Eirik Ivarsson - Sideversjonshistorikk

Janes på 17. jun. 2021 kl. 18:17

2021-06-17T18:17:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2021 kl. 18:17
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Eirik Ivarsson]]''' (ant. født ca. [[1130]], død [[3. mai]] [[1213]] i [[Trondheim\|Nidaros]]) var [[Nidaros bispedømme\|erkebiskop av Nidaros]] fra [[1188]] til [[1205]], og før det [[Stavanger bispedømme\|biskop av Stavanger]]. Han var sterkt involvert i striden med [[Sverre Sigurdsson]], og fikk Sverre [[Leksikon:Bannlysning\|bannlyst]] av paven.		'''[[Eirik Ivarsson]]''' (ant. født ca. [[1130]], død [[3. mai]] [[1213]] i [[Trondheim\|Nidaros]]) var [[Nidaros bispedømme\|erkebiskop av Nidaros]] fra [[1188]] til [[1205]], og før det [[Stavanger bispedømme\|biskop av Stavanger]]. Han var sterkt involvert i striden med [[Sverre Sigurdsson]], og fikk Sverre [[Leksikon:Bannlysning\|bannlyst]] av paven.

	Han var sønn av [[Ivar Kalvsson Skrauthanske]], som var biskop i Nidaros ca. 1140. Moras navn er ukjent. Eirik må ha blitt født før faren ble biskop, men antagelig var han prestesønn. På det tidspunkt ble ikke sølibatet håndhevet strengt i Norge. De var sjelden gift, men nå og da fikk en prest barn med ei frille. Faren var islending. Han deltok i [[slaget ved Holmengrå]] på [[Magnus Blinde]]s side. Magnus falt i dette slaget, men Ivar ble antagelig forlikt med [[Haraldssønnene]] siden han ble biskop i Nidaros. Eirik studerte i sine yngre år i Sorbonne og ble sendt til klosteret St. Victor i Paris. Dette reformklosteret var kjent som et viktig senter for lærdom. Eirik ble [[kannik]] der, og holdt også som biskop og erkebiskop kontakt med klosteret. Han stifta et legat der, og ga [[relikvie]]r fra [[Olav den hellige]] til klosteret. I St. Victor fikk ble han kjent med den gregorianske reform. Viktige punkter i dette reformprogrammet var kirkens uavhengighet fra den verdslige makt, pavens overhøyhet og en universell kirkestruktur. Dette tok Eirik med seg inn i sin bispegjerning. Han ~~var~~ en svært bereist og lærd mann som trolig også var den første nordmann som har studert i Frankrike.		Han var sønn av [[Ivar Kalvsson Skrauthanske]], som var biskop i Nidaros ca. 1140. Moras navn er ukjent. Eirik må ha blitt født før faren ble biskop, men antagelig var han prestesønn. På det tidspunkt ble ikke sølibatet håndhevet strengt i Norge. De var sjelden gift, men nå og da fikk en prest barn med ei frille. Faren var islending. Han deltok i [[slaget ved Holmengrå]] på [[Magnus Blinde]]s side. Magnus falt i dette slaget, men Ivar ble antagelig forlikt med [[Haraldssønnene]] siden han ble biskop i Nidaros. Eirik studerte i sine yngre år i Sorbonne og ble sendt til klosteret St. Victor i Paris. Dette reformklosteret var kjent som et viktig senter for lærdom. Eirik ble [[kannik]] der, og holdt også som biskop og erkebiskop kontakt med klosteret. Han stifta et legat der, og ga [[relikvie]]r fra [[Olav den hellige]] til klosteret. I St. Victor fikk ble han kjent med den gregorianske reform. Viktige punkter i dette reformprogrammet var kirkens uavhengighet fra den verdslige makt, pavens overhøyhet og en universell kirkestruktur. Dette tok Eirik med seg inn i sin bispegjerning. Han ble en svært bereist og lærd mann som trolig også var den første nordmann som har studert i Frankrike.

