Ekers Papirfabrik - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-26T08:03:03Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2023 kl. 08:03
Linje 35:		Linje 35:
	<br />{{Eiker Leksikon}}<br />		<br />{{Eiker Leksikon}}<br />

	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Treforedlingsindustri]]		[[Kategori:Treforedlingsindustri]]
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]

Kallrustad: pirk

2018-10-02T12:46:28Z

pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2018 kl. 12:46
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	{{thumb høyre\|EkersPapirfabrik-sf0144.jpg\|Ekers Papirfabrik i 1865\|Christopher Gade Rude}}		{{thumb høyre\|EkersPapirfabrik-sf0144.jpg\|Ekers Papirfabrik i 1865.\|[[Christopher Gade Rude]]}}
	'''[[Ekers Papirfabrik]]''' var en papirfabrikk som var i drift fra [[1801]] til [[1879]] på gården [[Hedenstad (Øvre Eiker)\|Hedenstad]] utenfor [[Vestfossen]] på [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]]. I dagligtale ble fabrikken også kalt «Ekers Papirmølle» eller bare «Mølla». Drivkraften kom fra Hedenstadbekken, som etter hvert ble bedre kjent under navnet [[Møllabekken]].</onlyinclude>		'''[[Ekers Papirfabrik]]''' var en papirfabrikk som var i drift fra [[1801]] til [[1879]] på gården [[Hedenstad (Øvre Eiker)\|Hedenstad]] utenfor [[Vestfossen]] på [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]]. I dagligtale ble fabrikken også kalt «Ekers Papirmølle» eller bare «Mølla». Drivkraften kom fra Hedenstadbekken, som etter hvert ble bedre kjent under navnet [[Møllabekken]].</onlyinclude>

Bent: /* Kilder */

2018-02-12T05:54:06Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2018 kl. 05:54
Linje 39:		Linje 39:
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Vestfossen]]		[[Kategori:Vestfossen]]
			[[Kategori:Hedenstad (Øvre Eiker)]]
	[[Kategori:Etableringer i 1801]]		[[Kategori:Etableringer i 1801]]
	[[Kategori:Opphør i 1879]]		[[Kategori:Opphør i 1879]]

Bent: /* Kilder */

2016-11-12T19:07:44Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2016 kl. 19:07
Linje 33:		Linje 33:
	* Flata, Åse: «Ekers papirfabrik og Hans Nielsen Hauge». I ''Fra jordbruksbygd til industrikommune - undervisningsopplegg for 8.klasse'', s. 17 - 19		* Flata, Åse: «Ekers papirfabrik og Hans Nielsen Hauge». I ''Fra jordbruksbygd til industrikommune - undervisningsopplegg for 8.klasse'', s. 17 - 19
	* [[Ek, Bent]]: ''Fabrikken ved Hellefossen'' (utg. 1998), s.43 - 51		* [[Ek, Bent]]: ''Fabrikken ved Hellefossen'' (utg. 1998), s.43 - 51
			<br />{{Eiker Leksikon}}<br />

	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]

Cnyborg på 22. mai 2014 kl. 11:05

2014-05-22T11:05:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2014 kl. 11:05
Linje 35:		Linje 35:

	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
			[[Kategori:Treforedlingsindustri]]
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Vestfossen]]		[[Kategori:Vestfossen]]
	~~[[Kategori:Treforedlingsbedrifter]]~~
	[[Kategori:Etableringer i 1801]]		[[Kategori:Etableringer i 1801]]
	[[Kategori:Opphør i 1879]]		[[Kategori:Opphør i 1879]]

