Eivind Berggrav - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Prest og biskop */

2023-08-23T08:16:26Z

Prest og biskop

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2023 kl. 08:16
Linje 29:		Linje 29:
	Sin første kirkelige stilling hadde Berggrav som sogneprest i [[Hurdal]] 1919–1924. Etter perioden som sogneprest virket han i årene [[1925]]–[[1928]] som fengselsprest ved [[Botsfengselet]] i [[Oslo]]. Da hadde han disputert for den teologiske doktorgrad ved Universitetet i Oslo på avhandlingen ''Religionens terskel'' (1925).		Sin første kirkelige stilling hadde Berggrav som sogneprest i [[Hurdal]] 1919–1924. Etter perioden som sogneprest virket han i årene [[1925]]–[[1928]] som fengselsprest ved [[Botsfengselet]] i [[Oslo]]. Da hadde han disputert for den teologiske doktorgrad ved Universitetet i Oslo på avhandlingen ''Religionens terskel'' (1925).

	I [[1929]] ble han utnevnt til [[Hålogaland bispedømme\|biskop av Hålogaland]]. På sin reise nordover var han i følge kommunistavisa [[Dagens Nyheter]] også innom [[Harstad]], der prost [[Hans Wilhelm Dop Smith]] var på kaia og hilste på sin nye biskop. Berggrav hadde dette embete til [[1937]]. Han var i denne perioden en pådriver for å få reist [[Svanvik kapell]] i 1934 for å markere norsk tilstedeværelse i [[Pasvikdalen]]. Fra vigselen av [[Sandtorg kirke]] i [[Sørvik (Harstad)\|Sørvik]] husker menigheten og [[Harstad]]-folk ham spesielt for merknaden hans om at arkitekt [[Sigurd Bjørhovde]] hadde forandre det gamle og stygge bedehuset fra å være «en pakkasse til et juvelskrin». Selv om han var den yngste i bispekollegiet ble han raskt en lederskikkelse. I 1937 ble Berggrav [[Oslo bispedømme\|biskop i Oslo]], inntil han søkte avskjed i 1950 av helsemessige årsaker. Som Oslos biskop ledet Berggrav [[Dronning Mauds bisettelse 1938\|bisettelsen av dronning Maud]] i 1938.		I [[1929]] ble han utnevnt til [[Hålogaland bispedømme\|biskop av Hålogaland]]. På sin reise nordover var han i følge kommunistavisa [[Dagens Nyheter]] også innom [[Harstad]], der prost [[Hans Wilhelm Dop Smith]] var på kaia og hilste på sin nye biskop. Berggrav hadde dette embete til [[1937]].

			Han var i denne perioden en pådriver for å få reist [[Svanvik kapell]] i 1934 for å markere norsk tilstedeværelse i [[Pasvikdalen]]. I bestillingen til arkitekt [[Harald Sund]] fikk han i oppdrag at kapellet burde være som et visittkort for Norge, og ha karakter av et nasjonalt brohode.

			Fra vigselen av [[Sandtorg kirke]] i [[Sørvik (Harstad)\|Sørvik]] husker menigheten og [[Harstad]]-folk ham spesielt for merknaden hans om at arkitekt [[Sigurd Bjørhovde]] hadde forandre det gamle og stygge bedehuset fra å være «en pakkasse til et juvelskrin». Selv om han var den yngste i bispekollegiet ble han raskt en lederskikkelse.

			I 1937 ble Berggrav [[Oslo bispedømme\|biskop i Oslo]], inntil han søkte avskjed i 1950 av helsemessige årsaker. Som Oslos biskop ledet Berggrav [[Dronning Mauds bisettelse 1938\|bisettelsen av dronning Maud]] i 1938.

	Berggrav tilhørte den liberale fløyen i kirken, og ble utsatt for kritikk for konservative kirkeledere som [[Ole Hallesby]].		Berggrav tilhørte den liberale fløyen i kirken, og ble utsatt for kritikk for konservative kirkeledere som [[Ole Hallesby]].

