Ekelund Dampsag (Lillestrøm) - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-31T11:09:24Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 11:09
Linje 35:		Linje 35:
	[[Kategori: Lillestrøm]]		[[Kategori: Lillestrøm]]
	[[Kategori:Sagbruk]]		[[Kategori:Sagbruk]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune Kategori:Skedsmo» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:30:37Z

Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:30
Linje 36:		Linje 36:
	[[Kategori:Sagbruk]]		[[Kategori:Sagbruk]]
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:~~Nordre Follo~~ kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori: Etableringer i 1860]]		[[Kategori: Etableringer i 1860]]
	[[Kategori: Opphør i 1939]]		[[Kategori: Opphør i 1939]]
	{{F1}}		{{F1}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T12:50:56Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 12:50
Linje 36:		Linje 36:
	[[Kategori:Sagbruk]]		[[Kategori:Sagbruk]]
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori: Etableringer i 1860]]		[[Kategori: Etableringer i 1860]]
	[[Kategori: Opphør i 1939]]		[[Kategori: Opphør i 1939]]
	{{F1}}		{{F1}}

Nils Steinar Våge: Lenkeretting

2019-08-15T07:13:06Z

Lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2019 kl. 07:13
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Nitelvens Dampsag - 2.jpg \| Nitelvens Dampsag mellom 1870 og 1880. Saga het først Ekelund Dampsag, men ble kalt Tandbergsaga.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Nitelvens Dampsag - 2.jpg \| Nitelvens Dampsag mellom 1870 og 1880. Saga het først Ekelund Dampsag, men ble kalt Tandbergsaga.}}
	'''[[Ekelund Dampsag (Lillestrøm)\|Ekelund Dampsag]]''' på [[Lillestrøm]] stod ferdig i [[1860]], og den lå like ved husmannsplassen Ekelund som tilhørte [[Sørum (Skedsmo)\|Sørum ~~gård~~]]. Byggearbeidet ble satt i gang like etter at [[Leksikon: sagbruksprivilegier\|sagbruksprivilegiene]] var opphevet 1. januar [[1860]]. Sagbruket ble kalt Tandbergsaga etter navnet på eieren, [[Engebret Tandberg]], som kom fra [[Norderhov]] på [[Ringerike]]. Tandberg kjøpte store skogområder langs Glomma, og han la saga på dette stedet der det var lett å foredle og omsette skogsproduktene. Her var det opplagsplass både for tømmer som ble fløtt på [[Nitelva]] og fraktet fra [[Fetsund Lenser]], og det ble lagt sidespor fra bruket til [[Lillestrøm stasjon]] for å kunne frakte trelasta fra sagbruket.		'''[[Ekelund Dampsag (Lillestrøm)\|Ekelund Dampsag]]''' på [[Lillestrøm]] stod ferdig i [[1860]], og den lå like ved husmannsplassen Ekelund som tilhørte [[Vestre Sørum (Skedsmo)\|Vestre Sørum]] gård. Byggearbeidet ble satt i gang like etter at [[Leksikon: sagbruksprivilegier\|sagbruksprivilegiene]] var opphevet 1. januar [[1860]]. Sagbruket ble kalt Tandbergsaga etter navnet på eieren, [[Engebret Tandberg]], som kom fra [[Norderhov]] på [[Ringerike]]. Tandberg kjøpte store skogområder langs Glomma, og han la saga på dette stedet der det var lett å foredle og omsette skogsproduktene. Her var det opplagsplass både for tømmer som ble fløtt på [[Nitelva]] og fraktet fra [[Fetsund Lenser]], og det ble lagt sidespor fra bruket til [[Lillestrøm stasjon]] for å kunne frakte trelasta fra sagbruket.

