Eivind Hanssen (1879–1956) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: /* Liv og virke */

2021-11-09T03:53:10Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2021 kl. 03:53
Linje 9:		Linje 9:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Kort tid før han fylte seks år mista han faren, og i [[folketellinga 1885]] var mora enke og drev bevertning i Moss. De var bosatt i [[Vincent Buddes gate (Moss)\|Vincent Buddes gate]] 1.<ref>{{folketelling\|pf01053252007165\|Bertha Karine Hanssen\|1885\|Moss kjøpstad}}.</ref> I 1894 tok han middelskoleeksamen i Moss. Minst tre av hans søsken gjorde det, hvilket må ha vært krevende for mora økonomisk sett. Farens spikerproduksjon hadde gått med tap, så det var begrensa hvor mye han etterlot seg. Mora solgte eiendommen i Moss etter mannens død, og senest i 1889, og flytta til [[Møllergata (~~Oslo~~)\|Møllergata]] 7 i ~~Kristiania~~.		Kort tid før han fylte seks år mista han faren, og i [[folketellinga 1885]] var mora enke og drev bevertning i Moss. De var bosatt i [[Vincent Buddes gate (Moss)\|Vincent Buddes gate]] 1.<ref>{{folketelling\|pf01053252007165\|Bertha Karine Hanssen\|1885\|Moss kjøpstad}}.</ref> I 1894 tok han middelskoleeksamen i Moss. Minst tre av hans søsken gjorde det, hvilket må ha vært krevende for mora økonomisk sett. Farens spikerproduksjon hadde gått med tap, så det var begrensa hvor mye han etterlot seg. Mora solgte eiendommen i Moss etter mannens død, og senest i 1889, og flytta til [[Møllergata (Moss)\|Møllergata]] 7 i Moss.

	Den eldste av brødrene hadde bosatt seg i USA i 1888, og Eivind Hanssen reiste dit for å studere i 1897. I mai 1900 kvalifiserte han seg som ingeniør med attest fra Metropolitan Sewerage Commission. Han fulgte opp dette med papirer fra [[Christiania tekniske skole]] i 1901, og fikk livsvarig medlemskap i American Institute of Electrical Engineers. Han arbeida etter dette blant annet for flere elektrofirmaer, som General Electric i USA og Brown Boveri i [[Sveits]].		Den eldste av brødrene hadde bosatt seg i USA i 1888, og Eivind Hanssen reiste dit for å studere i 1897. I mai 1900 kvalifiserte han seg som ingeniør med attest fra Metropolitan Sewerage Commission. Han fulgte opp dette med papirer fra [[Christiania tekniske skole]] i 1901, og fikk livsvarig medlemskap i American Institute of Electrical Engineers. Han arbeida etter dette blant annet for flere elektrofirmaer, som General Electric i USA og Brown Boveri i [[Sveits]].

Cnyborg på 5. nov. 2021 kl. 09:28

2021-11-05T09:28:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2021 kl. 09:28
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Eivind Hanssen 1879-1956 ca 1939.JPG\|Eivind Hanssen.\|Ukjent}}		{{Thumb\|Eivind Hanssen 1879-1956 ca 1939.JPG\|Eivind Hanssen.\|Ukjent}}

	'''[[Eivind Hanssen (1879–1956)\|Eivind Hanssen]]''' (født [[17. juni]] [[1879]] i [[Moss]], død [[12. november]] [[1956]] i [[Oslo]]) var elektroingeniør. Han var utdanna i USA, og flytta hjem til Norge hvor han hadde en lang karriere ~~som bedriftsleder~~		'''[[Eivind Hanssen (1879–1956)\|Eivind Hanssen]]''' (født [[17. juni]] [[1879]] i [[Moss]], død [[12. november]] [[1956]] i [[Oslo]]) var elektroingeniør. Han var utdanna i USA, og flytta hjem til Norge hvor han hadde en lang karriere og høstet stor anerkjennelse.

	== Slekt og familie ==		== Slekt og familie ==
Linje 9:		Linje 9:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Kort tid før han fylte seks år mista han faren, og i [[folketellinga 1885]] var mora enke og drev bevertning i Moss. De var bosatt i [[Vincent Buddes gate (Moss)\|Vincent Buddes gate]] 1.<ref>{{folketelling\|pf01053252007165\|Bertha Karine Hanssen\|1885\|Moss kjøpstad}}.</ref> I 1894 tok han middelskoleeksamen i Moss. Minst tre av hans søsken gjorde det, hvilket må ha vært krevende for mora økonomisk sett. Farens spikerproduksjon hadde gått med tap, så det var begrensa hvor mye han etterlot seg.		Kort tid før han fylte seks år mista han faren, og i [[folketellinga 1885]] var mora enke og drev bevertning i Moss. De var bosatt i [[Vincent Buddes gate (Moss)\|Vincent Buddes gate]] 1.<ref>{{folketelling\|pf01053252007165\|Bertha Karine Hanssen\|1885\|Moss kjøpstad}}.</ref> I 1894 tok han middelskoleeksamen i Moss. Minst tre av hans søsken gjorde det, hvilket må ha vært krevende for mora økonomisk sett. Farens spikerproduksjon hadde gått med tap, så det var begrensa hvor mye han etterlot seg. Mora solgte eiendommen i Moss etter mannens død, og senest i 1889, og flytta til [[Møllergata (Oslo)\|Møllergata]] 7 i Kristiania.

	Den eldste av brødrene hadde bosatt seg i USA i 1888, og Eivind Hanssen reiste dit for å studere i 1897. I mai 1900 kvalifiserte han seg som ingeniør med attest fra Metropolitan Sewerage Commission. Han fulgte opp dette med papirer fra [[Christiania tekniske skole]] i 1901, og fikk livsvarig medlemskap i American Institute of Electrical Engineers. Han arbeida etter dette blant annet for flere elektrofirmaer, som General Electric i USA og Brown Boveri i [[Sveits]].		Den eldste av brødrene hadde bosatt seg i USA i 1888, og Eivind Hanssen reiste dit for å studere i 1897. I mai 1900 kvalifiserte han seg som ingeniør med attest fra Metropolitan Sewerage Commission. Han fulgte opp dette med papirer fra [[Christiania tekniske skole]] i 1901, og fikk livsvarig medlemskap i American Institute of Electrical Engineers. Han arbeida etter dette blant annet for flere elektrofirmaer, som General Electric i USA og Brown Boveri i [[Sveits]].

	I [[folketellinga 1910]] finner vi Hanssen som ugift ingeniør på [[Hammers pensjonat]] i [[Aker herred\|Aker]]. Det er ført opp at han var ingeniør i Amerika, og som sedvanlig bosted er oppgitt Pittsburgh i [[Pennsylvania]].<ref>{{folketelling\|pf01036372019218\|Ivan Eivind Hansen\|1910\|Aker herred}}.</ref> ~~Han er der oppført med navnet Ivan Eivind Hanssen. Det er ikke spor etter navnet Ivan andre steder, og det er nærliggende å tenke seg at det er en amerikanisering av Eivind.~~ Det er videre oppgitt at han utvandra fra Norge i 1894, og at han kom hjem i 1909 på besøk. Det ble mer enn et besøk i gamlelandet, for han valgte å bli her.		I [[folketellinga 1910]] finner vi Hanssen som ugift ingeniør på [[Hammers pensjonat]] i [[Aker herred\|Aker]]. Det er ført opp at han var ingeniør i Amerika, og som sedvanlig bosted er oppgitt Pittsburgh i [[Pennsylvania]].<ref>{{folketelling\|pf01036372019218\|Ivan Eivind Hansen\|1910\|Aker herred}}.</ref> Det er videre oppgitt at han utvandra fra Norge i 1894, og at han kom hjem i 1909 på besøk. Det ble mer enn et besøk i gamlelandet, for han valgte å bli her.