PaulVIF: /* Prest og biskop */

2023-08-23T08:14:32Z

Prest og biskop

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2023 kl. 08:14
Linje 29:		Linje 29:
	Sin første kirkelige stilling hadde Berggrav som sogneprest i [[Hurdal]] 1919–1924. Etter perioden som sogneprest virket han i årene [[1925]]–[[1928]] som fengselsprest ved [[Botsfengselet]] i [[Oslo]]. Da hadde han disputert for den teologiske doktorgrad ved Universitetet i Oslo på avhandlingen ''Religionens terskel'' (1925).		Sin første kirkelige stilling hadde Berggrav som sogneprest i [[Hurdal]] 1919–1924. Etter perioden som sogneprest virket han i årene [[1925]]–[[1928]] som fengselsprest ved [[Botsfengselet]] i [[Oslo]]. Da hadde han disputert for den teologiske doktorgrad ved Universitetet i Oslo på avhandlingen ''Religionens terskel'' (1925).

	I [[1929]] ble han utnevnt til [[Hålogaland bispedømme\|biskop av Hålogaland]]. På sin reise nordover var han i følge kommunistavisa [[Dagens Nyheter]] også innom [[Harstad]], der prost [[Hans Wilhelm Dop Smith]] var på kaia og hilste på sin nye biskop. Berggrav hadde dette embete til [[1937]]. Fra vigselen av [[Sandtorg kirke]] i [[Sørvik (Harstad)\|Sørvik]] husker menigheten og [[Harstad]]-folk ham spesielt for merknaden hans om at arkitekt [[Sigurd Bjørhovde]] hadde forandre det gamle og stygge bedehuset fra å være «en pakkasse til et juvelskrin». Selv om han var den yngste i bispekollegiet ble han raskt en lederskikkelse. I 1937 ble Berggrav [[Oslo bispedømme\|biskop i Oslo]], inntil han søkte avskjed i 1950 av helsemessige årsaker. Som Oslos biskop ledet Berggrav [[Dronning Mauds bisettelse 1938\|bisettelsen av dronning Maud]] i 1938.		I [[1929]] ble han utnevnt til [[Hålogaland bispedømme\|biskop av Hålogaland]]. På sin reise nordover var han i følge kommunistavisa [[Dagens Nyheter]] også innom [[Harstad]], der prost [[Hans Wilhelm Dop Smith]] var på kaia og hilste på sin nye biskop. Berggrav hadde dette embete til [[1937]]. Han var i denne perioden en pådriver for å få reist [[Svanvik kapell]] i 1934 for å markere norsk tilstedeværelse i [[Pasvikdalen]]. Fra vigselen av [[Sandtorg kirke]] i [[Sørvik (Harstad)\|Sørvik]] husker menigheten og [[Harstad]]-folk ham spesielt for merknaden hans om at arkitekt [[Sigurd Bjørhovde]] hadde forandre det gamle og stygge bedehuset fra å være «en pakkasse til et juvelskrin». Selv om han var den yngste i bispekollegiet ble han raskt en lederskikkelse. I 1937 ble Berggrav [[Oslo bispedømme\|biskop i Oslo]], inntil han søkte avskjed i 1950 av helsemessige årsaker. Som Oslos biskop ledet Berggrav [[Dronning Mauds bisettelse 1938\|bisettelsen av dronning Maud]] i 1938.

	Berggrav tilhørte den liberale fløyen i kirken, og ble utsatt for kritikk for konservative kirkeledere som [[Ole Hallesby]].		Berggrav tilhørte den liberale fløyen i kirken, og ble utsatt for kritikk for konservative kirkeledere som [[Ole Hallesby]].

