Eilert Sundt - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 12. mai 2023 kl. 07:38

2023-05-12T07:38:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2023 kl. 07:38
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Eilert Sundt 1870.jpg\|Eilert Sundt fotografert i 1870.\|Frederik Johannes Gottfried Klem}}		<onlyinclude>{{thumb\|Eilert Sundt 1870.jpg\|Eilert Sundt fotografert i 1870.\|Frederik Johannes Gottfried Klem}}
	'''[[Eilert Sundt\|Eilert Lund Sundt]]''' (født [[8. august]] [[1817]] i [[Farsund]], død [[13. juni]] [[1875]] på [[Eidsvoll]]) var samfunnsforsker og teolog. Han regnes gjerne som norsk samfunnsvitenskaps far, og var førende innen [[demografi]] og [[etnologi]] her i landet selv om han ikke hadde noen formell utdanning i fagene. Gjennom en rekke skrifter tok han for seg temaer som arbeidsforhold, sosiale problemer og [[reisende folk]]. Han dro selv rundt i landet og gjennomførte intervjuer og kartlegging. Hans forskning var ikke av ~~utlukkende~~ akademisk karakter, men inngikk som en del av et ønske om å skape et bedre samfunn for fattigfolk.</onlyinclude>		'''[[Eilert Sundt\|Eilert Lund Sundt]]''' (født [[8. august]] [[1817]] i [[Farsund]], død [[13. juni]] [[1875]] på [[Eidsvoll]]) var samfunnsforsker og teolog. Han regnes gjerne som norsk samfunnsvitenskaps far, og var førende innen [[demografi]] og [[etnologi]] her i landet selv om han ikke hadde noen formell utdanning i fagene. Gjennom en rekke skrifter tok han for seg temaer som arbeidsforhold, sosiale problemer og [[reisende folk]]. Han dro selv rundt i landet og gjennomførte intervjuer og kartlegging. Hans forskning var ikke av utelukkende akademisk karakter, men inngikk som en del av et ønske om å skape et bedre samfunn for fattigfolk.</onlyinclude>

	==Familie og tidlige år==		==Familie og tidlige år==

Cnyborg på 19. mai 2022 kl. 12:21

2022-05-19T12:21:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2022 kl. 12:21
Linje 5:		Linje 5:

	{{thumb\|Eilert Sundt med familie 1860-åra.jpg\|Eilert Sundt med kona Nicoline Conradine Hansen og deres barn i 1860-åra.\|Ukjent / Oslo Museum}}		{{thumb\|Eilert Sundt med familie 1860-åra.jpg\|Eilert Sundt med kona Nicoline Conradine Hansen og deres barn i 1860-åra.\|Ukjent / Oslo Museum}}
	Eilert Sundt var sønn av skipskaptein Lars Mortensen Sundt (1762–1850), som senere ble kjøpmann og postekspeditør, og Karen Bing Drejer (1777–1865). Han tilhørte slekta [[Sundt (slekt fra Egersund)\|Sundt]], som går tilbake til [[Torgier Halleland]] som var [[strandsitter]] i [[Egersund]] i 1630-åra.		Eilert Sundt var sønn av skipskaptein [[Lars Mortensen Sundt (1762–1850)\|Lars Mortensen Sundt]] (1762–1850), som senere ble kjøpmann og postekspeditør, og [[Karen Bing Drejer (1777–1865)\|Karen Bing Drejer]] (1777–1865). Han tilhørte slekta [[Sundt (slekt fra Egersund)\|Sundt]], som går tilbake til [[Torgier Halleland]] som var [[strandsitter]] i [[Egersund]] i 1630-åra.

