Eksilmyndighetene under andre verdenskrig - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Offentlig forvaltning» til «Kategori:Offentlig sektor»

2023-04-20T06:33:48Z

Teksterstatting – «Kategori:Offentlig forvaltning» til «Kategori:Offentlig sektor»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2023 kl. 06:33
Linje 49:		Linje 49:

	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]
	[[Kategori:Offentlig ~~forvaltning~~]]		[[Kategori:Offentlig sektor]]

Kallrustad på 16. nov. 2017 kl. 07:29

2017-11-16T07:29:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2017 kl. 07:29
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Kingston House London plakett.jpg\|Blå plakett til minne om at den norske eksilregjeringa hadde sitt ~~hovedkvartert~~ i Kingston House i London.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2016}}		{{thumb\|Kingston House London plakett.jpg\|Blå plakett til minne om at den norske eksilregjeringa hadde sitt hovedkvarter i Kingston House i London.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2016}}
	'''[[Eksilmyndighetene under andre verdenskrig]]''' hadde [[Londonregjeringa]], altså [[Johan Nygaardsvold]]s regjering, som sitt viktigste og mest omtalte organ. Men det var også andre norske eksilorganer som var i aktivitet under [[andre verdenskrig\|krigen]], og vi vil her gi en oversikt over en del av disse.		'''[[Eksilmyndighetene under andre verdenskrig]]''' hadde [[Londonregjeringa]], altså [[Johan Nygaardsvold]]s regjering, som sitt viktigste og mest omtalte organ. Men det var også andre norske eksilorganer som var i aktivitet under [[andre verdenskrig\|krigen]], og vi vil her gi en oversikt over en del av disse.

Kallrustad: lenke

2017-11-16T07:28:27Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2017 kl. 07:28
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Kingston House London plakett.jpg\|Blå plakett til minne om at den norske eksilregjeringa hadde sitt hovedkvartert i Kingston House i London.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2016}}		{{thumb\|Kingston House London plakett.jpg\|Blå plakett til minne om at den norske eksilregjeringa hadde sitt hovedkvartert i Kingston House i London.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2016}}
	'''[[Eksilmyndighetene under andre verdenskrig]]''' hadde [[Londonregjeringa]], altså [[Johan Nygaardsvold]]s regjering, som sitt viktigste og mest omtalte organ. Men det var også andre norske eksilorganer som var i aktivitet under krigen, og vi vil her gi en oversikt over en del av disse.		'''[[Eksilmyndighetene under andre verdenskrig]]''' hadde [[Londonregjeringa]], altså [[Johan Nygaardsvold]]s regjering, som sitt viktigste og mest omtalte organ. Men det var også andre norske eksilorganer som var i aktivitet under [[andre verdenskrig\|krigen]], og vi vil her gi en oversikt over en del av disse.

	==Londonregjeringa==		==Londonregjeringa==

Stigrp: /* Rettsvesen */ pirk

2017-11-16T01:31:21Z

Rettsvesen: pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2017 kl. 01:31
Linje 31:		Linje 31:
	==Rettsvesen==		==Rettsvesen==

	{{thumb\|Britisk Høyesterett minne Norge.jpg\|Minneplakett i Middlesex Guildhall, med våpnene til de fem nasjonene som førte rettssaker i bygningen under krigen. Kong Haakon VIIs signatur kan sees øverst, nær midten.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2016}}		{{thumb\|Britisk Høyesterett minne Norge.jpg\|Minneplakett i Middlesex Guildhall i London, med våpnene til de fem nasjonene som førte rettssaker i bygningen under krigen. Kong Haakon VIIs signatur kan sees øverst, nær midten.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2016}}
	Det norske rettsvesenet fortsatte i stor grad sitt arbeid gjennom krigen, men det var også behov for norske domstoler i utlandet. I de militære styrkene kunne dette ordnes gjennom lokalt satt krigsrett, men særlig i sjøfartssaker kunne det være mer komplisert enn som så. I London ble det ført en del saker, og britene lånte da ut Middlesex Guildhall ved parlamentsbygningene i London. Norske, nederlandske, belgiske, polske og greske eksilmyndigheter gjennomførte flere saker i denne bygningen, som nå huser Storbritannias Høyesterett.		Det norske rettsvesenet fortsatte i stor grad sitt arbeid gjennom krigen, men det var også behov for norske domstoler i utlandet. I de militære styrkene kunne dette ordnes gjennom lokalt satt krigsrett, men særlig i sjøfartssaker kunne det være mer komplisert enn som så. I London ble det ført en del saker, og britene lånte da ut Middlesex Guildhall ved parlamentsbygningene i London. Norske, nederlandske, belgiske, polske og greske eksilmyndigheter gjennomførte flere saker i denne bygningen, som nå huser Storbritannias Høyesterett.