Kallrustad på 8. mai 2023 kl. 10:43

2023-05-08T10:43:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 10:43
Linje 73:		Linje 73:
	<onlyinclude>I foredrag han holdt vinteren [[1941]] tok Berggrav til orde for at den lutherske læren om de to regimenter, det verdslige og det åndelige, kunne tolkes dithen at aktiv motstand mot en undertrykkende stat var moralsk høyverdig. I januar begynte den første store konfrontasjonen mellom kirken og [[Nasjonal Samling\|NS]]-myndighetene etter opplesning av et [[hyrdebrev]]. I februar [[1942]] kom en ytterligere tilspissing, og den [[24. februar]] la biskopene ned sine statlige embeter. Berggrav ble avsatt to dager senere, og [[Vidkun Quisling\|Quisling]] rettet i et brev til prestene harde angrep mot ham. Berggrav hadde gjennom Kristent samråd arbeidet sammen med Hallesby i [[Indremisjonen]] og [[Ludvig Hope]] i [[Kinamisjonsforbundet]], og de tre ble sentrale i opprettelsen av [[Den midlertidige kirkeledelse]].</onlyinclude>		<onlyinclude>I foredrag han holdt vinteren [[1941]] tok Berggrav til orde for at den lutherske læren om de to regimenter, det verdslige og det åndelige, kunne tolkes dithen at aktiv motstand mot en undertrykkende stat var moralsk høyverdig. I januar begynte den første store konfrontasjonen mellom kirken og [[Nasjonal Samling\|NS]]-myndighetene etter opplesning av et [[hyrdebrev]]. I februar [[1942]] kom en ytterligere tilspissing, og den [[24. februar]] la biskopene ned sine statlige embeter. Berggrav ble avsatt to dager senere, og [[Vidkun Quisling\|Quisling]] rettet i et brev til prestene harde angrep mot ham. Berggrav hadde gjennom Kristent samråd arbeidet sammen med Hallesby i [[Indremisjonen]] og [[Ludvig Hope]] i [[Kinamisjonsforbundet]], og de tre ble sentrale i opprettelsen av [[Den midlertidige kirkeledelse]].</onlyinclude>

	Biskopene forklarte seg i skriftet ''[[Kirkens Grunn]]'', der Berggrav var hovedforfatteren. Dette ble lest opp i de fleste kirker i landet første påskedag, den [[5. april]] 1942. Dette førte til at Berggrav ble arrestert to dager senere. Etter et opphold i [[Bredtvet fengsel]] ble han satt i husarrest i sin hytte i [[Asker]], siden kjent som [[Biskop Berggravs hytte]]. Der oppholdt han seg inntil noen få uker før krigens slutt, da han etter en dramatisk flukt holdt til i en dekkleilighet i Oslo. Gjenneom de tre årene i husarrest klarte han til tross for at han ble overvåket å holde kontakten med Den midlertidige kirkeledelse og etter hvert		Biskopene forklarte seg i skriftet ''[[Kirkens Grunn]]'', der Berggrav var hovedforfatteren. Dette ble lest opp i de fleste kirker i landet første påskedag, den [[5. april]] 1942. Dette førte til at Berggrav ble arrestert to dager senere. Etter et opphold i [[Bredtvet fengsel]] ble han satt i husarrest i sin hytte i [[Asker]], siden kjent som [[Biskop Berggravs hytte]]. Der oppholdt han seg inntil noen få uker før krigens slutt, da han etter en dramatisk flukt holdt til i en dekkleilighet i Oslo. Gjenneom de tre årene i husarrest klarte han til tross for at han ble overvåket å holde kontakten med Den midlertidige kirkeledelse og etter hvert [[Den hemmelige kirkeledelse]].
	[[Den hemmelige kirkeledelse]].

	Se [[Biskop Berggrav internert på Borgen i Asker 1942-1945]]		Se [[Biskop Berggrav internert på Borgen i Asker 1942-1945]]