	Eirik ble utnevnt til biskop av Stavanger i [[1177]]. Han støttet i likhet med erkebiskop [[Øystein Erlendsson]] opp om [[Magnus Erlingsson]] og [[Erling Skakke]], og deltok i militære tokt mot Sverre og [[birkebeinerne]]. Magnus ga byen Stavanger til St. Svithun og bispestolen som takk for denne støtten. Dette betydde at biskopen også fikk den verdslige makt i byen og inntektene fra blant annet [[leidangsskatt]] og bøter.		Eirik ble utnevnt til biskop av Stavanger i [[1177]]. Han støttet i likhet med erkebiskop [[Øystein Erlendsson]] opp om [[Magnus Erlingsson]] og [[Erling Skakke]], og deltok i militære tokt mot Sverre og [[birkebeinerne]]. Magnus ga byen Stavanger til St. Svithun og bispestolen som takk for denne støtten. Dette betydde at biskopen også fikk den verdslige makt i byen og inntektene fra blant annet [[leidangsskatt]] og bøter.

Janes på 17. jun. 2021 kl. 18:16

2021-06-17T18:16:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2021 kl. 18:16
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Eirik Ivarsson]]''' (ant. født ca. [[1130]], død [[3. mai]] [[1213]] i [[Trondheim\|Nidaros]]) var [[Nidaros bispedømme\|erkebiskop av Nidaros]] fra [[1188]] til [[1205]], og før det [[Stavanger bispedømme\|biskop av Stavanger]]. Han var sterkt involvert i striden med [[Sverre Sigurdsson]], og fikk Sverre [[Leksikon:Bannlysning\|bannlyst]] av paven.		'''[[Eirik Ivarsson]]''' (ant. født ca. [[1130]], død [[3. mai]] [[1213]] i [[Trondheim\|Nidaros]]) var [[Nidaros bispedømme\|erkebiskop av Nidaros]] fra [[1188]] til [[1205]], og før det [[Stavanger bispedømme\|biskop av Stavanger]]. Han var sterkt involvert i striden med [[Sverre Sigurdsson]], og fikk Sverre [[Leksikon:Bannlysning\|bannlyst]] av paven.

	Han var sønn av [[Ivar Kalvsson Skrauthanske]], som var biskop i Nidaros ca. 1140. Moras navn er ukjent. Eirik må ha blitt født før faren ble biskop, men antagelig var han prestesønn. På det tidspunkt ble ikke sølibatet håndhevet strengt i Norge. De var sjelden gift, men nå og da fikk en prest barn med ei frille. Faren var islending. Han deltok i [[slaget ved Holmengrå]] på [[Magnus Blinde]]s side. Magnus falt i dette slaget, men Ivar ble antagelig forlikt med [[Haraldssønnene]] siden han ble biskop i Nidaros. Eirik ble sendt til klosteret St. Victor i Paris ~~for å studere~~. Dette reformklosteret var kjent som et viktig senter for lærdom. Eirik ble [[kannik]] der, og holdt også som biskop og erkebiskop kontakt med klosteret. Han stifta et legat der, og ga [[relikvie]]r fra [[Olav den hellige]] til klosteret. I St. Victor fikk ble han kjent med den gregorianske reform. Viktige punkter i dette reformprogrammet var kirkens uavhengighet fra den verdslige makt, pavens overhøyhet og en universell kirkestruktur. Dette tok Eirik med seg inn i sin bispegjerning.		Han var sønn av [[Ivar Kalvsson Skrauthanske]], som var biskop i Nidaros ca. 1140. Moras navn er ukjent. Eirik må ha blitt født før faren ble biskop, men antagelig var han prestesønn. På det tidspunkt ble ikke sølibatet håndhevet strengt i Norge. De var sjelden gift, men nå og da fikk en prest barn med ei frille. Faren var islending. Han deltok i [[slaget ved Holmengrå]] på [[Magnus Blinde]]s side. Magnus falt i dette slaget, men Ivar ble antagelig forlikt med [[Haraldssønnene]] siden han ble biskop i Nidaros. Eirik studerte i sine yngre år i Sorbonne og ble sendt til klosteret St. Victor i Paris. Dette reformklosteret var kjent som et viktig senter for lærdom. Eirik ble [[kannik]] der, og holdt også som biskop og erkebiskop kontakt med klosteret. Han stifta et legat der, og ga [[relikvie]]r fra [[Olav den hellige]] til klosteret. I St. Victor fikk ble han kjent med den gregorianske reform. Viktige punkter i dette reformprogrammet var kirkens uavhengighet fra den verdslige makt, pavens overhøyhet og en universell kirkestruktur. Dette tok Eirik med seg inn i sin bispegjerning. Han var en svært bereist og lærd mann som trolig også var den første nordmann som har studert i Frankrike.

