Einar Kaarbø - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 30. aug. 2023 kl. 12:30

2023-08-30T12:30:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2023 kl. 12:30
Linje 25:		Linje 25:

	==Aktiv under to verdenskriger==		==Aktiv under to verdenskriger==
	Under [[Første verdenskrig\|første verdenskrig]] var Einar [[~~Rasjonering\|~~rasjonering]]sinspektør for [[Tromsø amt]] (Troms fylke). I tillegg hadde han vært leder for det kommunale [[~~Provianteringsråd\|~~provianteringsråd]]et i 1917.<br />		Under [[Første verdenskrig\|første verdenskrig]] var Einar [[rasjonering]]sinspektør for [[Tromsø amt]] (Troms fylke). I tillegg hadde han vært leder for det kommunale [[provianteringsråd]]et i 1917.<br />
	Under [[Andre verdenskrig\|andre verdenskrig]] deltok han i motstandsgruppen til [[Per Spilling]]. For dette ble han sammen med sin bror Agnar arrestert og satt fengslet i [[Tromsø]] i et par måneder, før han kom i tysk tukthus i [[Hamburg]] i halvannet år. Han ble løslatt 1. september 1943.		Under [[Andre verdenskrig\|andre verdenskrig]] deltok han i motstandsgruppen til [[Per Spilling]]. For dette ble han sammen med sin bror Agnar arrestert og satt fengslet i [[Tromsø]] i et par måneder, før han kom i tysk tukthus i [[Hamburg]] i halvannet år. Han ble løslatt 1. september 1943.

Linje 41:		Linje 41:
	*[[Rønning, Haakon]]: ''[[De som bygde byen]] - Mennesker jeg husker og kjente'' (1990)		*[[Rønning, Haakon]]: ''[[De som bygde byen]] - Mennesker jeg husker og kjente'' (1990)
	*Samtale med Kjetil Høvde.		*Samtale med Kjetil Høvde.
			*{{Hbr1-1\|pf01036944002804\|Einar Kaabø}}.

	{{DEFAULTSORT:Kårbø, Einar}}		{{DEFAULTSORT:Kårbø, Einar}}

MortenHV: sortkey

2021-01-09T09:58:26Z

sortkey

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2021 kl. 09:58
Linje 41:		Linje 41:
	*[[Rønning, Haakon]]: ''[[De som bygde byen]] - Mennesker jeg husker og kjente'' (1990)		*[[Rønning, Haakon]]: ''[[De som bygde byen]] - Mennesker jeg husker og kjente'' (1990)
	*Samtale med Kjetil Høvde.		*Samtale med Kjetil Høvde.
	{{DEFAULTSORT:~~Kaarbø~~, Einar}}
			{{DEFAULTSORT:Kårbø, Einar}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]

Gunnar Reppen på 12. mai 2019 kl. 16:56

2019-05-12T16:56:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2019 kl. 16:56
Linje 14:		Linje 14:
	*Han var en tid formann i Harstad provianteringsråd,		*Han var en tid formann i Harstad provianteringsråd,
	*Formann i Harstad Røde Kors 1926.		*Formann i Harstad Røde Kors 1926.




	==Kongestøttas far?==		==Kongestøttas far?==
Linje 43:		Linje 40:
	*[[Reppen, Gunnar]]: ''Harstadhistorien fra nød til velstand''. 2018.		*[[Reppen, Gunnar]]: ''Harstadhistorien fra nød til velstand''. 2018.
	*[[Rønning, Haakon]]: ''[[De som bygde byen]] - Mennesker jeg husker og kjente'' (1990)		*[[Rønning, Haakon]]: ''[[De som bygde byen]] - Mennesker jeg husker og kjente'' (1990)
			*Samtale med Kjetil Høvde.
	{{DEFAULTSORT:Kaarbø, Einar}}		{{DEFAULTSORT:Kaarbø, Einar}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Gunnar Reppen: Omredigering og nye opplysninger