	Byggearbeidet ble hindret av storflommen i 1860 da det meste av [[Måsan]] lå under vann. Engebret Tandberg benyttet flommen til å frakte kjempesteiner til hjørner på sagbruket og fundamenter til arbeiderboligene og andre bygninger. Steinene ble fraktet på flåter og senket der bygningene skulle ligge. Siden byggearbeidet ikke kunne begynne før flommen gikk tilbake, kom ikke driften i gang før senhøstes 1860 eller våren 1861.</onlyinclude>		Byggearbeidet ble hindret av storflommen i 1860 da det meste av [[Måsan]] lå under vann. Engebret Tandberg benyttet flommen til å frakte kjempesteiner til hjørner på sagbruket og fundamenter til arbeiderboligene og andre bygninger. Steinene ble fraktet på flåter og senket der bygningene skulle ligge. Siden byggearbeidet ikke kunne begynne før flommen gikk tilbake, kom ikke driften i gang før senhøstes 1860 eller våren 1861.</onlyinclude>

Nils Steinar Våge: Lenker

2017-01-31T11:08:00Z

Lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2017 kl. 11:08
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Nitelvens Dampsag - 2.jpg \| Nitelvens Dampsag mellom 1870 og 1880. Saga het først Ekelund Dampsag, men ble kalt Tandbergsaga.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Nitelvens Dampsag - 2.jpg \| Nitelvens Dampsag mellom 1870 og 1880. Saga het først Ekelund Dampsag, men ble kalt Tandbergsaga.}}
	'''[[Ekelund Dampsag (Lillestrøm)\|Ekelund Dampsag]]''' på [[Lillestrøm]] stod ferdig i [[1860]], og den lå like ved husmannsplassen Ekelund som tilhørte [[Sørum (Skedsmo)\|Sørum gård]]. Byggearbeidet ble satt i gang like etter at [[Leksikon: sagbruksprivilegier\|sagbruksprivilegiene]] var opphevet 1. januar [[1860]]. Sagbruket ble kalt Tandbergsaga etter navnet på eieren, [[Engebret Tandberg]], som kom fra Norderhov på Ringerike. Tandberg kjøpte store skogområder langs Glomma, og han la saga på dette stedet der det var lett å foredle og omsette skogsproduktene. Her var det opplagsplass både for tømmer som ble fløtt på [[Nitelva]] og fraktet fra [[Fetsund Lenser]], og det ble lagt sidespor fra bruket til [[Lillestrøm stasjon]] for å kunne frakte trelasta fra sagbruket.		'''[[Ekelund Dampsag (Lillestrøm)\|Ekelund Dampsag]]''' på [[Lillestrøm]] stod ferdig i [[1860]], og den lå like ved husmannsplassen Ekelund som tilhørte [[Sørum (Skedsmo)\|Sørum gård]]. Byggearbeidet ble satt i gang like etter at [[Leksikon: sagbruksprivilegier\|sagbruksprivilegiene]] var opphevet 1. januar [[1860]]. Sagbruket ble kalt Tandbergsaga etter navnet på eieren, [[Engebret Tandberg]], som kom fra [[Norderhov]] på [[Ringerike]]. Tandberg kjøpte store skogområder langs Glomma, og han la saga på dette stedet der det var lett å foredle og omsette skogsproduktene. Her var det opplagsplass både for tømmer som ble fløtt på [[Nitelva]] og fraktet fra [[Fetsund Lenser]], og det ble lagt sidespor fra bruket til [[Lillestrøm stasjon]] for å kunne frakte trelasta fra sagbruket.

	Byggearbeidet ble hindret av storflommen i 1860 da det meste av [[Måsan]] lå under vann. Engebret Tandberg benyttet flommen til å frakte kjempesteiner til hjørner på sagbruket og fundamenter til arbeiderboligene og andre bygninger. Steinene ble fraktet på flåter og senket der bygningene skulle ligge. Siden byggearbeidet ikke kunne begynne før flommen gikk tilbake, kom ikke driften i gang før senhøstes 1860 eller våren 1861.</onlyinclude>		Byggearbeidet ble hindret av storflommen i 1860 da det meste av [[Måsan]] lå under vann. Engebret Tandberg benyttet flommen til å frakte kjempesteiner til hjørner på sagbruket og fundamenter til arbeiderboligene og andre bygninger. Steinene ble fraktet på flåter og senket der bygningene skulle ligge. Siden byggearbeidet ikke kunne begynne før flommen gikk tilbake, kom ikke driften i gang før senhøstes 1860 eller våren 1861.</onlyinclude>

