No-nb digibok 2012010308056 0939 1.jpg\|Montør [[Arthur Haugen]], f. 1925 i [[Hokksund]]. Hopp.{{Byline\|Ranheim: Norske skiløpere}}
	Fil:No-nb digibok 2012010308056 0939 2.jpg\|Verkstedarbeider [[Harald Haugen]], f. 1917 i [[Hokksund]]. Hopp og langrenn, styremedlem i skigruppa.{{Byline\|Ranheim: Norske skiløpere}}		Fil:No-nb digibok 2012010308056 0939 2.jpg\|Verkstedarbeider [[Harald Haugen]], f. 1917 i [[Hokksund]]. Hopp og langrenn, styremedlem i skigruppa.{{Byline\|Ranheim: Norske skiløpere}}
			Fil:No-nb digibok 2012010308056 0939 6.jpg\|Sementvarearbeider [[Knut Holst]], født 1884 i [[Hokksund]]. Var en av Norges beste kombinertløpere i en rekke år, Holmenkollmedaljen i 1911.{{Byline\|Ranheim: Norske skiløpere}}
	Fil:No-nb digibok 2012010308056 0939 3.jpg\|Gardbruker [[Johan Ihlen]], f. 1875 i [[Ullern (Øvre Eiker)\|Ullern]]. Hopp og kombinert.{{Byline\|Ranheim: Norske skiløpere}}		Fil:No-nb digibok 2012010308056 0939 3.jpg\|Gardbruker [[Johan Ihlen]], f. 1875 i [[Ullern (Øvre Eiker)\|Ullern]]. Hopp og kombinert.{{Byline\|Ranheim: Norske skiløpere}}
	Fil:No-nb digibok 2012010308056 0939 5.jpg\|Gardbruker [[Arthur Jacobsen]], f. 1903 i [[Østre Aker]]. Hopp. Styremedlem i Modum og omegn skikrets, forbundsdommer i hopp fra 1951.{{Byline\|Ranheim: Norske skiløpere}}		Fil:No-nb digibok 2012010308056 0939 5.jpg\|Gardbruker [[Arthur Jacobsen]], f. 1903 i [[Østre Aker]]. Hopp. Styremedlem i Modum og omegn skikrets, forbundsdommer i hopp fra 1951.{{Byline\|Ranheim: Norske skiløpere}}

Siri Iversen: /* Kilder */ -

2018-01-31T12:14:49Z

Kilder: -

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2018 kl. 12:14
Linje 75:		Linje 75:

	==Kilder==		==Kilder==
	* Topp og bredde. Hokksund Idrettslag gjennom 100 år, 1904-2004.		* ''Topp og bredde. Hokksund Idrettslag gjennom 100 år'', 1904-2004.
			*Ranheim, Erling: ''Norske skiløpere : Østlandet nord''. 1955. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012010308056}}


	<br />		<br />

Siri Iversen: /* Galleri */ satt inn bilder

2018-01-31T12:14:03Z

Galleri: satt inn bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2018 kl. 12:14
Linje 59:		Linje 59:
	==Galleri==		==Galleri==
	<gallery>		<gallery>
	Fil:No-nb digibok 2012010308056 0938 1.jpg\|Fabrikkarbeider [[Leif Erling Abrahamsen]], f. 1908 i [[Hokksund]]. Hopp		Fil:No-nb digibok 2012010308056 0938 1.jpg\|Fabrikkarbeider [[Leif Erling Abrahamsen]], f. 1908 i [[Hokksund]]. Hopp.{{Byline\|Ranheim: Norske skiløpere}}
	Fil:No-nb digibok 2012010308056 0938 2.jpg\|Grunnarbeider [[Erik Bryntesen]], f. i 1914 i [[Åmot (Modum)\|Åmot]]. Hopp		Fil:No-nb digibok 2012010308056 0938 2.jpg\|Grunnarbeider [[Erik Bryntesen]], f. i 1914 i [[Åmot (Modum)\|Åmot]]. Hopp.{{Byline\|Ranheim: Norske skiløpere}}
	Fil:No-nb digibok 2012010308056 0938 3.jpg\|Elektromontør [[Randolf Foss]], f. 1907 i [[Drammen]]. Hopp		Fil:No-nb digibok 2012010308056 0938 3.jpg\|Elektromontør [[Randolf Foss]], f. 1907 i [[Drammen]]. Hopp.{{Byline\|Ranheim: Norske skiløpere}}
			Fil:No-nb digibok 2012010308056 0938 4.jpg\|Fiskehandler [[Jan Hansen]], f. 1923 i [[Furnes kommune\|Furnes]]. Kombinert og langrenn.{{Byline\|Ranheim: Norske skiløpere}}
			Fil:No-nb digibok 2012010308056 0938 5.jpg\|Smører [[Karl Hartvigsen]], f. 1894 i [[Hokksund]]. Hopp, kombinert og langrenn.{{Byline\|Ranheim: Norske skiløpere}}
			Fil:No-nb digibok 2012010308056 0939 1.jpg\|Montør [[Arthur Haugen]], f. 1925 i [[Hokksund]]. Hopp.{{Byline\|Ranheim: Norske skiløpere}}
			Fil:No-nb digibok 2012010308056 0939 2.jpg\|Verkstedarbeider [[Harald Haugen]], f. 1917 i [[Hokksund]]. Hopp og langrenn, styremedlem i skigruppa.{{Byline\|Ranheim: Norske skiløpere}}
			Fil:No-nb digibok 2012010308056 0939 3.jpg\|Gardbruker [[Johan Ihlen]], f. 1875 i [[Ullern (Øvre Eiker)\|Ullern]]. Hopp og kombinert.{{Byline\|Ranheim: Norske skiløpere}}
			Fil:No-nb digibok 2012010308056 0939 5.jpg\|Gardbruker [[Arthur Jacobsen]], f. 1903 i [[Østre Aker]]. Hopp. Styremedlem i Modum og omegn skikrets, forbundsdommer i hopp fra 1951.{{Byline\|Ranheim: Norske skiløpere}}
			Fil:No-nb digibok 2012010308056 0939 4.jpg\|Tannlege [[Birger Mæhlum]], f. 1911 i [[Vardal]]. Hopp og forbundsdommer fra 1948.{{Byline\|Ranheim: Norske skiløpere}}
			Fil:No-nb digibok 2012010308056 0940 1.jpg\|Elektriker [[Reidar Paulsen]], f. 1917 i [[Hokksund]]. Langrenn. Styremedlem i skigruppa.{{Byline\|Ranheim: Norske skiløpere}}
			Fil:No-nb digibok 2012010308056 0940 2.jpg\|Teknisk aspirant [[Bjarne Steen]], f. 1932 i [[Hokksund]]. Langrenn og styremedlem.{{Byline\|Ranheim: Norske skiløpere}}
			Fil:No-nb digibok 2012010308056 0940 3.jpg\|Tømmermann [[Kjell Thoresen]], f. 1933 i [[Hokksund]]. Langrenn.{{Byline\|Ranheim: Norske skiløpere}}
	</gallery>		</gallery>