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:44:26Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:44
Linje 73:		Linje 73:
	<onlyinclude>I foredrag han holdt vinteren [[1941]] tok Berggrav til orde for at den lutherske læren om de to regimenter, det verdslige og det åndelige, kunne tolkes dithen at aktiv motstand mot en undertrykkende stat var moralsk høyverdig. I januar begynte den første store konfrontasjonen mellom kirken og [[Nasjonal Samling\|NS]]-myndighetene etter opplesning av et [[hyrdebrev]]. I februar [[1942]] kom en ytterligere tilspissing, og den [[24. februar]] la biskopene ned sine statlige embeter. Berggrav ble avsatt to dager senere, og [[Vidkun Quisling\|Quisling]] rettet i et brev til prestene harde angrep mot ham. Berggrav hadde gjennom Kristent samråd arbeidet sammen med Hallesby i [[Indremisjonen]] og [[Ludvig Hope]] i [[Kinamisjonsforbundet]], og de tre ble sentrale i opprettelsen av [[Den midlertidige kirkeledelse]].</onlyinclude>		<onlyinclude>I foredrag han holdt vinteren [[1941]] tok Berggrav til orde for at den lutherske læren om de to regimenter, det verdslige og det åndelige, kunne tolkes dithen at aktiv motstand mot en undertrykkende stat var moralsk høyverdig. I januar begynte den første store konfrontasjonen mellom kirken og [[Nasjonal Samling\|NS]]-myndighetene etter opplesning av et [[hyrdebrev]]. I februar [[1942]] kom en ytterligere tilspissing, og den [[24. februar]] la biskopene ned sine statlige embeter. Berggrav ble avsatt to dager senere, og [[Vidkun Quisling\|Quisling]] rettet i et brev til prestene harde angrep mot ham. Berggrav hadde gjennom Kristent samråd arbeidet sammen med Hallesby i [[Indremisjonen]] og [[Ludvig Hope]] i [[Kinamisjonsforbundet]], og de tre ble sentrale i opprettelsen av [[Den midlertidige kirkeledelse]].</onlyinclude>

	Biskopene forklarte seg i skriftet ''[[Kirkens Grunn]]'', der Berggrav var hovedforfatteren. Dette ble lest opp i de fleste kirker i landet første påskedag, den [[5. april]] 1942. Dette førte til at Berggrav ble arrestert to dager senere. Etter et opphold i [[Bredtvet fengsel]] ble han satt i husarrest i sin hytte i [[Asker]], siden kjent som [[Biskop Berggravs hytte]]. Der oppholdt han seg inntil noen få uker før krigens slutt, da han etter en dramatisk flukt holdt til i en dekkleilighet i Oslo. Gjenneom de tre årene i husarrest klarte han til tross for at han ble overvåket å holde kontakten med Den midlertidige kirkeledelse og ~~etterhvert~~ [[Den hemmelige kirkeledelse]].		Biskopene forklarte seg i skriftet ''[[Kirkens Grunn]]'', der Berggrav var hovedforfatteren. Dette ble lest opp i de fleste kirker i landet første påskedag, den [[5. april]] 1942. Dette førte til at Berggrav ble arrestert to dager senere. Etter et opphold i [[Bredtvet fengsel]] ble han satt i husarrest i sin hytte i [[Asker]], siden kjent som [[Biskop Berggravs hytte]]. Der oppholdt han seg inntil noen få uker før krigens slutt, da han etter en dramatisk flukt holdt til i en dekkleilighet i Oslo. Gjenneom de tre årene i husarrest klarte han til tross for at han ble overvåket å holde kontakten med Den midlertidige kirkeledelse og etter hvert
			[[Den hemmelige kirkeledelse]].

	Se [[Biskop Berggrav internert på Borgen i Asker 1942-1945]]		Se [[Biskop Berggrav internert på Borgen i Asker 1942-1945]]

Vidariv på 4. nov. 2022 kl. 09:30

2022-11-04T09:30:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2022 kl. 09:30
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Biskop Eivind Berggrav Foto Nasjonalbiblioteket.jpg\|Biskop Eivind Berggrav\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|Biskop Eivind Berggrav Foto Nasjonalbiblioteket.jpg\|Biskop Eivind Berggrav\|[[Ernest Rude]]. Eier: [[Nasjonalbiblioteket]].}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Eivind Berggrav.jpg\|Biskop Eivind Berggrav\|Ukjent}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Eivind Berggrav.jpg\|Biskop Eivind Berggrav\|Ukjent}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Gudstjeneste ved havet.JPG\|Gudstjeneste ved havet. Eivind Berggrav forretter på Blix-dagen i [[Gildeskål]] 12. juli 1936\|Ukjent}}		{{thumb\|Gudstjeneste ved havet.JPG\|Gudstjeneste ved havet. Eivind Berggrav forretter på Blix-dagen i [[Gildeskål]] 12. juli 1936\|Ukjent}}