Stigrp: lenke

2017-11-16T01:24:54Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2017 kl. 01:24
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Kingston House London plakett.jpg\|Blå plakett til minne om at den norske eksilregjeringa hadde sitt hovedkvartert i Kingston House i London.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2016}}		{{thumb\|Kingston House London plakett.jpg\|Blå plakett til minne om at den norske eksilregjeringa hadde sitt hovedkvartert i Kingston House i London.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2016}}
	'''[[Eksilmyndighetene under andre verdenskrig]]''' hadde [[Londonregjeringa]], altså [{Johan Nygaardsvold]]s regjering, som sitt viktigste og mest omtalte organ. Men det var også andre norske eksilorganer som var i aktivitet under krigen, og vi vil her gi en oversikt over en del av disse.		'''[[Eksilmyndighetene under andre verdenskrig]]''' hadde [[Londonregjeringa]], altså [[Johan Nygaardsvold]]s regjering, som sitt viktigste og mest omtalte organ. Men det var også andre norske eksilorganer som var i aktivitet under krigen, og vi vil her gi en oversikt over en del av disse.

	==Londonregjeringa==		==Londonregjeringa==

Stigrp: /* Kongehuset */ utfyller det om hvor kongen bodde

2017-08-04T08:26:09Z

Kongehuset: utfyller det om hvor kongen bodde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2017 kl. 08:26
Linje 19:		Linje 19:
	==Kongehuset==		==Kongehuset==

	Kongehuset har i det norske styresettet en nær tilknytning til regjeringa, og det var derfor naturlig at kong [[Haakon VII]] befant seg i nærheten av regjeringa i London. Han hadde residens i den norske ambassaden i 10 Palace Green, rett vest for Hyde Park og ikke langt unna regjeringas lokaler. De fleste statsrådene ble holdt på ambassaden.		Kongehuset har i det norske styresettet en nær tilknytning til regjeringa, og det var derfor naturlig at kong [[Haakon VII]] befant seg i nærheten av regjeringa i London. Han hadde offisiell residens i den norske ambassaden i 10 Palace Green, rett vest for Hyde Park og ikke langt unna regjeringas lokaler. De fleste statsrådene ble holdt på ambassaden. Kongen bodde imidlertid ikke der, av sikkerhetshensyn, men i stedet et stykke utenfor London. Fra høsten 1940 til mars 1942 bodde han i Bowdown House ved Newbury i Berkshire vest for London, deretter på herregården Foliejon Park i nærheten av Windsor.

	Daværende kronprins [[Olav V\|Olav]] oppholdt seg også i London. Etter [[Grunnloven]] trer kronprinsen inn dersom kongen er forhindra fra å delta i statsråd. Allerede ved krigsutbruddet hadde det også vært snakk om å gi kronprins Olav en annen offisiell rolle, nemlig som forsvarssjef. Dette skjedde ikke på det tidspunktet, både for å unngå å utsette tronarving for ytterligere fare og av konstitusjonelle grunner. Den 1. juni 1944 hadde man fått avklart det konstitusjonelle, og situasjonen så såpass annerledes ut for de allierte at han ble norsk forsvarssjef.		Daværende kronprins [[Olav V\|Olav]] oppholdt seg også i London. Etter [[Grunnloven]] trer kronprinsen inn dersom kongen er forhindra fra å delta i statsråd. Allerede ved krigsutbruddet hadde det også vært snakk om å gi kronprins Olav en annen offisiell rolle, nemlig som forsvarssjef. Dette skjedde ikke på det tidspunktet, både for å unngå å utsette tronarving for ytterligere fare og av konstitusjonelle grunner. Den 1. juni 1944 hadde man fått avklart det konstitusjonelle, og situasjonen så såpass annerledes ut for de allierte at han ble norsk forsvarssjef.

Cnyborg: /* Sentraladministrasjonen */

2017-08-04T08:21:59Z

Sentraladministrasjonen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2017 kl. 08:21
Linje 12:		Linje 12:
	==Sentraladministrasjonen==		==Sentraladministrasjonen==

			{{thumb\|Kingston House London 2016.jpg\|Høsten 1940 flytta regjeringa og sentraladministrasjonen inn i Kingston House i Prince's Gate, i bydelen Kensington.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2016}}
	Regjeringsadministrasjonen delte lokaler med regjeringa. Dette var selvsagt praktisk, ettersom de var avhengige av hverandre, men det førte til plassmangel. For eksempel måtte statsministeren dele kontor med Sosialdepartementets eneste sekretær fram til regjeringa overtok Kingston House høsten 1940.		Regjeringsadministrasjonen delte lokaler med regjeringa. Dette var selvsagt praktisk, ettersom de var avhengige av hverandre, men det førte til plassmangel. For eksempel måtte statsministeren dele kontor med Sosialdepartementets eneste sekretær fram til regjeringa overtok Kingston House høsten 1940.

