Ekebergbanen - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Teksterstatting – «av av» til «av»

2023-06-26T11:00:48Z

Teksterstatting – «av av» til «av»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2023 kl. 11:00
Linje 70:		Linje 70:

	== Uro blant trafikantene ==		== Uro blant trafikantene ==
	Økonomisk gikk banen godt helt til 1949. Dette skyldes også en streng økonomisk styring, som i perioder kunne gå utover de reisende, og banens ledelse sjenerte seg ikke for å sette opp takstene. Det ble klaget over at de reisende i de overfylte vognene ble behandlet som slaktedyr. Det var under dyrtidsperioden på 1920-tallet konkrete boikottplaner, blant annet med å sette inn konkurrerende busser langs banens trasé om billettprisene ikke ble senket. En moderat prisjustering ned tok vinden ut av av boikottseilene.		Økonomisk gikk banen godt helt til 1949. Dette skyldes også en streng økonomisk styring, som i perioder kunne gå utover de reisende, og banens ledelse sjenerte seg ikke for å sette opp takstene. Det ble klaget over at de reisende i de overfylte vognene ble behandlet som slaktedyr. Det var under dyrtidsperioden på 1920-tallet konkrete boikottplaner, blant annet med å sette inn konkurrerende busser langs banens trasé om billettprisene ikke ble senket. En moderat prisjustering ned tok vinden ut av boikottseilene.

	== Sammenkobling med Lilleakerbanen ==		== Sammenkobling med Lilleakerbanen ==

Rool på 12. nov. 2022 kl. 12:43

2022-11-12T12:43:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2022 kl. 12:43
Linje 28:		Linje 28:
	Strekningen fra Gamlebyen til Sæter var på 5,6 kilometer. Den sterke stigningen på strekningen opp til [[Nordstrandshøgda]] gjorde at ble driftsspenningen på linjen satt til 1200 volt i motsetning til 600 volt i resten av byen. Dette gjorde at Ekebergbanens vogner kunne kjøre på byens øvrige nett, men ikke omvendt.		Strekningen fra Gamlebyen til Sæter var på 5,6 kilometer. Den sterke stigningen på strekningen opp til [[Nordstrandshøgda]] gjorde at ble driftsspenningen på linjen satt til 1200 volt i motsetning til 600 volt i resten av byen. Dette gjorde at Ekebergbanens vogner kunne kjøre på byens øvrige nett, men ikke omvendt.

	I [[Oslo gate (Oslo)\|Oslo gate]] ved bunnen av [[Kongsveien (Oslo)\|Kongsveien]] var det en forholdsvis lang «dødseksjon» på kjøreledningen uten strøm som skilte 600 V fra 1200 V spenning. Ekebergbanens vogner kunne tillate seg å ha større hastighet når de skulle passere sporvekselen i innkjøringen til vendesløyfen i Gamlebyen da de like etter måtte forsere dødseseksjonen. Etter reglementet skulle en motveksel passeres med sakte fart, men ved hjelp av dobbeltsporet kunne man tillate at trikken som skulle passere dødseksjonen kunne ha større hastighet og og slik ha fart nok til å forsere dødseksjonen og «rekke over».		I [[Oslo gate (Oslo)\|Oslo gate]] ved bunnen av [[Kongsveien (Oslo)\|Kongsveien]] var det en forholdsvis lang «dødseksjon» på kjøreledningen uten strøm som skilte 600 V fra 1200 V spenning. Ekebergbanens vogner kunne tillate seg å ha større hastighet når de skulle passere sporvekselen i innkjøringen til vendesløyfen i Gamlebyen da de like etter måtte forsere dødseseksjonen. Etter reglementet skulle en motveksel passeres med sakte fart, men ved hjelp av dobbeltsporet kunne man tillate at trikken som skulle passere dødseksjonen kunne ha større hastighet og slik ha fart nok til å forsere dødseksjonen og «rekke over».

	Denne eksisterte fram til 1974 da hele banen ble bygget om til 600 V i forbindelse at banen ble forlenget til [[Jar (Bærum)\|Jar]].		Denne eksisterte fram til 1974 da hele banen ble bygget om til 600 V i forbindelse at banen ble forlenget til [[Jar (Bærum)\|Jar]].

