Ekebergrestauranten - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Galleri */

2023-06-29T11:05:28Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jun. 2023 kl. 11:05
Linje 29:		Linje 29:
	Fil: Lars Backer gravminne 2.JPG\|Ekebergrestauranten er framstilt i relieff som en av tre bygninger på arkitekt Backers gravminne. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil: Lars Backer gravminne 2.JPG\|Ekebergrestauranten er framstilt i relieff som en av tre bygninger på arkitekt Backers gravminne. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil:1878-grensestein Aker Kristiania ved Ekebergrestauranten.jpg\|En [[1878-grensesteinene mellom Kristiania og Aker\|bygrensestein fra 1878]] står utenfor inngangen til Ekebergrestauranten.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:1878-grensestein Aker Kristiania ved Ekebergrestauranten.jpg\|En [[1878-grensesteinene mellom Kristiania og Aker\|bygrensestein fra 1878]] står utenfor inngangen til Ekebergrestauranten.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	~~Fil:Operaen sett fra Ekebergrestauranten 2012.jpg\|Bjørvika sett fra Ekebergrestauranten.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}~~
	</gallery>		</gallery>

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

2023-05-30T07:56:35Z

Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 07:56
Linje 36:		Linje 36:

	[[Kategori:Serveringssteder]]		[[Kategori:Serveringssteder]]
	~~[[Kategori:Bygninger]]~~
	[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]		[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]
	[[Kategori:Funksjonalisme]]		[[Kategori:Funksjonalisme]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-26T07:30:14Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2023 kl. 07:30
Linje 34:		Linje 34:

	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Serveringssteder]]		[[Kategori:Serveringssteder]]
	[[Kategori:Bygninger]]		[[Kategori:Bygninger]]

Kallrustad på 8. mai 2023 kl. 11:15

2023-05-08T11:15:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 11:15
Linje 11:		Linje 11:
	Under [[andre verdenskrig\|okkupasjonen 1940–1945]] ble bygningen brukt av tyskerne. Den ble påført store skader, og i 1945 fikk arkitekt [[Finn Hegle]] i oppdrag å restaurere den. Natt til 18. mai 1953 ble så bygningen skada igjen. [[Forsvarets bygningstjeneste]] hadde gravd ut en tunnel under bygningen, og denne raste. Det ble et hull på omkring fire ganger fem meter i gulvet i vinkjelleren og lagerrommet, og restauranten måtte stenge. Bare noen dager senere raste det igjen, etter kraftig regnvær. Rundt 200 m³ masse falt ned i tunnelen. I oktober samme år gikk det store [[leirraset på Bekkelaget 1953\|leirraset på Bekkelaget]], der fem mennesker mista livet. Det ble lagt ned forbud mot å gjenåpne restauranten.		Under [[andre verdenskrig\|okkupasjonen 1940–1945]] ble bygningen brukt av tyskerne. Den ble påført store skader, og i 1945 fikk arkitekt [[Finn Hegle]] i oppdrag å restaurere den. Natt til 18. mai 1953 ble så bygningen skada igjen. [[Forsvarets bygningstjeneste]] hadde gravd ut en tunnel under bygningen, og denne raste. Det ble et hull på omkring fire ganger fem meter i gulvet i vinkjelleren og lagerrommet, og restauranten måtte stenge. Bare noen dager senere raste det igjen, etter kraftig regnvær. Rundt 200 m³ masse falt ned i tunnelen. I oktober samme år gikk det store [[leirraset på Bekkelaget 1953\|leirraset på Bekkelaget]], der fem mennesker mista livet. Det ble lagt ned forbud mot å gjenåpne restauranten.