	Han var altså reetablert i Norge igjen i 1913, da han ble gift. Ragnhild Marie Wiel Graff hadde året før fullført utdanning ved [[Oslo Medicomedisinske Institutt]]. Paret bodde fra 1917 i en villa de bygde i [[Birgitte Hammers vei]] 9 på [[Ljan (strøk)\|Ljan]]. Dette var kjente trakter for ham; i 1910 så vi at han bodde på Hammers pensjonat, som ble Birgitte Hammers vei 1 da veien fikk sitt navn i 1917. Alle de seks barna ble født på Ljan og døpt i [[Nordstrand kirke]].		Han var altså reetablert i Norge igjen i 1913, da han ble gift. Ragnhild Marie Wiel Graff hadde året før fullført utdanning ved [[Oslo Medicomedisinske Institutt]]. Paret bodde fra 1917 i en villa de bygde i [[Birgitte Hammers vei]] 9 på [[Ljan (strøk)\|Ljan]]. Dette var kjente trakter for ham; i 1910 så vi at han bodde på Hammers pensjonat, som ble Birgitte Hammers vei 1 da veien fikk sitt navn i 1917. Alle de seks barna ble født på Ljan og døpt i [[Nordstrand kirke]].

	Vi finner en utreise til Amerika i 1929, men det var på forretningsreise.<ref>{{digitalarkivet\|pe00000001187526\|Eivind Hansen\|Emigranter over Kristiania 1871-1930, redigert utgave}}</ref>. Fra 1912 til 1920 var han direktør for Glomfjordanleggene. Fra 1912 til 1928 var han medeier og direktør i firmaet [[Elektrodrift\|Elektrodrift AS]] i Kristiania, og her bidro han blant annet i prosjektering og bygging av store kraftanlegg og jernbane i Norge og Sverige. I 1924 finner vi ham som medlem av en komité som skulle granske mulighetene for overgang til elektriske tog.<ref>«Vore jernbaner bør elektrifiseres snarest mulig» i ''Aftenposten'' 1924-04-03. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19240403_65_182_1}}.</ref> I 1928 ble han administrerende direktør i [[National Industri]]. Blant hans faglige interessefelt var konstruksjon av elektriske maskiner, transformatorer, kraftanlegg og jernbane. Han så blant annet på løsninger for overføring av større kraftmengder innenlands og innen Skandinavia. Han var også et aktivt medlem av [[Norsk elektroteknisk forening]].		Vi finner en utreise til Amerika i 1929, men det var på forretningsreise.<ref>{{digitalarkivet\|pe00000001187526\|Eivind Hansen\|Emigranter over Kristiania 1871-1930, redigert utgave}}</ref>. Fra 1912 til 1920 var han direktør for Glomfjordanleggene. Fra 1912 til 1928 var han medeier og direktør i firmaet [[Elektrodrift\|Elektrodrift AS]] i Kristiania, og her bidro han blant annet i prosjektering og bygging av store kraftanlegg og jernbane i Norge og Sverige. I 1924 finner vi ham som medlem av en komité som skulle granske mulighetene for overgang til elektriske tog.<ref>«Vore jernbaner bør elektrifiseres snarest mulig» i ''Aftenposten'' 1924-04-03. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19240403_65_182_1}}.</ref> I 1928 ble han administrerende direktør i [[National Industri]], og den stillingen hadde han til 1946. Blant hans faglige interessefelt var konstruksjon av elektriske maskiner, transformatorer, kraftanlegg og jernbane. Han så blant annet på løsninger for overføring av større kraftmengder innenlands og innen Skandinavia. Han var også et aktivt medlem av [[Norsk elektroteknisk forening]].

	Hanssen fotograferte en del ved anlegg i Norge, og er representert i [[Norsk Teknisk Museum\|Norsk Teknisk Museums]] samlinger.		Hanssen fotograferte en del ved anlegg i Norge, og er representert i [[Norsk Teknisk Museum\|Norsk Teknisk Museums]] samlinger.

Cnyborg på 5. nov. 2021 kl. 09:12

2021-11-05T09:12:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2021 kl. 09:12
Linje 20:		Linje 20:

	Hanssen fotograferte en del ved anlegg i Norge, og er representert i [[Norsk Teknisk Museum\|Norsk Teknisk Museums]] samlinger.		Hanssen fotograferte en del ved anlegg i Norge, og er representert i [[Norsk Teknisk Museum\|Norsk Teknisk Museums]] samlinger.

	Da han fylte 60 år i 1939 skrev flere aviser at han var bosatt i [[Drammen]]<ref>Jf. «60 år» i ''Aftenposten'' 1939-06-17. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19390617_80_296_2}}.</ref>, men ifølge slektninger stemmer ikke dette; han skal fortsatt ha vært bosatt i Oslo.

	Han ble utnevnt til ridder av [[Nordstjerneordenen]] og [[Dannebrogsordenen]].		Han ble utnevnt til ridder av [[Nordstjerneordenen]] og [[Dannebrogsordenen]].

Cnyborg på 19. okt. 2021 kl. 08:59

2021-10-19T08:59:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2021 kl. 08:59
Linje 1:		Linje 1:
			{{Thumb\|Eivind Hanssen 1879-1956 ca 1939.JPG\|Eivind Hanssen.\|Ukjent}}

	'''[[Eivind Hanssen (1879–1956)\|Eivind Hanssen]]''' (født [[17. juni]] [[1879]] i [[Moss]], død [[12. november]] [[1956]] i [[Oslo]]) var elektroingeniør. Han var utdanna i USA, og flytta hjem til Norge hvor han hadde en lang karriere som bedriftsleder		'''[[Eivind Hanssen (1879–1956)\|Eivind Hanssen]]''' (født [[17. juni]] [[1879]] i [[Moss]], død [[12. november]] [[1956]] i [[Oslo]]) var elektroingeniør. Han var utdanna i USA, og flytta hjem til Norge hvor han hadde en lang karriere som bedriftsleder

Linje 4:		Linje 6:
	Han var sønn av kjøpmann og spikerfabrikant [[Anton August Hanssen (1832–1885)\|Anton August Hanssen]] (1832–1885) og [[Bertha Karine Hanssen (f. 1834)\|Bertha Karine Hanssen]] f. Davidsdatter (1834–1914), og var nest yngst i en søskenflokk på ni. To av søsknene døde som barn.		Han var sønn av kjøpmann og spikerfabrikant [[Anton August Hanssen (1832–1885)\|Anton August Hanssen]] (1832–1885) og [[Bertha Karine Hanssen (f. 1834)\|Bertha Karine Hanssen]] f. Davidsdatter (1834–1914), og var nest yngst i en søskenflokk på ni. To av søsknene døde som barn.

