Einar Skjæraasen - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Teksterstatting – «hadde hadde» til «hadde»

2023-08-21T08:00:48Z

Teksterstatting – «hadde hadde» til «hadde»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2023 kl. 08:00
Linje 12:		Linje 12:
	På skolen i Trysil, hvor ungene gikk på skole annenhver uke da Einar Skjæraasen var i barneskolealder, møtte han først en norsklærer som ikke likte dikterisk svermeri. Unge Einar elska å skrive stil, men brukte han fantasien fikk han kommentaren «Du skal ikke lyve!» med store røde bokstaver i margen. Men da de fikk ny lærer endra alt seg; han skaffe nye lærebøker, oppmuntra til å skrive og ikke minst, han tok med sjetteklassingen inn i skolens boksamling og lot ham få med seg ''Synnøve Solbakken''<ref>Magne Skjæraasen, 1972 s. 13.</ref>. Dette første møtet med voksenlitteraturen åpna dører for ham. Som elleveåring fikk han sitt første dikt trykt i et søndagsskoleblad, og han fortsatte å skrive.		På skolen i Trysil, hvor ungene gikk på skole annenhver uke da Einar Skjæraasen var i barneskolealder, møtte han først en norsklærer som ikke likte dikterisk svermeri. Unge Einar elska å skrive stil, men brukte han fantasien fikk han kommentaren «Du skal ikke lyve!» med store røde bokstaver i margen. Men da de fikk ny lærer endra alt seg; han skaffe nye lærebøker, oppmuntra til å skrive og ikke minst, han tok med sjetteklassingen inn i skolens boksamling og lot ham få med seg ''Synnøve Solbakken''<ref>Magne Skjæraasen, 1972 s. 13.</ref>. Dette første møtet med voksenlitteraturen åpna dører for ham. Som elleveåring fikk han sitt første dikt trykt i et søndagsskoleblad, og han fortsatte å skrive.

	Einar Skjæraasen dro tidlig hjemmefra, og tok middelskoleeksamen på [[Rena]]. Faren solgte bruket i 1918, og flytta til [[Nordby (Trysil)\|Nordby]] i [[Innbygda (Trysil)\|Innbygda]]. Valget om å ta utdanning heller enn å ta over småbruket var nok riktig. Han kunne senere i livet kjenne at han hadde svikta, men ~~hadde~~ hadde nok ikke den praktiske sans som krevdes. Sønnen forteller at han godt kunne sitte i mørket hvis sikringen gikk, og si: «Nei, nå ble det mørkt, kjerring!»<ref>Magne Skjæraasen, 1972 s. 31.</ref> Etter middelskolen fulgte [[Oslo Handelsgymnas\|Handelsgymnaset]] i [[Oslo\|Kristiania]]. I 1921 begynte han å jobbe i bank. Fram til 1926 jobba han i [[Andresens Bank]], og så flytta han til [[Tynset]] der han jobba i [[Tønset Sparebank]].		Einar Skjæraasen dro tidlig hjemmefra, og tok middelskoleeksamen på [[Rena]]. Faren solgte bruket i 1918, og flytta til [[Nordby (Trysil)\|Nordby]] i [[Innbygda (Trysil)\|Innbygda]]. Valget om å ta utdanning heller enn å ta over småbruket var nok riktig. Han kunne senere i livet kjenne at han hadde svikta, men hadde nok ikke den praktiske sans som krevdes. Sønnen forteller at han godt kunne sitte i mørket hvis sikringen gikk, og si: «Nei, nå ble det mørkt, kjerring!»<ref>Magne Skjæraasen, 1972 s. 31.</ref> Etter middelskolen fulgte [[Oslo Handelsgymnas\|Handelsgymnaset]] i [[Oslo\|Kristiania]]. I 1921 begynte han å jobbe i bank. Fram til 1926 jobba han i [[Andresens Bank]], og så flytta han til [[Tynset]] der han jobba i [[Tønset Sparebank]].