	Først i 1959 kunne Ekebergrestauranten gjenåpne, etter ombygging og oppussing. Folkerestaurantenes tid der var nå over, og kommunen solgte til en privat eier. Det gikk ikke så bra med restauranten, som etter hvert		Først i 1959 kunne Ekebergrestauranten gjenåpne, etter ombygging og oppussing. Folkerestaurantenes tid der var nå over, og kommunen solgte til en privat eier. Det gikk ikke så bra med restauranten, som etter hvert ble en danserestaurant for middelaldrende. Som følge av dette fikk den tilnavnet «Åreknuten», hvilket nok ikke bidro til å gjøre den mer populær. Man klarte allikvel å drive fram til 1997, da driften ble innstilt igjen. Bygningen ble solgt, og eieren fjerna alt interiør og begynte på en ombygging. Men arbeidet stoppa opp, og bygningen ble stående tom. Den ble utsatt for innbrudd og hærverk, og ble i stadig dårligere stand. [[Fortidsminneforeningen]] foreslo fredning av eksteriøret, terrassen og deler av interiøret i 1997, og dette ble vedtatt i 2001.
	ble en danserestaurant for middelaldrende. Som følge av dette fikk den tilnavnet «Åreknuten», hvilket nok ikke bidro til å gjøre den mer populær. Man klarte allikvel å drive fram til 1997, da driften ble innstilt igjen. Bygningen ble solgt, og eieren fjerna alt interiør og begynte på en ombygging. Men arbeidet stoppa opp, og bygningen ble stående tom. Den ble utsatt for innbrudd og hærverk, og ble i stadig dårligere stand. [[Fortidsminneforeningen]] foreslo fredning av eksteriøret, terrassen og deler av interiøret i 1997, og dette ble vedtatt i 2001.

	Bygningen ble i 2002 kjøpt av [[Christian Ringnes]] og Eiendomsspar. I samarbeid med [[Bjørn Tore Furset]] starta man å pusse opp, med [[Peter Andreas Munch Mellbye (1918–2005)\|P.A.M Mellbye]] som arkitekt og [[Thomas Ness]] som interiørdesigner. I 2005 kunne Ekebergrestauranten åpne igjen. Den har siden hatt ry som en eksklusiv restaurant, men også som et sted hvor det er mulig å ta en kopp kaffe på terrassen mens man nyter utsikten over byen.		Bygningen ble i 2002 kjøpt av [[Christian Ringnes]] og Eiendomsspar. I samarbeid med [[Bjørn Tore Furset]] starta man å pusse opp, med [[Peter Andreas Munch Mellbye (1918–2005)\|P.A.M Mellbye]] som arkitekt og [[Thomas Ness]] som interiørdesigner. I 2005 kunne Ekebergrestauranten åpne igjen. Den har siden hatt ry som en eksklusiv restaurant, men også som et sted hvor det er mulig å ta en kopp kaffe på terrassen mens man nyter utsikten over byen.

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:44:26Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:44
Linje 11:		Linje 11:
	Under [[andre verdenskrig\|okkupasjonen 1940–1945]] ble bygningen brukt av tyskerne. Den ble påført store skader, og i 1945 fikk arkitekt [[Finn Hegle]] i oppdrag å restaurere den. Natt til 18. mai 1953 ble så bygningen skada igjen. [[Forsvarets bygningstjeneste]] hadde gravd ut en tunnel under bygningen, og denne raste. Det ble et hull på omkring fire ganger fem meter i gulvet i vinkjelleren og lagerrommet, og restauranten måtte stenge. Bare noen dager senere raste det igjen, etter kraftig regnvær. Rundt 200 m³ masse falt ned i tunnelen. I oktober samme år gikk det store [[leirraset på Bekkelaget 1953\|leirraset på Bekkelaget]], der fem mennesker mista livet. Det ble lagt ned forbud mot å gjenåpne restauranten.		Under [[andre verdenskrig\|okkupasjonen 1940–1945]] ble bygningen brukt av tyskerne. Den ble påført store skader, og i 1945 fikk arkitekt [[Finn Hegle]] i oppdrag å restaurere den. Natt til 18. mai 1953 ble så bygningen skada igjen. [[Forsvarets bygningstjeneste]] hadde gravd ut en tunnel under bygningen, og denne raste. Det ble et hull på omkring fire ganger fem meter i gulvet i vinkjelleren og lagerrommet, og restauranten måtte stenge. Bare noen dager senere raste det igjen, etter kraftig regnvær. Rundt 200 m³ masse falt ned i tunnelen. I oktober samme år gikk det store [[leirraset på Bekkelaget 1953\|leirraset på Bekkelaget]], der fem mennesker mista livet. Det ble lagt ned forbud mot å gjenåpne restauranten.