Kallrustad: standard overskriftstyper, kategorien Haugianisme

2014-01-10T10:35:58Z

standard overskriftstyper, kategorien Haugianisme

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2014 kl. 10:35
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	{{thumb\|EkersPapirfabrik-sf0144.jpg\|Ekers Papirfabrik i 1865\|Christopher Gade Rude}}		{{thumb høyre\|EkersPapirfabrik-sf0144.jpg\|Ekers Papirfabrik i 1865\|Christopher Gade Rude}}
	'''[[Ekers Papirfabrik]]''' var en papirfabrikk som var i drift fra [[1801]] til [[1879]] på gården [[Hedenstad (Øvre Eiker)\|Hedenstad]] utenfor [[Vestfossen]] på [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]]. I dagligtale ble fabrikken også kalt «Ekers Papirmølle» eller bare «Mølla». Drivkraften kom fra Hedenstadbekken, som etter hvert ble bedre kjent under navnet [[Møllabekken]].</onlyinclude>		'''[[Ekers Papirfabrik]]''' var en papirfabrikk som var i drift fra [[1801]] til [[1879]] på gården [[Hedenstad (Øvre Eiker)\|Hedenstad]] utenfor [[Vestfossen]] på [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]]. I dagligtale ble fabrikken også kalt «Ekers Papirmølle» eller bare «Mølla». Drivkraften kom fra Hedenstadbekken, som etter hvert ble bedre kjent under navnet [[Møllabekken]].</onlyinclude>

	===Haugianerbedriften===		==Haugianerbedriften==
	Initiativet til fabrikken skal ha blitt tatt av lekpredikanten [[Hans Nielsen Hauge]], som fikk anledning til å studere papirproduksjon da han var i København våren [[1800]]. Tre av Hauges tilhengere på Eiker - [[Lars Kiøsterud]], [[Hans Simonsen Brødre-Aas]] og [[Haagen Pedersen Aas]] - stilte seg i spissen for foretaket, og 12. august 1801 fikk de tre kongelig privilegium til å anlegge en slik fabrikk. Dette må regnes som stiftelsesdato for indiustriforetaket. Når enkelte kilder opplyser at den startet i 1798 eller 1799, kan det skyldes at Hans Nielsen Hauges bror, [[Mikkel Nielsen Hauge]], hadde anlagt ei grynmølle ved Hedenstadbekken like øst for Vestfossen. Dette stedet ble også valgt for anleggelse av den nye papirfabrikken. Gratis tomter og vannfall ble sjenket av eierne av gårdene [[Arneberg (Øvre Eiker)\|Arneberg]], [[Røkeberg (Øvre Eiker)\|Røkeberg]], [[Hedenstad (Øvre Eiker)\|Hedenstad]], [[Vålen (Øvre Eiker)\|Vålen]], [[Gommerud (Øvre Eiker)\|Gommerud]] og [[Stenshorne (Øvre Eiker)\|Stenshorne]]. Dette sier noe om den idealismen som preget foretaket, men også om Hauges posisjon på Eiker.		Initiativet til fabrikken skal ha blitt tatt av lekpredikanten [[Hans Nielsen Hauge]], som fikk anledning til å studere papirproduksjon da han var i København våren [[1800]]. Tre av Hauges tilhengere på Eiker - [[Lars Kiøsterud]], [[Hans Simonsen Brødre-Aas]] og [[Haagen Pedersen Aas]] - stilte seg i spissen for foretaket, og 12. august 1801 fikk de tre kongelig privilegium til å anlegge en slik fabrikk. Dette må regnes som stiftelsesdato for indiustriforetaket. Når enkelte kilder opplyser at den startet i 1798 eller 1799, kan det skyldes at Hans Nielsen Hauges bror, [[Mikkel Nielsen Hauge]], hadde anlagt ei grynmølle ved Hedenstadbekken like øst for Vestfossen. Dette stedet ble også valgt for anleggelse av den nye papirfabrikken. Gratis tomter og vannfall ble sjenket av eierne av gårdene [[Arneberg (Øvre Eiker)\|Arneberg]], [[Røkeberg (Øvre Eiker)\|Røkeberg]], [[Hedenstad (Øvre Eiker)\|Hedenstad]], [[Vålen (Øvre Eiker)\|Vålen]], [[Gommerud (Øvre Eiker)\|Gommerud]] og [[Stenshorne (Øvre Eiker)\|Stenshorne]]. Dette sier noe om den idealismen som preget foretaket, men også om Hauges posisjon på Eiker.