	==Kilder==		==Kilder==
	* Topp og bredde. Hokksund Idrettslag gjennom 100 år, 1904-2004.		* Topp og bredde. Hokksund Idrettslag gjennom 100 år, 1904-2004.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 09:42
Linje 22:		Linje 22:
	Etter sammenslutningen i 1927 hadde fotballgruppa dårlig økonomi og en slett bane. I 1928 ble det lagt slaggdekke på [[Strømsletta]], og i 1933 kom garderobe. Hvert år deltok klubben i NM, og kom til 1. og 2. runde, med ett unntak: I 1936 vant de over [[Roy]], [[Tofte Idrettslag\|Tofte]], og slo [[Raufoss Idrettslag\|Raufoss]] 5-1. I 3. runde hadde de ikke vært før og tapte 0-3 mot [[Ørn Horten]]. I 1937-38 vant de ligamesterskapet i 1. divisjon og hadde mulighet for å nå landsserien. Men interessen for treningen gikk ned til tross for fast trener, og det ble tap i de tre opprykkskampene, mot [[Skeid]] 6-1, mot [[Strømmen Idrettslag\|Strømmen]] 1-0 og mot [[Strømsgodset Idrettsforening\|Strømsgodset]] 4-1. Alt i alt gav denne perioden oppløftende resultater, og mønstret spillere som Anders Kløve, Lorentz Kristoffersen, Simen Loe, Ivar Lie Jensen, Nils Styve, Thorleif Holm, Gunnar Abrahamsen og Knut Holst jr.		Etter sammenslutningen i 1927 hadde fotballgruppa dårlig økonomi og en slett bane. I 1928 ble det lagt slaggdekke på [[Strømsletta]], og i 1933 kom garderobe. Hvert år deltok klubben i NM, og kom til 1. og 2. runde, med ett unntak: I 1936 vant de over [[Roy]], [[Tofte Idrettslag\|Tofte]], og slo [[Raufoss Idrettslag\|Raufoss]] 5-1. I 3. runde hadde de ikke vært før og tapte 0-3 mot [[Ørn Horten]]. I 1937-38 vant de ligamesterskapet i 1. divisjon og hadde mulighet for å nå landsserien. Men interessen for treningen gikk ned til tross for fast trener, og det ble tap i de tre opprykkskampene, mot [[Skeid]] 6-1, mot [[Strømmen Idrettslag\|Strømmen]] 1-0 og mot [[Strømsgodset Idrettsforening\|Strømsgodset]] 4-1. Alt i alt gav denne perioden oppløftende resultater, og mønstret spillere som Anders Kløve, Lorentz Kristoffersen, Simen Loe, Ivar Lie Jensen, Nils Styve, Thorleif Holm, Gunnar Abrahamsen og Knut Holst jr.

