Einar Høigård - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 9. mai 2023 kl. 07:37

2023-05-09T07:37:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 07:37
Linje 9:		Linje 9:
	Ekteparet Høigård reiste i 1935 til Tyskland, der han et års tid arbeida som lektor i norsk ved universitetet i [[Hamburg]]. Dette var etter nazistenes maktovertagelse i [[Tyskland]], og de observasjoner paret gjorde mens de var i Tyskland var med på å forme deres innstilling da krigen kom. Da han kom hjem til Norge ble han ansatt som lektor og bibliotekar ved [[Oslo katedralskole]]. Ved siden av arbeidet der underviste han også ved andre skoler, og han engasjerte seg sterkt i praktisk pedagogikk. Han regnes som en hovedinspirator for opprettelsen av Pedagogisk forskningsinstitutt ved [[Universitetet i Oslo]], som ble opprettet under professor [[Helga Eng]]s ledelse i [[1937]]. Han fikk en stilling som universitetssipendiat der i 1938, og det ble regna som sikkert at han skulle etterfølge Eng når hun etter planen skulle gå av i [[1940]].		Ekteparet Høigård reiste i 1935 til Tyskland, der han et års tid arbeida som lektor i norsk ved universitetet i [[Hamburg]]. Dette var etter nazistenes maktovertagelse i [[Tyskland]], og de observasjoner paret gjorde mens de var i Tyskland var med på å forme deres innstilling da krigen kom. Da han kom hjem til Norge ble han ansatt som lektor og bibliotekar ved [[Oslo katedralskole]]. Ved siden av arbeidet der underviste han også ved andre skoler, og han engasjerte seg sterkt i praktisk pedagogikk. Han regnes som en hovedinspirator for opprettelsen av Pedagogisk forskningsinstitutt ved [[Universitetet i Oslo]], som ble opprettet under professor [[Helga Eng]]s ledelse i [[1937]]. Han fikk en stilling som universitetssipendiat der i 1938, og det ble regna som sikkert at han skulle etterfølge Eng når hun etter planen skulle gå av i [[1940]].

	[[Angrepet på Norge i 1940\|Krigsutbruddet]] i 1940 endret på alles planer. Høigård, som hadde sett nazismen på nært hold under sitt Tysklandsopphold, var fra starten av negativ til okkupasjonsmakten og [[Nasjonal Samling\|NS-myndighetene]]. Da [[lærerstriden]] etter hvert		[[Angrepet på Norge i 1940\|Krigsutbruddet]] i 1940 endret på alles planer. Høigård, som hadde sett nazismen på nært hold under sitt Tysklandsopphold, var fra starten av negativ til okkupasjonsmakten og [[Nasjonal Samling\|NS-myndighetene]]. Da [[lærerstriden]] etter hvert brøt ut, ble han raskt en lederskikkelse i lærerfronten. Nazimyndighetene krevde en nazifisering av skolen, og at alle lærere måtte gå inn i det NS-styrte [[Norges Lærersamband]]. Høigård formulerte lærernes paroler mot dette gjennom fire punkter som totalt avviste enhver form for nazifisering.
	brøt ut ble han raskt en lederskikkelse i lærerfronten. Nazimyndighetene krevde en nazifisering av skolen, og at alle lærere måtte gå inn i det NS-styrte [[Norges Lærersamband]]. Høigård formulerte lærernes paroler mot dette gjennom fire punkter som totalt avviste enhver form for nazifisering.

	Som en sentral person i motstandskampen måtte Høigård være forsiktig, og sommeren 1943 valgte han å sende sin familie i dekning. Kona Elfrida var gravid med det fjerde barnet, som ble født etter Einar Høigårds død. Da universitetslærerne ble arrestert i oktober 1943 ble Høigård samtidig etterlyst av [[statspolitiet]]. En arrestasjon ville være svært farlig, ikke bare for ham selv, men også for de mange han satt med opplysninger om. Han forsøkte å flykte til [[Sverige]], men på toget mellom [[Sarpsborg]] og [[Halden]] ble han tatt av [[grensepolitiet]]. Han ble ført til [[Bredtveit fengsel]], hvor han var fra [[25. oktober]] 1943. Han tilbrakte så en måned i varetekt der. Brev og notater som er bevart fra dette fengselsoppholdet forteller blant annet at han som [[kristendom\|kristen]] la sitt liv i Guds hender. [[25. november]] ble han overført til [[Victoria terrasse]] for å avhøres. I frykt for å sprekke under avhør og dermed røpe andre motstandsfolk valgte han å kaste seg i døden fra et vindu ut mot [[Kronprinsens gate (Oslo)\|Kronprinsens gate]]. Hans siste valg ble forklart i et brev til hans barn som ble funnet i den ene sokken etter hans død, og det går der fram at det var en planlagt handling å ta sitt liv dersom det gikk mot forhør og tortur.		Som en sentral person i motstandskampen måtte Høigård være forsiktig, og sommeren 1943 valgte han å sende sin familie i dekning. Kona Elfrida var gravid med det fjerde barnet, som ble født etter Einar Høigårds død. Da universitetslærerne ble arrestert i oktober 1943 ble Høigård samtidig etterlyst av [[statspolitiet]]. En arrestasjon ville være svært farlig, ikke bare for ham selv, men også for de mange han satt med opplysninger om. Han forsøkte å flykte til [[Sverige]], men på toget mellom [[Sarpsborg]] og [[Halden]] ble han tatt av [[grensepolitiet]]. Han ble ført til [[Bredtveit fengsel]], hvor han var fra [[25. oktober]] 1943. Han tilbrakte så en måned i varetekt der. Brev og notater som er bevart fra dette fengselsoppholdet forteller blant annet at han som [[kristendom\|kristen]] la sitt liv i Guds hender. [[25. november]] ble han overført til [[Victoria terrasse]] for å avhøres. I frykt for å sprekke under avhør og dermed røpe andre motstandsfolk valgte han å kaste seg i døden fra et vindu ut mot [[Kronprinsens gate (Oslo)\|Kronprinsens gate]]. Hans siste valg ble forklart i et brev til hans barn som ble funnet i den ene sokken etter hans død, og det går der fram at det var en planlagt handling å ta sitt liv dersom det gikk mot forhør og tortur.