	Den 17. oktober 1913 ble han gift i [[Frogner kirke (Oslo)\|Frogner kirke]] i Oslo med fysioterapeut/sykegymnast [[Ragnhild Marie Wiel Graff (1891–1958)\|Ragnhild Marie Wiel Graff]] (1891–1958). Hun var datter av oberstløytnant [[Oscar Wiel Graff]] og [[Christence Marie Tvethe (1852–1932)\|Christence Marie Tvethe]]. Paret fikk seks barn, hvorav ei datter døde som liten. Barna fikk i utgangspunktet navnet Graff Hanssen, og i 1931 fikk de ~~også med navnet~~ Hessner.		Den 17. oktober 1913 ble han gift i [[Frogner kirke (Oslo)\|Frogner kirke]] i Oslo med fysioterapeut/sykegymnast [[Ragnhild Marie Wiel Graff (1891–1958)\|Ragnhild Marie Wiel Graff]] (1891–1958). Hun var datter av oberstløytnant [[Oscar Wiel Graff]] og [[Christence Marie Tvethe (1852–1932)\|Christence Marie Tvethe]]. Paret fikk seks barn, hvorav ei datter døde som liten. Barna fikk i utgangspunktet navnet Graff Hanssen, og i 1931 fikk de slektsnavnet Hessner.<ref>Notis i ''Norsk Kundgjørelsestidende 1931-06-08''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_19310608_49_129_1}}.</ref>

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Kort tid før han fylte seks år mista han faren, og i [[folketellinga 1885]] var mora enke og drev bevertning i Moss. De var bosatt i [[Vincent Buddes gate (Moss)\|Vincent Buddes gate]] 1.<ref>{{folketelling\|pf01053252007165\|Bertha Karine Hanssen\|1885\|Moss kjøpstad}}.</ref> I 1894 tok han middelskoleeksamen i Moss. Minst tre av hans søsken gjorde det, hvilket må ha vært krevende for mora økonomisk sett. Farens spikerproduksjon hadde gått med tap, så det var begrensa hvor mye han etterlot seg.		Kort tid før han fylte seks år mista han faren, og i [[folketellinga 1885]] var mora enke og drev bevertning i Moss. De var bosatt i [[Vincent Buddes gate (Moss)\|Vincent Buddes gate]] 1.<ref>{{folketelling\|pf01053252007165\|Bertha Karine Hanssen\|1885\|Moss kjøpstad}}.</ref> I 1894 tok han middelskoleeksamen i Moss. Minst tre av hans søsken gjorde det, hvilket må ha vært krevende for mora økonomisk sett. Farens spikerproduksjon hadde gått med tap, så det var begrensa hvor mye han etterlot seg.

	Den eldste av brødrene hadde bosatt seg i USA i 1888, og Eivind Hanssen reiste dit for å studere i 1897. I mai 1900 kvalifiserte han seg som ingeniør med attest fra Metropolitan Sewerage Commission. Han fulgte opp dette med papirer fra [[Christiania tekniske skole]] i 1901, og fikk livsvarig medlemskap i American Institute of Electrical Engineers. Han arbeida etter dette blant annet for flere elektrofirmaer, som General Electric i USA.		Den eldste av brødrene hadde bosatt seg i USA i 1888, og Eivind Hanssen reiste dit for å studere i 1897. I mai 1900 kvalifiserte han seg som ingeniør med attest fra Metropolitan Sewerage Commission. Han fulgte opp dette med papirer fra [[Christiania tekniske skole]] i 1901, og fikk livsvarig medlemskap i American Institute of Electrical Engineers. Han arbeida etter dette blant annet for flere elektrofirmaer, som General Electric i USA og Brown Boveri i [[Sveits]].

	I [[folketellinga 1910]] finner vi Hanssen som ugift ingeniør på [[Hammers pensjonat]] i [[Aker herred\|Aker]]. Det er ført opp at han var ingeniør i Amerika, og som sedvanlig bosted er oppgitt Pittsburgh i [[Pennsylvania]].<ref>{{folketelling\|pf01036372019218\|Ivan Eivind Hansen\|1910\|Aker herred}}.</ref> Han er der oppført med navnet Ivan Eivind Hanssen. Det er ikke spor etter navnet Ivan andre steder, og det er nærliggende å tenke seg at det er en amerikanisering av Eivind. Det er videre oppgitt at han utvandra fra Norge i 1894, og at han kom hjem i 1909 på besøk. Det ble mer enn et besøk i gamlelandet, for han valgte å bli her.		I [[folketellinga 1910]] finner vi Hanssen som ugift ingeniør på [[Hammers pensjonat]] i [[Aker herred\|Aker]]. Det er ført opp at han var ingeniør i Amerika, og som sedvanlig bosted er oppgitt Pittsburgh i [[Pennsylvania]].<ref>{{folketelling\|pf01036372019218\|Ivan Eivind Hansen\|1910\|Aker herred}}.</ref> Han er der oppført med navnet Ivan Eivind Hanssen. Det er ikke spor etter navnet Ivan andre steder, og det er nærliggende å tenke seg at det er en amerikanisering av Eivind. Det er videre oppgitt at han utvandra fra Norge i 1894, og at han kom hjem i 1909 på besøk. Det ble mer enn et besøk i gamlelandet, for han valgte å bli her.
Linje 15:		Linje 17:
	Han var altså reetablert i Norge igjen i 1913, da han ble gift. Ragnhild Marie Wiel Graff hadde året før fullført utdanning ved [[Oslo Medicomedisinske Institutt]]. Paret bodde fra 1917 i en villa de bygde i [[Birgitte Hammers vei]] 9 på [[Ljan (strøk)\|Ljan]]. Dette var kjente trakter for ham; i 1910 så vi at han bodde på Hammers pensjonat, som ble Birgitte Hammers vei 1 da veien fikk sitt navn i 1917. Alle de seks barna ble født på Ljan og døpt i [[Nordstrand kirke]].		Han var altså reetablert i Norge igjen i 1913, da han ble gift. Ragnhild Marie Wiel Graff hadde året før fullført utdanning ved [[Oslo Medicomedisinske Institutt]]. Paret bodde fra 1917 i en villa de bygde i [[Birgitte Hammers vei]] 9 på [[Ljan (strøk)\|Ljan]]. Dette var kjente trakter for ham; i 1910 så vi at han bodde på Hammers pensjonat, som ble Birgitte Hammers vei 1 da veien fikk sitt navn i 1917. Alle de seks barna ble født på Ljan og døpt i [[Nordstrand kirke]].

	Vi finner en utreise til Amerika i 1929, men det var på forretningsreise.<ref>{{digitalarkivet\|pe00000001187526\|Emigranter over Kristiania 1871-1930, redigert utgave}}</ref>. Fra 1912 til 1920 var han direktør for Glomfjordanleggene. Fra 1912 til 1928 var han medeier og direktør i firmaet [[Elektrodrift\|Elektrodrift AS]] i Kristiania, og her bidro han blant annet i prosjektering og bygging av store kraftanlegg og jernbane i Norge og Sverige. I 1924 finner vi ham som medlem av en komité som skulle granske mulighetene for overgang til elektriske tog.<ref>«Vore jernbaner bør elektrifiseres snarest mulig» i ''Aftenposten'' 1924-04-03. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19240403_65_182_1}}.</ref> I 1928 ble han administrerende direktør i [[National Industri]]. Blant hans faglige interessefelt var konstruksjon av elektriske maskiner, transformatorer, kraftanlegg og jernbane. Han så blant annet på løsninger for overføring av større kraftmengder innenlands og innen Skandinavia.		Vi finner en utreise til Amerika i 1929, men det var på forretningsreise.<ref>{{digitalarkivet\|pe00000001187526\|Eivind Hansen\|Emigranter over Kristiania 1871-1930, redigert utgave}}</ref>. Fra 1912 til 1920 var han direktør for Glomfjordanleggene. Fra 1912 til 1928 var han medeier og direktør i firmaet [[Elektrodrift\|Elektrodrift AS]] i Kristiania, og her bidro han blant annet i prosjektering og bygging av store kraftanlegg og jernbane i Norge og Sverige. I 1924 finner vi ham som medlem av en komité som skulle granske mulighetene for overgang til elektriske tog.<ref>«Vore jernbaner bør elektrifiseres snarest mulig» i ''Aftenposten'' 1924-04-03. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19240403_65_182_1}}.</ref> I 1928 ble han administrerende direktør i [[National Industri]]. Blant hans faglige interessefelt var konstruksjon av elektriske maskiner, transformatorer, kraftanlegg og jernbane. Han så blant annet på løsninger for overføring av større kraftmengder innenlands og innen Skandinavia. Han var også et aktivt medlem av [[Norsk elektroteknisk forening]].

	Hanssen fotograferte en del ved anlegg i Norge, og er representert i [[Norsk Teknisk Museum\|Norsk Teknisk Museums]] samlinger.		Hanssen fotograferte en del ved anlegg i Norge, og er representert i [[Norsk Teknisk Museum\|Norsk Teknisk Museums]] samlinger.