	Etter frigjøringen i 1945 stod en oppgave foran alle andre i Eiker Ski & Ballklubb: å anlegge en gressbane. Øvre Eiker kommune viste ikke noen stor interesse, men det kom fart i arbeidet da naboklubben [[Eiker Kvikk]] sa seg villig til å delta. En «gressbanekomité» med Knut Lie Jensen (1912-92) som formann kom i gang, penger ble samlet inn og tomt erhvervet i 1946. [[Vestfossen Idrettsforening\|Vestfossen IF]] kom etter hvert		Etter frigjøringen i 1945 stod en oppgave foran alle andre i Eiker Ski & Ballklubb: å anlegge en gressbane. Øvre Eiker kommune viste ikke noen stor interesse, men det kom fart i arbeidet da naboklubben [[Eiker Kvikk]] sa seg villig til å delta. En «gressbanekomité» med Knut Lie Jensen (1912-92) som formann kom i gang, penger ble samlet inn og tomt erhvervet i 1946. [[Vestfossen Idrettsforening\|Vestfossen IF]] kom etter hvert med, og kommunen sa ja. Tilsåing av banen ble gjort i 1948, og innvielsen av [[Øvre Eiker Stadion]] skjedde året etter. Grunnarbeidet hadde vært omfattende og anlegget derfor et betydelig løft, men VIF og Eiker Kvikk ønsket tilslutt å trekke seg ut da de ønsket tidsmessige baner selv. Strømsletta ble nå kun benyttet til trening og friidrett, og i 1951 ble det bygget en garderobe på den nye stadion. Vedlikehold var krevende opp gjennom 1950-årene for medlemmene da klubben ikke klarte å ansette egen banemester. I 1959 hadde kommunen ennå ikke overtatt anlegget, noe som vel egentlig hadde vært en forutsetning hele tiden.
	med, og kommunen sa ja. Tilsåing av banen ble gjort i 1948, og innvielsen av [[Øvre Eiker Stadion]] skjedde året etter. Grunnarbeidet hadde vært omfattende og anlegget derfor et betydelig løft, men VIF og Eiker Kvikk ønsket tilslutt å trekke seg ut da de ønsket tidsmessige baner selv. Strømsletta ble nå kun benyttet til trening og friidrett, og i 1951 ble det bygget en garderobe på den nye stadion. Vedlikehold var krevende opp gjennom 1950-årene for medlemmene da klubben ikke klarte å ansette egen banemester. I 1959 hadde kommunen ennå ikke overtatt anlegget, noe som vel egentlig hadde vært en forutsetning hele tiden.