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:36:39Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:36
Linje 9:		Linje 9:
	Ekteparet Høigård reiste i 1935 til Tyskland, der han et års tid arbeida som lektor i norsk ved universitetet i [[Hamburg]]. Dette var etter nazistenes maktovertagelse i [[Tyskland]], og de observasjoner paret gjorde mens de var i Tyskland var med på å forme deres innstilling da krigen kom. Da han kom hjem til Norge ble han ansatt som lektor og bibliotekar ved [[Oslo katedralskole]]. Ved siden av arbeidet der underviste han også ved andre skoler, og han engasjerte seg sterkt i praktisk pedagogikk. Han regnes som en hovedinspirator for opprettelsen av Pedagogisk forskningsinstitutt ved [[Universitetet i Oslo]], som ble opprettet under professor [[Helga Eng]]s ledelse i [[1937]]. Han fikk en stilling som universitetssipendiat der i 1938, og det ble regna som sikkert at han skulle etterfølge Eng når hun etter planen skulle gå av i [[1940]].		Ekteparet Høigård reiste i 1935 til Tyskland, der han et års tid arbeida som lektor i norsk ved universitetet i [[Hamburg]]. Dette var etter nazistenes maktovertagelse i [[Tyskland]], og de observasjoner paret gjorde mens de var i Tyskland var med på å forme deres innstilling da krigen kom. Da han kom hjem til Norge ble han ansatt som lektor og bibliotekar ved [[Oslo katedralskole]]. Ved siden av arbeidet der underviste han også ved andre skoler, og han engasjerte seg sterkt i praktisk pedagogikk. Han regnes som en hovedinspirator for opprettelsen av Pedagogisk forskningsinstitutt ved [[Universitetet i Oslo]], som ble opprettet under professor [[Helga Eng]]s ledelse i [[1937]]. Han fikk en stilling som universitetssipendiat der i 1938, og det ble regna som sikkert at han skulle etterfølge Eng når hun etter planen skulle gå av i [[1940]].

	[[Angrepet på Norge i 1940\|Krigsutbruddet]] i 1940 endret på alles planer. Høigård, som hadde sett nazismen på nært hold under sitt Tysklandsopphold, var fra starten av negativ til okkupasjonsmakten og [[Nasjonal Samling\|NS-myndighetene]]. Da [[lærerstriden]] ~~etterhvert~~ brøt ut ble han raskt en lederskikkelse i lærerfronten. Nazimyndighetene krevde en nazifisering av skolen, og at alle lærere måtte gå inn i det NS-styrte [[Norges Lærersamband]]. Høigård formulerte lærernes paroler mot dette gjennom fire punkter som totalt avviste enhver form for nazifisering.		[[Angrepet på Norge i 1940\|Krigsutbruddet]] i 1940 endret på alles planer. Høigård, som hadde sett nazismen på nært hold under sitt Tysklandsopphold, var fra starten av negativ til okkupasjonsmakten og [[Nasjonal Samling\|NS-myndighetene]]. Da [[lærerstriden]] etter hvert
			brøt ut ble han raskt en lederskikkelse i lærerfronten. Nazimyndighetene krevde en nazifisering av skolen, og at alle lærere måtte gå inn i det NS-styrte [[Norges Lærersamband]]. Høigård formulerte lærernes paroler mot dette gjennom fire punkter som totalt avviste enhver form for nazifisering.

