Elias Blix - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 23. aug. 2023 kl. 09:24

2023-08-23T09:24:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2023 kl. 09:24
Linje 22:		Linje 22:
	<onlyinclude>Blix var med på arbeidet med å omsette [[Bibelen]] og [[Luthers litle katekisme]] til landsmål. Elias Blix blir rekna som ein stor salmediktar. Han har skrive meir enn 200 salmar. Det var først i 1892 at [[Nokre Salmar\|salmane hans]] vart godkjende for bruk i kyrkja. I ''[[Norsk Salmebok]]'' er det tatt med 71 salmar av Blix. Blant hans mest kjende salmar er «No Livnar det i Lundar» og fedrelandssalmen «Gud signe vårt dyre fedreland», den første tonsett av [[Ludvig Mathias Lindeman]].		<onlyinclude>Blix var med på arbeidet med å omsette [[Bibelen]] og [[Luthers litle katekisme]] til landsmål. Elias Blix blir rekna som ein stor salmediktar. Han har skrive meir enn 200 salmar. Det var først i 1892 at [[Nokre Salmar\|salmane hans]] vart godkjende for bruk i kyrkja. I ''[[Norsk Salmebok]]'' er det tatt med 71 salmar av Blix. Blant hans mest kjende salmar er «No Livnar det i Lundar» og fedrelandssalmen «Gud signe vårt dyre fedreland», den første tonsett av [[Ludvig Mathias Lindeman]].

	Han døydde i sin ~~heim~~ i [[Briskebyveien (Oslo)\|Briskebyveien]] 11.		Han døydde i heimen sin i [[Briskebyveien (Oslo)\|Briskebyveien]] 11.

	==Ettermæle ==		==Ettermæle ==

Cnyborg på 23. aug. 2023 kl. 09:23

2023-08-23T09:23:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2023 kl. 09:23
Linje 21:		Linje 21:

	<onlyinclude>Blix var med på arbeidet med å omsette [[Bibelen]] og [[Luthers litle katekisme]] til landsmål. Elias Blix blir rekna som ein stor salmediktar. Han har skrive meir enn 200 salmar. Det var først i 1892 at [[Nokre Salmar\|salmane hans]] vart godkjende for bruk i kyrkja. I ''[[Norsk Salmebok]]'' er det tatt med 71 salmar av Blix. Blant hans mest kjende salmar er «No Livnar det i Lundar» og fedrelandssalmen «Gud signe vårt dyre fedreland», den første tonsett av [[Ludvig Mathias Lindeman]].		<onlyinclude>Blix var med på arbeidet med å omsette [[Bibelen]] og [[Luthers litle katekisme]] til landsmål. Elias Blix blir rekna som ein stor salmediktar. Han har skrive meir enn 200 salmar. Det var først i 1892 at [[Nokre Salmar\|salmane hans]] vart godkjende for bruk i kyrkja. I ''[[Norsk Salmebok]]'' er det tatt med 71 salmar av Blix. Blant hans mest kjende salmar er «No Livnar det i Lundar» og fedrelandssalmen «Gud signe vårt dyre fedreland», den første tonsett av [[Ludvig Mathias Lindeman]].

			Han døydde i sin heim i [[Briskebyveien (Oslo)\|Briskebyveien]] 11.

	==Ettermæle ==		==Ettermæle ==

Cnyborg på 23. aug. 2023 kl. 09:20

2023-08-23T09:20:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2023 kl. 09:20
Linje 3:		Linje 3:

	==Slekt og familie ==		==Slekt og familie ==
	Han var son av småbrukar og fiskar Peder Christophersen (~~1804–39~~) og Margrethe Christophersdotter (~~1808–57~~). Namnet Blix er eit døypenamn som Elias fekk etter ein etter onkel som nyleg hadde døydd. Elias tok altså seinare dette til etternavn.		Han var son av småbrukar og fiskar Peder Christophersen (1804–1839) og Margrethe Christophersdotter (1808–1857). Namnet Blix er eit døypenamn som Elias fekk etter ein etter onkel som nyleg hadde døydd. Elias tok altså seinare dette til etternavn.

	I 1871 gifta Blix seg med Emma Alvilde Marie Hansen (fødd 20. april 1849, død 16. ~~juli1927~~). Ho var dotter av snekkarmeister Hans Mathias Hansen og Marie Saxen.		I 1871 gifta Blix seg med Emma Alvilde Marie Hansen (fødd 20. april 1849, død 16. juli 1927). Ho var dotter av snekkarmeister Hans Mathias Hansen og Marie Saxen.