	Fotballen var ikke overraskende den idrett som skapte størst interesse rett etter krigen. Publikum strømmet til, og A-laget vant avdelingsmesterskapet. De deltok også i NM og møtte i 1. ordinære runde Mjøndalen og spilte 3-3 i en meget dramatisk kamp, men tapte 0-1 i omkampen. I årene som fulgte var interessen bra for fotballtreningen noe som gav framgang fram til 1948, men så rykket laget ned fra 1. til 3. divisjon i sesongene 1949, 1950 og 1951. Stabile spillere i denne perioden var brødrene Ivar og Knut Lie Jensen, Sigurd Warlo, Simen Loe, Thorleif Holm og Nils Styve. I 1952 gikk det bedre, og klubben rykket opp i 2. divisjon. I 1953-54 vant A-laget kretsmesterskapet med følgende spillere: Knut Holst, Yngvar Iversen, Asbjørn Bakke, Odd Engebretsen, Torbjørn Varlo, Arne Bakke, Kristen Borge, Gunnar Bakke, Arne Engebretsen, Georg Engebretsen, Åge Hansen, John Anders Blegeberg, Olaf Gevelt og [[Hans Kristoffersen]]. I 1955 kom laget på 2. plass i den nye 4. divisjon, og året etter fikk de fast trener. Klubben hadde tilhørt [[Øvre Buskerud fotballkrets]], og det gav ulemper med lange reiser. En søknad om overføring til nedre krets i fylket ble sendt flere ganger og gikk tilslutt i orden i 1958. Andre forhold hadde også spilt inn. Dette skapte enda et oppsving i fotballinteressen. Nye talenter mot slutten av 1950-årene dukket opp med Jonny Abrahamsen, Sverre Lie og Erling Løvstad fra [[Geithus Idrettslag\|Geithus]], Per-Bjørn Hansen fra [[Steinberg Idrettsforening\|Steinberg]], John Anders og Olav Blegeberg og Alf Lake. I 1958-59 var Yngvar Iversen oppmann og trener.		Fotballen var ikke overraskende den idrett som skapte størst interesse rett etter krigen. Publikum strømmet til, og A-laget vant avdelingsmesterskapet. De deltok også i NM og møtte i 1. ordinære runde Mjøndalen og spilte 3-3 i en meget dramatisk kamp, men tapte 0-1 i omkampen. I årene som fulgte var interessen bra for fotballtreningen noe som gav framgang fram til 1948, men så rykket laget ned fra 1. til 3. divisjon i sesongene 1949, 1950 og 1951. Stabile spillere i denne perioden var brødrene Ivar og Knut Lie Jensen, Sigurd Warlo, Simen Loe, Thorleif Holm og Nils Styve. I 1952 gikk det bedre, og klubben rykket opp i 2. divisjon. I 1953-54 vant A-laget kretsmesterskapet med følgende spillere: Knut Holst, Yngvar Iversen, Asbjørn Bakke, Odd Engebretsen, Torbjørn Varlo, Arne Bakke, Kristen Borge, Gunnar Bakke, Arne Engebretsen, Georg Engebretsen, Åge Hansen, John Anders Blegeberg, Olaf Gevelt og [[Hans Kristoffersen]]. I 1955 kom laget på 2. plass i den nye 4. divisjon, og året etter fikk de fast trener. Klubben hadde tilhørt [[Øvre Buskerud fotballkrets]], og det gav ulemper med lange reiser. En søknad om overføring til nedre krets i fylket ble sendt flere ganger og gikk tilslutt i orden i 1958. Andre forhold hadde også spilt inn. Dette skapte enda et oppsving i fotballinteressen. Nye talenter mot slutten av 1950-årene dukket opp med Jonny Abrahamsen, Sverre Lie og Erling Løvstad fra [[Geithus Idrettslag\|Geithus]], Per-Bjørn Hansen fra [[Steinberg Idrettsforening\|Steinberg]], John Anders og Olav Blegeberg og Alf Lake. I 1958-59 var Yngvar Iversen oppmann og trener.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:33
Linje 22:		Linje 22:
	Etter sammenslutningen i 1927 hadde fotballgruppa dårlig økonomi og en slett bane. I 1928 ble det lagt slaggdekke på [[Strømsletta]], og i 1933 kom garderobe. Hvert år deltok klubben i NM, og kom til 1. og 2. runde, med ett unntak: I 1936 vant de over [[Roy]], [[Tofte Idrettslag\|Tofte]], og slo [[Raufoss Idrettslag\|Raufoss]] 5-1. I 3. runde hadde de ikke vært før og tapte 0-3 mot [[Ørn Horten]]. I 1937-38 vant de ligamesterskapet i 1. divisjon og hadde mulighet for å nå landsserien. Men interessen for treningen gikk ned til tross for fast trener, og det ble tap i de tre opprykkskampene, mot [[Skeid]] 6-1, mot [[Strømmen Idrettslag\|Strømmen]] 1-0 og mot [[Strømsgodset Idrettsforening\|Strømsgodset]] 4-1. Alt i alt gav denne perioden oppløftende resultater, og mønstret spillere som Anders Kløve, Lorentz Kristoffersen, Simen Loe, Ivar Lie Jensen, Nils Styve, Thorleif Holm, Gunnar Abrahamsen og Knut Holst jr.		Etter sammenslutningen i 1927 hadde fotballgruppa dårlig økonomi og en slett bane. I 1928 ble det lagt slaggdekke på [[Strømsletta]], og i 1933 kom garderobe. Hvert år deltok klubben i NM, og kom til 1. og 2. runde, med ett unntak: I 1936 vant de over [[Roy]], [[Tofte Idrettslag\|Tofte]], og slo [[Raufoss Idrettslag\|Raufoss]] 5-1. I 3. runde hadde de ikke vært før og tapte 0-3 mot [[Ørn Horten]]. I 1937-38 vant de ligamesterskapet i 1. divisjon og hadde mulighet for å nå landsserien. Men interessen for treningen gikk ned til tross for fast trener, og det ble tap i de tre opprykkskampene, mot [[Skeid]] 6-1, mot [[Strømmen Idrettslag\|Strømmen]] 1-0 og mot [[Strømsgodset Idrettsforening\|Strømsgodset]] 4-1. Alt i alt gav denne perioden oppløftende resultater, og mønstret spillere som Anders Kløve, Lorentz Kristoffersen, Simen Loe, Ivar Lie Jensen, Nils Styve, Thorleif Holm, Gunnar Abrahamsen og Knut Holst jr.

	Etter frigjøringen i 1945 stod en oppgave foran alle andre i Eiker Ski & Ballklubb: å anlegge en gressbane. Øvre Eiker kommune viste ikke noen stor interesse, men det kom fart i arbeidet da naboklubben [[Eiker Kvikk]] sa seg villig til å delta. En «gressbanekomité» med Knut Lie Jensen (1912-92) som formann kom i gang, penger ble samlet inn og tomt erhvervet i 1946. [[Vestfossen Idrettsforening\|Vestfossen IF]] kom ~~etterhvert~~ med, og kommunen sa ja. Tilsåing av banen ble gjort i 1948, og innvielsen av [[Øvre Eiker Stadion]] skjedde året etter. Grunnarbeidet hadde vært omfattende og anlegget derfor et betydelig løft, men VIF og Eiker Kvikk ønsket tilslutt å trekke seg ut da de ønsket tidsmessige baner selv. Strømsletta ble nå kun benyttet til trening og friidrett, og i 1951 ble det bygget en garderobe på den nye stadion. Vedlikehold var krevende opp gjennom 1950-årene for medlemmene da klubben ikke klarte å ansette egen banemester. I 1959 hadde kommunen ennå ikke overtatt anlegget, noe som vel egentlig hadde vært en forutsetning hele tiden.		Etter frigjøringen i 1945 stod en oppgave foran alle andre i Eiker Ski & Ballklubb: å anlegge en gressbane. Øvre Eiker kommune viste ikke noen stor interesse, men det kom fart i arbeidet da naboklubben [[Eiker Kvikk]] sa seg villig til å delta. En «gressbanekomité» med Knut Lie Jensen (1912-92) som formann kom i gang, penger ble samlet inn og tomt erhvervet i 1946. [[Vestfossen Idrettsforening\|Vestfossen IF]] kom etter hvert
			med, og kommunen sa ja. Tilsåing av banen ble gjort i 1948, og innvielsen av [[Øvre Eiker Stadion]] skjedde året etter. Grunnarbeidet hadde vært omfattende og anlegget derfor et betydelig løft, men VIF og Eiker Kvikk ønsket tilslutt å trekke seg ut da de ønsket tidsmessige baner selv. Strømsletta ble nå kun benyttet til trening og friidrett, og i 1951 ble det bygget en garderobe på den nye stadion. Vedlikehold var krevende opp gjennom 1950-årene for medlemmene da klubben ikke klarte å ansette egen banemester. I 1959 hadde kommunen ennå ikke overtatt anlegget, noe som vel egentlig hadde vært en forutsetning hele tiden.