	Han ble i 1859 gift med Nicoline Conradine Hansen (1822–1881). Hun var datter av forfatteren [[Maurits Christopher Hansen]] og Helvig Leschly. Ved [[folketellinga 1865]] bodde paret på [[Hegdehaugen]] i [[Vestre Aker prestegjeld\|Vestre Aker]] med fire sønner i alderen fire til tolv år.		Han ble i 1859 gift med [[Nicoline Conradine Sundt (1822–1881)\|Nicoline Conradine Hansen]] (1822–1881). Hun var datter av forfatteren [[Maurits Christopher Hansen]] og [[Helvig Leschly]]. Ved [[folketellinga 1865]] bodde paret på [[Hegdehaugen]] i [[Vestre Aker prestegjeld\|Vestre Aker]] med fire sønner i alderen fire til tolv år.

	==Utdanning==		==Utdanning==

Kallrustad: bytter ut bilde

2018-11-20T07:59:19Z

bytter ut bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2018 kl. 07:59
Linje 18:		Linje 18:

	==Fantefortegnelsene==		==Fantefortegnelsene==
	{{thumb\|Eilert Sundt.jpg\|Byste av Eilert Sundt på Olaf Ryes plass i Oslo, laget av Mathias Skeibrok. ~~Fotografi fra 2010.~~}}		{{thumb\|Oslo, Eilert Sundt byste - no-nb digifoto 20151113 00212 NB MIT FNR 12830A.jpg\|Byste av Eilert Sundt på Olaf Ryes plass i Oslo, laget av Mathias Skeibrok.\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1953}}
	Sundt lærte seg [[romani (språk)\|romanispråket]], og begynte å kartlegge de såkalte «fantefølgene» rundt om i landet. I 1850 ga han ut den første av [[fantefortegnelsene]], ''Beretning om Fante- eller Landstrygerfolket i Norge''. Den ble fulgt opp av fire tilleggsberetninger. Gjennom fortegnelsene kunne han dokumentere levekårene for reisende folk. De er også en viktig kilde til kunnskap om en del av befolkningen som i mange tilfeller ikke ble med i [[folketelling]]ene ettersom de ikke var bofaste.		Sundt lærte seg [[romani (språk)\|romanispråket]], og begynte å kartlegge de såkalte «fantefølgene» rundt om i landet. I 1850 ga han ut den første av [[fantefortegnelsene]], ''Beretning om Fante- eller Landstrygerfolket i Norge''. Den ble fulgt opp av fire tilleggsberetninger. Gjennom fortegnelsene kunne han dokumentere levekårene for reisende folk. De er også en viktig kilde til kunnskap om en del av befolkningen som i mange tilfeller ikke ble med i [[folketelling]]ene ettersom de ikke var bofaste.

Olve Utne: {{bm}}

2018-04-18T22:46:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2018 kl. 22:46
Linje 123:		Linje 123:
	[[Kategori:Dødsfall i 1875]]		[[Kategori:Dødsfall i 1875]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}

Kallrustad: Utdrag, F-merking

2017-10-09T09:24:29Z

Utdrag, F-merking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2017 kl. 09:24
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Eilert Sundt 1870.jpg\|Eilert Sundt fotografert i 1870.\|Frederik Johannes Gottfried Klem}}		<onlyinclude>{{thumb\|Eilert Sundt 1870.jpg\|Eilert Sundt fotografert i 1870.\|Frederik Johannes Gottfried Klem}}
	'''[[Eilert Sundt\|Eilert Lund Sundt]]''' (født [[8. august]] [[1817]] i [[Farsund]], død [[13. juni]] [[1875]] på [[Eidsvoll]]) var samfunnsforsker og teolog. Han regnes gjerne som norsk samfunnsvitenskaps far, og var førende innen [[demografi]] og [[etnologi]] her i landet selv om han ikke hadde noen formell utdanning i fagene. Gjennom en rekke skrifter tok han for seg temaer som arbeidsforhold, sosiale problemer og [[reisende folk]]. Han dro selv rundt i landet og gjennomførte intervjuer og kartlegging. Hans forskning var ikke av utlukkende akademisk karakter, men inngikk som en del av et ønske om å skape et bedre samfunn for fattigfolk.		'''[[Eilert Sundt\|Eilert Lund Sundt]]''' (født [[8. august]] [[1817]] i [[Farsund]], død [[13. juni]] [[1875]] på [[Eidsvoll]]) var samfunnsforsker og teolog. Han regnes gjerne som norsk samfunnsvitenskaps far, og var førende innen [[demografi]] og [[etnologi]] her i landet selv om han ikke hadde noen formell utdanning i fagene. Gjennom en rekke skrifter tok han for seg temaer som arbeidsforhold, sosiale problemer og [[reisende folk]]. Han dro selv rundt i landet og gjennomførte intervjuer og kartlegging. Hans forskning var ikke av utlukkende akademisk karakter, men inngikk som en del av et ønske om å skape et bedre samfunn for fattigfolk.</onlyinclude>