Kallrustad: /* Galleri */ setter inn ubrukt bilde

2020-11-06T12:29:32Z

Galleri: setter inn ubrukt bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2020 kl. 12:29
Linje 231:		Linje 231:
	Fil:Sjømannsskolen holdeplass 2012.jpg\|Sjømannskolen holdeplass på Ekebergbanen (2012).{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Sjømannsskolen holdeplass 2012.jpg\|Sjømannskolen holdeplass på Ekebergbanen (2012).{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil: Ekebergbanen ved Kastellbakken 2013.jpg\|Motiv fra Ekebergbanen ved [[Kastellbakken]] (2013).{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil: Ekebergbanen ved Kastellbakken 2013.jpg\|Motiv fra Ekebergbanen ved [[Kastellbakken]] (2013).{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
			Fil: Ekebergbanen ved Sportsplassen holdeplass 2014.jpg\|Ekebergbanen ved Sportsplassen holdeplass (2014).{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil:523. Udsigt fra Ekebergbanen - no-nb digifoto 20150518 00024 bldsa PK02446.jpg\|Utsikt fra Ekebergbanen (1915-20).{{byline\|Mittet/Nasjonalbiblioteket}}		Fil:523. Udsigt fra Ekebergbanen - no-nb digifoto 20150518 00024 bldsa PK02446.jpg\|Utsikt fra Ekebergbanen (1915-20).{{byline\|Mittet/Nasjonalbiblioteket}}
	Fil:Sørli Ekebergbanen.png\|Den dobbeltsporete traséen fra 1931 ved Sørli før [[Sørli holdeplass\|holdeplassen]] ble bygget i 1936.{{byline\|[[Oslo byarkiv]]\|1931-1936}}		Fil:Sørli Ekebergbanen.png\|Den dobbeltsporete traséen fra 1931 ved Sørli før [[Sørli holdeplass\|holdeplassen]] ble bygget i 1936.{{byline\|[[Oslo byarkiv]]\|1931-1936}}

PaulVIF: /* Kilder */

2019-05-23T08:04:19Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2019 kl. 08:04
Linje 248:		Linje 248:
	* Sekne, Ivar: «En thriller om Ekebergbanens historie», ''[[St. Hallvard (tidsskrift)\|St. Hallvard]]'', nr. 3/2018, side 26-37, ISBN 978-82-92392-70-6		* Sekne, Ivar: «En thriller om Ekebergbanens historie», ''[[St. Hallvard (tidsskrift)\|St. Hallvard]]'', nr. 3/2018, side 26-37, ISBN 978-82-92392-70-6
	* [https://digitaltmuseum.no/011012629076/oslogate Digitalt museum om «dødseksjonen» i Oslogate]		* [https://digitaltmuseum.no/011012629076/oslogate Digitalt museum om «dødseksjonen» i Oslogate]
			*''Aker 1837-1937 : kommunens styre og forvaltning gjennem hundre år. 3'', ss. 133-137, Aker kommune, Oslo 1940. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012112606232\|side=148}}

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

PaulVIF på 19. mar. 2019 kl. 08:01

2019-03-19T08:01:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2019 kl. 08:01
Linje 252:		Linje 252:

	* {{arkivportalen\|aktør=no-OBA_arkiv000000012352\|Ekebergbanen A/S}}		* {{arkivportalen\|aktør=no-OBA_arkiv000000012352\|Ekebergbanen A/S}}
			{{Artikkelkoord\|59.881569\|N\|10.783949\|Ø}}<!-- Koordinater satt til Holtet hvor selskapet hadde sin administrasjon -->
	[[Kategori:Ekebergbanen\| ]]		[[Kategori:Ekebergbanen\| ]]
	[[Kategori:Sporveg]]		[[Kategori:Sporveg]]