2019-05-12T16:53:34Z

Omredigering og nye opplysninger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2019 kl. 16:53
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb høyre\|Gamlehjemmet på Øvre Sama.jpg\|Gamlehjemmet på Sama (midt i bildet) som Einar Kaarbø kjøpte og forærte Harstad Røde Kors, og som senere ble sykehjem.\|[[Johan Henrik Küenholdt]]/Sør-Troms museum.}}		{{thumb høyre\|Gamlehjemmet på Øvre Sama.jpg\|Gamlehjemmet på Sama (midt i bildet) som Einar Kaarbø kjøpte og forærte Harstad Røde Kors, og som senere ble sykehjem.\|[[Johan Henrik Küenholdt]]/Sør-Troms museum.}}
	{{thumb høyre\|Einar Kaarbøs hus.jpg\|Einar Kaarbøs hus i [[St. Olavs gate (Harstad)\|St. Olavs gate]] 43 som han donerte til Harstad Røde Kors ved sin død. Huset gikk i sin tid under betegnelsen «Klokkergården», da det var bygd av Einars morfar, klokker/kirkesanger [[Aage Jonassen Lund\|Aage Lund]], ca. 1885. Einar overtok huset ca. 1930. \|Ukjent fotograf/Sør-Troms museum.}}		{{thumb høyre\|Einar Kaarbøs hus.jpg\|Einar Kaarbøs hus i [[St. Olavs gate (Harstad)\|St. Olavs gate]] 43 som han donerte til Harstad Røde Kors ved sin død. Huset gikk i sin tid under betegnelsen «Klokkergården», da det var bygd av Einars morfar, klokker/kirkesanger [[Aage Jonassen Lund\|Aage Lund]], ca. 1885. Einar overtok huset ca. 1930. \|Ukjent fotograf/Sør-Troms museum.}}
	'''[[Einar Kaarbø]]''' (født 5.juni [[1884]], død [[1976]]) var sønn av [[Anna Elisabeth Kaarbø\|Anna Elisabeth]] og [[Rikard Kaarbø]]. Han drev farsgården, Kaarbøgården, til 1919 og var dampskipsekspeditør fra 1919 til 1932. Deretter var han kontorsjef i Kaarbøs Mek. Verksted A/S. Han var ugift.		'''[[Einar Kaarbø]]''' (født 5.juni [[1884]], død [[1976]]) var sønn av [[Anna Elisabeth Kaarbø\|Anna Elisabeth]] og [[Rikard Kaarbø]]. Han drev farsgården, Kaarbøgården, til [[1919]] og var dampskipsekspeditør fra 1919 til [[1932]]. Deretter var han kontorsjef i familiebedriften Kaarbøs Mek. Verksted A/S. Han var ugift.

			Skolegangen fikk han ved Harstad private middelskole, som den gang ikke hadde eksamensrett. Eksamen tok han derfor i Tromsø i [[1901]] og begynte straks etter på å utdanne seg til landmann. Han var først elev ved Vinterlandbrugsskolen i Kristiania, senere ved [[Landbrukshøgskolen på Ås]], hvor han tok avgangseksamen [[1906]]. Som ung landbrukskandidat oppholdt han seg en tid i England og Skottland, hvor han studerte kvegavl og sauavl. Etter det bestyrte han farsgården, [[Kaarbøgården (Harstad)\|Kaarbøgården]], og drev ved siden av en del forretningsvirksomhet. Han tok del i opprettelsen av og ble bestyrer av filialen for Harstad og Troms av Nordenfjeldske Landhusholdningsselskabers forretning - det som senere ble Felleskjøpet fra [[1914]]. Under første verdenskrig ble denne forretning i [[1918]] erstattet med den såkalte Amtsproviantering, med sete i Troms. - Kaarbø overtok etterpå stillingen som rasjoneringsinspektør for Troms fylke, en stilling han søkte seg fritatt fra da han i 1919 ble ekspeditør i Harstad for Bergenske Dampskipsselskab, Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab og Stavangerske Dampskibsselskab. Samtidig sluttet han som gårdbruker, idet driften av [[Kaarbøgården (Harstad)\|Kaarbøgården]] ble overtatt av broren [[Reidar Kaarbø]].

			==En bereist mann==
			Einar Kaarbø reiste mye i utlandet. Foruten de skandinaviske land og Storbritanni besøkte han Italia, Frankrike, Spania og USA.

			==Tillitsverv==
			*Einar Kaarbø var medlem av Statens jordkommisjon fra 1919 til 1923.
			*I 1923 ble han formann i administrasjonsstyret for Harstad Sparebank til 1931.
			*Han var en tid formann i Harstad provianteringsråd,
			*Formann i Harstad Røde Kors 1926.