	==Familie og tidlige år==		==Familie og tidlige år==
Linje 122:		Linje 122:
	[[Kategori:Fødsler i 1817]]		[[Kategori:Fødsler i 1817]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1875]]		[[Kategori:Dødsfall i 1875]]
			{{F2}}

Kallrustad: /* Fantefortegnelsene */

2017-10-09T09:22:30Z

Fantefortegnelsene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2017 kl. 09:22
Linje 18:		Linje 18:

	==Fantefortegnelsene==		==Fantefortegnelsene==
	{{thumb\|Eilert Sundt.jpg\|Byste av Eilert Sundt på Olaf Ryes plass i Oslo, laget av Mathias Skeibrok.}}		{{thumb\|Eilert Sundt.jpg\|Byste av Eilert Sundt på Olaf Ryes plass i Oslo, laget av Mathias Skeibrok. Fotografi fra 2010.}}
	Sundt lærte seg [[romani (språk)\|romanispråket]], og begynte å kartlegge de såkalte «fantefølgene» rundt om i landet. I 1850 ga han ut den første av [[fantefortegnelsene]], ''Beretning om Fante- eller Landstrygerfolket i Norge''. Den ble fulgt opp av fire tilleggsberetninger. Gjennom fortegnelsene kunne han dokumentere levekårene for reisende folk. De er også en viktig kilde til kunnskap om en del av befolkningen som i mange tilfeller ikke ble med i [[folketelling]]ene ettersom de ikke var bofaste.		Sundt lærte seg [[romani (språk)\|romanispråket]], og begynte å kartlegge de såkalte «fantefølgene» rundt om i landet. I 1850 ga han ut den første av [[fantefortegnelsene]], ''Beretning om Fante- eller Landstrygerfolket i Norge''. Den ble fulgt opp av fire tilleggsberetninger. Gjennom fortegnelsene kunne han dokumentere levekårene for reisende folk. De er også en viktig kilde til kunnskap om en del av befolkningen som i mange tilfeller ikke ble med i [[folketelling]]ene ettersom de ikke var bofaste.

Cnyborg: hbr

2015-12-15T10:36:29Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2015 kl. 10:36
Linje 107:		Linje 107:
	* [http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Kristiansand/Nettutstillinger/Kjente-personer/Eilert-Sundt Eilert Sundt (1817–1875)], nettutstilling fra [[Statsarkivet i Kristiansand]]		* [http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Kristiansand/Nettutstillinger/Kjente-personer/Eilert-Sundt Eilert Sundt (1817–1875)], nettutstilling fra [[Statsarkivet i Kristiansand]]
	* [http://www.norgeskirker.no/wiki/Eidsvoll_kirke Eidsvoll kirke] på Norges kirker		* [http://www.norgeskirker.no/wiki/Eidsvoll_kirke Eidsvoll kirke] på Norges kirker

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01038011009804\|Eilert Sundt}}