	Eirik ble utnevnt til biskop av Stavanger i [[1177]]. Han støttet i likhet med erkebiskop [[Øystein Erlendsson]] opp om [[Magnus Erlingsson]] og [[Erling Skakke]], og deltok i militære tokt mot Sverre og [[birkebeinerne]]. Magnus ga byen Stavanger til St. Svithun og bispestolen som takk for denne støtten. Dette betydde at biskopen også fikk den verdslige makt i byen og inntektene fra blant annet [[leidangsskatt]] og bøter.		Eirik ble utnevnt til biskop av Stavanger i [[1177]]. Han støttet i likhet med erkebiskop [[Øystein Erlendsson]] opp om [[Magnus Erlingsson]] og [[Erling Skakke]], og deltok i militære tokt mot Sverre og [[birkebeinerne]]. Magnus ga byen Stavanger til St. Svithun og bispestolen som takk for denne støtten. Dette betydde at biskopen også fikk den verdslige makt i byen og inntektene fra blant annet [[leidangsskatt]] og bøter.

Janes på 17. jun. 2021 kl. 18:09

2021-06-17T18:09:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2021 kl. 18:09
Linje 5:		Linje 5:
	Eirik ble utnevnt til biskop av Stavanger i [[1177]]. Han støttet i likhet med erkebiskop [[Øystein Erlendsson]] opp om [[Magnus Erlingsson]] og [[Erling Skakke]], og deltok i militære tokt mot Sverre og [[birkebeinerne]]. Magnus ga byen Stavanger til St. Svithun og bispestolen som takk for denne støtten. Dette betydde at biskopen også fikk den verdslige makt i byen og inntektene fra blant annet [[leidangsskatt]] og bøter.		Eirik ble utnevnt til biskop av Stavanger i [[1177]]. Han støttet i likhet med erkebiskop [[Øystein Erlendsson]] opp om [[Magnus Erlingsson]] og [[Erling Skakke]], og deltok i militære tokt mot Sverre og [[birkebeinerne]]. Magnus ga byen Stavanger til St. Svithun og bispestolen som takk for denne støtten. Dette betydde at biskopen også fikk den verdslige makt i byen og inntektene fra blant annet [[leidangsskatt]] og bøter.

	Året etter at han ble biskop var Eirik med på vigslingen av Þorlákr Þórhallsson til biskop av Skålholt, som lå i den norske kirkeprovinsen. Øystein Erlendsson utpekte da Eirik som sin etterfølger. Da Øystein døde i [[1188]] ble Eirik valgt av de andre biskopene og stormenn i Bergen, men siden han allerede var biskop et annet sted måtte han ha dispensasjon fra paven for å forlate sitt bispesete og ta over erkesetet. Sommeren 1188 dro han derfor til ~~paven~~ for å få denne dispensasjonen og motta [[pallium\|palliet]]. Vigslingen fant sted en gang før [[28. januar]] [[1189]], og han kom tilbake til Norge sommeren 1189.		Året etter at han ble biskop var Eirik med på vigslingen av Þorlákr Þórhallsson til biskop av Skålholt, som lå i den norske kirkeprovinsen. Øystein Erlendsson utpekte da Eirik som sin etterfølger. Da Øystein døde i [[1188]] ble Eirik valgt av de andre biskopene og stormenn i Bergen, men siden han allerede var biskop et annet sted måtte han ha dispensasjon fra paven for å forlate sitt bispesete og ta over erkesetet. Sommeren 1188 dro han derfor til Roma for å få denne dispensasjonen og motta [[pallium\|palliet]]. Vigslingen fant sted en gang før [[28. januar]] [[1189]], og han kom tilbake til Norge sommeren 1189.