	Først i 1959 kunne Ekebergrestauranten gjenåpne, etter ombygging og oppussing. Folkerestaurantenes tid der var nå over, og kommunen solgte til en privat eier. Det gikk ikke så bra med restauranten, som ~~etterhvert~~ ble en danserestaurant for middelaldrende. Som følge av dette fikk den tilnavnet «Åreknuten», hvilket nok ikke bidro til å gjøre den mer populær. Man klarte allikvel å drive fram til 1997, da driften ble innstilt igjen. Bygningen ble solgt, og eieren fjerna alt interiør og begynte på en ombygging. Men arbeidet stoppa opp, og bygningen ble stående tom. Den ble utsatt for innbrudd og hærverk, og ble i stadig dårligere stand. [[Fortidsminneforeningen]] foreslo fredning av eksteriøret, terrassen og deler av interiøret i 1997, og dette ble vedtatt i 2001.		Først i 1959 kunne Ekebergrestauranten gjenåpne, etter ombygging og oppussing. Folkerestaurantenes tid der var nå over, og kommunen solgte til en privat eier. Det gikk ikke så bra med restauranten, som etter hvert
			ble en danserestaurant for middelaldrende. Som følge av dette fikk den tilnavnet «Åreknuten», hvilket nok ikke bidro til å gjøre den mer populær. Man klarte allikvel å drive fram til 1997, da driften ble innstilt igjen. Bygningen ble solgt, og eieren fjerna alt interiør og begynte på en ombygging. Men arbeidet stoppa opp, og bygningen ble stående tom. Den ble utsatt for innbrudd og hærverk, og ble i stadig dårligere stand. [[Fortidsminneforeningen]] foreslo fredning av eksteriøret, terrassen og deler av interiøret i 1997, og dette ble vedtatt i 2001.

	Bygningen ble i 2002 kjøpt av [[Christian Ringnes]] og Eiendomsspar. I samarbeid med [[Bjørn Tore Furset]] starta man å pusse opp, med [[Peter Andreas Munch Mellbye (1918–2005)\|P.A.M Mellbye]] som arkitekt og [[Thomas Ness]] som interiørdesigner. I 2005 kunne Ekebergrestauranten åpne igjen. Den har siden hatt ry som en eksklusiv restaurant, men også som et sted hvor det er mulig å ta en kopp kaffe på terrassen mens man nyter utsikten over byen.		Bygningen ble i 2002 kjøpt av [[Christian Ringnes]] og Eiendomsspar. I samarbeid med [[Bjørn Tore Furset]] starta man å pusse opp, med [[Peter Andreas Munch Mellbye (1918–2005)\|P.A.M Mellbye]] som arkitekt og [[Thomas Ness]] som interiørdesigner. I 2005 kunne Ekebergrestauranten åpne igjen. Den har siden hatt ry som en eksklusiv restaurant, men også som et sted hvor det er mulig å ta en kopp kaffe på terrassen mens man nyter utsikten over byen.

Marianne Wiig: korr.

