Eikeren - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Kilder */

2023-03-16T08:15:15Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2023 kl. 08:15
Linje 61:		Linje 61:
	[[Kategori:Drammensvassdraget]]		[[Kategori:Drammensvassdraget]]
	[[Kategori:Innsjøer og vatn]]		[[Kategori:Innsjøer og vatn]]
			{{bm}}

Bent: /* Navnet */

2022-02-12T10:56:02Z

Navnet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2022 kl. 10:56
Linje 22:		Linje 22:

	==Navnet==		==Navnet==
	Navnet er åpenbart avledet av bygdenavnet [[Eiker]]. «Eikeren» er den skriveformen som er vedtatt av [[Statens Kartverk]].<ref>[https://stadnamn.kartverket.no/fakta/913541 Faktaark fra Statens Kartverk]</ref> Begrunnelsen for dette er at navnet er et substantiv i hannkjønn i bestemt form - likhet med mange andre innsjøer (f.eks. [[Krøderen]], [[Sperillen]], [[Øyeren]]).<ref>Muntlige opplysninger fra Terje Larsen i Norges ~~Spåkråd~~.</ref> Mange foretrekker likevel skrivemåten «Eikern», som er i samsvar med den lokale uttalen.		Navnet er åpenbart avledet av bygdenavnet [[Eiker]]. «Eikeren» er den skriveformen som er vedtatt av [[Statens Kartverk]].<ref>[https://stadnamn.kartverket.no/fakta/913541 Faktaark fra Statens Kartverk]</ref> Begrunnelsen for dette er at navnet er et substantiv i hannkjønn i bestemt form - likhet med mange andre innsjøer (f.eks. [[Krøderen]], [[Sperillen]], [[Øyeren]]).<ref>Muntlige opplysninger fra Terje Larsen i Norges Språkråd.</ref> Mange foretrekker likevel skrivemåten «Eikern», som er i samsvar med den lokale uttalen.
	<br>		<br>
	<br>		<br>

Bent: /* Beskrivelser og reiseksildringer */

2022-02-12T10:55:01Z

Beskrivelser og reiseksildringer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2022 kl. 10:55
Linje 28:		Linje 28:
	==Beskrivelser og reiseksildringer==		==Beskrivelser og reiseksildringer==
	[[Nils Johnsen (1868-1932)\|Nils Johnsen]] skriver om innsjøen: «''Av karakter ligner den Telemarkens fjeldsjøer; med Tinsjø har den saaledes stor likhet. I uveir er den mørk og truende, og sætter en usedvanlig høi og krak sjø: da er den vanskelig, ja farlig at seile, mens stormkast suser ned fra fjeldene og skumflaker driver over skjær og rev og nakne fjeldpynter. Paa halve milen findes ikke spor av havn; at søke land er den visse ødelæggelse for en ukjendt.''»<ref>Johnsen (1914),s.9</ref>		[[Nils Johnsen (1868-1932)\|Nils Johnsen]] skriver om innsjøen: «''Av karakter ligner den Telemarkens fjeldsjøer; med Tinsjø har den saaledes stor likhet. I uveir er den mørk og truende, og sætter en usedvanlig høi og krak sjø: da er den vanskelig, ja farlig at seile, mens stormkast suser ned fra fjeldene og skumflaker driver over skjær og rev og nakne fjeldpynter. Paa halve milen findes ikke spor av havn; at søke land er den visse ødelæggelse for en ukjendt.''»<ref>Johnsen (1914),s.9</ref>
			<br>
			<br>

	== Galleri ==		== Galleri ==

Bent: +om navnet

2022-02-12T10:54:38Z

+om navnet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2022 kl. 10:54
Linje 21:		Linje 21:
	Det viktigste tilløpet kommer fra [[Bergsvannet (Hof)\|Bergsvannet]], som renner inn i sørenden av Eikeren ved [[Eidsfoss]]. Andre tilløp er [[Hakavikvassdraget (Øvre Eiker)\|Hakavikvassdraget]] og [[Gunhildrudbekken (Øvre Eiker)\|Gunhildrudbekken]] på vestsiden, samt [[Tryterudelva (Øvre Eiker)\|Tryterudelva]] og [[Hamreelva (Øvre Eiker)\|Hamreelva]] på østsiden.		Det viktigste tilløpet kommer fra [[Bergsvannet (Hof)\|Bergsvannet]], som renner inn i sørenden av Eikeren ved [[Eidsfoss]]. Andre tilløp er [[Hakavikvassdraget (Øvre Eiker)\|Hakavikvassdraget]] og [[Gunhildrudbekken (Øvre Eiker)\|Gunhildrudbekken]] på vestsiden, samt [[Tryterudelva (Øvre Eiker)\|Tryterudelva]] og [[Hamreelva (Øvre Eiker)\|Hamreelva]] på østsiden.