	Som en sentral person i motstandskampen måtte Høigård være forsiktig, og sommeren 1943 valgte han å sende sin familie i dekning. Kona Elfrida var gravid med det fjerde barnet, som ble født etter Einar Høigårds død. Da universitetslærerne ble arrestert i oktober 1943 ble Høigård samtidig etterlyst av [[statspolitiet]]. En arrestasjon ville være svært farlig, ikke bare for ham selv, men også for de mange han satt med opplysninger om. Han forsøkte å flykte til [[Sverige]], men på toget mellom [[Sarpsborg]] og [[Halden]] ble han tatt av [[grensepolitiet]]. Han ble ført til [[Bredtveit fengsel]], hvor han var fra [[25. oktober]] 1943. Han tilbrakte så en måned i varetekt der. Brev og notater som er bevart fra dette fengselsoppholdet forteller blant annet at han som [[kristendom\|kristen]] la sitt liv i Guds hender. [[25. november]] ble han overført til [[Victoria terrasse]] for å avhøres. I frykt for å sprekke under avhør og dermed røpe andre motstandsfolk valgte han å kaste seg i døden fra et vindu ut mot [[Kronprinsens gate (Oslo)\|Kronprinsens gate]]. Hans siste valg ble forklart i et brev til hans barn som ble funnet i den ene sokken etter hans død, og det går der fram at det var en planlagt handling å ta sitt liv dersom det gikk mot forhør og tortur.		Som en sentral person i motstandskampen måtte Høigård være forsiktig, og sommeren 1943 valgte han å sende sin familie i dekning. Kona Elfrida var gravid med det fjerde barnet, som ble født etter Einar Høigårds død. Da universitetslærerne ble arrestert i oktober 1943 ble Høigård samtidig etterlyst av [[statspolitiet]]. En arrestasjon ville være svært farlig, ikke bare for ham selv, men også for de mange han satt med opplysninger om. Han forsøkte å flykte til [[Sverige]], men på toget mellom [[Sarpsborg]] og [[Halden]] ble han tatt av [[grensepolitiet]]. Han ble ført til [[Bredtveit fengsel]], hvor han var fra [[25. oktober]] 1943. Han tilbrakte så en måned i varetekt der. Brev og notater som er bevart fra dette fengselsoppholdet forteller blant annet at han som [[kristendom\|kristen]] la sitt liv i Guds hender. [[25. november]] ble han overført til [[Victoria terrasse]] for å avhøres. I frykt for å sprekke under avhør og dermed røpe andre motstandsfolk valgte han å kaste seg i døden fra et vindu ut mot [[Kronprinsens gate (Oslo)\|Kronprinsens gate]]. Hans siste valg ble forklart i et brev til hans barn som ble funnet i den ene sokken etter hans død, og det går der fram at det var en planlagt handling å ta sitt liv dersom det gikk mot forhør og tortur.

Cnyborg på 6. jan. 2022 kl. 11:22

2022-01-06T11:22:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2022 kl. 11:22
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Einar Høigård\|Einar Musæus Høigård]]''' (født [[18. oktober]] [[1907]] i [[Stavanger]], død [[25. november]] [[1943]] i [[Oslo]]) var lektor, historiker og [[Hjemmefronten\|motstandsmann]]. Han var fra våren [[1942]] en av lederne i [[lærerstriden]], protesten mot nazifisering av skoleverket. Da han høsten 1943 ble arrestert valgte han å ta sitt eget liv framfor å risikere å avsløre andre i motstandsarbeidet.		'''[[Einar Høigård\|Einar Musæus Høigård]]''' (født [[18. oktober]] [[1907]] i [[Stavanger]], død [[25. november]] [[1943]] i [[Oslo]]) var lektor, historiker og [[Hjemmefronten\|motstandsmann]]. Han var fra våren [[1942]] en av lederne i [[lærerstriden]], protesten mot nazifisering av skoleverket. Da han høsten 1943 ble arrestert valgte han å ta sitt eget liv framfor å risikere å avsløre andre i motstandsarbeidet.

	Han var sønn av folkeskolelærer [[Jonas Bernhard Høigård]] og [[Caroline Hansine Høigård]] f. Musæus. Faren var i flere år misjonær for [[Frikirken]] på Madagaskar, og kom hjem til Norge og etablerte seg som lærer i 1901. Ved [[folketellinga 1910]] var familien bosatt I [[Rosenkrantzgate (Stavanger)\|Rosenkrantzgate]] 6 i Stavanger. I tillegg til Einar hadde de ei to år yngre datter, Gunnvor. Broren Finn kom til verden i 1918.		Han var sønn av folkeskolelærer [[Jonas Bernhard Høigård]] (1869–1926) og [[Caroline Hansine Høigård]] f. Musæus (1880–1939). Faren var i flere år misjonær for [[Frikirken]] på Madagaskar, og kom hjem til Norge og etablerte seg som lærer i 1901. Ved [[folketellinga 1910]] var familien bosatt I [[Rosenkrantzgate (Stavanger)\|Rosenkrantzgate]] 6 i Stavanger. I tillegg til Einar hadde de ei to år yngre datter, Gunnvor. Broren Finn kom til verden i 1918.

	Høigård tok [[examen artium]] ved [[Kongsgård skole (Stavanger)\|Kongsgård skole]] i fødebyen Stavanger i [[1927]]. I skoletida utmerka han seg i friidrett, og han ble tidlig medlem av skolekorpset. I [[1934]] ble han [[cand.philol.]] ved [[Universitetet i Oslo]]. Hovedfaget var i norsk, med tysk og historie som bifag, og i tillegg avla han pedagogisk eksamen. Han gifta seg samme år med Elfrida Gomnes (1906–1984). De fikk fire barn: Berit (f. 1935), Tore (f. 1937), Ellen (f. 1942) og Inger Cecilie (f. 1943).		Høigård tok [[examen artium]] ved [[Kongsgård skole (Stavanger)\|Kongsgård skole]] i fødebyen Stavanger i [[1927]]. I skoletida utmerka han seg i friidrett, og han ble tidlig medlem av skolekorpset. I [[1934]] ble han [[cand.philol.]] ved [[Universitetet i Oslo]]. Hovedfaget var i norsk, med tysk og historie som bifag, og i tillegg avla han pedagogisk eksamen. Han gifta seg samme år med Elfrida Gomnes (1906–1984). De fikk fire barn: Berit (f. 1935), Tore (f. 1937), Ellen (f. 1942) og Inger Cecilie (f. 1943).