2022-06-11T17:07:55Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2022 kl. 17:07
Linje 9:		Linje 9:
	I 1926 beslutta Oslo kommune at det skulle oppføres en ny bygning på stedet. [[Schous bryggeri]] innvilga et lån, mot at det kun skulle selges øl fra Schou og mineralvann fra [[Nora Mineralvannfabrikk\|Nora]]. [[Lars Backer]] ble utpekt som arkitekt, og tegna funkisbygningen som ble oppført 1927 til 1929. Den var opprinnelig malt i en varm brunfarge, som var valgt for å passe med trærne i åssida. Bygningen er i glatt betong, over to etasjer. Da restauranten var klar for å åpne ble driften satt ut til [[Oslo Folkerestauranter]], som drev der til 1959.		I 1926 beslutta Oslo kommune at det skulle oppføres en ny bygning på stedet. [[Schous bryggeri]] innvilga et lån, mot at det kun skulle selges øl fra Schou og mineralvann fra [[Nora Mineralvannfabrikk\|Nora]]. [[Lars Backer]] ble utpekt som arkitekt, og tegna funkisbygningen som ble oppført 1927 til 1929. Den var opprinnelig malt i en varm brunfarge, som var valgt for å passe med trærne i åssida. Bygningen er i glatt betong, over to etasjer. Da restauranten var klar for å åpne ble driften satt ut til [[Oslo Folkerestauranter]], som drev der til 1959.

	Under [[andre verdenskrig\|okkupasjonen 1940–1945]] ble bygningen brukt av tyskerne. Den ble påført store skader, og i 1945 fikk arkitekt [[Finn Hegle]] i oppdrag å restaurere den. Natt til 18. mai 1953 ble så bygningen skada igjen. [[Forsvarets bygningstjeneste]] hadde gravd ut en tunnel under bygningen, og denne raste. Det ble et hull på omkring fire ganger fem meter i gulvet i vinkjelleren og lagerrommet, og restauranten måtte stenge. Bare noen dager senere raste det igjen, etter kraftig regnvær. Rundt 200 ~~km³~~ masse falt ned i tunnelen. I oktober samme år gikk det store [[leirraset på Bekkelaget 1953\|leirraset på Bekkelaget]], der fem mennesker mista livet. Det ble lagt ned forbud mot å gjenåpne restauranten.		Under [[andre verdenskrig\|okkupasjonen 1940–1945]] ble bygningen brukt av tyskerne. Den ble påført store skader, og i 1945 fikk arkitekt [[Finn Hegle]] i oppdrag å restaurere den. Natt til 18. mai 1953 ble så bygningen skada igjen. [[Forsvarets bygningstjeneste]] hadde gravd ut en tunnel under bygningen, og denne raste. Det ble et hull på omkring fire ganger fem meter i gulvet i vinkjelleren og lagerrommet, og restauranten måtte stenge. Bare noen dager senere raste det igjen, etter kraftig regnvær. Rundt 200 m³ masse falt ned i tunnelen. I oktober samme år gikk det store [[leirraset på Bekkelaget 1953\|leirraset på Bekkelaget]], der fem mennesker mista livet. Det ble lagt ned forbud mot å gjenåpne restauranten.

	Først i 1959 kunne Ekebergrestauranten gjenåpne, etter ombygging og oppussing. Folkerestaurantenes tid der var nå over, og kommunen solgte til en privat eier. Det gikk ikke så bra med restauranten, som etterhvert ble en danserestaurant for middelaldrende. Som følge av dette fikk den tilnavnet «Åreknuten», hvilket nok ikke bidro til å gjøre den mer populær. Man klarte allikvel å drive fram til 1997, da driften ble innstilt igjen. Bygningen ble solgt, og eieren fjerna alt interiør og begynte på en ombygging. Men arbeidet stoppa opp, og bygningen ble stående tom. Den ble utsatt for innbrudd og hærverk, og ble i stadig dårligere stand. [[Fortidsminneforeningen]] foreslo fredning av eksteriøret, terrassen og deler av interiøret i 1997, og dette ble vedtatt i 2001.		Først i 1959 kunne Ekebergrestauranten gjenåpne, etter ombygging og oppussing. Folkerestaurantenes tid der var nå over, og kommunen solgte til en privat eier. Det gikk ikke så bra med restauranten, som etterhvert ble en danserestaurant for middelaldrende. Som følge av dette fikk den tilnavnet «Åreknuten», hvilket nok ikke bidro til å gjøre den mer populær. Man klarte allikvel å drive fram til 1997, da driften ble innstilt igjen. Bygningen ble solgt, og eieren fjerna alt interiør og begynte på en ombygging. Men arbeidet stoppa opp, og bygningen ble stående tom. Den ble utsatt for innbrudd og hærverk, og ble i stadig dårligere stand. [[Fortidsminneforeningen]] foreslo fredning av eksteriøret, terrassen og deler av interiøret i 1997, og dette ble vedtatt i 2001.