			Da han fylte 60 år i 1939 skrev flere aviser at han var bosatt i [[Drammen]]<ref>Jf. «60 år» i ''Aftenposten'' 1939-06-17. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19390617_80_296_2}}.</ref>, men ifølge slektninger stemmer ikke dette; han skal fortsatt ha vært bosatt i Oslo.

	Han ble utnevnt til ridder av [[Nordstjerneordenen]] og [[Dannebrogsordenen]].		Han ble utnevnt til ridder av [[Nordstjerneordenen]] og [[Dannebrogsordenen]].
Linje 25:		Linje 29:
	==Referanser==		==Referanser==

	<references/>		<references />

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

	* {{hbr1-1\|pf01053252007169\|Eivind Hanssen}}.		*{{hbr1-1\|pf01053252007169\|Eivind Hanssen}}.
	* ~~«60 år»~~ i ''~~Aftenposten~~'' ~~1939-06-17~~. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-~~nb_digavis_aftenposten_null_null_19390617_80_296_2~~}}.		*Nekrolog i ''Elektroteknisk tidsskrift''. Utg. Grøndahl. Oslo. 1956. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015060881066_001}}.
	* Opplysninger fra Hanne Hagland (slektning).		*Opplysninger fra Hanne Hagland (slektning).

	{{DEFAULTSORT:Hanssen, Eivind}}		{{DEFAULTSORT:Hanssen, Eivind}}

Cnyborg på 19. okt. 2021 kl. 08:48

2021-10-19T08:48:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2021 kl. 08:48
Linje 13:		Linje 13:
	I [[folketellinga 1910]] finner vi Hanssen som ugift ingeniør på [[Hammers pensjonat]] i [[Aker herred\|Aker]]. Det er ført opp at han var ingeniør i Amerika, og som sedvanlig bosted er oppgitt Pittsburgh i [[Pennsylvania]].<ref>{{folketelling\|pf01036372019218\|Ivan Eivind Hansen\|1910\|Aker herred}}.</ref> Han er der oppført med navnet Ivan Eivind Hanssen. Det er ikke spor etter navnet Ivan andre steder, og det er nærliggende å tenke seg at det er en amerikanisering av Eivind. Det er videre oppgitt at han utvandra fra Norge i 1894, og at han kom hjem i 1909 på besøk. Det ble mer enn et besøk i gamlelandet, for han valgte å bli her.		I [[folketellinga 1910]] finner vi Hanssen som ugift ingeniør på [[Hammers pensjonat]] i [[Aker herred\|Aker]]. Det er ført opp at han var ingeniør i Amerika, og som sedvanlig bosted er oppgitt Pittsburgh i [[Pennsylvania]].<ref>{{folketelling\|pf01036372019218\|Ivan Eivind Hansen\|1910\|Aker herred}}.</ref> Han er der oppført med navnet Ivan Eivind Hanssen. Det er ikke spor etter navnet Ivan andre steder, og det er nærliggende å tenke seg at det er en amerikanisering av Eivind. Det er videre oppgitt at han utvandra fra Norge i 1894, og at han kom hjem i 1909 på besøk. Det ble mer enn et besøk i gamlelandet, for han valgte å bli her.

	Han var altså reetablert i Norge igjen i 1913, da han ble gift. Ragnhild Marie Wiel Graff hadde året før fullført utdanning ved [[Oslo Medicomedisinske Institutt]]. Paret bodde fra 1917 i en villa de bygde i [[Birgitte Hammers vei]] 9 på [[Ljan (strøk)\|Ljan]]. Alle barna ble født på Ljan og døpt i [[Nordstrand kirke]].		Han var altså reetablert i Norge igjen i 1913, da han ble gift. Ragnhild Marie Wiel Graff hadde året før fullført utdanning ved [[Oslo Medicomedisinske Institutt]]. Paret bodde fra 1917 i en villa de bygde i [[Birgitte Hammers vei]] 9 på [[Ljan (strøk)\|Ljan]]. Dette var kjente trakter for ham; i 1910 så vi at han bodde på Hammers pensjonat, som ble Birgitte Hammers vei 1 da veien fikk sitt navn i 1917. Alle de seks barna ble født på Ljan og døpt i [[Nordstrand kirke]].

	Vi finner en utreise til Amerika i 1929, men det var på forretningsreise.<ref>{{digitalarkivet\|pe00000001187526\|Emigranter over Kristiania 1871-1930, redigert utgave}}</ref>. Fra 1912 til 1920 var han direktør for Glomfjordanleggene. Fra 1912 til 1928 var han medeier og direktør i firmaet [[Elektrodrift\|Elektrodrift AS]] i Kristiania, og her bidro han blant annet i prosjektering og bygging av store kraftanlegg og jernbane i Norge og Sverige. I 1924 finner vi ham som medlem av en komité som skulle granske mulighetene for overgang til elektriske tog.<ref>«Vore jernbaner bør elektrifiseres snarest mulig» i ''Aftenposten'' 1924-04-03. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19240403_65_182_1}}.</ref> I 1928 ble han administrerende direktør i [[National Industri]]. Blant hans faglige interessefelt var konstruksjon av elektriske maskiner, transformatorer, kraftanlegg og jernbane. Han så blant annet på løsninger for overføring av større kraftmengder innenlands og innen Skandinavia.		Vi finner en utreise til Amerika i 1929, men det var på forretningsreise.<ref>{{digitalarkivet\|pe00000001187526\|Emigranter over Kristiania 1871-1930, redigert utgave}}</ref>. Fra 1912 til 1920 var han direktør for Glomfjordanleggene. Fra 1912 til 1928 var han medeier og direktør i firmaet [[Elektrodrift\|Elektrodrift AS]] i Kristiania, og her bidro han blant annet i prosjektering og bygging av store kraftanlegg og jernbane i Norge og Sverige. I 1924 finner vi ham som medlem av en komité som skulle granske mulighetene for overgang til elektriske tog.<ref>«Vore jernbaner bør elektrifiseres snarest mulig» i ''Aftenposten'' 1924-04-03. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19240403_65_182_1}}.</ref> I 1928 ble han administrerende direktør i [[National Industri]]. Blant hans faglige interessefelt var konstruksjon av elektriske maskiner, transformatorer, kraftanlegg og jernbane. Han så blant annet på løsninger for overføring av større kraftmengder innenlands og innen Skandinavia.

Cnyborg på 19. okt. 2021 kl. 08:46

2021-10-19T08:46:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2021 kl. 08:46
Linje 11:		Linje 11:
	Den eldste av brødrene hadde bosatt seg i USA i 1888, og Eivind Hanssen reiste dit for å studere i 1897. I mai 1900 kvalifiserte han seg som ingeniør med attest fra Metropolitan Sewerage Commission. Han fulgte opp dette med papirer fra [[Christiania tekniske skole]] i 1901, og fikk livsvarig medlemskap i American Institute of Electrical Engineers. Han arbeida etter dette blant annet for flere elektrofirmaer, som General Electric i USA.		Den eldste av brødrene hadde bosatt seg i USA i 1888, og Eivind Hanssen reiste dit for å studere i 1897. I mai 1900 kvalifiserte han seg som ingeniør med attest fra Metropolitan Sewerage Commission. Han fulgte opp dette med papirer fra [[Christiania tekniske skole]] i 1901, og fikk livsvarig medlemskap i American Institute of Electrical Engineers. Han arbeida etter dette blant annet for flere elektrofirmaer, som General Electric i USA.