	==Kongestøttas far?==		==Kongestøttas far?==
	Einar Kaarbø er tillagt avgjørende betydning for at Harstad fikk sin Kongestøtte. [[Haakon Rønning]] skriver i sin bok ''De som bygde byen'' ([[Harstad]] [[1990]]): «Da kong Haakon besøkte Harstad 31. juli [[1907]], kjørte han fra besøket på [[Trondenes]] til strandstedet langs den eldste hovedveien som gikk over Harstadgårdene. Samtiden fortelles at en ung herre, Einar Kaarbø, hadde en avtale med Hanna Pedersen, senere ~~gift~~ gift Nymo, som eide den lille gården som senere ble kjøpt av Jacob Holst. Avtalen var at når kongen og hans følge passerte Kleiva, som det kaltes og som var strekningen fra Stiens hus og frem til Mikkel Henriksens hus som lå lenger fremme, skulle hun gå frem til kongevogna, neie dypt med blomster og et ark i handen og i ærbødighet med unnskyldning be Kongen om han ville skrive sitt navnetrekk på papiret. Dette skulle innhugges i en stein som ville bli ført opp som minne om Kongens første besøk i den unge by.» <br />		Einar Kaarbø er tillagt avgjørende betydning for at Harstad fikk sin Kongestøtte. [[Haakon Rønning]] skriver i sin bok ''De som bygde byen'' ([[Harstad]] [[1990]]): «Da kong Haakon besøkte Harstad 31. juli [[1907]], kjørte han fra besøket på [[Trondenes]] til strandstedet langs den eldste hovedveien som gikk over Harstadgårdene. Samtiden fortelles at en ung herre, Einar Kaarbø, hadde en avtale med Hanna Pedersen, senere gift Nymo, som eide den lille gården som senere ble kjøpt av Jacob Holst. Avtalen var at når kongen og hans følge passerte Kleiva, som det kaltes og som var strekningen fra Stiens hus og frem til Mikkel Henriksens hus som lå lenger fremme, skulle hun gå frem til kongevogna, neie dypt med blomster og et ark i handen og i ærbødighet med unnskyldning be Kongen om han ville skrive sitt navnetrekk på papiret. Dette skulle innhugges i en stein som ville bli ført opp som minne om Kongens første besøk i den unge by.» <br />
	Ifølge dette var det den 23 år gamle Einar Kaarbø som sørget for at byen fikk sin kongestøtte. Den ble satt opp øverst i Harstadgårdsveien.		Ifølge dette var det den 23 år gamle Einar Kaarbø som sørget for at byen fikk sin kongestøtte. Den ble satt opp øverst i Harstadgårdsveien.

Gunnar Reppen på 12. mai 2019 kl. 16:38

2019-05-12T16:38:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2019 kl. 16:38
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb høyre\|Gamlehjemmet på Øvre Sama.jpg\|Gamlehjemmet på Sama (midt i bildet) som Einar Kaarbø kjøpte og forærte Harstad Røde Kors, og som senere ble sykehjem.\|[[Johan Henrik Küenholdt]]/Sør-Troms museum.}}		{{thumb høyre\|Gamlehjemmet på Øvre Sama.jpg\|Gamlehjemmet på Sama (midt i bildet) som Einar Kaarbø kjøpte og forærte Harstad Røde Kors, og som senere ble sykehjem.\|[[Johan Henrik Küenholdt]]/Sør-Troms museum.}}
	{{thumb høyre\|Einar Kaarbøs hus.jpg\|Einar Kaarbøs hus i [[St. Olavs gate (Harstad)\|St. Olavs gate]] 43 som han donerte til Harstad Røde Kors ved sin død. Huset gikk i sin tid under betegnelsen «Klokkergården», da det var bygd av Einars morfar, klokker/kirkesanger [[Aage Jonassen Lund\|Aage Lund]], ca. 1885. Einar overtok huset ca. 1930. \|Ukjent fotograf/Sør-Troms museum.}}		{{thumb høyre\|Einar Kaarbøs hus.jpg\|Einar Kaarbøs hus i [[St. Olavs gate (Harstad)\|St. Olavs gate]] 43 som han donerte til Harstad Røde Kors ved sin død. Huset gikk i sin tid under betegnelsen «Klokkergården», da det var bygd av Einars morfar, klokker/kirkesanger [[Aage Jonassen Lund\|Aage Lund]], ca. 1885. Einar overtok huset ca. 1930. \|Ukjent fotograf/Sør-Troms museum.}}
	'''[[Einar Kaarbø]]''' (født 5.juni [[~~1984~~]], død [[1976]]) var sønn av [[Anna Elisabeth Kaarbø\|Anna Elisabeth]] og [[Rikard Kaarbø]]. ~~Einar hadde utdannelse fra [[Landbrukshøgskolen på Ås]]~~ og var dampskipsekspeditør fra 1919 til 1932 ~~for [[Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab]] ([[NFDS]])~~ . Deretter var han kontorsjef i Kaarbøs Mek. Verksted A/S. Han var ugift.		'''[[Einar Kaarbø]]''' (født 5.juni [[1884]], død [[1976]]) var sønn av [[Anna Elisabeth Kaarbø\|Anna Elisabeth]] og [[Rikard Kaarbø]]. Han drev farsgården, Kaarbøgården, til 1919 og var dampskipsekspeditør fra 1919 til 1932. Deretter var han kontorsjef i Kaarbøs Mek. Verksted A/S. Han var ugift.