Nils Steinar Våge: Korr

2017-01-31T09:01:01Z

Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2017 kl. 09:01
Linje 17:		Linje 17:

	I disse minnetekstene, som ligger på Kjeldearkivet, fortelles det om hverdagen til folk som var knyttet til dette sagbruket. Her får en vite hvordan arbeiderfamiliene bodde og levde, hvordan de drev matauk og om arbeidsdagen på sagbruket:		I disse minnetekstene, som ligger på Kjeldearkivet, fortelles det om hverdagen til folk som var knyttet til dette sagbruket. Her får en vite hvordan arbeiderfamiliene bodde og levde, hvordan de drev matauk og om arbeidsdagen på sagbruket:
	*[http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Kjeldearkiv Sagbruksarbeideren_Henrik_forteller_fra_Breiensaga_i_Lillestrøm]
	*[http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Kjeldearkiv Potetåker_ved_Breiensaga_og_griser_i_bingene_(Lillestrøm)]
	*[http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Kjeldearkiv Livet_på_Nitelven_Bruk_i_Lillestrøm_i_gamle_dager]
	*[http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Kjeldearkiv Arbeiderfamilier_i_Lillestrøm_drev_kaninavl]

			*[[Kjeldearkiv:Sagbruksarbeideren Henrik forteller fra Breiensaga i Lillestrøm\|Sagbruksarbeideren Henrik forteller fra Breiensaga i Lillestrøm.]]
			*[[Kjeldearkiv:Potetåker ved Breiensaga og griser i bingene (Lillestrøm)\|Potetåker ved Breiensaga og griser i bingene.]]
			*[[Kjeldearkiv:Livet på Nitelven Bruk i Lillestrøm i gamle dager\|Livet på Nitelven Bruk i Lillestrøm i gamle dager.]]
			*[[Kjeldearkiv:Arbeiderfamilier i Lillestrøm drev kaninavl\|Arbeiderfamilier i Lillestrøm drev kaninavl.]]

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Nils Steinar Våge: Korr

2017-01-31T07:10:57Z

Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2017 kl. 07:10
Linje 16:		Linje 16:
	Den økonomiske krisen førte til at Engbret Tandberg gav opp driften i 1874. Bruket ble solgt til trelastfirmaet Kjøsterud, Breien & Co i Kristiania. Det fikk navnet [[Nitelvens Dampsag]], men ble kalt Breiensaga. Senere fikk det navnet [[Egeberg Brug (Lillestrøm)\|Egeberg Brug]], og det brant i [[1939]].		Den økonomiske krisen førte til at Engbret Tandberg gav opp driften i 1874. Bruket ble solgt til trelastfirmaet Kjøsterud, Breien & Co i Kristiania. Det fikk navnet [[Nitelvens Dampsag]], men ble kalt Breiensaga. Senere fikk det navnet [[Egeberg Brug (Lillestrøm)\|Egeberg Brug]], og det brant i [[1939]].

	I disse minnetekstene fortelles det om hverdagen til folk som var knyttet til dette sagbruket. Her får en vite hvordan arbeiderfamiliene bodde og levde, hvordan de drev matauk og om arbeidsdagen på sagbruket:		I disse minnetekstene, som ligger på Kjeldearkivet, fortelles det om hverdagen til folk som var knyttet til dette sagbruket. Her får en vite hvordan arbeiderfamiliene bodde og levde, hvordan de drev matauk og om arbeidsdagen på sagbruket:
	*http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Kjeldearkiv:Sagbruksarbeideren_Henrik_forteller_fra_Breiensaga_i_Lillestrøm		*[http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Kjeldearkiv Sagbruksarbeideren_Henrik_forteller_fra_Breiensaga_i_Lillestrøm]
	*http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Kjeldearkiv:Potetåker_ved_Breiensaga_og_griser_i_bingene_(Lillestrøm)		*[http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Kjeldearkiv Potetåker_ved_Breiensaga_og_griser_i_bingene_(Lillestrøm)]
	*http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Kjeldearkiv:Livet_på_Nitelven_Bruk_i_Lillestrøm_i_gamle_dager		*[http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Kjeldearkiv Livet_på_Nitelven_Bruk_i_Lillestrøm_i_gamle_dager]
	*http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Kjeldearkiv:Arbeiderfamilier_i_Lillestrøm_drev_kaninavl		*[http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Kjeldearkiv Arbeiderfamilier_i_Lillestrøm_drev_kaninavl]