	I [[folketellinga 1910]] finner vi Hanssen som ugift ingeniør på [[Hammers pensjonat]] i [[Aker herred\|Aker]]. Det er ført opp at han var ingeniør i Amerika, og som sedvanlig bosted er oppgitt Pittsburgh i [[~~Pennsylviania~~]].<ref>{{folketelling\|pf01036372019218\|Ivan Eivind Hansen\|1910\|Aker herred}}.</ref> Han er der oppført med navnet Ivan Eivind Hanssen. Det er ikke spor etter navnet Ivan andre steder, og det er nærliggende å tenke seg at det er en amerikanisering av Eivind. Det er videre oppgitt at han utvandra fra Norge i 1894, og at han kom hjem i 1909 på besøk. Det ble mer enn et besøk i gamlelandet, for han valgte å bli her.		I [[folketellinga 1910]] finner vi Hanssen som ugift ingeniør på [[Hammers pensjonat]] i [[Aker herred\|Aker]]. Det er ført opp at han var ingeniør i Amerika, og som sedvanlig bosted er oppgitt Pittsburgh i [[Pennsylvania]].<ref>{{folketelling\|pf01036372019218\|Ivan Eivind Hansen\|1910\|Aker herred}}.</ref> Han er der oppført med navnet Ivan Eivind Hanssen. Det er ikke spor etter navnet Ivan andre steder, og det er nærliggende å tenke seg at det er en amerikanisering av Eivind. Det er videre oppgitt at han utvandra fra Norge i 1894, og at han kom hjem i 1909 på besøk. Det ble mer enn et besøk i gamlelandet, for han valgte å bli her.

	Han var altså reetablert i Norge igjen i 1913, da han ble gift. Ragnhild Marie Wiel Graff hadde året før fullført utdanning ved [[Oslo Medicomedisinske Institutt]]. Paret bodde fra 1917 i en villa de bygde i [[Birgitte Hammers vei]] 9 på [[Ljan (strøk)\|Ljan]]. Alle barna ble født på Ljan og døpt i [[Nordstrand kirke]].		Han var altså reetablert i Norge igjen i 1913, da han ble gift. Ragnhild Marie Wiel Graff hadde året før fullført utdanning ved [[Oslo Medicomedisinske Institutt]]. Paret bodde fra 1917 i en villa de bygde i [[Birgitte Hammers vei]] 9 på [[Ljan (strøk)\|Ljan]]. Alle barna ble født på Ljan og døpt i [[Nordstrand kirke]].

Cnyborg på 19. okt. 2021 kl. 08:45

2021-10-19T08:45:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2021 kl. 08:45
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid}}~~		'''[[Eivind Hanssen (1879–1956)\|Eivind Hanssen]]''' (født [[17. juni]] [[1879]] i [[Moss]], død [[12. november]] [[1956]] i [[Oslo]]) var elektroingeniør. Han var utdanna i USA, og flytta hjem til Norge hvor han hadde en lang karriere som bedriftsleder

	'''[[Eivind Hanssen (1879–1956)\|Eivind Hanssen]]''' (født [[17. juni]] [[1879]] i [[Moss]], død [[12. november]] [[1956]] i [[Oslo]]) var elektroingeniør.

	== Slekt og familie ==		== Slekt og familie ==
Linje 17:		Linje 15:
	Han var altså reetablert i Norge igjen i 1913, da han ble gift. Ragnhild Marie Wiel Graff hadde året før fullført utdanning ved [[Oslo Medicomedisinske Institutt]]. Paret bodde fra 1917 i en villa de bygde i [[Birgitte Hammers vei]] 9 på [[Ljan (strøk)\|Ljan]]. Alle barna ble født på Ljan og døpt i [[Nordstrand kirke]].		Han var altså reetablert i Norge igjen i 1913, da han ble gift. Ragnhild Marie Wiel Graff hadde året før fullført utdanning ved [[Oslo Medicomedisinske Institutt]]. Paret bodde fra 1917 i en villa de bygde i [[Birgitte Hammers vei]] 9 på [[Ljan (strøk)\|Ljan]]. Alle barna ble født på Ljan og døpt i [[Nordstrand kirke]].

	Vi finner en utreise til Amerika i 1929, men det var på forretningsreise.<ref>{{digitalarkivet\|pe00000001187526\|Emigranter over Kristiania 1871-1930, redigert utgave}}</ref>. Fra 1912 til 1920 var han direktør for Glomfjordanleggene. Fra 1912 til 1928 var han medeier og ~~direktlør~~ i firmaet [[Elektrodrift\|Elektrodrift AS]] i Kristiania, og her bidro han blant annet i prosjektering og bygging av store kraftanlegg og jernbane i Norge og Sverige. I 1924 finner vi ham som medlem av en komité som skulle granske mulighetene for overgang til elektriske tog.<ref>«Vore jernbaner bør elektrifiseres snarest mulig» i ''Aftenposten'' 1924-04-03. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19240403_65_182_1}}.</ref> I 1928 ble han administrerende direktør i [[National Industri]]. Blant hans faglige interessefelt var konstruksjon av elektriske ~~maskinger~~, transformatorer, kraftanlegg og jernbane. Han så blant annet på løsninger for overføring av større kraftmengder innenlands og innen Skandinavia.		Vi finner en utreise til Amerika i 1929, men det var på forretningsreise.<ref>{{digitalarkivet\|pe00000001187526\|Emigranter over Kristiania 1871-1930, redigert utgave}}</ref>. Fra 1912 til 1920 var han direktør for Glomfjordanleggene. Fra 1912 til 1928 var han medeier og direktør i firmaet [[Elektrodrift\|Elektrodrift AS]] i Kristiania, og her bidro han blant annet i prosjektering og bygging av store kraftanlegg og jernbane i Norge og Sverige. I 1924 finner vi ham som medlem av en komité som skulle granske mulighetene for overgang til elektriske tog.<ref>«Vore jernbaner bør elektrifiseres snarest mulig» i ''Aftenposten'' 1924-04-03. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19240403_65_182_1}}.</ref> I 1928 ble han administrerende direktør i [[National Industri]]. Blant hans faglige interessefelt var konstruksjon av elektriske maskiner, transformatorer, kraftanlegg og jernbane. Han så blant annet på løsninger for overføring av større kraftmengder innenlands og innen Skandinavia.

	Hanssen fotograferte en del ved anlegg i Norge, og er representert i [[Norsk Teknisk Museum\|Norsk Teknisk Museums]] samlinger.		Hanssen fotograferte en del ved anlegg i Norge, og er representert i [[Norsk Teknisk Museum\|Norsk Teknisk Museums]] samlinger.

Cnyborg på 18. okt. 2021 kl. 13:18

2021-10-18T13:18:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2021 kl. 13:18
Linje 1:		Linje 1:
	~~'''[[Eivind Hanssen (1879–1956)\|Eivind Hanssen]]''' (født [[17. juni]] [[1879]] i [[Moss]], død [[1956]]) var elektroingeniør. Han drev også med fotografering.~~		{{Under arbeid}}

	~~Han var sønn av~~ [[~~Bertha Karine~~ Hanssen (~~f. 1834~~)\|~~Bertha Karine~~ Hanssen]] (f. ~~1834), som i 1885 var enke og drev bevertning~~ i Moss. ~~De var bosatt~~ i [[~~Vincent Buddes gate (Moss)\|Vincent Buddes gate~~]] ~~1.<ref>{{folketelling\|pf01053252007165\|Bertha Karine Hanssen\|1885\|Moss kjøpstad}}~~.~~</ref>~~		'''[[Eivind Hanssen (1879–1956)\|Eivind Hanssen]]''' (født [[17. juni]] [[1879]] i [[Moss]], død [[12. november]] [[1956]] i [[Oslo]]) var elektroingeniør.