	Fotballen var ikke overraskende den idrett som skapte størst interesse rett etter krigen. Publikum strømmet til, og A-laget vant avdelingsmesterskapet. De deltok også i NM og møtte i 1. ordinære runde Mjøndalen og spilte 3-3 i en meget dramatisk kamp, men tapte 0-1 i omkampen. I årene som fulgte var interessen bra for fotballtreningen noe som gav framgang fram til 1948, men så rykket laget ned fra 1. til 3. divisjon i sesongene 1949, 1950 og 1951. Stabile spillere i denne perioden var brødrene Ivar og Knut Lie Jensen, Sigurd Warlo, Simen Loe, Thorleif Holm og Nils Styve. I 1952 gikk det bedre, og klubben rykket opp i 2. divisjon. I 1953-54 vant A-laget kretsmesterskapet med følgende spillere: Knut Holst, Yngvar Iversen, Asbjørn Bakke, Odd Engebretsen, Torbjørn Varlo, Arne Bakke, Kristen Borge, Gunnar Bakke, Arne Engebretsen, Georg Engebretsen, Åge Hansen, John Anders Blegeberg, Olaf Gevelt og [[Hans Kristoffersen]]. I 1955 kom laget på 2. plass i den nye 4. divisjon, og året etter fikk de fast trener. Klubben hadde tilhørt [[Øvre Buskerud fotballkrets]], og det gav ulemper med lange reiser. En søknad om overføring til nedre krets i fylket ble sendt flere ganger og gikk tilslutt i orden i 1958. Andre forhold hadde også spilt inn. Dette skapte enda et oppsving i fotballinteressen. Nye talenter mot slutten av 1950-årene dukket opp med Jonny Abrahamsen, Sverre Lie og Erling Løvstad fra [[Geithus Idrettslag\|Geithus]], Per-Bjørn Hansen fra [[Steinberg Idrettsforening\|Steinberg]], John Anders og Olav Blegeberg og Alf Lake. I 1958-59 var Yngvar Iversen oppmann og trener.		Fotballen var ikke overraskende den idrett som skapte størst interesse rett etter krigen. Publikum strømmet til, og A-laget vant avdelingsmesterskapet. De deltok også i NM og møtte i 1. ordinære runde Mjøndalen og spilte 3-3 i en meget dramatisk kamp, men tapte 0-1 i omkampen. I årene som fulgte var interessen bra for fotballtreningen noe som gav framgang fram til 1948, men så rykket laget ned fra 1. til 3. divisjon i sesongene 1949, 1950 og 1951. Stabile spillere i denne perioden var brødrene Ivar og Knut Lie Jensen, Sigurd Warlo, Simen Loe, Thorleif Holm og Nils Styve. I 1952 gikk det bedre, og klubben rykket opp i 2. divisjon. I 1953-54 vant A-laget kretsmesterskapet med følgende spillere: Knut Holst, Yngvar Iversen, Asbjørn Bakke, Odd Engebretsen, Torbjørn Varlo, Arne Bakke, Kristen Borge, Gunnar Bakke, Arne Engebretsen, Georg Engebretsen, Åge Hansen, John Anders Blegeberg, Olaf Gevelt og [[Hans Kristoffersen]]. I 1955 kom laget på 2. plass i den nye 4. divisjon, og året etter fikk de fast trener. Klubben hadde tilhørt [[Øvre Buskerud fotballkrets]], og det gav ulemper med lange reiser. En søknad om overføring til nedre krets i fylket ble sendt flere ganger og gikk tilslutt i orden i 1958. Andre forhold hadde også spilt inn. Dette skapte enda et oppsving i fotballinteressen. Nye talenter mot slutten av 1950-årene dukket opp med Jonny Abrahamsen, Sverre Lie og Erling Løvstad fra [[Geithus Idrettslag\|Geithus]], Per-Bjørn Hansen fra [[Steinberg Idrettsforening\|Steinberg]], John Anders og Olav Blegeberg og Alf Lake. I 1958-59 var Yngvar Iversen oppmann og trener.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2021 kl. 12:59
Linje 22:		Linje 22:
	Etter sammenslutningen i 1927 hadde fotballgruppa dårlig økonomi og en slett bane. I 1928 ble det lagt slaggdekke på [[Strømsletta]], og i 1933 kom garderobe. Hvert år deltok klubben i NM, og kom til 1. og 2. runde, med ett unntak: I 1936 vant de over [[Roy]], [[Tofte Idrettslag\|Tofte]], og slo [[Raufoss Idrettslag\|Raufoss]] 5-1. I 3. runde hadde de ikke vært før og tapte 0-3 mot [[Ørn Horten]]. I 1937-38 vant de ligamesterskapet i 1. divisjon og hadde mulighet for å nå landsserien. Men interessen for treningen gikk ned til tross for fast trener, og det ble tap i de tre opprykkskampene, mot [[Skeid]] 6-1, mot [[Strømmen Idrettslag\|Strømmen]] 1-0 og mot [[Strømsgodset Idrettsforening\|Strømsgodset]] 4-1. Alt i alt gav denne perioden oppløftende resultater, og mønstret spillere som Anders Kløve, Lorentz Kristoffersen, Simen Loe, Ivar Lie Jensen, Nils Styve, Thorleif Holm, Gunnar Abrahamsen og Knut Holst jr.		Etter sammenslutningen i 1927 hadde fotballgruppa dårlig økonomi og en slett bane. I 1928 ble det lagt slaggdekke på [[Strømsletta]], og i 1933 kom garderobe. Hvert år deltok klubben i NM, og kom til 1. og 2. runde, med ett unntak: I 1936 vant de over [[Roy]], [[Tofte Idrettslag\|Tofte]], og slo [[Raufoss Idrettslag\|Raufoss]] 5-1. I 3. runde hadde de ikke vært før og tapte 0-3 mot [[Ørn Horten]]. I 1937-38 vant de ligamesterskapet i 1. divisjon og hadde mulighet for å nå landsserien. Men interessen for treningen gikk ned til tross for fast trener, og det ble tap i de tre opprykkskampene, mot [[Skeid]] 6-1, mot [[Strømmen Idrettslag\|Strømmen]] 1-0 og mot [[Strømsgodset Idrettsforening\|Strømsgodset]] 4-1. Alt i alt gav denne perioden oppløftende resultater, og mønstret spillere som Anders Kløve, Lorentz Kristoffersen, Simen Loe, Ivar Lie Jensen, Nils Styve, Thorleif Holm, Gunnar Abrahamsen og Knut Holst jr.