	==Kongestøttas far?==		==Kongestøttas far?==
	Einar Kaarbø er tillagt avgjørende betydning for at Harstad fikk sin Kongestøtte. [[Haakon Rønning]] skriver i sin bok ''De som bygde byen'' ([[Harstad]] [[1990]]): «Da kong Haakon besøkte Harstad 31. juli [[1907]], kjørte han fra besøket på [[Trondenes]] til strandstedet langs den eldste hovedveien som gikk over Harstadgårdene. Samtiden fortelles at en ung herre, Einar Kaarbø, hadde en avtale med Hanna Pedersen, senere gift gift Nymo, som eide den lille gården som senere ble kjøpt av Jacob Holst. Avtalen var at når kongen og hans følge passerte Kleiva, som det kaltes og som var strekningen fra Stiens hus og frem til Mikkel Henriksens hus som lå lenger fremme, skulle hun gå frem til kongevogna, neie dypt med blomster og et ark i handen og i ærbødighet med unnskyldning be Kongen om han ville skrive sitt navnetrekk på papiret. Dette skulle innhugges i en stein som ville bli ført opp som minne om Kongens første besøk i den unge by.» <br />		Einar Kaarbø er tillagt avgjørende betydning for at Harstad fikk sin Kongestøtte. [[Haakon Rønning]] skriver i sin bok ''De som bygde byen'' ([[Harstad]] [[1990]]): «Da kong Haakon besøkte Harstad 31. juli [[1907]], kjørte han fra besøket på [[Trondenes]] til strandstedet langs den eldste hovedveien som gikk over Harstadgårdene. Samtiden fortelles at en ung herre, Einar Kaarbø, hadde en avtale med Hanna Pedersen, senere gift gift Nymo, som eide den lille gården som senere ble kjøpt av Jacob Holst. Avtalen var at når kongen og hans følge passerte Kleiva, som det kaltes og som var strekningen fra Stiens hus og frem til Mikkel Henriksens hus som lå lenger fremme, skulle hun gå frem til kongevogna, neie dypt med blomster og et ark i handen og i ærbødighet med unnskyldning be Kongen om han ville skrive sitt navnetrekk på papiret. Dette skulle innhugges i en stein som ville bli ført opp som minne om Kongens første besøk i den unge by.» <br />

Gunnar Reppen: /* Delaktig i familiebedriften */

2019-05-12T07:26:01Z

Delaktig i familiebedriften

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2019 kl. 07:26
Linje 8:		Linje 8:

	==Delaktig i familiebedriften==		==Delaktig i familiebedriften==
	I [[1932]] lyktes det broren [[Agnar Kaarbø]] å omdanne den konkursrammede familiebedriften [[Harstad Mek. Verksted]] til aksjeselskapet Kaarbøs Mek. Verksted A/S med seg selv og sin hustru med 51,25% av aksjene og Einar Kaarbø med 48,75%. Agnar ble disponent og Einar kontorsjef. Denne stillingen fratrådte han i 1957, 73 år gammel.		I [[1932]] lyktes det broren [[Agnar Kaarbø (1881-1962)]] å omdanne den konkursrammede familiebedriften [[Harstad Mek. Verksted]] til aksjeselskapet Kaarbøs Mek. Verksted A/S med seg selv og sin hustru med 51,25% av aksjene og Einar Kaarbø med 48,75%. Agnar ble disponent og Einar kontorsjef. Denne stillingen fratrådte han i 1957, 73 år gammel.

	Som sin bror Agnar gjorde Einar en viktig innsats for å utvikle [[Kaarbøs Mek. Verksted]] til [[Nord-Norge]]s fremste skipsverft innen vinsjproduksjon, ombygging og nybygg. Dermed hadde Harstad styrket sin posisjon som «Verkstedbyen i nord».		Som sin bror Agnar gjorde Einar en viktig innsats for å utvikle [[Kaarbøs Mek. Verksted]] til [[Nord-Norge]]s fremste skipsverft innen vinsjproduksjon, ombygging og nybygg. Dermed hadde Harstad styrket sin posisjon som «Verkstedbyen i nord».