PaulVIF på 19. des. 2021 kl. 11:26

2021-12-19T11:26:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2021 kl. 11:26
Linje 5:		Linje 5:
	'''[[Ekebergrestauranten]]''' er et serveringssted i [[Ekebergskråningen]] i [[Oslo]], med adresse [[Kongsveien (Oslo)\|Kongsveien]] 15. Bygningen er det eldste bevarte funkisbyggverket i Norge, og ligger som et landemerke i åssida med flott utsikt over byen.		'''[[Ekebergrestauranten]]''' er et serveringssted i [[Ekebergskråningen]] i [[Oslo]], med adresse [[Kongsveien (Oslo)\|Kongsveien]] 15. Bygningen er det eldste bevarte funkisbyggverket i Norge, og ligger som et landemerke i åssida med flott utsikt over byen.

	Den første Ekebergrestauranten var opprinnelig [[~~Tidemanns~~ Tobaksfabrik]]s paviljong på [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914]]. Den ble oppført på Ekeberg i [[1916]], og var et trehus i nasjonal [[nybarokk]]. Da [[Ekebergbanen]] åpna i 1917 sto bygningen klar. Den hadde da blitt gitt som gave til kommunen.		Den første Ekebergrestauranten var opprinnelig [[J.L. Tiedemanns Tobaksfabrik]]s paviljong på [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914]]. Den ble oppført på Ekeberg i [[1916]], og var et trehus i nasjonal [[nybarokk]]. Da [[Ekebergbanen]] åpna i 1917 sto bygningen klar. Den hadde da blitt gitt som gave til kommunen.

	I 1926 beslutta Oslo kommune at det skulle oppføres en ny bygning på stedet. [[Schous bryggeri]] innvilga et lån, mot at det kun skulle selges øl fra Schou og mineralvann fra [[Nora Mineralvannfabrikk\|Nora]]. [[Lars Backer]] ble utpekt som arkitekt, og tegna funkisbygningen som ble oppført 1927 til 1929. Den var opprinnelig malt i en varm brunfarge, som var valgt for å passe med trærne i åssida. Bygningen er i glatt betong, over to etasjer. Da restauranten var klar for å åpne ble driften satt ut til [[Oslo Folkerestauranter]], som drev der til 1959.		I 1926 beslutta Oslo kommune at det skulle oppføres en ny bygning på stedet. [[Schous bryggeri]] innvilga et lån, mot at det kun skulle selges øl fra Schou og mineralvann fra [[Nora Mineralvannfabrikk\|Nora]]. [[Lars Backer]] ble utpekt som arkitekt, og tegna funkisbygningen som ble oppført 1927 til 1929. Den var opprinnelig malt i en varm brunfarge, som var valgt for å passe med trærne i åssida. Bygningen er i glatt betong, over to etasjer. Da restauranten var klar for å åpne ble driften satt ut til [[Oslo Folkerestauranter]], som drev der til 1959.