Kallrustad: lenke, {{bm}}

2020-06-15T10:34:12Z

lenke, {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2020 kl. 10:34
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Gudstjeneste ved havet.JPG\|Gudstjeneste ved havet. Eivind Berggrav forretter på Blix-dagen i [[Gildeskål]] 12. juli 1936\|Ukjent}}		{{thumb\|Gudstjeneste ved havet.JPG\|Gudstjeneste ved havet. Eivind Berggrav forretter på Blix-dagen i [[Gildeskål]] 12. juli 1936\|Ukjent}}
	{{thumb\|Biskop Eivind Berggrav I NRK-studio 1938 Foto fra Nasjonalbiblioteket.jpg\|Biskop Eivind Berggrav i NRK-studio\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1938}}		{{thumb\|Biskop Eivind Berggrav I NRK-studio 1938 Foto fra Nasjonalbiblioteket.jpg\|Biskop Eivind Berggrav i NRK-studio\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1938}}
	<onlyinclude>'''[[Eivind Berggrav\|Eivind Josef Berggrav]]''' (født [[25. oktober]] [[1884]] i [[Stavanger]], død [[14. januar]] [[1959]] i [[Oslo]]) var teolog og skolemann. Han var [[biskop]] i [[Hålogaland bispedømme\|Hålogaland]] og i Oslo. Under [[andre verdenskrig]] var han en av lederne for kirkens motstand mot [[nazisme]]n. Særlig i sin tid som lærer var han sterkt språkpolitisk og lokalhistorisk engasjert. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Eivind Berggrav\|Eivind Josef Berggrav]]''' (født [[25. oktober]] [[1884]] i [[Stavanger]], død [[14. januar]] [[1959]] i [[Oslo]]) var teolog og skolemann. Han var [[biskop]] i [[Hålogaland bispedømme\|Hålogaland]] og i [[Oslo bispedømme\|Oslo]]. Under [[andre verdenskrig]] var han en av lederne for kirkens motstand mot [[nazisme]]n. Særlig i sin tid som lærer var han sterkt språkpolitisk og lokalhistorisk engasjert. </onlyinclude>

	== Familie, oppvekst og utdanning ==		== Familie, oppvekst og utdanning ==
Linje 117:		Linje 117:
	[[Kategori:Fødsler i 1884]]		[[Kategori:Fødsler i 1884]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1959]]		[[Kategori:Dødsfall i 1959]]
			{{bm}}
	{{F1}}		{{F1}}

PaulVIF på 23. apr. 2020 kl. 18:58

2020-04-23T18:58:16Z

PaulVIF: /* Lærer, tidsskriftredaktør, språkpolitiker, historielagsmann */

2020-01-01T17:47:05Z

Lærer, tidsskriftredaktør, språkpolitiker, historielagsmann

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2020 kl. 17:47
Linje 17:		Linje 17:
	Etter avlagt embetseksamen arbeidet Bergrav i en tiårsperiode i skolen. I 1909-1914 var han lærer ved [[Eidsvoll folkehøgskole\|folkehøgskolen på Eidsvoll]], så ett år ved [[Holmestrand lærerskole]]. Fra 1915 til 1919 var han styrer ved [[Romerikes amtsskole]] på [[Nerdrum]] i [[Fetsund]] 1915–19.		Etter avlagt embetseksamen arbeidet Bergrav i en tiårsperiode i skolen. I 1909-1914 var han lærer ved [[Eidsvoll folkehøgskole\|folkehøgskolen på Eidsvoll]], så ett år ved [[Holmestrand lærerskole]]. Fra 1915 til 1919 var han styrer ved [[Romerikes amtsskole]] på [[Nerdrum]] i [[Fetsund]] 1915–19.

	Allerede året etter sin teologiske embetseksamen i 1909 etterfulgte Berggrav [[Christopher Bruun]] som medredaktør for tidsskriftet [[Kirke og Kultur]]. Han arbeidet der sammen med [[Thorvald Klaveness]] til 1914. Deretter var Berggrav eneredaktør helt til 1959, med avbrudd 1922-1923 og 1942-1945.		Allerede året etter sin teologiske embetseksamen i 1909 etterfulgte Berggrav [[Christopher Bruun]] som medredaktør for tidsskriftet [[Kirke og Kultur]]. Han arbeidet der sammen med [[Thorvald_Klaveness (1844–1915)\|Thorvald Klaveness]] til 1914. Deretter var Berggrav eneredaktør helt til 1959, med avbrudd 1922-1923 og 1942-1945.