	{{DEFAULTSORT:Sundt, Eilert}}		{{DEFAULTSORT:Sundt, Eilert}}

Stigrp på 21. jan. 2015 kl. 22:13

2015-01-21T22:13:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2015 kl. 22:13
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Eilert Sundt 1870.jpg\|Eilert Sundt fotografert i 1870.\|Frederik Johannes Gottfried Klem}}		{{thumb\|Eilert Sundt 1870.jpg\|Eilert Sundt fotografert i 1870.\|Frederik Johannes Gottfried Klem}}
	~~{{thumb\|Eilert Sundt med familie 1860-åra.jpg\|Eilert Sundt med kona Nicoline Conradine Hansen og deres barn i 1860-åra.\|Ukjent / Oslo Museum}}~~
	~~{{thumb\|Eilert Sundt.jpg\|Byste av Eilert Sundt på Olaf Ryes plass i Oslo, laget av Mathias Skeibrok.}}~~
	'''[[Eilert Sundt\|Eilert Lund Sundt]]''' (født [[8. august]] [[1817]] i [[Farsund]], død [[13. juni]] [[1875]] på [[Eidsvoll]]) var samfunnsforsker og teolog. Han regnes gjerne som norsk samfunnsvitenskaps far, og var førende innen [[demografi]] og [[etnologi]] her i landet selv om han ikke hadde noen formell utdanning i fagene. Gjennom en rekke skrifter tok han for seg temaer som arbeidsforhold, sosiale problemer og [[reisende folk]]. Han dro selv rundt i landet og gjennomførte intervjuer og kartlegging. Hans forskning var ikke av utlukkende akademisk karakter, men inngikk som en del av et ønske om å skape et bedre samfunn for fattigfolk.		'''[[Eilert Sundt\|Eilert Lund Sundt]]''' (født [[8. august]] [[1817]] i [[Farsund]], død [[13. juni]] [[1875]] på [[Eidsvoll]]) var samfunnsforsker og teolog. Han regnes gjerne som norsk samfunnsvitenskaps far, og var førende innen [[demografi]] og [[etnologi]] her i landet selv om han ikke hadde noen formell utdanning i fagene. Gjennom en rekke skrifter tok han for seg temaer som arbeidsforhold, sosiale problemer og [[reisende folk]]. Han dro selv rundt i landet og gjennomførte intervjuer og kartlegging. Hans forskning var ikke av utlukkende akademisk karakter, men inngikk som en del av et ønske om å skape et bedre samfunn for fattigfolk.

	==Familie og tidlige år==		==Familie og tidlige år==

			{{thumb\|Eilert Sundt med familie 1860-åra.jpg\|Eilert Sundt med kona Nicoline Conradine Hansen og deres barn i 1860-åra.\|Ukjent / Oslo Museum}}
	Eilert Sundt var sønn av skipskaptein Lars Mortensen Sundt (1762–1850), som senere ble kjøpmann og postekspeditør, og Karen Bing Drejer (1777–1865). Han tilhørte slekta [[Sundt (slekt fra Egersund)\|Sundt]], som går tilbake til [[Torgier Halleland]] som var [[strandsitter]] i [[Egersund]] i 1630-åra.		Eilert Sundt var sønn av skipskaptein Lars Mortensen Sundt (1762–1850), som senere ble kjøpmann og postekspeditør, og Karen Bing Drejer (1777–1865). Han tilhørte slekta [[Sundt (slekt fra Egersund)\|Sundt]], som går tilbake til [[Torgier Halleland]] som var [[strandsitter]] i [[Egersund]] i 1630-åra.