	Einar Skjæraasen ble 26. juni 1926 gift i [[Vestre Aker kirke]] med Ingrid Olason (f. 1903) fra [[Lier kommune\|Lier]], som var datter av handelsmann Herman Olason (f. 1870) og Ragna Pedersen (f. 1870). De fikk to barn, som nevnes i flere av hans dikt som «Vesla» og «Påsan». Einar og Ingrid traff hverandre gjennom [[Bondeungdomslaget]], hvor hun spilte piano ved tilstelninger. Han bodde da de traff hverandre på [[Bekkelaget]], og hun bodde på [[Tåsen (strøk)\|Tåsen]]. Det ble langt å gå for en forelska ung mann, så han flytta litt nærmere, til [[Schweigaards gate (Oslo)\|Schweigaards gate]]. Og så fikk han tak i en hybel på [[Tåsen hageby]], og lykken var gjort. Lønna i Oslobanken var ikke nok for et par å leve av, men jobben han fikk i Tynset var bra nok lønna.		Einar Skjæraasen ble 26. juni 1926 gift i [[Vestre Aker kirke]] med Ingrid Olason (f. 1903) fra [[Lier kommune\|Lier]], som var datter av handelsmann Herman Olason (f. 1870) og Ragna Pedersen (f. 1870). De fikk to barn, som nevnes i flere av hans dikt som «Vesla» og «Påsan». Einar og Ingrid traff hverandre gjennom [[Bondeungdomslaget]], hvor hun spilte piano ved tilstelninger. Han bodde da de traff hverandre på [[Bekkelaget]], og hun bodde på [[Tåsen (strøk)\|Tåsen]]. Det ble langt å gå for en forelska ung mann, så han flytta litt nærmere, til [[Schweigaards gate (Oslo)\|Schweigaards gate]]. Og så fikk han tak i en hybel på [[Tåsen hageby]], og lykken var gjort. Lønna i Oslobanken var ikke nok for et par å leve av, men jobben han fikk i Tynset var bra nok lønna.

Olve Utne: {{bm}}

2022-10-14T09:35:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2022 kl. 09:35
Linje 44:		Linje 44:

	==Bibliografi==		==Bibliografi==

	* ''Reflekser'', 1936		* ''Reflekser'', 1936
	* ''Skritt forbi min dør'', 1938. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013081308127}}		* ''Skritt forbi min dør'', 1938. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013081308127}}
Linje 59:		Linje 58:

	==Referanser==		==Referanser==

	<references/>		<references/>

	==Kjelder==		==Kjelder==

	* [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=22463&idx_id=22463&uid=ny&idx_side=-48 Trysil i Trysil, Ministerialbok nr. 12 (1898-1917), Fødte og døpte 1900, side 43]		* [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=22463&idx_id=22463&uid=ny&idx_side=-48 Trysil i Trysil, Ministerialbok nr. 12 (1898-1917), Fødte og døpte 1900, side 43]
	* {{folketelling\|pf01036412001447\|Einar Skjæraasen\|1910\|Trysil herred}}		* {{folketelling\|pf01036412001447\|Einar Skjæraasen\|1910\|Trysil herred}}
Linje 75:		Linje 72:

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

	* {{hbr1-1\|pf01036412001447\|Einar Skjæraasen}}.		* {{hbr1-1\|pf01036412001447\|Einar Skjæraasen}}.

Linje 88:		Linje 84:
	[[Kategori:Dødsfall i 1966]]		[[Kategori:Dødsfall i 1966]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}

Cnyborg: korr

2020-02-11T08:54:17Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2020 kl. 08:54
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Einar Skjæraasen.jpg\|Einar Skjæraasen\|[[Rigmor Dahl Delphin]]\|1965}}		<onlyinclude>{{thumb\|Einar Skjæraasen.jpg\|Einar Skjæraasen\|[[Rigmor Dahl Delphin]]\|1965}}
	'''[[Einar Skjæraasen]]''' (født [[23. juli]] [[1900]] i [[Trysil]], død [[18. ~~juni~~]] [[1966]] i [[Oslo]]) var hjemstavnsdikter fra Trysil. Med sine vare skildringer av livet, kjærligheten og naturen - mange av dem skrevet på [[Trysilmål]] - ble han en svært populær lyriker. Ikke minst oppnådde han, i likhet med sambygdingen [[Halldis Moren Vesaas]], å nå inn i stuene og hjertene til mange nordmenn gjennom diktopplesninger på radio. </onlyinclude>		'''[[Einar Skjæraasen]]''' (født [[23. juli]] [[1900]] i [[Trysil]], død [[18. mars]] [[1966]] i [[Oslo]]) var hjemstavnsdikter fra Trysil. Med sine vare skildringer av livet, kjærligheten og naturen - mange av dem skrevet på [[Trysilmål]] - ble han en svært populær lyriker. Ikke minst oppnådde han, i likhet med sambygdingen [[Halldis Moren Vesaas]], å nå inn i stuene og hjertene til mange nordmenn gjennom diktopplesninger på radio. </onlyinclude>