Cnyborg på 6. jan. 2022 kl. 11:05

2022-01-06T11:05:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2022 kl. 11:05
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Einar Høigård\|Einar Musæus Høigård]]''' (født [[18. oktober]] [[1907]] i [[Stavanger]], død [[25. november]] [[1943]] i [[Oslo]]) var lektor, historiker og [[Hjemmefronten\|motstandsmann]]. Han var fra våren [[1942]] en av lederne i [[lærerstriden]], protesten mot nazifisering av skoleverket. Da han høsten 1943 ble arrestert valgte han å ta sitt eget liv framfor å risikere å avsløre andre i motstandsarbeidet.		'''[[Einar Høigård\|Einar Musæus Høigård]]''' (født [[18. oktober]] [[1907]] i [[Stavanger]], død [[25. november]] [[1943]] i [[Oslo]]) var lektor, historiker og [[Hjemmefronten\|motstandsmann]]. Han var fra våren [[1942]] en av lederne i [[lærerstriden]], protesten mot nazifisering av skoleverket. Da han høsten 1943 ble arrestert valgte han å ta sitt eget liv framfor å risikere å avsløre andre i motstandsarbeidet.

	Han var sønn av folkeskolelærer [[Jonas Bernhard Høigård]] og [[Caroline Høigård]]. Faren var i flere år misjonær for [[Frikirken]] på Madagaskar, og kom hjem til Norge og etablerte seg som lærer i 1901. Ved [[folketellinga 1910]] var familien bosatt I [[Rosenkrantzgate (Stavanger)\|Rosenkrantzgate]] 6 i Stavanger. I tillegg til Einar hadde de ei to år yngre datter, Gunnvor. Broren Finn kom til verden i 1918.		Han var sønn av folkeskolelærer [[Jonas Bernhard Høigård]] og [[Caroline Hansine Høigård]] f. Musæus. Faren var i flere år misjonær for [[Frikirken]] på Madagaskar, og kom hjem til Norge og etablerte seg som lærer i 1901. Ved [[folketellinga 1910]] var familien bosatt I [[Rosenkrantzgate (Stavanger)\|Rosenkrantzgate]] 6 i Stavanger. I tillegg til Einar hadde de ei to år yngre datter, Gunnvor. Broren Finn kom til verden i 1918.

	Høigård tok [[examen artium]] ved [[Kongsgård skole (Stavanger)\|Kongsgård skole]] i fødebyen Stavanger i [[1927]]. I skoletida utmerka han seg i friidrett, og han ble tidlig medlem av skolekorpset. I [[1934]] ble han [[cand.philol.]] ved [[Universitetet i Oslo]]. Hovedfaget var i norsk, med tysk og historie som bifag, og i tillegg avla han pedagogisk eksamen. Han gifta seg samme år med Elfrida Gomnes (1906–1984). De fikk fire barn: Berit (f. 1935), Tore (f. 1937), Ellen (f. 1942) og Inger Cecilie (f. 1943).		Høigård tok [[examen artium]] ved [[Kongsgård skole (Stavanger)\|Kongsgård skole]] i fødebyen Stavanger i [[1927]]. I skoletida utmerka han seg i friidrett, og han ble tidlig medlem av skolekorpset. I [[1934]] ble han [[cand.philol.]] ved [[Universitetet i Oslo]]. Hovedfaget var i norsk, med tysk og historie som bifag, og i tillegg avla han pedagogisk eksamen. Han gifta seg samme år med Elfrida Gomnes (1906–1984). De fikk fire barn: Berit (f. 1935), Tore (f. 1937), Ellen (f. 1942) og Inger Cecilie (f. 1943).

Cnyborg på 6. jan. 2022 kl. 11:01

2022-01-06T11:01:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2022 kl. 11:01
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Einar Høigård\|Einar Musæus Høigård]]''' (født [[18. oktober]] [[1907]] i [[Stavanger]], død [[25. november]] [[1943]] i [[Oslo]]) var lektor, historiker og [[Hjemmefronten\|motstandsmann]]. Han var fra våren [[1942]] en av lederne i [[lærerstriden]], protesten mot nazifisering av skoleverket. Da han høsten 1943 ble arrestert valgte han å ta sitt eget liv framfor å risikere å avsløre andre i motstandsarbeidet.		'''[[Einar Høigård\|Einar Musæus Høigård]]''' (født [[18. oktober]] [[1907]] i [[Stavanger]], død [[25. november]] [[1943]] i [[Oslo]]) var lektor, historiker og [[Hjemmefronten\|motstandsmann]]. Han var fra våren [[1942]] en av lederne i [[lærerstriden]], protesten mot nazifisering av skoleverket. Da han høsten 1943 ble arrestert valgte han å ta sitt eget liv framfor å risikere å avsløre andre i motstandsarbeidet.

	Han var sønn av folkeskolelærer Jonas Bernhard Høigård og Caroline Høigård. Faren var i flere år misjonær for [[Frikirken]] på Madagaskar, og kom hjem til Norge og etablerte seg som lærer i 1901. Ved [[folketellinga 1910]] var familien bosatt I [[Rosenkrantzgate (Stavanger)\|Rosenkrantzgate]] 6 i Stavanger. I tillegg til Einar hadde de ei to år yngre datter, Gunnvor. Broren Finn kom til verden i 1918.		Han var sønn av folkeskolelærer [[Jonas Bernhard Høigård]] og [[Caroline Høigård]]. Faren var i flere år misjonær for [[Frikirken]] på Madagaskar, og kom hjem til Norge og etablerte seg som lærer i 1901. Ved [[folketellinga 1910]] var familien bosatt I [[Rosenkrantzgate (Stavanger)\|Rosenkrantzgate]] 6 i Stavanger. I tillegg til Einar hadde de ei to år yngre datter, Gunnvor. Broren Finn kom til verden i 1918.