Gunnar Reppen på 25. mar. 2019 kl. 14:54

2019-03-25T14:54:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2019 kl. 14:54
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb høyre\|Gamlehjemmet på Øvre Sama.jpg\|Gamlehjemmet på Sama (midt i bildet) som Einar Kaarbø kjøpte og forærte Harstad Røde Kors, og som senere ble sykehjem.\|[[Johan Henrik Küenholdt]]/Sør-Troms museum.}}		{{thumb høyre\|Gamlehjemmet på Øvre Sama.jpg\|Gamlehjemmet på Sama (midt i bildet) som Einar Kaarbø kjøpte og forærte Harstad Røde Kors, og som senere ble sykehjem.\|[[Johan Henrik Küenholdt]]/Sør-Troms museum.}}
	{{thumb høyre\|Einar Kaarbøs hus.jpg\|Einar Kaarbøs hus i [[St. Olavs gate (Harstad)\|St. Olavs gate]] 43 som han donerte til Harstad Røde Kors ved sin død. Huset gikk i sin tid under betegnelsen «Klokkergården», da det var bygd av Einars morfar, klokker/kirkesanger [[Aage Jonassen Lund\|Aage Lund]], ca. 1885. Einar overtok huset ca. 1930. \|Ukjent fotograf/Sør-Troms museum.}}		{{thumb høyre\|Einar Kaarbøs hus.jpg\|Einar Kaarbøs hus i [[St. Olavs gate (Harstad)\|St. Olavs gate]] 43 som han donerte til Harstad Røde Kors ved sin død. Huset gikk i sin tid under betegnelsen «Klokkergården», da det var bygd av Einars morfar, klokker/kirkesanger [[Aage Jonassen Lund\|Aage Lund]], ca. 1885. Einar overtok huset ca. 1930. \|Ukjent fotograf/Sør-Troms museum.}}
	'''[[Einar Kaarbø]]''' (født 5.juni [[1984]], død [[1976]]) var sønn av [[Anna Elisabeth Kaarbø\|Anna Elisabeth]] og [[Rikard Kaarbø]]. Einar hadde utdannelse fra [[Landbrukshøgskolen på Ås]] og var dampskipsekspeditør fra 1919 til 1932. Deretter var han kontorsjef i Kaarbøs Mek. Verksted A/S. Han var ugift.		'''[[Einar Kaarbø]]''' (født 5.juni [[1984]], død [[1976]]) var sønn av [[Anna Elisabeth Kaarbø\|Anna Elisabeth]] og [[Rikard Kaarbø]]. Einar hadde utdannelse fra [[Landbrukshøgskolen på Ås]] og var dampskipsekspeditør fra 1919 til 1932 for [[Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab]] ([[NFDS]]) . Deretter var han kontorsjef i Kaarbøs Mek. Verksted A/S. Han var ugift.
	==Kongestøttas far?==		==Kongestøttas far?==
	Einar Kaarbø er tillagt avgjørende betydning for at Harstad fikk sin Kongestøtte. [[Haakon Rønning]] skriver i sin bok ''De som bygde byen'' ([[Harstad]] [[1990]]): «Da kong Haakon besøkte Harstad 31. juli [[1907]], kjørte han fra besøket på [[Trondenes]] til strandstedet langs den eldste hovedveien som gikk over Harstadgårdene. Samtiden fortelles at en ung herre, Einar Kaarbø, hadde en avtale med Hanna Pedersen, senere gift gift Nymo, som eide den lille gården som senere ble kjøpt av Jacob Holst. Avtalen var at når kongen og hans følge passerte Kleiva, som det kaltes og som var strekningen fra Stiens hus og frem til Mikkel Henriksens hus som lå lenger fremme, skulle hun gå frem til kongevogna, neie dypt med blomster og et ark i handen og i ærbødighet med unnskyldning be Kongen om han ville skrive sitt navnetrekk på papiret. Dette skulle innhugges i en stein som ville bli ført opp som minne om Kongens første besøk i den unge by.» <br />		Einar Kaarbø er tillagt avgjørende betydning for at Harstad fikk sin Kongestøtte. [[Haakon Rønning]] skriver i sin bok ''De som bygde byen'' ([[Harstad]] [[1990]]): «Da kong Haakon besøkte Harstad 31. juli [[1907]], kjørte han fra besøket på [[Trondenes]] til strandstedet langs den eldste hovedveien som gikk over Harstadgårdene. Samtiden fortelles at en ung herre, Einar Kaarbø, hadde en avtale med Hanna Pedersen, senere gift gift Nymo, som eide den lille gården som senere ble kjøpt av Jacob Holst. Avtalen var at når kongen og hans følge passerte Kleiva, som det kaltes og som var strekningen fra Stiens hus og frem til Mikkel Henriksens hus som lå lenger fremme, skulle hun gå frem til kongevogna, neie dypt med blomster og et ark i handen og i ærbødighet med unnskyldning be Kongen om han ville skrive sitt navnetrekk på papiret. Dette skulle innhugges i en stein som ville bli ført opp som minne om Kongens første besøk i den unge by.» <br />