Linje 19:		Linje 18:

	==Fantefortegnelsene==		==Fantefortegnelsene==
			{{thumb\|Eilert Sundt.jpg\|Byste av Eilert Sundt på Olaf Ryes plass i Oslo, laget av Mathias Skeibrok.}}
	Sundt lærte seg [[romani (språk)\|romanispråket]], og begynte å kartlegge de såkalte «fantefølgene» rundt om i landet. I 1850 ga han ut den første av [[fantefortegnelsene]], ''Beretning om Fante- eller Landstrygerfolket i Norge''. Den ble fulgt opp av fire tilleggsberetninger. Gjennom fortegnelsene kunne han dokumentere levekårene for reisende folk. De er også en viktig kilde til kunnskap om en del av befolkningen som i mange tilfeller ikke ble med i [[folketelling]]ene ettersom de ikke var bofaste.		Sundt lærte seg [[romani (språk)\|romanispråket]], og begynte å kartlegge de såkalte «fantefølgene» rundt om i landet. I 1850 ga han ut den første av [[fantefortegnelsene]], ''Beretning om Fante- eller Landstrygerfolket i Norge''. Den ble fulgt opp av fire tilleggsberetninger. Gjennom fortegnelsene kunne han dokumentere levekårene for reisende folk. De er også en viktig kilde til kunnskap om en del av befolkningen som i mange tilfeller ikke ble med i [[folketelling]]ene ettersom de ikke var bofaste.

Stigrp: /* Sosiale problemer */ Illustrasjon byste

2015-01-21T21:42:13Z

Sosiale problemer: Illustrasjon byste

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2015 kl. 21:42
Linje 29:		Linje 29:

	==Sosiale problemer==		==Sosiale problemer==
			{{thumb høyre\|Eilert Sundt minnesmerke Farsund.jpg\|Minnesmerke med bronsebyste over Eilert Sundt utenfor rådhuset i fødebyen [[Farsund]]. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}

	Han tok også for seg andre sosial probleme. Barn født utenfor ekteskap ble oppfatta som et stort problem. Sundt skrev to avhandlinger om dette: ''Om Sædeligheds-Tilstanden i Norge'' og ''Forsatte Bidrag angaaende Sædeligheds-Tilstanden i Norge''. Han mente at problemet særlilg ramma unge kvinner, som ble sittende med skam og en unge å fø på, mens faren stakk av og dermed slapp unna problemene. Han identifiserte to faktorer som bidro sterkt til problemet, og som var utbredt på bygdene. Det ene var såkalt «nattefrieri», det vil si menn som kom med fagre løfter for å slippe til, og som deretter trakk seg eller stakk av; det andre var felles natteleie for unge jenter og gutter på bygdene, som naturlig nok førte til fristelser. Sundt mente at bøndene måtte ta ansvar for særlig dette siste punktet ved å sørge for bedre losji for tjenestefolket.		Han tok også for seg andre sosial probleme. Barn født utenfor ekteskap ble oppfatta som et stort problem. Sundt skrev to avhandlinger om dette: ''Om Sædeligheds-Tilstanden i Norge'' og ''Forsatte Bidrag angaaende Sædeligheds-Tilstanden i Norge''. Han mente at problemet særlilg ramma unge kvinner, som ble sittende med skam og en unge å fø på, mens faren stakk av og dermed slapp unna problemene. Han identifiserte to faktorer som bidro sterkt til problemet, og som var utbredt på bygdene. Det ene var såkalt «nattefrieri», det vil si menn som kom med fagre løfter for å slippe til, og som deretter trakk seg eller stakk av; det andre var felles natteleie for unge jenter og gutter på bygdene, som naturlig nok førte til fristelser. Sundt mente at bøndene måtte ta ansvar for særlig dette siste punktet ved å sørge for bedre losji for tjenestefolket.
Linje 34:		Linje 35:
	Alkoholmisbruk var også et problem han tok for seg. Avhandlinga ''Om Ædrueligheds-Tilstanden i Norge'' er basert på innsendte oppgaver fra 180 000 personer, og Sundt gikk personlig gjennom alle disse. Oppgavene ble skrevet av folkeskolelærere over hele landet, og ga opplysninger om alkoholvanene til voksne menn i skolekretsen. Han fant blant annet ut at alkoholproblemene var større blant bønder på storgårder på [[Østlandet]] enn blant småbrukere på [[Vestlandet]], og at det samtidig var verre blant gårdsarbeidere på Vestlandet enn blant gårdsarbeidere på Østlandet.		Alkoholmisbruk var også et problem han tok for seg. Avhandlinga ''Om Ædrueligheds-Tilstanden i Norge'' er basert på innsendte oppgaver fra 180 000 personer, og Sundt gikk personlig gjennom alle disse. Oppgavene ble skrevet av folkeskolelærere over hele landet, og ga opplysninger om alkoholvanene til voksne menn i skolekretsen. Han fant blant annet ut at alkoholproblemene var større blant bønder på storgårder på [[Østlandet]] enn blant småbrukere på [[Vestlandet]], og at det samtidig var verre blant gårdsarbeidere på Vestlandet enn blant gårdsarbeidere på Østlandet.