			==Navnet==
			Navnet er åpenbart avledet av bygdenavnet [[Eiker]]. «Eikeren» er den skriveformen som er vedtatt av [[Statens Kartverk]].<ref>[https://stadnamn.kartverket.no/fakta/913541 Faktaark fra Statens Kartverk]</ref> Begrunnelsen for dette er at navnet er et substantiv i hannkjønn i bestemt form - likhet med mange andre innsjøer (f.eks. [[Krøderen]], [[Sperillen]], [[Øyeren]]).<ref>Muntlige opplysninger fra Terje Larsen i Norges Spåkråd.</ref> Mange foretrekker likevel skrivemåten «Eikern», som er i samsvar med den lokale uttalen.
			<br>
			<br>

			==Beskrivelser og reiseksildringer==
	[[Nils Johnsen (1868-1932)\|Nils Johnsen]] skriver om innsjøen: «''Av karakter ligner den Telemarkens fjeldsjøer; med Tinsjø har den saaledes stor likhet. I uveir er den mørk og truende, og sætter en usedvanlig høi og krak sjø: da er den vanskelig, ja farlig at seile, mens stormkast suser ned fra fjeldene og skumflaker driver over skjær og rev og nakne fjeldpynter. Paa halve milen findes ikke spor av havn; at søke land er den visse ødelæggelse for en ukjendt.''»<ref>Johnsen (1914),s.9</ref>		[[Nils Johnsen (1868-1932)\|Nils Johnsen]] skriver om innsjøen: «''Av karakter ligner den Telemarkens fjeldsjøer; med Tinsjø har den saaledes stor likhet. I uveir er den mørk og truende, og sætter en usedvanlig høi og krak sjø: da er den vanskelig, ja farlig at seile, mens stormkast suser ned fra fjeldene og skumflaker driver over skjær og rev og nakne fjeldpynter. Paa halve milen findes ikke spor av havn; at søke land er den visse ødelæggelse for en ukjendt.''»<ref>Johnsen (1914),s.9</ref>

Bent: /* Galleri */

2022-02-12T10:46:27Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2022 kl. 10:46
Linje 27:		Linje 27:
	Fil: Eikeren sett fra Eidsfoss 2014.jpg\|Eikeren sett fra [[Eidsfoss]] sommeren 2014. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil: Eikeren sett fra Eidsfoss 2014.jpg\|Eikeren sett fra [[Eidsfoss]] sommeren 2014. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil: Eikeren 2012.jpg\|Eikeren sett fra [[Hakavik kraftverk]] våren 2012. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil: Eikeren 2012.jpg\|Eikeren sett fra [[Hakavik kraftverk]] våren 2012. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}
			</gallery>
			<br>
			<br>

			==Gamnle bilder fra Eikeren==
			<gallery>
			948.26 Motiver fra Fiskum (oeb-223885).jpg\|Innsjøen sett fra nord ved [[Eikernsund (Fiskum)\|Eikernsund]].
	</gallery>		</gallery>

PaulVIF på 28. jun. 2021 kl. 15:57

2021-06-28T15:57:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2021 kl. 15:57
Linje 12:		Linje 12:
	}}		}}

	'''Eikeren''' eller '''Eikern''' er en [[innsjø]] som delvis ligger i [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]] i [[Buskerud]] og delvis i [[Hof kommune\|Hof]] i [[Vestfold]]. Eikeren drenerer vann fra Hof og deler av [[Botne kommune\|Botne]] og [[Re kommune\|Re]] samt deler av Øvre Eiker via [[Fiskumvannet]] og [[Vestfosselva]] ut i [[Drammenselva]].		'''[[Eikeren]]''' eller '''Eikern''' er en [[innsjø]] som delvis ligger i [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]] i [[Buskerud]] og delvis i [[Hof kommune\|Hof]] i [[Vestfold]]. Eikeren drenerer vann fra Hof og deler av [[Botne kommune\|Botne]] og [[Re kommune\|Re]] samt deler av Øvre Eiker via [[Fiskumvannet]] og [[Vestfosselva]] ut i [[Drammenselva]].

	Eikeren med Fiskumvannet er 20 km lang, inntil 2,5 km bred og inntil 158 m dyp.		Eikeren med Fiskumvannet er 20 km lang, inntil 2,5 km bred og inntil 158 m dyp.