	Etter frigjøringen i 1945 stod en oppgave foran alle andre i Eiker Ski & Ballklubb: å anlegge en gressbane. Øvre Eiker kommune viste ikke noen stor interesse, men det kom fart i arbeidet da naboklubben [[Eiker Kvikk]] sa seg villig til å delta. En «gressbanekomité» med Knut Lie Jensen (1912-) som formann kom i gang, penger ble samlet inn og tomt erhvervet i 1946. [[Vestfossen Idrettsforening\|Vestfossen IF]] kom etterhvert med, og kommunen sa ja. Tilsåing av banen ble gjort i 1948, og innvielsen av [[Øvre Eiker Stadion]] skjedde året etter. Grunnarbeidet hadde vært omfattende og anlegget derfor et betydelig løft, men VIF og Eiker Kvikk ønsket tilslutt å trekke seg ut da de ønsket tidsmessige baner selv. Strømsletta ble nå kun benyttet til trening og friidrett, og i 1951 ble det bygget en garderobe på den nye stadion. Vedlikehold var krevende opp gjennom 1950-årene for medlemmene da klubben ikke klarte å ansette egen banemester. I 1959 hadde kommunen ennå ikke overtatt anlegget, noe som vel egentlig hadde vært en forutsetning hele tiden.		Etter frigjøringen i 1945 stod en oppgave foran alle andre i Eiker Ski & Ballklubb: å anlegge en gressbane. Øvre Eiker kommune viste ikke noen stor interesse, men det kom fart i arbeidet da naboklubben [[Eiker Kvikk]] sa seg villig til å delta. En «gressbanekomité» med Knut Lie Jensen (1912-92) som formann kom i gang, penger ble samlet inn og tomt erhvervet i 1946. [[Vestfossen Idrettsforening\|Vestfossen IF]] kom etterhvert med, og kommunen sa ja. Tilsåing av banen ble gjort i 1948, og innvielsen av [[Øvre Eiker Stadion]] skjedde året etter. Grunnarbeidet hadde vært omfattende og anlegget derfor et betydelig løft, men VIF og Eiker Kvikk ønsket tilslutt å trekke seg ut da de ønsket tidsmessige baner selv. Strømsletta ble nå kun benyttet til trening og friidrett, og i 1951 ble det bygget en garderobe på den nye stadion. Vedlikehold var krevende opp gjennom 1950-årene for medlemmene da klubben ikke klarte å ansette egen banemester. I 1959 hadde kommunen ennå ikke overtatt anlegget, noe som vel egentlig hadde vært en forutsetning hele tiden.