	Høigård tok [[examen artium]] ved [[Kongsgård skole (Stavanger)\|Kongsgård skole]] i fødebyen Stavanger i [[1927]]. I skoletida utmerka han seg i friidrett, og han ble tidlig medlem av skolekorpset. I [[1934]] ble han [[cand.philol.]] ved [[Universitetet i Oslo]]. Hovedfaget var i norsk, med tysk og historie som bifag, og i tillegg avla han pedagogisk eksamen. Han gifta seg samme år med Elfrida Gomnes (1906–1984). De fikk fire barn: Berit (f. 1935), Tore (f. 1937), Ellen (f. 1942) og Inger Cecilie (f. 1943).		Høigård tok [[examen artium]] ved [[Kongsgård skole (Stavanger)\|Kongsgård skole]] i fødebyen Stavanger i [[1927]]. I skoletida utmerka han seg i friidrett, og han ble tidlig medlem av skolekorpset. I [[1934]] ble han [[cand.philol.]] ved [[Universitetet i Oslo]]. Hovedfaget var i norsk, med tysk og historie som bifag, og i tillegg avla han pedagogisk eksamen. Han gifta seg samme år med Elfrida Gomnes (1906–1984). De fikk fire barn: Berit (f. 1935), Tore (f. 1937), Ellen (f. 1942) og Inger Cecilie (f. 1943).

Stigrp: /* Kilder */

2021-09-05T00:51:55Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2021 kl. 00:51
Linje 23:		Linje 23:
	* {{Oslo byleksikon 2010}}		* {{Oslo byleksikon 2010}}
	* Frafjord, Reidar: «Einar Høigård - et 60-årsminne» i ''[[Før og nå]]''. Utg. Sogn Kultur- og Historielag. 2007.		* Frafjord, Reidar: «Einar Høigård - et 60-årsminne» i ''[[Før og nå]]''. Utg. Sogn Kultur- og Historielag. 2007.
			*''Våre falne''. Utg. Grøndahl. 1950. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007020801076}}.
	* {{folketelling\|pf01036615031096\|Einar Høigaard\|1910\|Stavanger kjøpstad}}		* {{folketelling\|pf01036615031096\|Einar Høigaard\|1910\|Stavanger kjøpstad}}

Stigrp: portrett

2021-09-05T00:50:47Z

portrett

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2021 kl. 00:50
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb ~~høyre~~\| Einar Høigård gravminne Vestre Aker.jpg \| Einar Høigård er gravlagt i familegrav på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}		{{thumb\|Einar Høigård foto.jpg\|Einar Høigård.\|Faksimile fra ''Våre Falne''.}}
			{{thumb \| Einar Høigård gravminne Vestre Aker.jpg \| Einar Høigård er gravlagt i familegrav på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
	'''[[Einar Høigård\|Einar Musæus Høigård]]''' (født [[18. oktober]] [[1907]] i [[Stavanger]], død [[25. november]] [[1943]] i [[Oslo]]) var lektor, historiker og [[Hjemmefronten\|motstandsmann]]. Han var fra våren [[1942]] en av lederne i [[lærerstriden]], protesten mot nazifisering av skoleverket. Da han høsten 1943 ble arrestert valgte han å ta sitt eget liv framfor å risikere å avsløre andre i motstandsarbeidet.		'''[[Einar Høigård\|Einar Musæus Høigård]]''' (født [[18. oktober]] [[1907]] i [[Stavanger]], død [[25. november]] [[1943]] i [[Oslo]]) var lektor, historiker og [[Hjemmefronten\|motstandsmann]]. Han var fra våren [[1942]] en av lederne i [[lærerstriden]], protesten mot nazifisering av skoleverket. Da han høsten 1943 ble arrestert valgte han å ta sitt eget liv framfor å risikere å avsløre andre i motstandsarbeidet.

Linje 5:		Linje 6:

	Høigård tok [[examen artium]] ved [[Kongsgård skole (Stavanger)\|Kongsgård skole]] i fødebyen Stavanger i [[1927]]. I skoletida utmerka han seg i friidrett, og han ble tidlig medlem av skolekorpset. I [[1934]] ble han [[cand.philol.]] ved [[Universitetet i Oslo]]. Hovedfaget var i norsk, med tysk og historie som bifag, og i tillegg avla han pedagogisk eksamen. Han gifta seg samme år med Elfrida Gomnes (1906–1984). De fikk fire barn: Berit (f. 1935), Tore (f. 1937), Ellen (f. 1942) og Inger Cecilie (f. 1943).		Høigård tok [[examen artium]] ved [[Kongsgård skole (Stavanger)\|Kongsgård skole]] i fødebyen Stavanger i [[1927]]. I skoletida utmerka han seg i friidrett, og han ble tidlig medlem av skolekorpset. I [[1934]] ble han [[cand.philol.]] ved [[Universitetet i Oslo]]. Hovedfaget var i norsk, med tysk og historie som bifag, og i tillegg avla han pedagogisk eksamen. Han gifta seg samme år med Elfrida Gomnes (1906–1984). De fikk fire barn: Berit (f. 1935), Tore (f. 1937), Ellen (f. 1942) og Inger Cecilie (f. 1943).