	''[[Sverres saga]]'' ser ut til å vise at det var et fredelig forhold mellom Eirik og Sverre den første tida. I 1189/1190 utstedte de to en felles landefredsordning i samråd med en rikssynode. Men Eirik skulle vise seg å være enda vanskeligere for Sverre enn det Øystein hadde vært. Striden brøt ut for fullt mellom konge og erkebiskop da det oppsto spørsmål rundt kirkeordningen fra 1152/1153, tida da erkebispesetet ble oppretta, og innrømmelser kirken hadde fått senere. Særlig reagerte Sverre på at kirken krevde råderett over alle kirker, inkludert de kongene hadde reist på kongsgårder for egne midler. Sverre ville også ha avgjørende innflytelse ved bispevalg mens Magnus Erlingsson, som hadde falt i [[1184]], hadde innvilget frie bispevalg. Kongen ville også innskrenke kirkens domsmyndighet. Eirik viste til kirkeloven ''Gullfjær'' fra Øystein Erlendssons tid, kanonisk rett og brev fra paven til erkebiskop Øystein.		''[[Sverres saga]]'' ser ut til å vise at det var et fredelig forhold mellom Eirik og Sverre den første tida. I 1189/1190 utstedte de to en felles landefredsordning i samråd med en rikssynode. Men Eirik skulle vise seg å være enda vanskeligere for Sverre enn det Øystein hadde vært. Striden brøt ut for fullt mellom konge og erkebiskop da det oppsto spørsmål rundt kirkeordningen fra 1152/1153, tida da erkebispesetet ble oppretta, og innrømmelser kirken hadde fått senere. Særlig reagerte Sverre på at kirken krevde råderett over alle kirker, inkludert de kongene hadde reist på kongsgårder for egne midler. Sverre ville også ha avgjørende innflytelse ved bispevalg mens Magnus Erlingsson, som hadde falt i [[1184]], hadde innvilget frie bispevalg. Kongen ville også innskrenke kirkens domsmyndighet. Eirik viste til kirkeloven ''Gullfjær'' fra Øystein Erlendssons tid, kanonisk rett og brev fra paven til erkebiskop Øystein.

Olve Utne: {{bm}}

2020-09-22T00:35:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2020 kl. 00:35
Linje 39:		Linje 39:
	[[Kategori:Fødsler på 1100-tallet]]		[[Kategori:Fødsler på 1100-tallet]]
	[[Kategori:Dødsfall på 1200-tallet]]		[[Kategori:Dødsfall på 1200-tallet]]
			{{bm}}

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-05T22:40:54Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2013 kl. 22:40
Linje 29:		Linje 29:
	* ''[[Regesta Norvegica]]''		* ''[[Regesta Norvegica]]''

	[[Kategori:Erkebiskoper ~~av Nidaros~~]]		[[Kategori:Erkebiskoper]]
	[[Kategori:Biskoper av Stavanger]]		[[Kategori:Biskoper]]
	[[Kategori:Personer ~~fra~~ Trondheim kommune]]		[[Kategori:Stavanger bispedømme]]
	[[Kategori:~~Personer fra~~ Stavanger kommune]]		[[Kategori:Nidaros bispedømme]]
	[[Kategori:~~Katolske biskoper~~]]		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Trondheim kommune]]
			[[Kategori:Stavanger kommune]]
			[[Kategori:Den katolske kirke]]
	[[Kategori:Fødsler på 1100-tallet]]		[[Kategori:Fødsler på 1100-tallet]]
	[[Kategori:Dødsfall på 1200-tallet]]		[[Kategori:Dødsfall på 1200-tallet]]

Cnyborg: Ny side: '''Eirik Ivarsson''' (ant. født ca. 1130, død 3. mai 1213 i Nidaros) var erkebiskop av Nidaros fra 1188 til 1205, og før ...

2013-02-20T21:39:45Z

Ny side: '''Eirik Ivarsson''' (ant. født ca. 1130, død 3. mai 1213 i Nidaros) var erkebiskop av Nidaros fra 1188 til 1205, og før ...