	I 1915 var Berggrav en tid ved fronten i Europa som krigskorrespondent for [[Morgenbladet]].		I 1915 var Berggrav en tid ved fronten i Europa som krigskorrespondent for [[Morgenbladet]].
Linje 23:		Linje 23:
	Sammen med sin svoger professor [[Didrik Arup Seip]] og historikeren [[Halvdan Koht]] stilte Berggrav seg i 1916 i spissen for den samnorskorienterte språkpolitiske organisasjonen [[Østlandsk reisning]]. Det var Berggrav som tok initiativet til denne bevegelsen, blant annet ved et foredrag på [[Romerike Ungdomsforbund]]s sommerstevne på [[Minne]] i [[Eidsvoll]]. Berggrav var formann fra starten til 1926, da Østlandsk reisning ble omorganisert til [[Østlandsk ungdomsfylking]].		Sammen med sin svoger professor [[Didrik Arup Seip]] og historikeren [[Halvdan Koht]] stilte Berggrav seg i 1916 i spissen for den samnorskorienterte språkpolitiske organisasjonen [[Østlandsk reisning]]. Det var Berggrav som tok initiativet til denne bevegelsen, blant annet ved et foredrag på [[Romerike Ungdomsforbund]]s sommerstevne på [[Minne]] i [[Eidsvoll]]. Berggrav var formann fra starten til 1926, da Østlandsk reisning ble omorganisert til [[Østlandsk ungdomsfylking]].

	Berggrav blir også regnet som hovedmann bak stiftelsen av [[Romerike Historielag]] i 1920, og han var formann for laget fra starten til han forlot distriktet i 1929.		Berggrav blir også regnet som hovedmann bak stiftelsen av [[Romerike Historielag]] i 1920, og han var formann for laget fra starten til han forlot distriktet i 1929.

	== Prest og biskop ==		== Prest og biskop ==

Kallrustad: /* Lærer, tidsskriftredaktør, språkpolitiker, historielagsmann */

2019-11-05T11:46:40Z

Lærer, tidsskriftredaktør, språkpolitiker, historielagsmann

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2019 kl. 11:46
Linje 15:		Linje 15:
	== Lærer, tidsskriftredaktør, språkpolitiker, historielagsmann ==		== Lærer, tidsskriftredaktør, språkpolitiker, historielagsmann ==

	Etter avlagt embetseksamen arbeidet Bergrav i en tiårsperiode i skolen. I 1909-1914 var han lærer ~~ved~~ ved [[Eidsvoll folkehøgskole\|folkehøgskolen på Eidsvoll]], så ett år ved [[Holmestrand lærerskole]]. Fra 1915 til 1919 var han styrer ved [[Romerikes amtsskole]] på [[Nerdrum]] i [[Fetsund]] 1915–19.		Etter avlagt embetseksamen arbeidet Bergrav i en tiårsperiode i skolen. I 1909-1914 var han lærer ved [[Eidsvoll folkehøgskole\|folkehøgskolen på Eidsvoll]], så ett år ved [[Holmestrand lærerskole]]. Fra 1915 til 1919 var han styrer ved [[Romerikes amtsskole]] på [[Nerdrum]] i [[Fetsund]] 1915–19.

	Allerede året etter sin teologiske embetseksamen i 1909 etterfulgte Berggrav [[Christopher Bruun]] som medredaktør for tidsskriftet [[Kirke og Kultur]]. Han arbeidet der sammen med [[Thorvald Klaveness]] til 1914. Deretter var Berggrav eneredaktør helt til 1959, med avbrudd 1922-1923 og 1942-1945.		Allerede året etter sin teologiske embetseksamen i 1909 etterfulgte Berggrav [[Christopher Bruun]] som medredaktør for tidsskriftet [[Kirke og Kultur]]. Han arbeidet der sammen med [[Thorvald Klaveness]] til 1914. Deretter var Berggrav eneredaktør helt til 1959, med avbrudd 1922-1923 og 1942-1945.