PaulVIF: /* Simensbråtenlinjen 1931-1967 */

2018-10-14T15:44:06Z

Simensbråtenlinjen 1931-1967

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2018 kl. 15:44
Linje 54:		Linje 54:
	I [[30. september]] [[1931]] åpnet det 1,3 kilometer lange sidesporet til Simensbråten, som gikk tvers over [[Ekebergsletta]] til Simensbråten, en reisestrekning på 5,3 km fra [[Jernbanetorget (Oslo)\|Jernbanetorget]], 146,7 meter over havet.		I [[30. september]] [[1931]] åpnet det 1,3 kilometer lange sidesporet til Simensbråten, som gikk tvers over [[Ekebergsletta]] til Simensbråten, en reisestrekning på 5,3 km fra [[Jernbanetorget (Oslo)\|Jernbanetorget]], 146,7 meter over havet.

	De første par hundre meter fra Jomfrubråten var dobbeltsporet, resten av linjen var enkeltsporet. På [[Simensbråten holdeplass\|endeholdeplassen Simensbråten]] var det vendesløyfe. Fra Jomfrubråten til endeholdeplassen var det en høydeforskjell på mer enn 30 meter, og banen hadde relativt skarp stigning i det første strekket opp fra Jomfrubråten til selve Ekebergsletta.		De første par hundre meter fra Jomfrubråten var dobbeltsporet, resten av linjen var enkeltsporet. Underveis var [[Ekebergparken holdeplass]] og [[Smedstua holdeplass]]. På [[Simensbråten holdeplass\|endeholdeplassen Simensbråten]] var det vendesløyfe. Fra Jomfrubråten til endeholdeplassen var det en høydeforskjell på mer enn 30 meter, og banen hadde relativt skarp stigning i det første strekket opp fra Jomfrubråten til selve Ekebergsletta.

	Planen var at linjen skulle forlenges via [[Brattlikollen (strøk)\|Brattlikollen]] til [[Lambertseter (strøk)\|Lambertseter]], og fikk derfor tilnavnet «Ryenlinjen». Ekebergbanens sidelinje kom imidlertid aldri lenger enn til Simensbråten, og den ble lagt ned [[29. oktober]] [[1967]], året etter at [[Lambertseterbanen]] ble åpnet som [[T-bane]] via [[Manglerud (strøk)\|Manglerud]].		Planen var at linjen skulle forlenges via [[Brattlikollen (strøk)\|Brattlikollen]] til [[Lambertseter (strøk)\|Lambertseter]], og fikk derfor tilnavnet «Ryenlinjen». Ekebergbanens sidelinje kom imidlertid aldri lenger enn til Simensbråten, og den ble lagt ned [[29. oktober]] [[1967]], året etter at [[Lambertseterbanen]] ble åpnet som [[T-bane]] via [[Manglerud (strøk)\|Manglerud]].

PaulVIF: /* Simensbråtenlinjen 1931-1967 */

2018-10-14T15:41:49Z

Simensbråtenlinjen 1931-1967

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2018 kl. 15:41
Linje 54:		Linje 54:
	I [[30. september]] [[1931]] åpnet det 1,3 kilometer lange sidesporet til Simensbråten, som gikk tvers over [[Ekebergsletta]] til Simensbråten, en reisestrekning på 5,3 km fra [[Jernbanetorget (Oslo)\|Jernbanetorget]], 146,7 meter over havet.		I [[30. september]] [[1931]] åpnet det 1,3 kilometer lange sidesporet til Simensbråten, som gikk tvers over [[Ekebergsletta]] til Simensbråten, en reisestrekning på 5,3 km fra [[Jernbanetorget (Oslo)\|Jernbanetorget]], 146,7 meter over havet.

	De første par hundre meter fra Jomfrubråten var dobbeltsporet, resten av linjen var enkeltsporet. På endeholdeplassen Simensbråten var det vendesløyfe. Fra Jomfrubråten til endeholdeplassen var det en høydeforskjell på mer enn 30 meter, og banen hadde relativt skarp stigning i det første strekket opp fra Jomfrubråten til selve Ekebergsletta.		De første par hundre meter fra Jomfrubråten var dobbeltsporet, resten av linjen var enkeltsporet. På [[Simensbråten holdeplass\|endeholdeplassen Simensbråten]] var det vendesløyfe. Fra Jomfrubråten til endeholdeplassen var det en høydeforskjell på mer enn 30 meter, og banen hadde relativt skarp stigning i det første strekket opp fra Jomfrubråten til selve Ekebergsletta.