	==Slekt og bakgrunn==		==Slekt og bakgrunn==

Cnyborg: /* Kjelder */

2015-11-26T13:16:07Z

Kjelder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2015 kl. 13:16
Linje 73:		Linje 73:
	* Skjæraasen, Einar: ''Bumerke''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1966. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007051004053}}		* Skjæraasen, Einar: ''Bumerke''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1966. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007051004053}}
	* Skjæraasen, Magne: ''En elsker i verden: min far Einar Skjæraasen''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1972. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007071804039}}		* Skjæraasen, Magne: ''En elsker i verden: min far Einar Skjæraasen''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1972. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007071804039}}

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01036412001447\|Einar Skjæraasen}}.

	{{DEFAULTSORT:Skjæraasen, Einar}}		{{DEFAULTSORT:Skjæraasen, Einar}}

Hans P. Hosar: Satte inn foto

2015-01-13T07:19:02Z

Satte inn foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2015 kl. 07:19
Linje 21:		Linje 21:

	==Diktning==		==Diktning==
			{{thumb\|Tor Jonsson Bruheim Skjaeraasen.jpg\|Einar Skjæraasen sammen med to dikterkolleger, [[Jan-Magnus Bruheim]] og [[Tor Jonsson]] i 1950\|Ukjent.}}
	{{thumb\|Trysil Skjæraasen monument.jpg\|Minnesmerke over Einar Skjæraasen ved Trysil kirke.\|[[Bruker:Kallrustad\|Trond Nygård]]\|2014}}		{{thumb\|Trysil Skjæraasen monument.jpg\|Minnesmerke over Einar Skjæraasen ved Trysil kirke.\|[[Bruker:Kallrustad\|Trond Nygård]]\|2014}}
	I 1936 kom hans debutsamling, ''Reflekser'', ut. Det gikk ikke så bra, anmeldere reagerte med å slakte den. Han var nok ikke så fornøyd selv heller, for han trakk i liten grad fram disse diktene etter at han hadde slått gjennom. I 1938 kom ''Skritt forbi min dør'', og her har han funnet mye av den formen han skulle bli kjent for. Varmen og nærheten i diktene ble bedre mottatt av kritikerne enn den forrige samlinga.		I 1936 kom hans debutsamling, ''Reflekser'', ut. Det gikk ikke så bra, anmeldere reagerte med å slakte den. Han var nok ikke så fornøyd selv heller, for han trakk i liten grad fram disse diktene etter at han hadde slått gjennom. I 1938 kom ''Skritt forbi min dør'', og her har han funnet mye av den formen han skulle bli kjent for. Varmen og nærheten i diktene ble bedre mottatt av kritikerne enn den forrige samlinga.

Cnyborg: /* Kjelder */ korr

2014-09-29T12:53:58Z

Kjelder: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2014 kl. 12:53
Linje 71:		Linje 71:
	* {{Trysilboka 4.2}}		* {{Trysilboka 4.2}}
	* Skjæraasen, Einar: ''Bumerke''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1966. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007051004053}}		* Skjæraasen, Einar: ''Bumerke''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1966. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007051004053}}
	* Skjæraasen, Magne: ''En elsker i verden: min far Einar Skjæraasen''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1972. {bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007071804039}}		* Skjæraasen, Magne: ''En elsker i verden: min far Einar Skjæraasen''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1972. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007071804039}}

	{{DEFAULTSORT:Skjæraasen, Einar}}		{{DEFAULTSORT:Skjæraasen, Einar}}

Cnyborg: /* Kjelder */

2014-09-29T11:13:14Z

Kjelder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2014 kl. 11:13
Linje 69:		Linje 69:
	* Jor, Finn: [https://nbl.snl.no/Einar_Skj%C3%A6raasen Einar Skjæraasen] i ''Norsk biografisk leksikon''		* Jor, Finn: [https://nbl.snl.no/Einar_Skj%C3%A6raasen Einar Skjæraasen] i ''Norsk biografisk leksikon''
	* {{Trysilboka 1}}		* {{Trysilboka 1}}
			* {{Trysilboka 4.2}}
	* Skjæraasen, Einar: ''Bumerke''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1966. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007051004053}}		* Skjæraasen, Einar: ''Bumerke''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1966. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007051004053}}
	* Skjæraasen, Magne: ''En elsker i verden: min far Einar Skjæraasen''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1972. {bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007071804039}}		* Skjæraasen, Magne: ''En elsker i verden: min far Einar Skjæraasen''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1972. {bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007071804039}}