Kallrustad på 5. nov. 2019 kl. 11:46

2019-11-05T11:46:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2019 kl. 11:46
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Gudstjeneste ved havet.JPG\|Gudstjeneste ved havet. Eivind Berggrav forretter på Blix-dagen i [[Gildeskål]] 12. juli 1936\|Ukjent}}		{{thumb\|Gudstjeneste ved havet.JPG\|Gudstjeneste ved havet. Eivind Berggrav forretter på Blix-dagen i [[Gildeskål]] 12. juli 1936\|Ukjent}}
	[[Fil:Biskop Eivind Berggrav I NRK-studio 1938 Foto fra Nasjonalbiblioteket.jpg\|miniatyr\|Biskop Eivind Berggrav i NRK-studio, 1938. Foto fra Nasjonalbiblioteket.]]		[[Fil:Biskop Eivind Berggrav I NRK-studio 1938 Foto fra Nasjonalbiblioteket.jpg\|miniatyr\|Biskop Eivind Berggrav i NRK-studio, 1938. Foto fra Nasjonalbiblioteket.]]
	<onlyinclude>'''[[Eivind Berggrav\|Eivind Josef Berggrav]]''' (født i [[Stavanger]] [[25. oktober]] [[1884]], død i Oslo [[1959]]) var ~~en norsk~~ teolog og skolemann. Han var [[biskop]] i [[Hålogaland bispedømme\|Hålogaland]] og i Oslo. Under [[andre verdenskrig]] var han en av lederne for kirkens motstand mot [[nazisme]]n. Særlig i sin tid som lærer var han sterkt språkpolitisk og lokalhistorisk engasjert. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Eivind Berggrav\|Eivind Josef Berggrav]]''' (født i [[Stavanger]] [[25. oktober]] [[1884]], død i Oslo [[1959]]) var teolog og skolemann. Han var [[biskop]] i [[Hålogaland bispedømme\|Hålogaland]] og i Oslo. Under [[andre verdenskrig]] var han en av lederne for kirkens motstand mot [[nazisme]]n. Særlig i sin tid som lærer var han sterkt språkpolitisk og lokalhistorisk engasjert. </onlyinclude>