Gunnar Reppen på 25. mar. 2019 kl. 13:59

2019-03-25T13:59:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2019 kl. 13:59
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb høyre\|Gamlehjemmet på Øvre Sama.jpg\|Gamlehjemmet på Sama (midt i bildet) som Einar Kaarbø kjøpte og forærte Harstad Røde Kors, og som senere ble sykehjem.\|[[Johan Henrik Küenholdt]]/Sør-Troms museum.}}		{{thumb høyre\|Gamlehjemmet på Øvre Sama.jpg\|Gamlehjemmet på Sama (midt i bildet) som Einar Kaarbø kjøpte og forærte Harstad Røde Kors, og som senere ble sykehjem.\|[[Johan Henrik Küenholdt]]/Sør-Troms museum.}}
	{{thumb høyre\|Einar Kaarbøs hus.jpg\|Einar Kaarbøs hus i [[St. Olavs gate (Harstad)\|St. Olavs gate]] 43 som han donerte til Harstad Røde Kors ved sin død. Huset gikk i sin tid under betegnelsen «Klokkergården», da det var bygd av Einars morfar, klokker/kirkesanger [[Aage Jonassen Lund\|Aage Lund]], ca. 1885. Einar overtok huset ca. 1930. \|Ukjent fotograf/Sør-Troms museum.}}		{{thumb høyre\|Einar Kaarbøs hus.jpg\|Einar Kaarbøs hus i [[St. Olavs gate (Harstad)\|St. Olavs gate]] 43 som han donerte til Harstad Røde Kors ved sin død. Huset gikk i sin tid under betegnelsen «Klokkergården», da det var bygd av Einars morfar, klokker/kirkesanger [[Aage Jonassen Lund\|Aage Lund]], ca. 1885. Einar overtok huset ca. 1930. \|Ukjent fotograf/Sør-Troms museum.}}
	'''[[Einar Kaarbø]]''' (født 5.juni [[1984]], død [[1976]]) var sønn av [[Anna Elisabeth Kaarbø\|Anna Elisabeth]] og [[Rikard Kaarbø]]. Einar hadde utdannelse fra [[Landbrukshøgskolen på Ås]] og var dampskipsekspeditør fra 1919 til 1932. ~~deretter~~ var han kontorsjef i Kaarbøs Mek. Verksted A/S. Han var ugift.		'''[[Einar Kaarbø]]''' (født 5.juni [[1984]], død [[1976]]) var sønn av [[Anna Elisabeth Kaarbø\|Anna Elisabeth]] og [[Rikard Kaarbø]]. Einar hadde utdannelse fra [[Landbrukshøgskolen på Ås]] og var dampskipsekspeditør fra 1919 til 1932. Deretter var han kontorsjef i Kaarbøs Mek. Verksted A/S. Han var ugift.
	==Kongestøttas far?==		==Kongestøttas far?==
	Einar Kaarbø er tillagt avgjørende betydning for at Harstad fikk sin Kongestøtte. [[Haakon Rønning]] skriver i sin bok ''De som bygde byen'' ([[Harstad]] [[1990]]): «Da kong Haakon besøkte Harstad 31. juli [[1907]], kjørte han fra besøket på [[Trondenes]] til strandstedet langs den eldste hovedveien som gikk over Harstadgårdene. Samtiden fortelles at en ung herre, Einar Kaarbø, hadde en avtale med Hanna Pedersen, senere gift gift Nymo, som eide den lille gården som senere ble kjøpt av Jacob Holst. Avtalen var at når kongen og hans følge passerte Kleiva, som det kaltes og som var strekningen fra Stiens hus og frem til Mikkel Henriksens hus som lå lenger fremme, skulle hun gå frem til kongevogna, neie dypt med blomster og et ark i handen og i ærbødighet med unnskyldning be Kongen om han ville skrive sitt navnetrekk på papiret. Dette skulle innhugges i en stein som ville bli ført opp som minne om Kongens første besøk i den unge by.» <br />		Einar Kaarbø er tillagt avgjørende betydning for at Harstad fikk sin Kongestøtte. [[Haakon Rønning]] skriver i sin bok ''De som bygde byen'' ([[Harstad]] [[1990]]): «Da kong Haakon besøkte Harstad 31. juli [[1907]], kjørte han fra besøket på [[Trondenes]] til strandstedet langs den eldste hovedveien som gikk over Harstadgårdene. Samtiden fortelles at en ung herre, Einar Kaarbø, hadde en avtale med Hanna Pedersen, senere gift gift Nymo, som eide den lille gården som senere ble kjøpt av Jacob Holst. Avtalen var at når kongen og hans følge passerte Kleiva, som det kaltes og som var strekningen fra Stiens hus og frem til Mikkel Henriksens hus som lå lenger fremme, skulle hun gå frem til kongevogna, neie dypt med blomster og et ark i handen og i ærbødighet med unnskyldning be Kongen om han ville skrive sitt navnetrekk på papiret. Dette skulle innhugges i en stein som ville bli ført opp som minne om Kongens første besøk i den unge by.» <br />