PaulVIF på 8. sep. 2018 kl. 13:57

2018-09-08T13:57:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2018 kl. 13:57
Linje 44:		Linje 44:
	[[Kategori:Holmestrand kommune]]		[[Kategori:Holmestrand kommune]]
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
			[[Kategori:Drammensvassdraget]]
	[[Kategori:Innsjøer og vatn]]		[[Kategori:Innsjøer og vatn]]

Kallrustad: kommunesammenslåing, etc.

2017-12-20T13:50:13Z

kommunesammenslåing, etc.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. des. 2017 kl. 13:50
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Bilde:Eikern.jpg\|right\|thumb\|200px\|Eikern {{byline\|Illustrasjon: Harry Wad\|2008}}]]~~
	{{Infoboks innsjø		{{Infoboks innsjø
	\| navn = Eikeren		\| navn = Eikeren
	\| bilde = Eikern01.jpg		\| bilde = Eikern01.jpg
	\| bildetekst = {{byline\|~~Illustrasjon:~~ Rune A Karlsen\|2008}}		\| bildetekst = {{byline\|Rune A Karlsen\|2008}}
	\| altnavn = Eikern		\| altnavn = Eikern
	\| areal = 27,02 km²		\| areal = 27,02 km²
Linje 19:		Linje 18:
	Dybden gjør at isen først legger seg på seinvinteren, tidligst i februar. Dette bidrar til milde vintre, og er en årsak til at gårdene rundt Eikeren er et viktig område for fruktdyrkning.		Dybden gjør at isen først legger seg på seinvinteren, tidligst i februar. Dette bidrar til milde vintre, og er en årsak til at gårdene rundt Eikeren er et viktig område for fruktdyrkning.

			{{thumb\|Eikern.jpg\|Eikern. Illustrasjon ved Harry Wad.\|2008}}
	Det viktigste tilløpet kommer fra [[Bergsvannet (Hof)\|Bergsvannet]], som renner inn i sørenden av Eikeren ved [[Eidsfoss]]. Andre tilløp er [[Hakavikvassdraget (Øvre Eiker)\|Hakavikvassdraget]] og [[Gunhildrudbekken (Øvre Eiker)\|Gunhildrudbekken]] på vestsiden, samt [[Tryterudelva (Øvre Eiker)\|Tryterudelva]] og [[Hamreelva (Øvre Eiker)\|Hamreelva]] på østsiden.		Det viktigste tilløpet kommer fra [[Bergsvannet (Hof)\|Bergsvannet]], som renner inn i sørenden av Eikeren ved [[Eidsfoss]]. Andre tilløp er [[Hakavikvassdraget (Øvre Eiker)\|Hakavikvassdraget]] og [[Gunhildrudbekken (Øvre Eiker)\|Gunhildrudbekken]] på vestsiden, samt [[Tryterudelva (Øvre Eiker)\|Tryterudelva]] og [[Hamreelva (Øvre Eiker)\|Hamreelva]] på østsiden.

	[[Nils Johnsen (1868-1932)\|Nils Johnsen]] skriver om innsjøen: «''Av karakter ligner den Telemarkens fjeldsjøer; med Tinsjø har den saaledes stor likhet. I uveir er den mørk og truende, og sætter en usedvanlig høi og krak sjø: da er den vanskelig, ja farlig at seile, mens stormkast suser ned fra fjeldene og skumflaker driver over skjær og rev og nakne fjeldpynter. Paa halve milen findes ikke spor av havn; at søke land er den visse ødelæggelse for en ukjendt.''»<ref>Johnsen (1914),s.9</ref>		[[Nils Johnsen (1868-1932)\|Nils Johnsen]] skriver om innsjøen: «''Av karakter ligner den Telemarkens fjeldsjøer; med Tinsjø har den saaledes stor likhet. I uveir er den mørk og truende, og sætter en usedvanlig høi og krak sjø: da er den vanskelig, ja farlig at seile, mens stormkast suser ned fra fjeldene og skumflaker driver over skjær og rev og nakne fjeldpynter. Paa halve milen findes ikke spor av havn; at søke land er den visse ødelæggelse for en ukjendt.''»<ref>Johnsen (1914),s.9</ref>



	== Galleri ==		== Galleri ==
Linje 43:		Linje 41:
	<br />		<br />

	[[Kategori:Hof kommune]]		[[Kategori:Hof (Vestfold)]]
			[[Kategori:Holmestrand kommune]]
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Innsjøer og vatn]]		[[Kategori:Innsjøer og vatn]]

Thorbrat på 6. nov. 2017 kl. 12:37

2017-11-06T12:37:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2017 kl. 12:37
Linje 17:		Linje 17:
	Eikeren med Fiskumvannet er 20 km lang, inntil 2,5 km bred og inntil 158 m dyp.		Eikeren med Fiskumvannet er 20 km lang, inntil 2,5 km bred og inntil 158 m dyp.