	Også i undersøkelser om hygiene, husliv og annet brukte Sundt folkeskolelærere, prester og andre som informanter, slik at han kunne få inn omfattende materiale. Der det ikke var mulig å bruke tallfesta materiale til å lage statistikk, tok han intervjuer. Han sørga da gjerne for å stille samme spørsmål til flere, slik at han kunne være sikker på å få et så riktig svar som mulig.		Også i undersøkelser om hygiene, husliv og annet brukte Sundt folkeskolelærere, prester og andre som informanter, slik at han kunne få inn omfattende materiale. Der det ikke var mulig å bruke tallfesta materiale til å lage statistikk, tok han intervjuer. Han sørga da gjerne for å stille samme spørsmål til flere, slik at han kunne være sikker på å få et så riktig svar som mulig.

	==Bygningshistorie, håndverk og husflid==		==Bygningshistorie, håndverk og husflid==

Stigrp: /* Kilder */ illustrasjon

2014-03-31T16:24:00Z

Kilder: illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2014 kl. 16:24
Linje 97:		Linje 97:

	==Kilder==		==Kilder==
			{{thumb høyre\| Eilert Sundts gate Oslo 2013 gateskilt.JPG\|[[Eilert Sundts gate (Oslo)\|Eilert Sundts gate]] i Oslo ble navngitt i 1879. Den er en av [[Eilert Sundts gate\|flere gater i landet]] som har navn etter samfunnsforskeren. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
	* Munthe, Preben: [http://nbl.snl.no/Eilert_Sundt «Eilert Sundt»] i ''Norsk biografisk leksikon''		* Munthe, Preben: [http://nbl.snl.no/Eilert_Sundt «Eilert Sundt»] i ''Norsk biografisk leksikon''
	* Sundt, Eilert: ''Om bygnings-skikken på landet i Norge''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1976. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013102407095}}		* Sundt, Eilert: ''Om bygnings-skikken på landet i Norge''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1976. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013102407095}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2015 kl. 22:13
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Eilert Sundt 1870.jpg\|Eilert Sundt fotografert i 1870.\|Frederik Johannes Gottfried Klem}}		{{thumb\|Eilert Sundt 1870.jpg\|Eilert Sundt fotografert i 1870.\|Frederik Johannes Gottfried Klem}}
	~~{{thumb\|Eilert Sundt med familie 1860-åra.jpg\|Eilert Sundt med kona Nicoline Conradine Hansen og deres barn i 1860-åra.\|Ukjent / Oslo Museum}}~~
	~~{{thumb\|Eilert Sundt.jpg\|Byste av Eilert Sundt på Olaf Ryes plass i Oslo, laget av Mathias Skeibrok.}}~~
	'''[[Eilert Sundt\|Eilert Lund Sundt]]''' (født [[8. august]] [[1817]] i [[Farsund]], død [[13. juni]] [[1875]] på [[Eidsvoll]]) var samfunnsforsker og teolog. Han regnes gjerne som norsk samfunnsvitenskaps far, og var førende innen [[demografi]] og [[etnologi]] her i landet selv om han ikke hadde noen formell utdanning i fagene. Gjennom en rekke skrifter tok han for seg temaer som arbeidsforhold, sosiale problemer og [[reisende folk]]. Han dro selv rundt i landet og gjennomførte intervjuer og kartlegging. Hans forskning var ikke av utlukkende akademisk karakter, men inngikk som en del av et ønske om å skape et bedre samfunn for fattigfolk.		'''[[Eilert Sundt\|Eilert Lund Sundt]]''' (født [[8. august]] [[1817]] i [[Farsund]], død [[13. juni]] [[1875]] på [[Eidsvoll]]) var samfunnsforsker og teolog. Han regnes gjerne som norsk samfunnsvitenskaps far, og var førende innen [[demografi]] og [[etnologi]] her i landet selv om han ikke hadde noen formell utdanning i fagene. Gjennom en rekke skrifter tok han for seg temaer som arbeidsforhold, sosiale problemer og [[reisende folk]]. Han dro selv rundt i landet og gjennomførte intervjuer og kartlegging. Hans forskning var ikke av utlukkende akademisk karakter, men inngikk som en del av et ønske om å skape et bedre samfunn for fattigfolk.