Gunnar E. Kristiansen på 18. mar. 2019 kl. 08:11

2019-03-18T08:11:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2019 kl. 08:11
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Einar Kaarbø på kontoret.jpg\|Einar Kaarbø på sitt kontor.\|Harald O. Hanssen/Sør-Troms museum.}}		{{thumb høyre\|Einar Kaarbø på kontoret.jpg\|Einar Kaarbø på sitt kontor.\|[[Harald O. Hanssen]]/[[Sør-Troms museum]].}}
	{{thumb høyre\|Gamlehjemmet på Øvre Sama.jpg\|Gamlehjemmet på Sama (midt i bildet) som Einar Kaarbø kjøpte og forærte Harstad Røde Kors, og som senere ble sykehjem.\|~~J. H.~~ Küenholdt/Sør-Troms museum.}}		{{thumb høyre\|Gamlehjemmet på Øvre Sama.jpg\|Gamlehjemmet på Sama (midt i bildet) som Einar Kaarbø kjøpte og forærte Harstad Røde Kors, og som senere ble sykehjem.\|[[Johan Henrik Küenholdt]]/Sør-Troms museum.}}
	{{thumb høyre\|Einar Kaarbøs hus.jpg\|Einar Kaarbøs hus i [[St. Olavs gate (Harstad)\|St. Olavs gate]] 43 som han donerte til Harstad Røde Kors ved sin død. Huset gikk i sin tid under betegnelsen «Klokkergården», da det var bygd av Einars morfar, klokker/kirkesanger [[Aage Jonassen Lund\|Aage Lund]], ca. 1885. Einar overtok huset ca. 1930. \|Ukjent fotograf/Sør-Troms museum.}}		{{thumb høyre\|Einar Kaarbøs hus.jpg\|Einar Kaarbøs hus i [[St. Olavs gate (Harstad)\|St. Olavs gate]] 43 som han donerte til Harstad Røde Kors ved sin død. Huset gikk i sin tid under betegnelsen «Klokkergården», da det var bygd av Einars morfar, klokker/kirkesanger [[Aage Jonassen Lund\|Aage Lund]], ca. 1885. Einar overtok huset ca. 1930. \|Ukjent fotograf/Sør-Troms museum.}}
	'''[[Einar Kaarbø]]''' (født 5.juni [[1984]], død [[1976]]) var sønn av [[Anna Elisabeth Kaarbø\|Anna Elisabeth]] og [[Rikard Kaarbø]]. Einar hadde utdannelse fra [[Landbrukshøgskolen på Ås]] og var dampskipsekspeditør fra 1919 til 1932. deretter var han kontorsjef i Kaarbøs Mek. Verksted A/S. Han var ugift.		'''[[Einar Kaarbø]]''' (født 5.juni [[1984]], død [[1976]]) var sønn av [[Anna Elisabeth Kaarbø\|Anna Elisabeth]] og [[Rikard Kaarbø]]. Einar hadde utdannelse fra [[Landbrukshøgskolen på Ås]] og var dampskipsekspeditør fra 1919 til 1932. deretter var han kontorsjef i Kaarbøs Mek. Verksted A/S. Han var ugift.