Kallrustad på 12. apr. 2016 kl. 08:00

2016-04-12T08:00:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2016 kl. 08:00
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Nitelvens Dampsag - 2.jpg \| Nitelvens Dampsag mellom 1870 og 1880. Saga het først Ekelund Dampsag, men ble kalt Tandbergsaga}}		<onlyinclude>{{thumb\|Nitelvens Dampsag - 2.jpg \| Nitelvens Dampsag mellom 1870 og 1880. Saga het først Ekelund Dampsag, men ble kalt Tandbergsaga.}}
	'''[[Ekelund Dampsag (Lillestrøm)\|Ekelund Dampsag]]''' på [[Lillestrøm]] stod ferdig i [[1860]], og den lå like ved husmannsplassen Ekelund som tilhørte [[Sørum (Skedsmo)\|Sørum gård]]. Byggearbeidet ble satt i gang like etter at [[Leksikon: sagbruksprivilegier\|sagbruksprivilegiene]] var opphevet 1. januar [[1860]]. Sagbruket ble kalt Tandbergsaga etter navnet på eieren, [[Engebret Tandberg]], som kom fra Norderhov på Ringerike. Tandberg kjøpte store skogområder langs Glomma, og han la saga på dette stedet der det var lett å foredle og omsette skogsproduktene. Her var det opplagsplass både for tømmer som ble fløtt på [[Nitelva]] og fraktet fra [[Fetsund Lenser]], og det ble lagt sidespor fra bruket til [[Lillestrøm stasjon]] for å kunne frakte trelasta fra sagbruket.		'''[[Ekelund Dampsag (Lillestrøm)\|Ekelund Dampsag]]''' på [[Lillestrøm]] stod ferdig i [[1860]], og den lå like ved husmannsplassen Ekelund som tilhørte [[Sørum (Skedsmo)\|Sørum gård]]. Byggearbeidet ble satt i gang like etter at [[Leksikon: sagbruksprivilegier\|sagbruksprivilegiene]] var opphevet 1. januar [[1860]]. Sagbruket ble kalt Tandbergsaga etter navnet på eieren, [[Engebret Tandberg]], som kom fra Norderhov på Ringerike. Tandberg kjøpte store skogområder langs Glomma, og han la saga på dette stedet der det var lett å foredle og omsette skogsproduktene. Her var det opplagsplass både for tømmer som ble fløtt på [[Nitelva]] og fraktet fra [[Fetsund Lenser]], og det ble lagt sidespor fra bruket til [[Lillestrøm stasjon]] for å kunne frakte trelasta fra sagbruket.

Nils Steinar Våge: /* Kilder og litteratur */ Digital utgave

2015-06-23T11:44:44Z

Kilder og litteratur: Digital utgave

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2015 kl. 11:44
Linje 24:		Linje 24:

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*[[Harald Hals ~~(1934-)~~\|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie.'' ~~Bind I.~~ Lillestrøm 1978.		*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}
	*Lindbæck Odd m. fl. (red.): ''Byen på Måsan. Trekk fra Lillestrøms historie''. Utgitt av lillestrøm historielag og Lillestrømfondet. Lillestrøm 2000.		*Lindbæck Odd m. fl. (red.): ''Byen på Måsan. Trekk fra Lillestrøms historie''. Utgitt av lillestrøm historielag og Lillestrømfondet. Lillestrøm 2000.
	*Skråmm, Wigo og Nils Steinar Våge: ''Bearbeidet utdrag av folketellingen i Lillestrøm i 1865.'' Utrykt manuskript. Fet 1990.		*Skråmm, Wigo og Nils Steinar Våge: ''Bearbeidet utdrag av folketellingen i Lillestrøm i 1865.'' Utrykt manuskript. Fet 1990.