Cnyborg på 4. aug. 2017 kl. 08:19

2017-08-04T08:19:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2017 kl. 08:19
Linje 30:		Linje 30:
	==Rettsvesen==		==Rettsvesen==

	{{thumb\|Britisk Høyesterett minne Norge.jpg\|Minneplakett i Middlesex Guildhall, med våpnene til de fem nasjonene som førte rettssaker i bygningen under krigen. Kong Haakon VIIs signatur kan sees øverst, nær midten.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen\|2016}}		{{thumb\|Britisk Høyesterett minne Norge.jpg\|Minneplakett i Middlesex Guildhall, med våpnene til de fem nasjonene som førte rettssaker i bygningen under krigen. Kong Haakon VIIs signatur kan sees øverst, nær midten.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2016}}
	Det norske rettsvesenet fortsatte i stor grad sitt arbeid gjennom krigen, men det var også behov for norske domstoler i utlandet. I de militære styrkene kunne dette ordnes gjennom lokalt satt krigsrett, men særlig i sjøfartssaker kunne det være mer komplisert enn som så. I London ble det ført en del saker, og britene lånte da ut Middlesex Guildhall ved parlamentsbygningene i London. Norske, nederlandske, belgiske, polske og greske eksilmyndigheter gjennomførte flere saker i denne bygningen, som nå huser Storbritannias Høyesterett.		Det norske rettsvesenet fortsatte i stor grad sitt arbeid gjennom krigen, men det var også behov for norske domstoler i utlandet. I de militære styrkene kunne dette ordnes gjennom lokalt satt krigsrett, men særlig i sjøfartssaker kunne det være mer komplisert enn som så. I London ble det ført en del saker, og britene lånte da ut Middlesex Guildhall ved parlamentsbygningene i London. Norske, nederlandske, belgiske, polske og greske eksilmyndigheter gjennomførte flere saker i denne bygningen, som nå huser Storbritannias Høyesterett.

Linje 48:		Linje 48:

	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]
			[[Kategori:Offentlig forvaltning]]

Cnyborg: Ny side: {{thumb|Kingston House London plakett.jpg|Blå plakett til minne om at den norske eksilregjeringa hadde sitt hovedkvartert i Kingston House i London.|Stig Rune Pedersen...

2017-08-04T08:18:41Z

Ny side: {{thumb|Kingston House London plakett.jpg|Blå plakett til minne om at den norske eksilregjeringa hadde sitt hovedkvartert i Kingston House i London.|Stig Rune Pedersen...

Ny side

{{thumb|Kingston House London plakett.jpg|Blå plakett til minne om at den norske eksilregjeringa hadde sitt hovedkvartert i Kingston House i London.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2016}}
'''[[Eksilmyndighetene under andre verdenskrig]]''' hadde [[Londonregjeringa]], altså [{Johan Nygaardsvold]]s regjering, som sitt viktigste og mest omtalte organ. Men det var også andre norske eksilorganer som var i aktivitet under krigen, og vi vil her gi en oversikt over en del av disse.

==Londonregjeringa==

{{utdypende artikkel|Johan Nygaardsvolds regjering}}

Johan Nygaardsvolds regjering fikk gjennom [[Elverumsfullmakten]] rett til å handle på [[Stortinget]]s vegne gjennom krigen. Den forlot landet den 7. juni 1940, og etablerte seg i [[London]]. Derfra kunne den blant annet utstede nødvendige lover gjennom [[provisorisk anordning|provisoriske anordninger]] og forhandle med allierte. Fram til april 1942 satt to statsråder i [[Stockholm]].

Londonregjeringa hadde fra høsten 1940 sitt hovedkvarter i Kingston House like sør for Hyde Park, i bydelen Kensington.

==Sentraladministrasjonen==

Regjeringsadministrasjonen delte lokaler med regjeringa. Dette var selvsagt praktisk, ettersom de var avhengige av hverandre, men det førte til plassmangel. For eksempel måtte statsministeren dele kontor med Sosialdepartementets eneste sekretær fram til regjeringa overtok Kingston House høsten 1940.