Cnyborg: /* Utdanning og karriere */

2014-09-29T10:52:35Z

Utdanning og karriere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2014 kl. 10:52
Linje 12:		Linje 12:
	På skolen i Trysil, hvor ungene gikk på skole annenhver uke da Einar Skjæraasen var i barneskolealder, møtte han først en norsklærer som ikke likte dikterisk svermeri. Unge Einar elska å skrive stil, men brukte han fantasien fikk han kommentaren «Du skal ikke lyve!» med store røde bokstaver i margen. Men da de fikk ny lærer endra alt seg; han skaffe nye lærebøker, oppmuntra til å skrive og ikke minst, han tok med sjetteklassingen inn i skolens boksamling og lot ham få med seg ''Synnøve Solbakken''<ref>Magne Skjæraasen, 1972 s. 13.</ref>. Dette første møtet med voksenlitteraturen åpna dører for ham. Som elleveåring fikk han sitt første dikt trykt i et søndagsskoleblad, og han fortsatte å skrive.		På skolen i Trysil, hvor ungene gikk på skole annenhver uke da Einar Skjæraasen var i barneskolealder, møtte han først en norsklærer som ikke likte dikterisk svermeri. Unge Einar elska å skrive stil, men brukte han fantasien fikk han kommentaren «Du skal ikke lyve!» med store røde bokstaver i margen. Men da de fikk ny lærer endra alt seg; han skaffe nye lærebøker, oppmuntra til å skrive og ikke minst, han tok med sjetteklassingen inn i skolens boksamling og lot ham få med seg ''Synnøve Solbakken''<ref>Magne Skjæraasen, 1972 s. 13.</ref>. Dette første møtet med voksenlitteraturen åpna dører for ham. Som elleveåring fikk han sitt første dikt trykt i et søndagsskoleblad, og han fortsatte å skrive.

	Einar Skjæraasen dro tidlig hjemmefra, og tok middelskoleeksamen på [[Rena]]. Faren solgte bruket i 1918, og flytta til [[Nordby (Trysil)\|Nordby]] i [[Innbygda]]. Valget om å ta utdanning heller enn å ta over småbruket var nok riktig. Han kunne senere i livet kjenne at han hadde svikta, men hadde hadde nok ikke den praktiske sans som krevdes. Sønnen forteller at han godt kunne sitte i mørket hvis sikringen gikk, og si: «Nei, nå ble det mørkt, kjerring!»<ref>Magne Skjæraasen, 1972 s. 31.</ref> Etter middelskolen fulgte [[Oslo Handelsgymnas\|Handelsgymnaset]] i [[Oslo\|Kristiania]]. I 1921 begynte han å jobbe i bank. Fram til 1926 jobba han i [[Andresens Bank]], og så flytta han til [[Tynset]] der han jobba i [[Tønset Sparebank]].		Einar Skjæraasen dro tidlig hjemmefra, og tok middelskoleeksamen på [[Rena]]. Faren solgte bruket i 1918, og flytta til [[Nordby (Trysil)\|Nordby]] i [[Innbygda (Trysil)\|Innbygda]]. Valget om å ta utdanning heller enn å ta over småbruket var nok riktig. Han kunne senere i livet kjenne at han hadde svikta, men hadde hadde nok ikke den praktiske sans som krevdes. Sønnen forteller at han godt kunne sitte i mørket hvis sikringen gikk, og si: «Nei, nå ble det mørkt, kjerring!»<ref>Magne Skjæraasen, 1972 s. 31.</ref> Etter middelskolen fulgte [[Oslo Handelsgymnas\|Handelsgymnaset]] i [[Oslo\|Kristiania]]. I 1921 begynte han å jobbe i bank. Fram til 1926 jobba han i [[Andresens Bank]], og så flytta han til [[Tynset]] der han jobba i [[Tønset Sparebank]].