	Ekteparet Høigård reiste i 1935 til Tyskland, der han et års tid arbeida som lektor i norsk ved universitetet i [[Hamburg]]. Dette var etter nazistenes maktovertagelse i [[Tyskland]], og de observasjoner paret gjorde mens de var i Tyskland var med på å forme deres innstilling da krigen kom. Da han kom hjem til Norge ble han ansatt som lektor og bibliotekar ved [[Oslo katedralskole]]. Ved siden av arbeidet der underviste han også ved andre skoler, og han engasjerte seg sterkt i praktisk pedagogikk. Han regnes som en hovedinspirator for opprettelsen av Pedagogisk forskningsinstitutt ved [[Universitetet i Oslo]], som ble opprettet under professor [[Helga Eng]]s ledelse i [[1937]]. Han fikk en stilling som universitetssipendiat der i 1938, og det ble regna som sikkert at han skulle etterfølge Eng når hun etter planen skulle gå av i [[1940]].		Ekteparet Høigård reiste i 1935 til Tyskland, der han et års tid arbeida som lektor i norsk ved universitetet i [[Hamburg]]. Dette var etter nazistenes maktovertagelse i [[Tyskland]], og de observasjoner paret gjorde mens de var i Tyskland var med på å forme deres innstilling da krigen kom. Da han kom hjem til Norge ble han ansatt som lektor og bibliotekar ved [[Oslo katedralskole]]. Ved siden av arbeidet der underviste han også ved andre skoler, og han engasjerte seg sterkt i praktisk pedagogikk. Han regnes som en hovedinspirator for opprettelsen av Pedagogisk forskningsinstitutt ved [[Universitetet i Oslo]], som ble opprettet under professor [[Helga Eng]]s ledelse i [[1937]]. Han fikk en stilling som universitetssipendiat der i 1938, og det ble regna som sikkert at han skulle etterfølge Eng når hun etter planen skulle gå av i [[1940]].

Olve Utne: {{bm}}

2020-09-22T00:35:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2020 kl. 00:35
Linje 44:		Linje 44:
	[[Kategori:Fødsler i 1907]]		[[Kategori:Fødsler i 1907]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1943]]		[[Kategori:Dødsfall i 1943]]
			{{bm}}

TrondSM på 6. jan. 2020 kl. 21:52

2020-01-06T21:52:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2020 kl. 21:52
Linje 15:		Linje 15:
	Han skrev flere bøker, og er særlig kjent for hovedverket ''Oslo katedralskoles historie'' fra [[1942]]. I [[1945]] ble han kreert dr.philos. post mortem av Universitetet i Oslo, med denne boka som grunnlag. [[Einar Høigårds vei (Oslo)\|Einar Høigårds vei]] på [[Tåsen]] i Oslo og [[Lektor Einar Høigårds gate (Stavanger)\|Lektor Einar Høigårds gate]] i Stavanger er oppkalt etter ham. Det samme er landområdet Høigårdbrekka i Antarktis.		Han skrev flere bøker, og er særlig kjent for hovedverket ''Oslo katedralskoles historie'' fra [[1942]]. I [[1945]] ble han kreert dr.philos. post mortem av Universitetet i Oslo, med denne boka som grunnlag. [[Einar Høigårds vei (Oslo)\|Einar Høigårds vei]] på [[Tåsen]] i Oslo og [[Lektor Einar Høigårds gate (Stavanger)\|Lektor Einar Høigårds gate]] i Stavanger er oppkalt etter ham. Det samme er landområdet Høigårdbrekka i Antarktis.

	Einar Høigård er gravlagt i familiegrav på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo. Gravminnet har påskriften ''Følg kaldet''.		Einar Høigård er gravlagt i familiegrav på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo. Gravminnet har påskriften ''Følg kaldet''. Hans navn er oppført på [[krigsminnesmerket ved Tåsen skole]].

	==Kilder==		==Kilder==

Stigrp: Følg kaldet

2016-04-30T09:30:56Z

Følg kaldet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2016 kl. 09:30
Linje 15:		Linje 15:
	Han skrev flere bøker, og er særlig kjent for hovedverket ''Oslo katedralskoles historie'' fra [[1942]]. I [[1945]] ble han kreert dr.philos. post mortem av Universitetet i Oslo, med denne boka som grunnlag. [[Einar Høigårds vei (Oslo)\|Einar Høigårds vei]] på [[Tåsen]] i Oslo og [[Lektor Einar Høigårds gate (Stavanger)\|Lektor Einar Høigårds gate]] i Stavanger er oppkalt etter ham. Det samme er landområdet Høigårdbrekka i Antarktis.		Han skrev flere bøker, og er særlig kjent for hovedverket ''Oslo katedralskoles historie'' fra [[1942]]. I [[1945]] ble han kreert dr.philos. post mortem av Universitetet i Oslo, med denne boka som grunnlag. [[Einar Høigårds vei (Oslo)\|Einar Høigårds vei]] på [[Tåsen]] i Oslo og [[Lektor Einar Høigårds gate (Stavanger)\|Lektor Einar Høigårds gate]] i Stavanger er oppkalt etter ham. Det samme er landområdet Høigårdbrekka i Antarktis.