Mangelen på fagfolk i eksilmiljøet førte også til mange improviserte ordninger, som at en byråsjef fra Kirkedepartementet i den første tida var omplassert som eneste tjenestemann i både Justisdepartementet og Handelsdepartementet, og at to sekretærer fra Utenriksdepartementet i over et år fungerte som fagsjefer i Finansdepartementet.

==Kongehuset==

Kongehuset har i det norske styresettet en nær tilknytning til regjeringa, og det var derfor naturlig at kong [[Haakon VII]] befant seg i nærheten av regjeringa i London. Han hadde residens i den norske ambassaden i 10 Palace Green, rett vest for Hyde Park og ikke langt unna regjeringas lokaler. De fleste statsrådene ble holdt på ambassaden.

Daværende kronprins [[Olav V|Olav]] oppholdt seg også i London. Etter [[Grunnloven]] trer kronprinsen inn dersom kongen er forhindra fra å delta i statsråd. Allerede ved krigsutbruddet hadde det også vært snakk om å gi kronprins Olav en annen offisiell rolle, nemlig som forsvarssjef. Dette skjedde ikke på det tidspunktet, både for å unngå å utsette tronarving for ytterligere fare og av konstitusjonelle grunner. Den 1. juni 1944 hadde man fått avklart det konstitusjonelle, og situasjonen så såpass annerledes ut for de allierte at han ble norsk forsvarssjef.

Kronprins Olav fikk også en rolle som norsk talsperson i [[USA]]. Kronprinsesse [[Märtha av Norge|Märtha]] og kronprinsparets tre barn ble sendt dit etter invitasjon fra president Roosevelt, og kronprinsen reiste flere ganger over. I 1942 gjennomførte han en foredragsturné over 22 dager gjennom store deler av landet.

==Forsvarsledelsen==

Den norske forsvarsledelsen etablerte seg i likhet med regjeringa i London. [[Forsvarets Overkommando]] ble provisorisk oppretta den 18. mai 1940, men ble så nedlagt ved kapitulasjonen den 10. juni samme år. Den ble så gjenoppretta ved kongelig resolusjon den 6. februar 1942.

==Rettsvesen==

{{thumb|Britisk Høyesterett minne Norge.jpg|Minneplakett i Middlesex Guildhall, med våpnene til de fem nasjonene som førte rettssaker i bygningen under krigen. Kong Haakon VIIs signatur kan sees øverst, nær midten.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen|2016}}
Det norske rettsvesenet fortsatte i stor grad sitt arbeid gjennom krigen, men det var også behov for norske domstoler i utlandet. I de militære styrkene kunne dette ordnes gjennom lokalt satt krigsrett, men særlig i sjøfartssaker kunne det være mer komplisert enn som så. I London ble det ført en del saker, og britene lånte da ut Middlesex Guildhall ved parlamentsbygningene i London. Norske, nederlandske, belgiske, polske og greske eksilmyndigheter gjennomførte flere saker i denne bygningen, som nå huser Storbritannias Høyesterett.

==Legasjonen i Stockholm==

{{utdypende artikkel|Den norske legasjonen i Stockholm}}

Legasjonen i Stockholm var noe mer enn en vanlig diplomatisk stasjon. Fram til april 1942 var to statsråder plassert der, og etterretningstjenesten hadde legasjonen som en av sine viktigste baser. Legasjonen fungerte også som kommunikasjonssentral mellom London og [[hjemmefronten]]. Den var også sentral i arbeidet med å hjelpe norske flyktninger, et arbeid som var lagt til Flyktningkontoret.

Fordi Sverige var nøytralt skulle det egentlig ikke forekomme militær aktivitet på legasjonen, men ettersom den diplomatiske immuniteten skjerma mot innsyn fikk legasjonen raskt både militære og sivile oppgaver.

Legasjonen holdt ved krigsutbruddet til i Strandvägen 59 på Östermalm. På grunn av den voldsomme økninga i aktivitetsnivået flytta de høsten 1940 til Banérgatan 37, også på Östermalm. Etter hvert måtte man også ta i bruk andre eiendommer, og på det meste var rundt tjue adresser i Stockholm knytta til legasjonen. Militærkontoret og politistabens kontorer holdt til i Skeppargatan 32. [[Milorg]] brukte Jungfrugatan 6, der man også fant etterretningsorganisasjonen [[XU]]s kontor. Det er satt opp minneplaketter på tre av adressene.

==Kringkasting==

Det statlige [[NRK]] ble overtatt av okkupasjonsmyndighetene, og underlagt streng kontroll. I London ble det satt i gang norske sendinger over BBC, og dette ble kontrollert gjennom Regjeringens informasjonskontor, som var underlagt statsministeren.

[[Kategori:Andre verdenskrig]]