	I [[~~folketellinga 1910]] finner vi~~ Hanssen ~~som ugift ingeniør på [[Hammers pensjonat]] i [[Aker herred~~\|~~Aker~~]]~~. Det er ført opp at han var ingeniør i Amerika,~~ og ~~som sedvanlig bosted er oppgitt Pittsburgh i~~ [[~~Pennsylviania]]~~.~~<ref>{{folketelling~~\|~~pf01036372019218\|Ivan Eivind Hansen\|1910\|Aker herred}}.</ref> Han er der oppført med navnet Ivan Eivind~~ Hanssen. ~~Det er ikke spor etter navnet Ivan andre steder~~, og ~~det er nærliggende å tenke seg at det er~~ en ~~amerikanisering~~ av ~~Eivind. Det er videre oppgitt at han utvandra fra Norge i 1894, og at han kom hjem i 1909 på besøk~~.		== Slekt og familie ==
			Han var sønn av kjøpmann og spikerfabrikant [[Anton August Hanssen (1832–1885)\|Anton August Hanssen]] (1832–1885) og [[Bertha Karine Hanssen (f. 1834)\|Bertha Karine Hanssen]] f. Davidsdatter (1834–1914), og var nest yngst i en søskenflokk på ni. To av søsknene døde som barn.

	~~Det~~ ble ~~mer enn et besøk i gamlelandet, for~~ han ~~valgte å bli her. Vi finner en utreise til Amerika~~ i ~~1929, men det var på forretningsreise.<ref>{{digitalarkivet~~\|~~pe00000001187526~~\|~~Emigranter over Kristiania 1871-1930, redigert utgave}}</ref>~~. ~~Fra 1912 til 1920~~ var ~~han direktør for Glomfjordanleggene. I 1915 ble han direktør i firmaet~~ [[~~Elektrodrift~~]] ~~i Kristiania.<ref>Firmaopplysninger i 'Norsk Kunngjørelsestidende'' 1915-12-13. {{bokhylla~~\|~~NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_19151213_33_420_1}}~~.~~</ref> I 1924 finner vi ham som medlem av en komité~~ som ~~skulle granske mulighetene for overgang til elektriske tog~~.~~<ref>«Vore jernbaner bør elektrifiseres snarest mulig»~~ i ~~''Aftenposten'' 1924-04-03. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19240403_65_182_1}}.</ref> I 1928 ble han administrerende direktør~~ i ~~[[National Industri]]~~.		Den 17. oktober 1913 ble han gift i [[Frogner kirke (Oslo)\|Frogner kirke]] i Oslo med fysioterapeut/sykegymnast [[Ragnhild Marie Wiel Graff (1891–1958)\|Ragnhild Marie Wiel Graff]] (1891–1958). Hun var datter av oberstløytnant [[Oscar Wiel Graff]] og [[Christence Marie Tvethe (1852–1932)\|Christence Marie Tvethe]]. Paret fikk seks barn, hvorav ei datter døde som liten. Barna fikk i utgangspunktet navnet Graff Hanssen, og i 1931 fikk de også med navnet Hessner.

	Da han fylte 60 år i ~~1939~~ var han bosatt i [[~~Drammen~~]].		== Liv og virke ==
			Kort tid før han fylte seks år mista han faren, og i [[folketellinga 1885]] var mora enke og drev bevertning i Moss. De var bosatt i [[Vincent Buddes gate (Moss)\|Vincent Buddes gate]] 1.<ref>{{folketelling\|pf01053252007165\|Bertha Karine Hanssen\|1885\|Moss kjøpstad}}.</ref> I 1894 tok han middelskoleeksamen i Moss. Minst tre av hans søsken gjorde det, hvilket må ha vært krevende for mora økonomisk sett. Farens spikerproduksjon hadde gått med tap, så det var begrensa hvor mye han etterlot seg.

			Den eldste av brødrene hadde bosatt seg i USA i 1888, og Eivind Hanssen reiste dit for å studere i 1897. I mai 1900 kvalifiserte han seg som ingeniør med attest fra Metropolitan Sewerage Commission. Han fulgte opp dette med papirer fra [[Christiania tekniske skole]] i 1901, og fikk livsvarig medlemskap i American Institute of Electrical Engineers. Han arbeida etter dette blant annet for flere elektrofirmaer, som General Electric i USA.

			I [[folketellinga 1910]] finner vi Hanssen som ugift ingeniør på [[Hammers pensjonat]] i [[Aker herred\|Aker]]. Det er ført opp at han var ingeniør i Amerika, og som sedvanlig bosted er oppgitt Pittsburgh i [[Pennsylviania]].<ref>{{folketelling\|pf01036372019218\|Ivan Eivind Hansen\|1910\|Aker herred}}.</ref> Han er der oppført med navnet Ivan Eivind Hanssen. Det er ikke spor etter navnet Ivan andre steder, og det er nærliggende å tenke seg at det er en amerikanisering av Eivind. Det er videre oppgitt at han utvandra fra Norge i 1894, og at han kom hjem i 1909 på besøk. Det ble mer enn et besøk i gamlelandet, for han valgte å bli her.

			Han var altså reetablert i Norge igjen i 1913, da han ble gift. Ragnhild Marie Wiel Graff hadde året før fullført utdanning ved [[Oslo Medicomedisinske Institutt]]. Paret bodde fra 1917 i en villa de bygde i [[Birgitte Hammers vei]] 9 på [[Ljan (strøk)\|Ljan]]. Alle barna ble født på Ljan og døpt i [[Nordstrand kirke]].

			Vi finner en utreise til Amerika i 1929, men det var på forretningsreise.<ref>{{digitalarkivet\|pe00000001187526\|Emigranter over Kristiania 1871-1930, redigert utgave}}</ref>. Fra 1912 til 1920 var han direktør for Glomfjordanleggene. Fra 1912 til 1928 var han medeier og direktlør i firmaet [[Elektrodrift\|Elektrodrift AS]] i Kristiania, og her bidro han blant annet i prosjektering og bygging av store kraftanlegg og jernbane i Norge og Sverige. I 1924 finner vi ham som medlem av en komité som skulle granske mulighetene for overgang til elektriske tog.<ref>«Vore jernbaner bør elektrifiseres snarest mulig» i ''Aftenposten'' 1924-04-03. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19240403_65_182_1}}.</ref> I 1928 ble han administrerende direktør i [[National Industri]]. Blant hans faglige interessefelt var konstruksjon av elektriske maskinger, transformatorer, kraftanlegg og jernbane. Han så blant annet på løsninger for overføring av større kraftmengder innenlands og innen Skandinavia.

			Hanssen fotograferte en del ved anlegg i Norge, og er representert i [[Norsk Teknisk Museum\|Norsk Teknisk Museums]] samlinger.

	Han ble utnevnt til ridder av [[Nordstjerneordenen]] og [[Dannebrogsordenen]].		Han ble utnevnt til ridder av [[Nordstjerneordenen]] og [[Dannebrogsordenen]].
Linje 21:		Linje 33:
	* {{hbr1-1\|pf01053252007169\|Eivind Hanssen}}.		* {{hbr1-1\|pf01053252007169\|Eivind Hanssen}}.
	* «60 år» i ''Aftenposten'' 1939-06-17. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19390617_80_296_2}}.		* «60 år» i ''Aftenposten'' 1939-06-17. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19390617_80_296_2}}.
			* Opplysninger fra Hanne Hagland (slektning).

	{{DEFAULTSORT:Hanssen, Eivind}}		{{DEFAULTSORT:Hanssen, Eivind}}

Cnyborg på 13. okt. 2021 kl. 14:23

2021-10-13T14:23:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2021 kl. 14:23
Linje 11:		Linje 11:
	Han ble utnevnt til ridder av [[Nordstjerneordenen]] og [[Dannebrogsordenen]].		Han ble utnevnt til ridder av [[Nordstjerneordenen]] og [[Dannebrogsordenen]].