Ny side

'''[[Eirik Ivarsson]]''' (ant. født ca. [[1130]], død [[3. mai]] [[1213]] i [[Trondheim|Nidaros]]) var [[Nidaros bispedømme|erkebiskop av Nidaros]] fra [[1188]] til [[1205]], og før det [[Stavanger bispedømme|biskop av Stavanger]]. Han var sterkt involvert i striden med [[Sverre Sigurdsson]], og fikk Sverre [[Leksikon:Bannlysning|bannlyst]] av paven.

Han var sønn av [[Ivar Kalvsson Skrauthanske]], som var biskop i Nidaros ca. 1140. Moras navn er ukjent. Eirik må ha blitt født før faren ble biskop, men antagelig var han prestesønn. På det tidspunkt ble ikke sølibatet håndhevet strengt i Norge. De var sjelden gift, men nå og da fikk en prest barn med ei frille. Faren var islending. Han deltok i [[slaget ved Holmengrå]] på [[Magnus Blinde]]s side. Magnus falt i dette slaget, men Ivar ble antagelig forlikt med [[Haraldssønnene]] siden han ble biskop i Nidaros. Eirik ble sendt til klosteret St. Victor i Paris for å studere. Dette reformklosteret var kjent som et viktig senter for lærdom. Eirik ble [[kannik]] der, og holdt også som biskop og erkebiskop kontakt med klosteret. Han stifta et legat der, og ga [[relikvie]]r fra [[Olav den hellige]] til klosteret. I St. Victor fikk ble han kjent med den gregorianske reform. Viktige punkter i dette reformprogrammet var kirkens uavhengighet fra den verdslige makt, pavens overhøyhet og en universell kirkestruktur. Dette tok Eirik med seg inn i sin bispegjerning.

Eirik ble utnevnt til biskop av Stavanger i [[1177]]. Han støttet i likhet med erkebiskop [[Øystein Erlendsson]] opp om [[Magnus Erlingsson]] og [[Erling Skakke]], og deltok i militære tokt mot Sverre og [[birkebeinerne]]. Magnus ga byen Stavanger til St. Svithun og bispestolen som takk for denne støtten. Dette betydde at biskopen også fikk den verdslige makt i byen og inntektene fra blant annet [[leidangsskatt]] og bøter.

Året etter at han ble biskop var Eirik med på vigslingen av Þorlákr Þórhallsson til biskop av Skålholt, som lå i den norske kirkeprovinsen. Øystein Erlendsson utpekte da Eirik som sin etterfølger. Da Øystein døde i [[1188]] ble Eirik valgt av de andre biskopene og stormenn i Bergen, men siden han allerede var biskop et annet sted måtte han ha dispensasjon fra paven for å forlate sitt bispesete og ta over erkesetet. Sommeren 1188 dro han derfor til paven for å få denne dispensasjonen og motta [[pallium|palliet]]. Vigslingen fant sted en gang før [[28. januar]] [[1189]], og han kom tilbake til Norge sommeren 1189.

''[[Sverres saga]]'' ser ut til å vise at det var et fredelig forhold mellom Eirik og Sverre den første tida. I 1189/1190 utstedte de to en felles landefredsordning i samråd med en rikssynode. Men Eirik skulle vise seg å være enda vanskeligere for Sverre enn det Øystein hadde vært. Striden brøt ut for fullt mellom konge og erkebiskop da det oppsto spørsmål rundt kirkeordningen fra 1152/1153, tida da erkebispesetet ble oppretta, og innrømmelser kirken hadde fått senere. Særlig reagerte Sverre på at kirken krevde råderett over alle kirker, inkludert de kongene hadde reist på kongsgårder for egne midler. Sverre ville også ha avgjørende innflytelse ved bispevalg mens Magnus Erlingsson, som hadde falt i [[1184]], hadde innvilget frie bispevalg. Kongen ville også innskrenke kirkens domsmyndighet. Eirik viste til kirkeloven ''Gullfjær'' fra Øystein Erlendssons tid, kanonisk rett og brev fra paven til erkebiskop Øystein.