	Planen var at linjen skulle forlenges via [[Brattlikollen (strøk)\|Brattlikollen]] til [[Lambertseter (strøk)\|Lambertseter]], og fikk derfor tilnavnet «Ryenlinjen». Ekebergbanens sidelinje kom imidlertid aldri lenger enn til Simensbråten, og den ble lagt ned [[29. oktober]] [[1967]], året etter at [[Lambertseterbanen]] ble åpnet som [[T-bane]] via [[Manglerud (strøk)\|Manglerud]].		Planen var at linjen skulle forlenges via [[Brattlikollen (strøk)\|Brattlikollen]] til [[Lambertseter (strøk)\|Lambertseter]], og fikk derfor tilnavnet «Ryenlinjen». Ekebergbanens sidelinje kom imidlertid aldri lenger enn til Simensbråten, og den ble lagt ned [[29. oktober]] [[1967]], året etter at [[Lambertseterbanen]] ble åpnet som [[T-bane]] via [[Manglerud (strøk)\|Manglerud]].

PaulVIF: /* Galleri */

2018-10-14T15:07:25Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2018 kl. 15:07
Linje 233:		Linje 233:
	Fil:523. Udsigt fra Ekebergbanen - no-nb digifoto 20150518 00024 bldsa PK02446.jpg\|Utsikt fra Ekebergbanen (1915-20).{{byline\|Mittet/Nasjonalbiblioteket}}		Fil:523. Udsigt fra Ekebergbanen - no-nb digifoto 20150518 00024 bldsa PK02446.jpg\|Utsikt fra Ekebergbanen (1915-20).{{byline\|Mittet/Nasjonalbiblioteket}}
	Fil:Sørli Ekebergbanen.png\|Den dobbeltsporete traséen fra 1931 ved Sørli før [[Sørli holdeplass\|holdeplassen]] ble bygget i 1936.{{byline\|[[Oslo byarkiv]]\|1931-1936}}		Fil:Sørli Ekebergbanen.png\|Den dobbeltsporete traséen fra 1931 ved Sørli før [[Sørli holdeplass\|holdeplassen]] ble bygget i 1936.{{byline\|[[Oslo byarkiv]]\|1931-1936}}
			Fil:Simensbråten holdeplass.jpg\|[[Simensbråten holdeplass\|Endeholdeplassen på Simensbråten]] til [[Simensbråtenlinjen]], operativ 1931-1967.{{byline\|[[Oslo byarkiv]]}}
	</gallery>		</gallery>

PaulVIF: /* Holdeplasser */

2018-10-14T14:53:41Z

Holdeplasser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2018 kl. 14:53
Linje 116:		Linje 116:
	== Holdeplasser ==		== Holdeplasser ==
	{\|class="sortable wikitable"		{\|class="sortable wikitable"
	!~~Stasjon~~		!Holdeplass
	!Åpnet		!Åpnet
	!Kommune		!Kommune