PaulVIF på 23. des. 2020 kl. 17:13

2020-12-23T17:13:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. des. 2020 kl. 17:13
Linje 13:		Linje 13:
	Først i 1959 kunne Ekebergrestauranten gjenåpne, etter ombygging og oppussing. Folkerestaurantenes tid der var nå over, og kommunen solgte til en privat eier. Det gikk ikke så bra med restauranten, som etterhvert ble en danserestaurant for middelaldrende. Som følge av dette fikk den tilnavnet «Åreknuten», hvilket nok ikke bidro til å gjøre den mer populær. Man klarte allikvel å drive fram til 1997, da driften ble innstilt igjen. Bygningen ble solgt, og eieren fjerna alt interiør og begynte på en ombygging. Men arbeidet stoppa opp, og bygningen ble stående tom. Den ble utsatt for innbrudd og hærverk, og ble i stadig dårligere stand. [[Fortidsminneforeningen]] foreslo fredning av eksteriøret, terrassen og deler av interiøret i 1997, og dette ble vedtatt i 2001.		Først i 1959 kunne Ekebergrestauranten gjenåpne, etter ombygging og oppussing. Folkerestaurantenes tid der var nå over, og kommunen solgte til en privat eier. Det gikk ikke så bra med restauranten, som etterhvert ble en danserestaurant for middelaldrende. Som følge av dette fikk den tilnavnet «Åreknuten», hvilket nok ikke bidro til å gjøre den mer populær. Man klarte allikvel å drive fram til 1997, da driften ble innstilt igjen. Bygningen ble solgt, og eieren fjerna alt interiør og begynte på en ombygging. Men arbeidet stoppa opp, og bygningen ble stående tom. Den ble utsatt for innbrudd og hærverk, og ble i stadig dårligere stand. [[Fortidsminneforeningen]] foreslo fredning av eksteriøret, terrassen og deler av interiøret i 1997, og dette ble vedtatt i 2001.

	Bygningen ble i 2002 kjøpt av [[Christian Ringnes]] og Eiendomsspar. I samarbeid med [[Bjørn Tore Furset]] starta man å pusse opp, med [[~~Ajas~~ Mellbye]] som arkitekt og [[Thomas Ness]] som interiørdesigner. I 2005 kunne Ekebergrestauranten åpne igjen. Den har siden hatt ry som en eksklusiv restaurant, men også som et sted hvor det er mulig å ta en kopp kaffe på terrassen mens man nyter utsikten over byen.		Bygningen ble i 2002 kjøpt av [[Christian Ringnes]] og Eiendomsspar. I samarbeid med [[Bjørn Tore Furset]] starta man å pusse opp, med [[Peter Andreas Munch Mellbye (1918–2005)\|P.A.M Mellbye]] som arkitekt og [[Thomas Ness]] som interiørdesigner. I 2005 kunne Ekebergrestauranten åpne igjen. Den har siden hatt ry som en eksklusiv restaurant, men også som et sted hvor det er mulig å ta en kopp kaffe på terrassen mens man nyter utsikten over byen.

	==Kilder==		==Kilder==

PaulVIF på 23. aug. 2020 kl. 09:27

2020-08-23T09:27:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2020 kl. 09:27
Linje 19:		Linje 19:
	* {{Oslo byleksikon 2010}}		* {{Oslo byleksikon 2010}}
	* [http://www.ekebergrestauranten.com/no/ Ekebergrestaurantens hjemmeside]		* [http://www.ekebergrestauranten.com/no/ Ekebergrestaurantens hjemmeside]
			* [https://arkitektur-n.no/prosjekter/ekebergrestauranten-oslo Ekebergrestauranten, Oslo - Arkitektur N]

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Vidariv: Kategori:Olavsrosa

2016-08-03T12:55:35Z

Kategori:Olavsrosa

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2016 kl. 12:55
Linje 39:		Linje 39:
	[[Kategori:Funksjonalisme]]		[[Kategori:Funksjonalisme]]
	[[Kategori:Bygninger fra 1920-åra]]		[[Kategori:Bygninger fra 1920-åra]]
			[[Kategori:Olavsrosa]]
	{{artikkelkoord\|59.89952\|N\|10.761633\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.89952\|N\|10.761633\|Ø}}