I [[1190]] gikk Eirik i landflyktighet hos erkebiskop Absalon i [[Lund erkebispedømme|Lund]]. Absalon hadde i likhet med Eirik et nært forhold til St. Victorklosteret i Paris. Sagaen forteller at han dro fra landet for Sverre ville redusere hans [[hird]]. Ser man på andre kilder ser det ut til at en utløsende årsak kan ha vært at erkebiskopen nektet å krone Sverre uten pavelig godkjenning. Eirik fortalte paven at det dreide seg om at Sverre hadde beslaglagt erkestolens gods og inntekter<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=216&s=n&str=eirik RN 1 nr. 213]</ref>. Det er altså uklart hva som egentlig skjedde, men man kan anta at det var flere faktorer inne i bildet. Både Sverre og Eirik henvendte seg til paven, men på grunn av vakanse ved [[Den hellige stol]] tok det hele fire år før det kom et svar fra kurien. I mellomtiden hadde Sverre allerede blitt kronet, med [[Nikolas Arnesson]] av Oslo som forrettende biskop.

I [[1194]] kom en avgjørelse fra pave Celestin III. Denne falt utvetydig ned på Eiriks side, og truet med ekskommunikasjon av Sverre dersom han ikke føyet seg. Dermed kunne Eirik lyse Sverre i bann, med pavelig støtte, fra Lund. Biskopene som hadde kronet Sverre ble også bannlyst, og måtte komme til Lund for å forklare seg<ref>Jf. [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=253&s=n&str=eirik RN 1 nr. 250]</ref>. Norge ble derfor stående uten erkebiskop og biskoper. Eirik ble i Lund helt til Sverre døde i [[1202]].

Mens han var i Lund mistet Eirik synet. Sverre hevdet at dette var Guds straff, det var bannet han hadde lyst som drev i øynene på ham selv. Men Eirik gjentok ufortrødent bannlysningen hver søndag i Lund domkirke. I [[1198]] ble bannet utvidet ved at de deler av Norge som støttet Sverre ble satt under interdikt. Ingen kunne dermed motta kirkelige tjenester, med unntak av de som skulle døpes og de som var i dødsfare<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=254&s=n&str=eirik RN 1 nr. 251]</ref>.

Sverres sønn [[Håkon Sverresson]] forlikte seg med kirken, etter farens anbefaling<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=305&s=n&str=eirik RN 1 nr. 303]</ref>. Dermed vendte Eirik og biskopene hjem igjen, og bannlysninger og interdikt ble hevet. Paven bebreidet i [[1204]] Eirik for å ha gjort dette uten pavelig godkjenning, men ga samtidig sitt samtykke<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=310&s=n&str=eirik RN 1 nr. 308]</ref>. Da Håkon døde i [[1204]] ble [[Guttorm Sigurdsson]], Håkons nevø og Sverres sønnesønn, hyllet som konge. Han døde etter noen få måneder, og [[Inge Bårdsson]] ble hyllet. På denne tid blusset [[borgerkrigstida|innbyrdeskrigen]] opp igjen, da [[baglerne]] fremmet [[Erling Steinvegg]] som konge.

Eirik var på dette tidspunkt ikke særlig aktiv i sitt embete. På grunn av blindheten gikk han av som erkebiskop i [[1205]]. Han forble biskop, slik regelen er i Den katolske kirke, og i [[1212]] var han med på å besegle et brev der Inge Bårdsson og [[Håkon Galen]] inngikk avtale om arvefølgen<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=355&s=n&str=eirik RN 1 nr. 353]</ref>. Året etter døde han, antagelig drøyt åtti år gammel.

==Referanser==

<references/>

==Kilder==

* [http://snl.no/.nbl_biografi/Eirik_Ivarsson/utdypning Eirik Ivarsson] i ''Norsk biografisk leksikon''
* ''[http://www.olhov.net/sverre1.html Sverres saga]''
* ''[[Regesta Norvegica]]''

[[Kategori:Erkebiskoper av Nidaros]]
[[Kategori:Biskoper av Stavanger]]
[[Kategori:Personer fra Trondheim kommune]]
[[Kategori:Personer fra Stavanger kommune]]
[[Kategori:Katolske biskoper]]
[[Kategori:Fødsler på 1100-tallet]]
[[Kategori:Dødsfall på 1200-tallet]]