	Fotballen var ikke overraskende den idrett som skapte størst interesse rett etter krigen. Publikum strømmet til, og A-laget vant avdelingsmesterskapet. De deltok også i NM og møtte i 1. ordinære runde Mjøndalen og spilte 3-3 i en meget dramatisk kamp, men tapte 0-1 i omkampen. I årene som fulgte var interessen bra for fotballtreningen noe som gav framgang fram til 1948, men så rykket laget ned fra 1. til 3. divisjon i sesongene 1949, 1950 og 1951. Stabile spillere i denne perioden var brødrene Ivar og Knut Lie Jensen, Sigurd Warlo, Simen Loe, Thorleif Holm og Nils Styve. I 1952 gikk det bedre, og klubben rykket opp i 2. divisjon. I 1953-54 vant A-laget kretsmesterskapet med følgende spillere: Knut Holst, Yngvar Iversen, Asbjørn Bakke, Odd Engebretsen, Torbjørn Varlo, Arne Bakke, Kristen Borge, Gunnar Bakke, Arne Engebretsen, Georg Engebretsen, Åge Hansen, John Anders Blegeberg, Olaf Gevelt og [[Hans Kristoffersen]]. I 1955 kom laget på 2. plass i den nye 4. divisjon, og året etter fikk de fast trener. Klubben hadde tilhørt [[Øvre Buskerud fotballkrets]], og det gav ulemper med lange reiser. En søknad om overføring til nedre krets i fylket ble sendt flere ganger og gikk tilslutt i orden i 1958. Andre forhold hadde også spilt inn. Dette skapte enda et oppsving i fotballinteressen. Nye talenter mot slutten av 1950-årene dukket opp med Jonny Abrahamsen, Sverre Lie og Erling Løvstad fra [[Geithus Idrettslag\|Geithus]], Per-Bjørn Hansen fra [[Steinberg Idrettsforening\|Steinberg]], John Anders og Olav Blegeberg og Alf Lake. I 1958-59 var Yngvar Iversen oppmann og trener.		Fotballen var ikke overraskende den idrett som skapte størst interesse rett etter krigen. Publikum strømmet til, og A-laget vant avdelingsmesterskapet. De deltok også i NM og møtte i 1. ordinære runde Mjøndalen og spilte 3-3 i en meget dramatisk kamp, men tapte 0-1 i omkampen. I årene som fulgte var interessen bra for fotballtreningen noe som gav framgang fram til 1948, men så rykket laget ned fra 1. til 3. divisjon i sesongene 1949, 1950 og 1951. Stabile spillere i denne perioden var brødrene Ivar og Knut Lie Jensen, Sigurd Warlo, Simen Loe, Thorleif Holm og Nils Styve. I 1952 gikk det bedre, og klubben rykket opp i 2. divisjon. I 1953-54 vant A-laget kretsmesterskapet med følgende spillere: Knut Holst, Yngvar Iversen, Asbjørn Bakke, Odd Engebretsen, Torbjørn Varlo, Arne Bakke, Kristen Borge, Gunnar Bakke, Arne Engebretsen, Georg Engebretsen, Åge Hansen, John Anders Blegeberg, Olaf Gevelt og [[Hans Kristoffersen]]. I 1955 kom laget på 2. plass i den nye 4. divisjon, og året etter fikk de fast trener. Klubben hadde tilhørt [[Øvre Buskerud fotballkrets]], og det gav ulemper med lange reiser. En søknad om overføring til nedre krets i fylket ble sendt flere ganger og gikk tilslutt i orden i 1958. Andre forhold hadde også spilt inn. Dette skapte enda et oppsving i fotballinteressen. Nye talenter mot slutten av 1950-årene dukket opp med Jonny Abrahamsen, Sverre Lie og Erling Løvstad fra [[Geithus Idrettslag\|Geithus]], Per-Bjørn Hansen fra [[Steinberg Idrettsforening\|Steinberg]], John Anders og Olav Blegeberg og Alf Lake. I 1958-59 var Yngvar Iversen oppmann og trener.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2018 kl. 12:20
Linje 66:		Linje 66:
	Fil:No-nb digibok 2012010308056 0939 1.jpg\|Montør [[Arthur Haugen]], f. 1925 i [[Hokksund]]. Hopp.{{Byline\|Ranheim: Norske skiløpere}}		Fil:No-nb digibok 2012010308056 0939 1.jpg\|Montør [[Arthur Haugen]], f. 1925 i [[Hokksund]]. Hopp.{{Byline\|Ranheim: Norske skiløpere}}
	Fil:No-nb digibok 2012010308056 0939 2.jpg\|Verkstedarbeider [[Harald Haugen]], f. 1917 i [[Hokksund]]. Hopp og langrenn, styremedlem i skigruppa.{{Byline\|Ranheim: Norske skiløpere}}		Fil:No-nb digibok 2012010308056 0939 2.jpg\|Verkstedarbeider [[Harald Haugen]], f. 1917 i [[Hokksund]]. Hopp og langrenn, styremedlem i skigruppa.{{Byline\|Ranheim: Norske skiløpere}}