Linje 12:		Linje 12:
	Virksomheten ved mølla ble etter hvert utvidet med mange nye foretak. I tillegg til den opprinnelige kornmølla kom det i gang beinmølle, vadmelsstampe og et brenneri, og det skal ha blitt gjort forsøk med et lite jernstøperi. I tillegg til dette kom selve gårdsdriften, der en hadde som mål at det lille samfunnet med papirmølla skulle være selvforsynte med mat og klær.		Virksomheten ved mølla ble etter hvert utvidet med mange nye foretak. I tillegg til den opprinnelige kornmølla kom det i gang beinmølle, vadmelsstampe og et brenneri, og det skal ha blitt gjort forsøk med et lite jernstøperi. I tillegg til dette kom selve gårdsdriften, der en hadde som mål at det lille samfunnet med papirmølla skulle være selvforsynte med mat og klær.

	===Kiøsterud og Lyche===		==Kiøsterud og Lyche==
	Denne epoken tok slutt på midten av 1840-tallet, da Mikkel Hauge døde i [[1845]] og Torkel Gabestad i [[1847]]. Tiåret som fulgte var visstnok preget av stagnasjon og forfall. Det er uklart hvem som var eiere og sto for driften i denne perioden. I 1856 overtok imidlertid et nytt interessentskap, som besto av brødrene [[Erland Kjøsterud]] og [[Abraham Kjøsterud]], samt deres svoger [[Harald Lyche]]. Som bestyrer ansatte de [[Laurentius F. Rydgren]] og som teknisk leder [[Christian Larsen Røgeberg d.e.\|Christian Larsen]], en sønn av den Lars Clausen som hadde vært fabrikkens første bestyrer.		Denne epoken tok slutt på midten av 1840-tallet, da Mikkel Hauge døde i [[1845]] og Torkel Gabestad i [[1847]]. Tiåret som fulgte var visstnok preget av stagnasjon og forfall. Det er uklart hvem som var eiere og sto for driften i denne perioden. I 1856 overtok imidlertid et nytt interessentskap, som besto av brødrene [[Erland Kjøsterud]] og [[Abraham Kjøsterud]], samt deres svoger [[Harald Lyche]]. Som bestyrer ansatte de [[Laurentius F. Rydgren]] og som teknisk leder [[Christian Larsen Røgeberg d.e.\|Christian Larsen]], en sønn av den Lars Clausen som hadde vært fabrikkens første bestyrer.

	Driften tok seg nå opp igjen. En begynte å produsere papp i tillegg til det tradisjonelle skrivepapiret, og dette ble etter hvert hovedproduktet. Arbeidsstokken skal i perioder ha vært oppe i 30 personer, men ved folketellingen i 1865 var det bare 10 mennesker som hadde fast arbeid ved mølla.		Driften tok seg nå opp igjen. En begynte å produsere papp i tillegg til det tradisjonelle skrivepapiret, og dette ble etter hvert hovedproduktet. Arbeidsstokken skal i perioder ha vært oppe i 30 personer, men ved folketellingen i 1865 var det bare 10 mennesker som hadde fast arbeid ved mølla.

	===Fra klutepapir til treforedling===		==Fra klutepapir til treforedling==
	I [[1867]] startet en omfattende modernisering av papirmølla. Først ble det gamle vannhjulet erstattet av en [[Girard-turbin]] fra [[Myrens verksted\|Myrens Mek. Verksted]], og året etter begynte en å ta i bruk mekanisk tremasse som råstoff istedenfor de tradisjonelle tøyfillene. Deretter ble det anskaffet en papirmaskin, som antagelig kom i drift først i 1874. Det var en [[rundsiebermaskin]] fra [[Stroebel]] i Chemnitz, som kunne brukes til å framstille papp og pakkepapir. Fabrikken tok dermed skrittet fra håndlaget til maskinprodusert papir.		I [[1867]] startet en omfattende modernisering av papirmølla. Først ble det gamle vannhjulet erstattet av en [[Girard-turbin]] fra [[Myrens verksted\|Myrens Mek. Verksted]], og året etter begynte en å ta i bruk mekanisk tremasse som råstoff istedenfor de tradisjonelle tøyfillene. Deretter ble det anskaffet en papirmaskin, som antagelig kom i drift først i 1874. Det var en [[rundsiebermaskin]] fra [[Stroebel]] i Chemnitz, som kunne brukes til å framstille papp og pakkepapir. Fabrikken tok dermed skrittet fra håndlaget til maskinprodusert papir.