Kallrustad: lenker

2014-04-07T07:30:15Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2014 kl. 07:30
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Nitelvens Dampsag - 2.jpg \| Nitelvens Dampsag mellom 1870 og 1880. Saga het først Ekelund Dampsag, men ble kalt Tandbergsaga}}		<onlyinclude>{{thumb\|Nitelvens Dampsag - 2.jpg \| Nitelvens Dampsag mellom 1870 og 1880. Saga het først Ekelund Dampsag, men ble kalt Tandbergsaga}}
	'''[[Ekelund Dampsag (Lillestrøm)\|Ekelund Dampsag]]''' stod ferdig i [[1860]], og den lå like ved husmannsplassen Ekelund som tilhørte [[Sørum gård]]. Byggearbeidet ble satt i gang like etter at [[Leksikon: sagbruksprivilegier\|sagbruksprivilegiene]] var opphevet 1. januar [[1860]]. Sagbruket ble kalt Tandbergsaga etter navnet på eieren, [[Engebret Tandberg]], som kom fra Norderhov på Ringerike. Tandberg kjøpte store skogområder langs Glomma, og han la saga på dette stedet der det var lett å foredle og omsette skogsproduktene. Her var det opplagsplass både for tømmer som ble fløtt på [[Nitelva]] og fraktet fra [[Fetsund Lenser]], og det ble lagt sidespor fra bruket til [[Lillestrøm stasjon]] for å kunne frakte trelasta fra sagbruket.		'''[[Ekelund Dampsag (Lillestrøm)\|Ekelund Dampsag]]''' på [[Lillestrøm]] stod ferdig i [[1860]], og den lå like ved husmannsplassen Ekelund som tilhørte [[Sørum (Skedsmo)\|Sørum gård]]. Byggearbeidet ble satt i gang like etter at [[Leksikon: sagbruksprivilegier\|sagbruksprivilegiene]] var opphevet 1. januar [[1860]]. Sagbruket ble kalt Tandbergsaga etter navnet på eieren, [[Engebret Tandberg]], som kom fra Norderhov på Ringerike. Tandberg kjøpte store skogområder langs Glomma, og han la saga på dette stedet der det var lett å foredle og omsette skogsproduktene. Her var det opplagsplass både for tømmer som ble fløtt på [[Nitelva]] og fraktet fra [[Fetsund Lenser]], og det ble lagt sidespor fra bruket til [[Lillestrøm stasjon]] for å kunne frakte trelasta fra sagbruket.

	Byggearbeidet ble hindret av storflommen i 1860 da det meste av [[Måsan]] lå under vann. Engebret Tandberg benyttet flommen til å frakte kjempesteiner til hjørner på sagbruket og fundamenter til arbeiderboligene og andre bygninger. Steinene ble fraktet på flåter og senket der bygningene skulle ligge. Siden byggearbeidet ikke kunne begynne før flommen gikk tilbake, kom ikke driften i gang før senhøstes 1860 eller våren 1861.</onlyinclude>		Byggearbeidet ble hindret av storflommen i 1860 da det meste av [[Måsan]] lå under vann. Engebret Tandberg benyttet flommen til å frakte kjempesteiner til hjørner på sagbruket og fundamenter til arbeiderboligene og andre bygninger. Steinene ble fraktet på flåter og senket der bygningene skulle ligge. Siden byggearbeidet ikke kunne begynne før flommen gikk tilbake, kom ikke driften i gang før senhøstes 1860 eller våren 1861.</onlyinclude>