	I sitt siste leveår ser det ut til at han var svært syk, for den 11. august 1955 ble han satt under vergemål av Oslo vergemålsrett.<ref>Kunngjøring i ''Norsk Lysingsblad'' 1955-08-16. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norsklysingsblad_null_null_19550816_73_188_1}}.</ref> Hanssen døde i 1956, og ble bisatt fra [[Gamle krematorium (Oslo)\|Gamle krematorium]] i Oslo den 19. november 1956.<ref>«Bisettelser - begravelser» i ''Friheten'' 1956-11-19. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_friheten_null_null_19561119_16_270_1}}.</ref>		Hanssen døde i 1956, og ble bisatt fra [[Gamle krematorium (Oslo)\|Gamle krematorium]] i Oslo den 19. november 1956.<ref>«Bisettelser - begravelser» i ''Friheten'' 1956-11-19. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_friheten_null_null_19561119_16_270_1}}.</ref>

	==Referanser==		==Referanser==
Linje 21:		Linje 21:
	* {{hbr1-1\|pf01053252007169\|Eivind Hanssen}}.		* {{hbr1-1\|pf01053252007169\|Eivind Hanssen}}.
	* «60 år» i ''Aftenposten'' 1939-06-17. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19390617_80_296_2}}.		* «60 år» i ''Aftenposten'' 1939-06-17. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19390617_80_296_2}}.
	* {{Preus-KulturNav\|bf64fec1-ec7b-4c38-892f-33e1bc833524}}.

	{{DEFAULTSORT:Hanssen, Eivind}}		{{DEFAULTSORT:Hanssen, Eivind}}

PaulVIF på 16. aug. 2019 kl. 20:07

2019-08-16T20:07:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2019 kl. 20:07
Linje 27:		Linje 27:
	[[Kategori:Ingeniører]]		[[Kategori:Ingeniører]]
	[[Kategori:Fotografer]]		[[Kategori:Fotografer]]
			[[Kategori:Dannebrogordenen]]
			[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
	[[Kategori:Moss kommune]]		[[Kategori:Moss kommune]]
	[[Kategori:USA]]		[[Kategori:USA]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2021 kl. 09:28
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Eivind Hanssen 1879-1956 ca 1939.JPG\|Eivind Hanssen.\|Ukjent}}		{{Thumb\|Eivind Hanssen 1879-1956 ca 1939.JPG\|Eivind Hanssen.\|Ukjent}}

	'''[[Eivind Hanssen (1879–1956)\|Eivind Hanssen]]''' (født [[17. juni]] [[1879]] i [[Moss]], død [[12. november]] [[1956]] i [[Oslo]]) var elektroingeniør. Han var utdanna i USA, og flytta hjem til Norge hvor han hadde en lang karriere ~~som bedriftsleder~~		'''[[Eivind Hanssen (1879–1956)\|Eivind Hanssen]]''' (født [[17. juni]] [[1879]] i [[Moss]], død [[12. november]] [[1956]] i [[Oslo]]) var elektroingeniør. Han var utdanna i USA, og flytta hjem til Norge hvor han hadde en lang karriere og høstet stor anerkjennelse.

	== Slekt og familie ==		== Slekt og familie ==
Linje 9:		Linje 9:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Kort tid før han fylte seks år mista han faren, og i [[folketellinga 1885]] var mora enke og drev bevertning i Moss. De var bosatt i [[Vincent Buddes gate (Moss)\|Vincent Buddes gate]] 1.<ref>{{folketelling\|pf01053252007165\|Bertha Karine Hanssen\|1885\|Moss kjøpstad}}.</ref> I 1894 tok han middelskoleeksamen i Moss. Minst tre av hans søsken gjorde det, hvilket må ha vært krevende for mora økonomisk sett. Farens spikerproduksjon hadde gått med tap, så det var begrensa hvor mye han etterlot seg.		Kort tid før han fylte seks år mista han faren, og i [[folketellinga 1885]] var mora enke og drev bevertning i Moss. De var bosatt i [[Vincent Buddes gate (Moss)\|Vincent Buddes gate]] 1.<ref>{{folketelling\|pf01053252007165\|Bertha Karine Hanssen\|1885\|Moss kjøpstad}}.</ref> I 1894 tok han middelskoleeksamen i Moss. Minst tre av hans søsken gjorde det, hvilket må ha vært krevende for mora økonomisk sett. Farens spikerproduksjon hadde gått med tap, så det var begrensa hvor mye han etterlot seg. Mora solgte eiendommen i Moss etter mannens død, og senest i 1889, og flytta til [[Møllergata (Oslo)\|Møllergata]] 7 i Kristiania.

	Den eldste av brødrene hadde bosatt seg i USA i 1888, og Eivind Hanssen reiste dit for å studere i 1897. I mai 1900 kvalifiserte han seg som ingeniør med attest fra Metropolitan Sewerage Commission. Han fulgte opp dette med papirer fra [[Christiania tekniske skole]] i 1901, og fikk livsvarig medlemskap i American Institute of Electrical Engineers. Han arbeida etter dette blant annet for flere elektrofirmaer, som General Electric i USA og Brown Boveri i [[Sveits]].		Den eldste av brødrene hadde bosatt seg i USA i 1888, og Eivind Hanssen reiste dit for å studere i 1897. I mai 1900 kvalifiserte han seg som ingeniør med attest fra Metropolitan Sewerage Commission. Han fulgte opp dette med papirer fra [[Christiania tekniske skole]] i 1901, og fikk livsvarig medlemskap i American Institute of Electrical Engineers. Han arbeida etter dette blant annet for flere elektrofirmaer, som General Electric i USA og Brown Boveri i [[Sveits]].

	I [[folketellinga 1910]] finner vi Hanssen som ugift ingeniør på [[Hammers pensjonat]] i [[Aker herred\|Aker]]. Det er ført opp at han var ingeniør i Amerika, og som sedvanlig bosted er oppgitt Pittsburgh i [[Pennsylvania]].<ref>{{folketelling\|pf01036372019218\|Ivan Eivind Hansen\|1910\|Aker herred}}.</ref> ~~Han er der oppført med navnet Ivan Eivind Hanssen. Det er ikke spor etter navnet Ivan andre steder, og det er nærliggende å tenke seg at det er en amerikanisering av Eivind.~~ Det er videre oppgitt at han utvandra fra Norge i 1894, og at han kom hjem i 1909 på besøk. Det ble mer enn et besøk i gamlelandet, for han valgte å bli her.		I [[folketellinga 1910]] finner vi Hanssen som ugift ingeniør på [[Hammers pensjonat]] i [[Aker herred\|Aker]]. Det er ført opp at han var ingeniør i Amerika, og som sedvanlig bosted er oppgitt Pittsburgh i [[Pennsylvania]].<ref>{{folketelling\|pf01036372019218\|Ivan Eivind Hansen\|1910\|Aker herred}}.</ref> Det er videre oppgitt at han utvandra fra Norge i 1894, og at han kom hjem i 1909 på besøk. Det ble mer enn et besøk i gamlelandet, for han valgte å bli her.

	Han var altså reetablert i Norge igjen i 1913, da han ble gift. Ragnhild Marie Wiel Graff hadde året før fullført utdanning ved [[Oslo Medicomedisinske Institutt]]. Paret bodde fra 1917 i en villa de bygde i [[Birgitte Hammers vei]] 9 på [[Ljan (strøk)\|Ljan]]. Dette var kjente trakter for ham; i 1910 så vi at han bodde på Hammers pensjonat, som ble Birgitte Hammers vei 1 da veien fikk sitt navn i 1917. Alle de seks barna ble født på Ljan og døpt i [[Nordstrand kirke]].		Han var altså reetablert i Norge igjen i 1913, da han ble gift. Ragnhild Marie Wiel Graff hadde året før fullført utdanning ved [[Oslo Medicomedisinske Institutt]]. Paret bodde fra 1917 i en villa de bygde i [[Birgitte Hammers vei]] 9 på [[Ljan (strøk)\|Ljan]]. Dette var kjente trakter for ham; i 1910 så vi at han bodde på Hammers pensjonat, som ble Birgitte Hammers vei 1 da veien fikk sitt navn i 1917. Alle de seks barna ble født på Ljan og døpt i [[Nordstrand kirke]].