	== Familie, oppvekst og utdanning ==		== Familie, oppvekst og utdanning ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2022 kl. 09:30
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Biskop Eivind Berggrav Foto Nasjonalbiblioteket.jpg\|Biskop Eivind Berggrav\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|Biskop Eivind Berggrav Foto Nasjonalbiblioteket.jpg\|Biskop Eivind Berggrav\|[[Ernest Rude]]. Eier: [[Nasjonalbiblioteket]].}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Eivind Berggrav.jpg\|Biskop Eivind Berggrav\|Ukjent}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Eivind Berggrav.jpg\|Biskop Eivind Berggrav\|Ukjent}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Gudstjeneste ved havet.JPG\|Gudstjeneste ved havet. Eivind Berggrav forretter på Blix-dagen i [[Gildeskål]] 12. juli 1936\|Ukjent}}		{{thumb\|Gudstjeneste ved havet.JPG\|Gudstjeneste ved havet. Eivind Berggrav forretter på Blix-dagen i [[Gildeskål]] 12. juli 1936\|Ukjent}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2020 kl. 18:58
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:~~Biskop Eivind Berggrav Foto Nasjonalbiblioteket.jpg~~\|miniatyr~~\|Biskop Eivind Berggrav~~. Foto fra~~ Nasjonalbiblioteket.]]		{{thumb\|Biskop Eivind Berggrav Foto Nasjonalbiblioteket.jpg\|Biskop Eivind Berggrav\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Eivind Berggrav.jpg\|Biskop Eivind Berggrav\|Ukjent}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Eivind Berggrav.jpg\|Biskop Eivind Berggrav\|Ukjent}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Gudstjeneste ved havet.JPG\|Gudstjeneste ved havet. Eivind Berggrav forretter på Blix-dagen i [[Gildeskål]] 12. juli 1936\|Ukjent}}		{{thumb\|Gudstjeneste ved havet.JPG\|Gudstjeneste ved havet. Eivind Berggrav forretter på Blix-dagen i [[Gildeskål]] 12. juli 1936\|Ukjent}}
	~~[[Fil:~~Biskop Eivind Berggrav I NRK-studio 1938 Foto fra Nasjonalbiblioteket.jpg~~\|miniatyr~~\|Biskop Eivind Berggrav i NRK-studio~~, 1938. Foto fra~~ Nasjonalbiblioteket.]]		{{thumb\|Biskop Eivind Berggrav I NRK-studio 1938 Foto fra Nasjonalbiblioteket.jpg\|Biskop Eivind Berggrav i NRK-studio\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1938}}
	<onlyinclude>'''[[Eivind Berggrav\|Eivind Josef Berggrav]]''' (født i [[Stavanger]] [[25. ~~oktober~~]] [[~~1884~~]]~~, død~~ i ~~Oslo~~ [[~~1959~~]]) var teolog og skolemann. Han var [[biskop]] i [[Hålogaland bispedømme\|Hålogaland]] og i Oslo. Under [[andre verdenskrig]] var han en av lederne for kirkens motstand mot [[nazisme]]n. Særlig i sin tid som lærer var han sterkt språkpolitisk og lokalhistorisk engasjert. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Eivind Berggrav\|Eivind Josef Berggrav]]''' (født [[25. oktober]] [[1884]] i [[Stavanger]], død [[14. januar]] [[1959]] i [[Oslo]]) var teolog og skolemann. Han var [[biskop]] i [[Hålogaland bispedømme\|Hålogaland]] og i Oslo. Under [[andre verdenskrig]] var han en av lederne for kirkens motstand mot [[nazisme]]n. Særlig i sin tid som lærer var han sterkt språkpolitisk og lokalhistorisk engasjert. </onlyinclude>

	== Familie, oppvekst og utdanning ==		== Familie, oppvekst og utdanning ==
Linje 87:		Linje 87:

	==Litteratur==		==Litteratur==
	{{thumb ~~høyre~~\|Eivind Berggrav gravminne.jpg\|Eivind Berggravs gravminne ved Vår Frelsers gravlund i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb\|Eivind Berggrav gravminne.jpg\|Eivind Berggravs gravminne ved Vår Frelsers gravlund i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2012}}

	* [http://www.norgeslexi.com/krigslex/b/b2.html Artikkelen «Eivind Berggrav»] i ''NorgesLexi''		* [http://www.norgeslexi.com/krigslex/b/b2.html Artikkelen «Eivind Berggrav»] i ''NorgesLexi''
	* [http://virksommeord.uib.no/personer?id=221 Taler av Eivind Berggrav]		* [http://virksommeord.uib.no/personer?id=221 Taler av Eivind Berggrav]
	* Eivind Berggrav: [http://www.nb.no/nbsok/nb/07906bdded35a60036a42bdfe9220315?index=1#221 ''Da kampen kom'']. Land og Kirke 1945. Eget dokumentasjonsbilag		* Eivind Berggrav: [http://www.nb.no/nbsok/nb/07906bdded35a60036a42bdfe9220315?index=1#221 ''Da kampen kom'']. Land og Kirke 1945. Eget dokumentasjonsbilag
	* Heiene, Gunnar: [http://snl.no/.nbl_biografi/Eivind_Berggrav/utdypning ~~Artikkel om~~ Berggrav i Norsk biografisk leksikon]		* Heiene, Gunnar: [http://snl.no/.nbl_biografi/Eivind_Berggrav/utdypning Eivind Berggrav] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''
	* Ringerike Museums skriv nr. 62 fra 1990. Artikkel om aprildagene 1940.		* Ringerike Museums skriv nr. 62 fra 1990. Artikkel om aprildagene 1940.
	* Thorsdahl, Geir: Quislings biskoper - en norsk kirke i nazismens tjeneste. Kagge, 2017. ISBN 9788248918868		* Thorsdahl, Geir: Quislings biskoper - en norsk kirke i nazismens tjeneste. Kagge, 2017. ISBN 9788248918868