	Einar Høigård er gravlagt på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo.		Einar Høigård er gravlagt i familiegrav på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo. Gravminnet har påskriften ''Følg kaldet''.

	==Kilder==		==Kilder==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2022 kl. 11:22
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Einar Høigård\|Einar Musæus Høigård]]''' (født [[18. oktober]] [[1907]] i [[Stavanger]], død [[25. november]] [[1943]] i [[Oslo]]) var lektor, historiker og [[Hjemmefronten\|motstandsmann]]. Han var fra våren [[1942]] en av lederne i [[lærerstriden]], protesten mot nazifisering av skoleverket. Da han høsten 1943 ble arrestert valgte han å ta sitt eget liv framfor å risikere å avsløre andre i motstandsarbeidet.		'''[[Einar Høigård\|Einar Musæus Høigård]]''' (født [[18. oktober]] [[1907]] i [[Stavanger]], død [[25. november]] [[1943]] i [[Oslo]]) var lektor, historiker og [[Hjemmefronten\|motstandsmann]]. Han var fra våren [[1942]] en av lederne i [[lærerstriden]], protesten mot nazifisering av skoleverket. Da han høsten 1943 ble arrestert valgte han å ta sitt eget liv framfor å risikere å avsløre andre i motstandsarbeidet.

	Han var sønn av folkeskolelærer [[Jonas Bernhard Høigård]] og [[Caroline Hansine Høigård]] f. Musæus. Faren var i flere år misjonær for [[Frikirken]] på Madagaskar, og kom hjem til Norge og etablerte seg som lærer i 1901. Ved [[folketellinga 1910]] var familien bosatt I [[Rosenkrantzgate (Stavanger)\|Rosenkrantzgate]] 6 i Stavanger. I tillegg til Einar hadde de ei to år yngre datter, Gunnvor. Broren Finn kom til verden i 1918.		Han var sønn av folkeskolelærer [[Jonas Bernhard Høigård]] (1869–1926) og [[Caroline Hansine Høigård]] f. Musæus (1880–1939). Faren var i flere år misjonær for [[Frikirken]] på Madagaskar, og kom hjem til Norge og etablerte seg som lærer i 1901. Ved [[folketellinga 1910]] var familien bosatt I [[Rosenkrantzgate (Stavanger)\|Rosenkrantzgate]] 6 i Stavanger. I tillegg til Einar hadde de ei to år yngre datter, Gunnvor. Broren Finn kom til verden i 1918.

	Høigård tok [[examen artium]] ved [[Kongsgård skole (Stavanger)\|Kongsgård skole]] i fødebyen Stavanger i [[1927]]. I skoletida utmerka han seg i friidrett, og han ble tidlig medlem av skolekorpset. I [[1934]] ble han [[cand.philol.]] ved [[Universitetet i Oslo]]. Hovedfaget var i norsk, med tysk og historie som bifag, og i tillegg avla han pedagogisk eksamen. Han gifta seg samme år med Elfrida Gomnes (1906–1984). De fikk fire barn: Berit (f. 1935), Tore (f. 1937), Ellen (f. 1942) og Inger Cecilie (f. 1943).		Høigård tok [[examen artium]] ved [[Kongsgård skole (Stavanger)\|Kongsgård skole]] i fødebyen Stavanger i [[1927]]. I skoletida utmerka han seg i friidrett, og han ble tidlig medlem av skolekorpset. I [[1934]] ble han [[cand.philol.]] ved [[Universitetet i Oslo]]. Hovedfaget var i norsk, med tysk og historie som bifag, og i tillegg avla han pedagogisk eksamen. Han gifta seg samme år med Elfrida Gomnes (1906–1984). De fikk fire barn: Berit (f. 1935), Tore (f. 1937), Ellen (f. 1942) og Inger Cecilie (f. 1943).

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2022 kl. 11:05
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Einar Høigård\|Einar Musæus Høigård]]''' (født [[18. oktober]] [[1907]] i [[Stavanger]], død [[25. november]] [[1943]] i [[Oslo]]) var lektor, historiker og [[Hjemmefronten\|motstandsmann]]. Han var fra våren [[1942]] en av lederne i [[lærerstriden]], protesten mot nazifisering av skoleverket. Da han høsten 1943 ble arrestert valgte han å ta sitt eget liv framfor å risikere å avsløre andre i motstandsarbeidet.		'''[[Einar Høigård\|Einar Musæus Høigård]]''' (født [[18. oktober]] [[1907]] i [[Stavanger]], død [[25. november]] [[1943]] i [[Oslo]]) var lektor, historiker og [[Hjemmefronten\|motstandsmann]]. Han var fra våren [[1942]] en av lederne i [[lærerstriden]], protesten mot nazifisering av skoleverket. Da han høsten 1943 ble arrestert valgte han å ta sitt eget liv framfor å risikere å avsløre andre i motstandsarbeidet.