	Vi finner en utreise til Amerika i 1929, men det var på forretningsreise.<ref>{{digitalarkivet\|pe00000001187526\|Eivind Hansen\|Emigranter over Kristiania 1871-1930, redigert utgave}}</ref>. Fra 1912 til 1920 var han direktør for Glomfjordanleggene. Fra 1912 til 1928 var han medeier og direktør i firmaet [[Elektrodrift\|Elektrodrift AS]] i Kristiania, og her bidro han blant annet i prosjektering og bygging av store kraftanlegg og jernbane i Norge og Sverige. I 1924 finner vi ham som medlem av en komité som skulle granske mulighetene for overgang til elektriske tog.<ref>«Vore jernbaner bør elektrifiseres snarest mulig» i ''Aftenposten'' 1924-04-03. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19240403_65_182_1}}.</ref> I 1928 ble han administrerende direktør i [[National Industri]]. Blant hans faglige interessefelt var konstruksjon av elektriske maskiner, transformatorer, kraftanlegg og jernbane. Han så blant annet på løsninger for overføring av større kraftmengder innenlands og innen Skandinavia. Han var også et aktivt medlem av [[Norsk elektroteknisk forening]].		Vi finner en utreise til Amerika i 1929, men det var på forretningsreise.<ref>{{digitalarkivet\|pe00000001187526\|Eivind Hansen\|Emigranter over Kristiania 1871-1930, redigert utgave}}</ref>. Fra 1912 til 1920 var han direktør for Glomfjordanleggene. Fra 1912 til 1928 var han medeier og direktør i firmaet [[Elektrodrift\|Elektrodrift AS]] i Kristiania, og her bidro han blant annet i prosjektering og bygging av store kraftanlegg og jernbane i Norge og Sverige. I 1924 finner vi ham som medlem av en komité som skulle granske mulighetene for overgang til elektriske tog.<ref>«Vore jernbaner bør elektrifiseres snarest mulig» i ''Aftenposten'' 1924-04-03. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19240403_65_182_1}}.</ref> I 1928 ble han administrerende direktør i [[National Industri]], og den stillingen hadde han til 1946. Blant hans faglige interessefelt var konstruksjon av elektriske maskiner, transformatorer, kraftanlegg og jernbane. Han så blant annet på løsninger for overføring av større kraftmengder innenlands og innen Skandinavia. Han var også et aktivt medlem av [[Norsk elektroteknisk forening]].

	Hanssen fotograferte en del ved anlegg i Norge, og er representert i [[Norsk Teknisk Museum\|Norsk Teknisk Museums]] samlinger.		Hanssen fotograferte en del ved anlegg i Norge, og er representert i [[Norsk Teknisk Museum\|Norsk Teknisk Museums]] samlinger.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2021 kl. 08:48
Linje 13:		Linje 13:
	I [[folketellinga 1910]] finner vi Hanssen som ugift ingeniør på [[Hammers pensjonat]] i [[Aker herred\|Aker]]. Det er ført opp at han var ingeniør i Amerika, og som sedvanlig bosted er oppgitt Pittsburgh i [[Pennsylvania]].<ref>{{folketelling\|pf01036372019218\|Ivan Eivind Hansen\|1910\|Aker herred}}.</ref> Han er der oppført med navnet Ivan Eivind Hanssen. Det er ikke spor etter navnet Ivan andre steder, og det er nærliggende å tenke seg at det er en amerikanisering av Eivind. Det er videre oppgitt at han utvandra fra Norge i 1894, og at han kom hjem i 1909 på besøk. Det ble mer enn et besøk i gamlelandet, for han valgte å bli her.		I [[folketellinga 1910]] finner vi Hanssen som ugift ingeniør på [[Hammers pensjonat]] i [[Aker herred\|Aker]]. Det er ført opp at han var ingeniør i Amerika, og som sedvanlig bosted er oppgitt Pittsburgh i [[Pennsylvania]].<ref>{{folketelling\|pf01036372019218\|Ivan Eivind Hansen\|1910\|Aker herred}}.</ref> Han er der oppført med navnet Ivan Eivind Hanssen. Det er ikke spor etter navnet Ivan andre steder, og det er nærliggende å tenke seg at det er en amerikanisering av Eivind. Det er videre oppgitt at han utvandra fra Norge i 1894, og at han kom hjem i 1909 på besøk. Det ble mer enn et besøk i gamlelandet, for han valgte å bli her.

	Han var altså reetablert i Norge igjen i 1913, da han ble gift. Ragnhild Marie Wiel Graff hadde året før fullført utdanning ved [[Oslo Medicomedisinske Institutt]]. Paret bodde fra 1917 i en villa de bygde i [[Birgitte Hammers vei]] 9 på [[Ljan (strøk)\|Ljan]]. Alle barna ble født på Ljan og døpt i [[Nordstrand kirke]].		Han var altså reetablert i Norge igjen i 1913, da han ble gift. Ragnhild Marie Wiel Graff hadde året før fullført utdanning ved [[Oslo Medicomedisinske Institutt]]. Paret bodde fra 1917 i en villa de bygde i [[Birgitte Hammers vei]] 9 på [[Ljan (strøk)\|Ljan]]. Dette var kjente trakter for ham; i 1910 så vi at han bodde på Hammers pensjonat, som ble Birgitte Hammers vei 1 da veien fikk sitt navn i 1917. Alle de seks barna ble født på Ljan og døpt i [[Nordstrand kirke]].

	Vi finner en utreise til Amerika i 1929, men det var på forretningsreise.<ref>{{digitalarkivet\|pe00000001187526\|Emigranter over Kristiania 1871-1930, redigert utgave}}</ref>. Fra 1912 til 1920 var han direktør for Glomfjordanleggene. Fra 1912 til 1928 var han medeier og direktør i firmaet [[Elektrodrift\|Elektrodrift AS]] i Kristiania, og her bidro han blant annet i prosjektering og bygging av store kraftanlegg og jernbane i Norge og Sverige. I 1924 finner vi ham som medlem av en komité som skulle granske mulighetene for overgang til elektriske tog.<ref>«Vore jernbaner bør elektrifiseres snarest mulig» i ''Aftenposten'' 1924-04-03. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19240403_65_182_1}}.</ref> I 1928 ble han administrerende direktør i [[National Industri]]. Blant hans faglige interessefelt var konstruksjon av elektriske maskiner, transformatorer, kraftanlegg og jernbane. Han så blant annet på løsninger for overføring av større kraftmengder innenlands og innen Skandinavia.		Vi finner en utreise til Amerika i 1929, men det var på forretningsreise.<ref>{{digitalarkivet\|pe00000001187526\|Emigranter over Kristiania 1871-1930, redigert utgave}}</ref>. Fra 1912 til 1920 var han direktør for Glomfjordanleggene. Fra 1912 til 1928 var han medeier og direktør i firmaet [[Elektrodrift\|Elektrodrift AS]] i Kristiania, og her bidro han blant annet i prosjektering og bygging av store kraftanlegg og jernbane i Norge og Sverige. I 1924 finner vi ham som medlem av en komité som skulle granske mulighetene for overgang til elektriske tog.<ref>«Vore jernbaner bør elektrifiseres snarest mulig» i ''Aftenposten'' 1924-04-03. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19240403_65_182_1}}.</ref> I 1928 ble han administrerende direktør i [[National Industri]]. Blant hans faglige interessefelt var konstruksjon av elektriske maskiner, transformatorer, kraftanlegg og jernbane. Han så blant annet på løsninger for overføring av større kraftmengder innenlands og innen Skandinavia.