	==Familie og tidlige år==		==Familie og tidlige år==

			{{thumb\|Eilert Sundt med familie 1860-åra.jpg\|Eilert Sundt med kona Nicoline Conradine Hansen og deres barn i 1860-åra.\|Ukjent / Oslo Museum}}
	Eilert Sundt var sønn av skipskaptein Lars Mortensen Sundt (1762–1850), som senere ble kjøpmann og postekspeditør, og Karen Bing Drejer (1777–1865). Han tilhørte slekta [[Sundt (slekt fra Egersund)\|Sundt]], som går tilbake til [[Torgier Halleland]] som var [[strandsitter]] i [[Egersund]] i 1630-åra.		Eilert Sundt var sønn av skipskaptein Lars Mortensen Sundt (1762–1850), som senere ble kjøpmann og postekspeditør, og Karen Bing Drejer (1777–1865). Han tilhørte slekta [[Sundt (slekt fra Egersund)\|Sundt]], som går tilbake til [[Torgier Halleland]] som var [[strandsitter]] i [[Egersund]] i 1630-åra.

Linje 19:		Linje 18:

	==Fantefortegnelsene==		==Fantefortegnelsene==
			{{thumb\|Eilert Sundt.jpg\|Byste av Eilert Sundt på Olaf Ryes plass i Oslo, laget av Mathias Skeibrok.}}
	Sundt lærte seg [[romani (språk)\|romanispråket]], og begynte å kartlegge de såkalte «fantefølgene» rundt om i landet. I 1850 ga han ut den første av [[fantefortegnelsene]], ''Beretning om Fante- eller Landstrygerfolket i Norge''. Den ble fulgt opp av fire tilleggsberetninger. Gjennom fortegnelsene kunne han dokumentere levekårene for reisende folk. De er også en viktig kilde til kunnskap om en del av befolkningen som i mange tilfeller ikke ble med i [[folketelling]]ene ettersom de ikke var bofaste.		Sundt lærte seg [[romani (språk)\|romanispråket]], og begynte å kartlegge de såkalte «fantefølgene» rundt om i landet. I 1850 ga han ut den første av [[fantefortegnelsene]], ''Beretning om Fante- eller Landstrygerfolket i Norge''. Den ble fulgt opp av fire tilleggsberetninger. Gjennom fortegnelsene kunne han dokumentere levekårene for reisende folk. De er også en viktig kilde til kunnskap om en del av befolkningen som i mange tilfeller ikke ble med i [[folketelling]]ene ettersom de ikke var bofaste.