Gunnar E. Kristiansen: /* Velgjører i Harstad Røde Kors */

2019-03-18T08:08:47Z

Velgjører i Harstad Røde Kors

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2019 kl. 08:08
Linje 17:		Linje 17:

	==Velgjører i Harstad Røde Kors==		==Velgjører i Harstad Røde Kors==
	Einar Kaarbø gjorde en betydelig innsats i [[Røde Kors]], der han var formann 1925-1927. I denne tiden kjøpte han for egen regning «Klokkergården» på Øvre Sama, forærte den til Røde Kors som fikk den bygd om til «gamlehjem». Dette ble en institusjon av stor betydning for byen. Etterhvert ble huset revet og det ble satt opp nybygg som fikk navnet Sama sykehjem og overtatt av ~~kommunen~~. På Røde Kors' tomter ovenfor sykehjemmet ~~ble det bygd~~ eldreboliger.		Einar Kaarbø gjorde en betydelig innsats i [[Røde Kors]], der han var formann 1925-1927. I denne tiden kjøpte han for egen regning «Klokkergården» på Øvre Sama, som den gang lå i [[Trondenes kommune]], forærte den til Røde Kors som fikk den bygd om til «gamlehjem». Dette ble en institusjon av stor betydning for byen. Etterhvert ble huset revet og det ble satt opp nybygg som fikk navnet Sama sykehjem og overtatt av [[Harstad kommune]]. På Røde Kors' tomter ovenfor sykehjemmet bygde foreningen eldreboliger.

	For sin innsats i [[Harstad Røde Kors]] ble han utnevnt til æresmedlem, og etter hans død viste det seg at han hadde testamentert hele sin formue til Harstad Røde Kors.		For sin innsats i [[Harstad Røde Kors]] ble han utnevnt til æresmedlem, og etter hans død viste det seg at han hadde testamentert hele sin formue til Harstad Røde Kors.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2019 kl. 08:11
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Einar Kaarbø på kontoret.jpg\|Einar Kaarbø på sitt kontor.\|Harald O. Hanssen/Sør-Troms museum.}}		{{thumb høyre\|Einar Kaarbø på kontoret.jpg\|Einar Kaarbø på sitt kontor.\|[[Harald O. Hanssen]]/[[Sør-Troms museum]].}}
	{{thumb høyre\|Gamlehjemmet på Øvre Sama.jpg\|Gamlehjemmet på Sama (midt i bildet) som Einar Kaarbø kjøpte og forærte Harstad Røde Kors, og som senere ble sykehjem.\|~~J. H.~~ Küenholdt/Sør-Troms museum.}}		{{thumb høyre\|Gamlehjemmet på Øvre Sama.jpg\|Gamlehjemmet på Sama (midt i bildet) som Einar Kaarbø kjøpte og forærte Harstad Røde Kors, og som senere ble sykehjem.\|[[Johan Henrik Küenholdt]]/Sør-Troms museum.}}
	{{thumb høyre\|Einar Kaarbøs hus.jpg\|Einar Kaarbøs hus i [[St. Olavs gate (Harstad)\|St. Olavs gate]] 43 som han donerte til Harstad Røde Kors ved sin død. Huset gikk i sin tid under betegnelsen «Klokkergården», da det var bygd av Einars morfar, klokker/kirkesanger [[Aage Jonassen Lund\|Aage Lund]], ca. 1885. Einar overtok huset ca. 1930. \|Ukjent fotograf/Sør-Troms museum.}}		{{thumb høyre\|Einar Kaarbøs hus.jpg\|Einar Kaarbøs hus i [[St. Olavs gate (Harstad)\|St. Olavs gate]] 43 som han donerte til Harstad Røde Kors ved sin død. Huset gikk i sin tid under betegnelsen «Klokkergården», da det var bygd av Einars morfar, klokker/kirkesanger [[Aage Jonassen Lund\|Aage Lund]], ca. 1885. Einar overtok huset ca. 1930. \|Ukjent fotograf/Sør-Troms museum.}}
	'''[[Einar Kaarbø]]''' (født 5.juni [[1984]], død [[1976]]) var sønn av [[Anna Elisabeth Kaarbø\|Anna Elisabeth]] og [[Rikard Kaarbø]]. Einar hadde utdannelse fra [[Landbrukshøgskolen på Ås]] og var dampskipsekspeditør fra 1919 til 1932. deretter var han kontorsjef i Kaarbøs Mek. Verksted A/S. Han var ugift.		'''[[Einar Kaarbø]]''' (født 5.juni [[1984]], død [[1976]]) var sønn av [[Anna Elisabeth Kaarbø\|Anna Elisabeth]] og [[Rikard Kaarbø]]. Einar hadde utdannelse fra [[Landbrukshøgskolen på Ås]] og var dampskipsekspeditør fra 1919 til 1932. deretter var han kontorsjef i Kaarbøs Mek. Verksted A/S. Han var ugift.