	Einar Skjæraasen ble 26. juni 1926 gift i [[Vestre Aker kirke]] med Ingrid Olason (f. 1903) fra [[Lier kommune\|Lier]], som var datter av handelsmann Herman Olason (f. 1870) og Ragna Pedersen (f. 1870). De fikk to barn, som nevnes i flere av hans dikt som «Vesla» og «Påsan». Einar og Ingrid traff hverandre gjennom [[Bondeungdomslaget]], hvor hun spilte piano ved tilstelninger. Han bodde da de traff hverandre på [[Bekkelaget]], og hun bodde på [[Tåsen (strøk)\|Tåsen]]. Det ble langt å gå for en forelska ung mann, så han flytta litt nærmere, til [[Schweigaards gate (Oslo)\|Schweigaards gate]]. Og så fikk han tak i en hybel på [[Tåsen hageby]], og lykken var gjort. Lønna i Oslobanken var ikke nok for et par å leve av, men jobben han fikk i Tynset var bra nok lønna.		Einar Skjæraasen ble 26. juni 1926 gift i [[Vestre Aker kirke]] med Ingrid Olason (f. 1903) fra [[Lier kommune\|Lier]], som var datter av handelsmann Herman Olason (f. 1870) og Ragna Pedersen (f. 1870). De fikk to barn, som nevnes i flere av hans dikt som «Vesla» og «Påsan». Einar og Ingrid traff hverandre gjennom [[Bondeungdomslaget]], hvor hun spilte piano ved tilstelninger. Han bodde da de traff hverandre på [[Bekkelaget]], og hun bodde på [[Tåsen (strøk)\|Tåsen]]. Det ble langt å gå for en forelska ung mann, så han flytta litt nærmere, til [[Schweigaards gate (Oslo)\|Schweigaards gate]]. Og så fikk han tak i en hybel på [[Tåsen hageby]], og lykken var gjort. Lønna i Oslobanken var ikke nok for et par å leve av, men jobben han fikk i Tynset var bra nok lønna.

Cnyborg: /* Ettermæle */

2014-09-29T10:50:59Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2014 kl. 10:50
Linje 38:		Linje 38:
	Einar Skjæraasen ble en av Norges mest folkekjære diktere. I parken ved [[Trysil kirke]] er det reist et minnesmerke, der dikteren framstilt i bronse sitter i dype tanker foran en stein hvor et av diktene hans, «[[Fylle med sang]]» fra ''Du ska itte trø i graset'' (1954) er inngravert.		Einar Skjæraasen ble en av Norges mest folkekjære diktere. I parken ved [[Trysil kirke]] er det reist et minnesmerke, der dikteren framstilt i bronse sitter i dype tanker foran en stein hvor et av diktene hans, «[[Fylle med sang]]» fra ''Du ska itte trø i graset'' (1954) er inngravert.

	Sønnen [[Magne Skjæraasen]] ga i 1972 ut biografen ''En elsker i verden: min far Einar Skjæraasen''. Boka er skrevet til datteren Ingrid, som ikke rakk å bli kjent med sin farfar.		Sønnen [[Magne Skjæraasen]] ga i 1972 ut biografen ''En elsker i verden: min far Einar Skjæraasen''. Boka er skrevet til datteren Ingrid, som ikke rakk å bli kjent med sin farfar.

			[[Einar Skjæraasens vei (Oslo)\|Einar Skjæraasens vei]] i [[Oslo]] og [[Einar Skjæraasens veg]] på [[Elverum]] er oppkalt etter ham.

	==Bibliografi==		==Bibliografi==

Cnyborg på 29. sep. 2014 kl. 10:29

2014-09-29T10:29:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2014 kl. 10:29
Linje 36:		Linje 36:
	==Ettermæle==		==Ettermæle==

	Einar Skjæraasen ble en av Norges mest folkekjære diktere. I parken ved [[Trysil kirke]] er det reist et minnesmerke, der dikteren framstilt i bronse sitter i dype tanker foran en stein hvor et av diktene hans, ~~«Fylle~~ med ~~sang»~~ fra ''Du ska itte trø i graset'' (1954) er inngravert.		Einar Skjæraasen ble en av Norges mest folkekjære diktere. I parken ved [[Trysil kirke]] er det reist et minnesmerke, der dikteren framstilt i bronse sitter i dype tanker foran en stein hvor et av diktene hans, «[[Fylle med sang]]» fra ''Du ska itte trø i graset'' (1954) er inngravert.

	Sønnen [[Magne Skjæraasen]] ga i 1972 ut biografen ''En elsker i verden: min far Einar Skjæraasen''. Boka er skrevet til datteren Ingrid, som ikke rakk å bli kjent med sin farfar.		Sønnen [[Magne Skjæraasen]] ga i 1972 ut biografen ''En elsker i verden: min far Einar Skjæraasen''. Boka er skrevet til datteren Ingrid, som ikke rakk å bli kjent med sin farfar.