			Fil:No-nb digibok 2012010308056 0939 6.jpg\|Sementvarearbeider [[Knut Holst]], født 1884 i [[Hokksund]]. Var en av Norges beste kombinertløpere i en rekke år, Holmenkollmedaljen i 1911.{{Byline\|Ranheim: Norske skiløpere}}
	Fil:No-nb digibok 2012010308056 0939 3.jpg\|Gardbruker [[Johan Ihlen]], f. 1875 i [[Ullern (Øvre Eiker)\|Ullern]]. Hopp og kombinert.{{Byline\|Ranheim: Norske skiløpere}}		Fil:No-nb digibok 2012010308056 0939 3.jpg\|Gardbruker [[Johan Ihlen]], f. 1875 i [[Ullern (Øvre Eiker)\|Ullern]]. Hopp og kombinert.{{Byline\|Ranheim: Norske skiløpere}}
	Fil:No-nb digibok 2012010308056 0939 5.jpg\|Gardbruker [[Arthur Jacobsen]], f. 1903 i [[Østre Aker]]. Hopp. Styremedlem i Modum og omegn skikrets, forbundsdommer i hopp fra 1951.{{Byline\|Ranheim: Norske skiløpere}}		Fil:No-nb digibok 2012010308056 0939 5.jpg\|Gardbruker [[Arthur Jacobsen]], f. 1903 i [[Østre Aker]]. Hopp. Styremedlem i Modum og omegn skikrets, forbundsdommer i hopp fra 1951.{{Byline\|Ranheim: Norske skiløpere}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2018 kl. 12:14
Linje 59:		Linje 59:
	==Galleri==		==Galleri==
	<gallery>		<gallery>
	Fil:No-nb digibok 2012010308056 0938 1.jpg\|Fabrikkarbeider [[Leif Erling Abrahamsen]], f. 1908 i [[Hokksund]]. Hopp		Fil:No-nb digibok 2012010308056 0938 1.jpg\|Fabrikkarbeider [[Leif Erling Abrahamsen]], f. 1908 i [[Hokksund]]. Hopp.{{Byline\|Ranheim: Norske skiløpere}}
	Fil:No-nb digibok 2012010308056 0938 2.jpg\|Grunnarbeider [[Erik Bryntesen]], f. i 1914 i [[Åmot (Modum)\|Åmot]]. Hopp		Fil:No-nb digibok 2012010308056 0938 2.jpg\|Grunnarbeider [[Erik Bryntesen]], f. i 1914 i [[Åmot (Modum)\|Åmot]]. Hopp.{{Byline\|Ranheim: Norske skiløpere}}
	Fil:No-nb digibok 2012010308056 0938 3.jpg\|Elektromontør [[Randolf Foss]], f. 1907 i [[Drammen]]. Hopp		Fil:No-nb digibok 2012010308056 0938 3.jpg\|Elektromontør [[Randolf Foss]], f. 1907 i [[Drammen]]. Hopp.{{Byline\|Ranheim: Norske skiløpere}}
			Fil:No-nb digibok 2012010308056 0938 4.jpg\|Fiskehandler [[Jan Hansen]], f. 1923 i [[Furnes kommune\|Furnes]]. Kombinert og langrenn.{{Byline\|Ranheim: Norske skiløpere}}
			Fil:No-nb digibok 2012010308056 0938 5.jpg\|Smører [[Karl Hartvigsen]], f. 1894 i [[Hokksund]]. Hopp, kombinert og langrenn.{{Byline\|Ranheim: Norske skiløpere}}
			Fil:No-nb digibok 2012010308056 0939 1.jpg\|Montør [[Arthur Haugen]], f. 1925 i [[Hokksund]]. Hopp.{{Byline\|Ranheim: Norske skiløpere}}
			Fil:No-nb digibok 2012010308056 0939 2.jpg\|Verkstedarbeider [[Harald Haugen]], f. 1917 i [[Hokksund]]. Hopp og langrenn, styremedlem i skigruppa.{{Byline\|Ranheim: Norske skiløpere}}
			Fil:No-nb digibok 2012010308056 0939 3.jpg\|Gardbruker [[Johan Ihlen]], f. 1875 i [[Ullern (Øvre Eiker)\|Ullern]]. Hopp og kombinert.{{Byline\|Ranheim: Norske skiløpere}}
			Fil:No-nb digibok 2012010308056 0939 5.jpg\|Gardbruker [[Arthur Jacobsen]], f. 1903 i [[Østre Aker]]. Hopp. Styremedlem i Modum og omegn skikrets, forbundsdommer i hopp fra 1951.{{Byline\|Ranheim: Norske skiløpere}}
			Fil:No-nb digibok 2012010308056 0939 4.jpg\|Tannlege [[Birger Mæhlum]], f. 1911 i [[Vardal]]. Hopp og forbundsdommer fra 1948.{{Byline\|Ranheim: Norske skiløpere}}
			Fil:No-nb digibok 2012010308056 0940 1.jpg\|Elektriker [[Reidar Paulsen]], f. 1917 i [[Hokksund]]. Langrenn. Styremedlem i skigruppa.{{Byline\|Ranheim: Norske skiløpere}}
			Fil:No-nb digibok 2012010308056 0940 2.jpg\|Teknisk aspirant [[Bjarne Steen]], f. 1932 i [[Hokksund]]. Langrenn og styremedlem.{{Byline\|Ranheim: Norske skiløpere}}
			Fil:No-nb digibok 2012010308056 0940 3.jpg\|Tømmermann [[Kjell Thoresen]], f. 1933 i [[Hokksund]]. Langrenn.{{Byline\|Ranheim: Norske skiløpere}}
	</gallery>		</gallery>

	==Kilder==		==Kilder==
	* Topp og bredde. Hokksund Idrettslag gjennom 100 år, 1904-2004.		* Topp og bredde. Hokksund Idrettslag gjennom 100 år, 1904-2004.