	Dybden gjør at isen først legger seg på seinvinteren, tidligst i februar. Dette bidrar til milde vintre og er en årsak til at gårdene rundt Eikeren er et viktig område for fruktdyrkning.		Dybden gjør at isen først legger seg på seinvinteren, tidligst i februar. Dette bidrar til milde vintre, og er en årsak til at gårdene rundt Eikeren er et viktig område for fruktdyrkning.

	Det viktigste tilløpet kommer fra [[Bergsvannet (Hof)\|Bergsvannet]], som renner inn i sørenden av Eikeren ved [[Eidsfoss]]. Andre tilløp er [[Hakavikvassdraget (Øvre Eiker)\|Hakavikvassdraget]] og [[Gunhildrudbekken (Øvre Eiker)\|Gunhildrudbekken]] på vestsiden, samt [[Tryterudelva (Øvre Eiker)\|Tryterudelva]] og [[Hamreelva (Øvre Eiker)\|Hamreelva]] på østsiden.		Det viktigste tilløpet kommer fra [[Bergsvannet (Hof)\|Bergsvannet]], som renner inn i sørenden av Eikeren ved [[Eidsfoss]]. Andre tilløp er [[Hakavikvassdraget (Øvre Eiker)\|Hakavikvassdraget]] og [[Gunhildrudbekken (Øvre Eiker)\|Gunhildrudbekken]] på vestsiden, samt [[Tryterudelva (Øvre Eiker)\|Tryterudelva]] og [[Hamreelva (Øvre Eiker)\|Hamreelva]] på østsiden.

Bent på 30. okt. 2017 kl. 18:48

2017-10-30T18:48:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2017 kl. 18:48
Linje 21:		Linje 21:
	Det viktigste tilløpet kommer fra [[Bergsvannet (Hof)\|Bergsvannet]], som renner inn i sørenden av Eikeren ved [[Eidsfoss]]. Andre tilløp er [[Hakavikvassdraget (Øvre Eiker)\|Hakavikvassdraget]] og [[Gunhildrudbekken (Øvre Eiker)\|Gunhildrudbekken]] på vestsiden, samt [[Tryterudelva (Øvre Eiker)\|Tryterudelva]] og [[Hamreelva (Øvre Eiker)\|Hamreelva]] på østsiden.		Det viktigste tilløpet kommer fra [[Bergsvannet (Hof)\|Bergsvannet]], som renner inn i sørenden av Eikeren ved [[Eidsfoss]]. Andre tilløp er [[Hakavikvassdraget (Øvre Eiker)\|Hakavikvassdraget]] og [[Gunhildrudbekken (Øvre Eiker)\|Gunhildrudbekken]] på vestsiden, samt [[Tryterudelva (Øvre Eiker)\|Tryterudelva]] og [[Hamreelva (Øvre Eiker)\|Hamreelva]] på østsiden.

	[[Nils Johnsen (1868-1932)\|Nils Johnsen]] skriver om innsjøen: «''Av karakter ligner den Telemarkens ~~fjeldsjler~~; med Tinsjø har den saaledes stor likhet. I uveir er den mørk og truende, og sætter en usedvanlig høi og krak sjø: da er den vanskelig, ja farlig at seile, mens stormkast suser ned fra fjeldene og skumflaker driver over skjær og rev og nakne fjeldpynter. Paa halve milen findes ikke spor av havn; at søke land er den visse ødelæggelse for en ukjendt.''»<ref>Johnsen (1914),s.9</ref>		[[Nils Johnsen (1868-1932)\|Nils Johnsen]] skriver om innsjøen: «''Av karakter ligner den Telemarkens fjeldsjøer; med Tinsjø har den saaledes stor likhet. I uveir er den mørk og truende, og sætter en usedvanlig høi og krak sjø: da er den vanskelig, ja farlig at seile, mens stormkast suser ned fra fjeldene og skumflaker driver over skjær og rev og nakne fjeldpynter. Paa halve milen findes ikke spor av havn; at søke land er den visse ødelæggelse for en ukjendt.''»<ref>Johnsen (1914),s.9</ref>