Linje 40:		Linje 40:
	[[Kategori:Etableringer i 1801]]		[[Kategori:Etableringer i 1801]]
	[[Kategori:Opphør i 1879]]		[[Kategori:Opphør i 1879]]
			[[Kategori:Haugianisme]]

	{{Q2}}		{{Q2}}

Kallrustad: /* Kilder */ lenker til Eikerminne

2014-01-10T10:34:00Z

Kilder: lenker til Eikerminne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2014 kl. 10:34
Linje 26:		Linje 26:
	* Papircalenderen 1918		* Papircalenderen 1918
	* Bugge, Harald: «Papirindustrien». I ''Drammen Tekniske Forening 1880 - 1930'' (utg. 1930)		* Bugge, Harald: «Papirindustrien». I ''Drammen Tekniske Forening 1880 - 1930'' (utg. 1930)
	* Fiskå, Haakon: «Eiker papirmølle». I ''Papirjournalen 1934'', s. 97 - 100 (gjengitt i ''Eikerminne'' 1963, s. 22 - 28)		* Fiskå, Haakon: «Eiker papirmølle». I ''Papirjournalen 1934'', s. 97 - 100 (gjengitt i ''[[Eikerminne]]'' 1963, s. 22 - 28)
	* Fiskå, Haakon: ''Eiker papirmølle 1802 - 1875. Norske papirmøller og deres vannmerker'' (utg.1973), s. 67 - 75		* Fiskå, Haakon: ''Eiker papirmølle 1802 - 1875. Norske papirmøller og deres vannmerker'' (utg.1973), s. 67 - 75
	* Breistein, Dagfinn: «Papirfabrikken på Eiker». ''Hans Nielsen Hauge'' (utg. 1955), s. 126 - 132		* Breistein, Dagfinn: «Papirfabrikken på Eiker». ''Hans Nielsen Hauge'' (utg. 1955), s. 126 - 132
Linje 32:		Linje 32:
	* Holmen, Ragnar: «Papirmestere gjennom tre generasjoner på Eiker». I ''Eikerminne'' 1985, s. 25 - 29		* Holmen, Ragnar: «Papirmestere gjennom tre generasjoner på Eiker». I ''Eikerminne'' 1985, s. 25 - 29
	* Flata, Åse: «Ekers papirfabrik og Hans Nielsen Hauge». I ''Fra jordbruksbygd til industrikommune - undervisningsopplegg for 8.klasse'', s. 17 - 19		* Flata, Åse: «Ekers papirfabrik og Hans Nielsen Hauge». I ''Fra jordbruksbygd til industrikommune - undervisningsopplegg for 8.klasse'', s. 17 - 19
	* Ek, Bent: ''Fabrikken ved Hellefossen'' (utg. 1998), s.43 - 51		* [[Ek, Bent]]: ''Fabrikken ved Hellefossen'' (utg. 1998), s.43 - 51

	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-08T08:24:31Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2013 kl. 08:24
Linje 34:		Linje 34:
	* Ek, Bent: ''Fabrikken ved Hellefossen'' (utg. 1998), s.43 - 51		* Ek, Bent: ''Fabrikken ved Hellefossen'' (utg. 1998), s.43 - 51

			[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	~~[[Kategori:Industri og handverk i Øvre Eiker kommune]]~~
	[[Kategori:Vestfossen]]		[[Kategori:Vestfossen]]
	[[Kategori:Treforedlingsbedrifter]]		[[Kategori:Treforedlingsbedrifter]]

Kallrustad: kategori

2012-09-27T10:42:10Z

kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. sep. 2012 kl. 10:42
Linje 35:		Linje 35:

	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:~~Industribedrifter~~ i Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Industri og handverk i Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Vestfossen]]		[[Kategori:Vestfossen]]
	[[Kategori:Treforedlingsbedrifter]]		[[Kategori:Treforedlingsbedrifter]]

Bent: kat

2010-08-24T09:08:39Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2010 kl. 09:08
Linje 35:		Linje 35:

	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:~~Industri~~ i Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Industribedrifter i Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Vestfossen]]		[[Kategori:Vestfossen]]
	[[Kategori:Treforedlingsbedrifter]]		[[Kategori:Treforedlingsbedrifter]]