PaulVIF: /* Holdeplasser */

2018-10-14T11:34:00Z

Holdeplasser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2018 kl. 11:34
Linje 152:		Linje 152:
	\|[[Fil:Jomfrubråten Simensbråtenlinjen.png\|100px]]		\|[[Fil:Jomfrubråten Simensbråtenlinjen.png\|100px]]
	\|-		\|-
	\|Sportsplassen holdeplass		\|[[Sportsplassen holdeplass]]
	\|[[11. juni]] [[1917]]		\|[[11. juni]] [[1917]]
	\|[[Aker herred\|Aker]]		\|[[Aker herred\|Aker]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2020 kl. 12:29
Linje 231:		Linje 231:
	Fil:Sjømannsskolen holdeplass 2012.jpg\|Sjømannskolen holdeplass på Ekebergbanen (2012).{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Sjømannsskolen holdeplass 2012.jpg\|Sjømannskolen holdeplass på Ekebergbanen (2012).{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil: Ekebergbanen ved Kastellbakken 2013.jpg\|Motiv fra Ekebergbanen ved [[Kastellbakken]] (2013).{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil: Ekebergbanen ved Kastellbakken 2013.jpg\|Motiv fra Ekebergbanen ved [[Kastellbakken]] (2013).{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
			Fil: Ekebergbanen ved Sportsplassen holdeplass 2014.jpg\|Ekebergbanen ved Sportsplassen holdeplass (2014).{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil:523. Udsigt fra Ekebergbanen - no-nb digifoto 20150518 00024 bldsa PK02446.jpg\|Utsikt fra Ekebergbanen (1915-20).{{byline\|Mittet/Nasjonalbiblioteket}}		Fil:523. Udsigt fra Ekebergbanen - no-nb digifoto 20150518 00024 bldsa PK02446.jpg\|Utsikt fra Ekebergbanen (1915-20).{{byline\|Mittet/Nasjonalbiblioteket}}
	Fil:Sørli Ekebergbanen.png\|Den dobbeltsporete traséen fra 1931 ved Sørli før [[Sørli holdeplass\|holdeplassen]] ble bygget i 1936.{{byline\|[[Oslo byarkiv]]\|1931-1936}}		Fil:Sørli Ekebergbanen.png\|Den dobbeltsporete traséen fra 1931 ved Sørli før [[Sørli holdeplass\|holdeplassen]] ble bygget i 1936.{{byline\|[[Oslo byarkiv]]\|1931-1936}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2018 kl. 15:44
Linje 54:		Linje 54:
	I [[30. september]] [[1931]] åpnet det 1,3 kilometer lange sidesporet til Simensbråten, som gikk tvers over [[Ekebergsletta]] til Simensbråten, en reisestrekning på 5,3 km fra [[Jernbanetorget (Oslo)\|Jernbanetorget]], 146,7 meter over havet.		I [[30. september]] [[1931]] åpnet det 1,3 kilometer lange sidesporet til Simensbråten, som gikk tvers over [[Ekebergsletta]] til Simensbråten, en reisestrekning på 5,3 km fra [[Jernbanetorget (Oslo)\|Jernbanetorget]], 146,7 meter over havet.

	De første par hundre meter fra Jomfrubråten var dobbeltsporet, resten av linjen var enkeltsporet. På [[Simensbråten holdeplass\|endeholdeplassen Simensbråten]] var det vendesløyfe. Fra Jomfrubråten til endeholdeplassen var det en høydeforskjell på mer enn 30 meter, og banen hadde relativt skarp stigning i det første strekket opp fra Jomfrubråten til selve Ekebergsletta.		De første par hundre meter fra Jomfrubråten var dobbeltsporet, resten av linjen var enkeltsporet. Underveis var [[Ekebergparken holdeplass]] og [[Smedstua holdeplass]]. På [[Simensbråten holdeplass\|endeholdeplassen Simensbråten]] var det vendesløyfe. Fra Jomfrubråten til endeholdeplassen var det en høydeforskjell på mer enn 30 meter, og banen hadde relativt skarp stigning i det første strekket opp fra Jomfrubråten til selve Ekebergsletta.

	Planen var at linjen skulle forlenges via [[Brattlikollen (strøk)\|Brattlikollen]] til [[Lambertseter (strøk)\|Lambertseter]], og fikk derfor tilnavnet «Ryenlinjen». Ekebergbanens sidelinje kom imidlertid aldri lenger enn til Simensbråten, og den ble lagt ned [[29. oktober]] [[1967]], året etter at [[Lambertseterbanen]] ble åpnet som [[T-bane]] via [[Manglerud (strøk)\|Manglerud]].		Planen var at linjen skulle forlenges via [[Brattlikollen (strøk)\|Brattlikollen]] til [[Lambertseter (strøk)\|Lambertseter]], og fikk derfor tilnavnet «Ryenlinjen». Ekebergbanens sidelinje kom imidlertid aldri lenger enn til Simensbråten, og den ble lagt ned [[29. oktober]] [[1967]], året etter at [[Lambertseterbanen]] ble åpnet som [[T-bane]] via [[Manglerud (strøk)\|Manglerud]].