	Han var sønn av folkeskolelærer [[Jonas Bernhard Høigård]] og [[Caroline Høigård]]. Faren var i flere år misjonær for [[Frikirken]] på Madagaskar, og kom hjem til Norge og etablerte seg som lærer i 1901. Ved [[folketellinga 1910]] var familien bosatt I [[Rosenkrantzgate (Stavanger)\|Rosenkrantzgate]] 6 i Stavanger. I tillegg til Einar hadde de ei to år yngre datter, Gunnvor. Broren Finn kom til verden i 1918.		Han var sønn av folkeskolelærer [[Jonas Bernhard Høigård]] og [[Caroline Hansine Høigård]] f. Musæus. Faren var i flere år misjonær for [[Frikirken]] på Madagaskar, og kom hjem til Norge og etablerte seg som lærer i 1901. Ved [[folketellinga 1910]] var familien bosatt I [[Rosenkrantzgate (Stavanger)\|Rosenkrantzgate]] 6 i Stavanger. I tillegg til Einar hadde de ei to år yngre datter, Gunnvor. Broren Finn kom til verden i 1918.

	Høigård tok [[examen artium]] ved [[Kongsgård skole (Stavanger)\|Kongsgård skole]] i fødebyen Stavanger i [[1927]]. I skoletida utmerka han seg i friidrett, og han ble tidlig medlem av skolekorpset. I [[1934]] ble han [[cand.philol.]] ved [[Universitetet i Oslo]]. Hovedfaget var i norsk, med tysk og historie som bifag, og i tillegg avla han pedagogisk eksamen. Han gifta seg samme år med Elfrida Gomnes (1906–1984). De fikk fire barn: Berit (f. 1935), Tore (f. 1937), Ellen (f. 1942) og Inger Cecilie (f. 1943).		Høigård tok [[examen artium]] ved [[Kongsgård skole (Stavanger)\|Kongsgård skole]] i fødebyen Stavanger i [[1927]]. I skoletida utmerka han seg i friidrett, og han ble tidlig medlem av skolekorpset. I [[1934]] ble han [[cand.philol.]] ved [[Universitetet i Oslo]]. Hovedfaget var i norsk, med tysk og historie som bifag, og i tillegg avla han pedagogisk eksamen. Han gifta seg samme år med Elfrida Gomnes (1906–1984). De fikk fire barn: Berit (f. 1935), Tore (f. 1937), Ellen (f. 1942) og Inger Cecilie (f. 1943).

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2022 kl. 11:01
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Einar Høigård\|Einar Musæus Høigård]]''' (født [[18. oktober]] [[1907]] i [[Stavanger]], død [[25. november]] [[1943]] i [[Oslo]]) var lektor, historiker og [[Hjemmefronten\|motstandsmann]]. Han var fra våren [[1942]] en av lederne i [[lærerstriden]], protesten mot nazifisering av skoleverket. Da han høsten 1943 ble arrestert valgte han å ta sitt eget liv framfor å risikere å avsløre andre i motstandsarbeidet.		'''[[Einar Høigård\|Einar Musæus Høigård]]''' (født [[18. oktober]] [[1907]] i [[Stavanger]], død [[25. november]] [[1943]] i [[Oslo]]) var lektor, historiker og [[Hjemmefronten\|motstandsmann]]. Han var fra våren [[1942]] en av lederne i [[lærerstriden]], protesten mot nazifisering av skoleverket. Da han høsten 1943 ble arrestert valgte han å ta sitt eget liv framfor å risikere å avsløre andre i motstandsarbeidet.

	Han var sønn av folkeskolelærer Jonas Bernhard Høigård og Caroline Høigård. Faren var i flere år misjonær for [[Frikirken]] på Madagaskar, og kom hjem til Norge og etablerte seg som lærer i 1901. Ved [[folketellinga 1910]] var familien bosatt I [[Rosenkrantzgate (Stavanger)\|Rosenkrantzgate]] 6 i Stavanger. I tillegg til Einar hadde de ei to år yngre datter, Gunnvor. Broren Finn kom til verden i 1918.		Han var sønn av folkeskolelærer [[Jonas Bernhard Høigård]] og [[Caroline Høigård]]. Faren var i flere år misjonær for [[Frikirken]] på Madagaskar, og kom hjem til Norge og etablerte seg som lærer i 1901. Ved [[folketellinga 1910]] var familien bosatt I [[Rosenkrantzgate (Stavanger)\|Rosenkrantzgate]] 6 i Stavanger. I tillegg til Einar hadde de ei to år yngre datter, Gunnvor. Broren Finn kom til verden i 1918.

	Høigård tok [[examen artium]] ved [[Kongsgård skole (Stavanger)\|Kongsgård skole]] i fødebyen Stavanger i [[1927]]. I skoletida utmerka han seg i friidrett, og han ble tidlig medlem av skolekorpset. I [[1934]] ble han [[cand.philol.]] ved [[Universitetet i Oslo]]. Hovedfaget var i norsk, med tysk og historie som bifag, og i tillegg avla han pedagogisk eksamen. Han gifta seg samme år med Elfrida Gomnes (1906–1984). De fikk fire barn: Berit (f. 1935), Tore (f. 1937), Ellen (f. 1942) og Inger Cecilie (f. 1943).		Høigård tok [[examen artium]] ved [[Kongsgård skole (Stavanger)\|Kongsgård skole]] i fødebyen Stavanger i [[1927]]. I skoletida utmerka han seg i friidrett, og han ble tidlig medlem av skolekorpset. I [[1934]] ble han [[cand.philol.]] ved [[Universitetet i Oslo]]. Hovedfaget var i norsk, med tysk og historie som bifag, og i tillegg avla han pedagogisk eksamen. Han gifta seg samme år med Elfrida Gomnes (1906–1984). De fikk fire barn: Berit (f. 1935), Tore (f. 1937), Ellen (f. 1942) og Inger Cecilie (f. 1943).