	==Liv og virke==		==Liv og virke==

Cnyborg på 23. aug. 2023 kl. 09:19

2023-08-23T09:19:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2023 kl. 09:19
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Elias Blix.jpg\|Elias Blix}}		<onlyinclude>{{thumb\|Elias Blix.jpg\|Elias Blix}}
	'''[[Elias Blix]]''' (fødd [[24. februar]] [[1836]], død [[1902]]) var forfattar, professor, lærar, [[målmann]] og politikar. Han ~~blei fødd på [[Våg i Gildeskål\|Våg]] i [[Gildeskål]] i [[Salten]] i [[Nordland]] den [[24. februar]] [[1836]]~~ og ~~døydde i heimen sin i Kristiania (~~[[~~Oslo]]) den [[17. januar]] [[1902~~]]. </onlyinclude> ~~Han blei gravlagt på [[Vår Frelsers Gravlund]] i Kristiania.~~		'''[[Elias Blix]]''' (fødd [[24. februar]] [[1836]] i [[Gildeskål kommune\|Gildeskål]], død 17. januar [[1902]] i [[Kristiania]]) var forfattar, professor, lærar, [[målmann]] og politikar. Han vert særleg hugsa som salmediktar, og som omsetjar av Bibelen til [[landsmål]]. </onlyinclude>

	~~Blix var fødd og oppvaksen i folkelege kår i eit bygdemiljø prega av jordbruk~~ og ~~fiske.~~ Han var son av småbrukar og fiskar Peder Christophersen (1804–39) og Margrethe Christophersdotter (1808–57)~~. Dei hadde garden Volden i Våg på [[Sandhornøya]] i Gildeskål~~. Namnet Blix er eit døypenamn som Elias fekk etter ein etter onkel som nyleg hadde døydd. Elias tok altså seinare dette til etternavn.		==Slekt og familie ==
			Han var son av småbrukar og fiskar Peder Christophersen (1804–39) og Margrethe Christophersdotter (1808–57). Namnet Blix er eit døypenamn som Elias fekk etter ein etter onkel som nyleg hadde døydd. Elias tok altså seinare dette til etternavn.

	I 1871 gifta Blix seg med Emma Alvilde Marie Hansen (fødd 20. april 1849, død 16. juli1927). Ho var dotter av snekkarmeister Hans Mathias Hansen og Marie Saxen.		I 1871 gifta Blix seg med Emma Alvilde Marie Hansen (fødd 20. april 1849, død 16. juli1927). Ho var dotter av snekkarmeister Hans Mathias Hansen og Marie Saxen.

	* I [[1862]] var ~~Blix med på å stifte «[[Den nordlandske Forening]]»~~ og ~~var første formannen~~ i ~~organisasjonen.~~		==Liv og virke==
	* Han tok teologisk embetseksamen i ~~[[1866]].~~		Blix var fødd og oppvaksen i folkelege kår i eit bygdemiljø prega av jordbruk og fiske, på garden Volden i Våg på [[Sandhornøya]] i Gildeskål.
	* I [[1868]] var han med på ~~å stifte «[[Det norske Samlaget]]», som fekk til oppgåve å gje ut nynorske skrifter.~~
	* Professor i ~~teologi [[1878]].~~
	* Statsråd i [[Kyrkjedepartementet]] frå [[~~26. juni~~]] ~~[[1884]] til [[23. februar]] [[1888]]. Som statsråd greidde han å få oppretta eit professorat~~ i norsk folkemål ved universitetet. I [[1885]] gjorde [[Stortinget]] vedtak om at [[landsmål]]et skulle vere jamstilt med [[riksmål]]et, det såkalla [[Jamstellingsvedtaket]]. Som politikar representerte Blix partiet [[Venstre]].

	~~<onlyinclude>~~Blix ~~oppdaga [[landsmål]]et då han gjekk~~ på ~~lærarskole i [[Tromsø]] i [[1850-åra]]. Han tok kontakt med målrørsla då han kom til [[Kristiania]] og blei knytt til [[Aasmund Olavsson Vinje]] og~~ [[~~vekeblad]]et ''[[Dølen]]''. Han besøkte Gildeskål sommaren [[1866~~]] og ~~bad om løyve til å preike~~ i [[Gildeskål gamle kyrkje\|Gildeskålkyrkja]], men på grunn av Blix sitt arbeid som målmann ville ikkje soknepresten gje løyve. </onlyinclude> Blix hadde nettopp tatt [[teologisk embetseksamen]]. Hendinga i Gildeskål blir sagt å vere grunnen til at han ikkje blei prest og at han aldri kom tilbake til Gildeskål.		I 1862 var Blix med på å stifte «[[Den nordlandske Forening]]» og var første formannen i organisasjonen.

	~~Blix var med på arbeidet med å omsette [[Bibelen]] og [[Luthers litle katekisme]] til [[landsmål]]. Elias Blix blir rekna som ein stor salmediktar.~~ Han ~~har skrive meir enn 200 salmar. Det var først~~ i ~~[[1892]] at det blei lov å synge [[Nokre Salmar\|salmane hans]] i kyrkja. I ''[[Norsk Salmebok]]'' er det tatt med 71 salmar av Blix~~.		Han tok teologisk embetseksamen i 1866.

	~~Blant hans mest kjende salmar er «No Livnar det~~ i ~~Lundar»~~ og ~~fedrelandssalmen «Gud signe vårt dyre fedreland»~~, ~~den første tonsatt~~ av [[~~Ludvig Mathias Lindeman~~]].		<onlyinclude>Blix oppdaga [[landsmål]]et då han gjekk på lærarskole i [[Tromsø]] i 1850-åra. Han tok kontakt med målrørsla då han kom til [[Kristiania]] og blei knytt til [[Aasmund Olavsson Vinje]] og [[vekeblad]]et ''[[Dølen]]''. Han besøkte Gildeskål sommaren [[1866]] og bad om løyve til å preike i [[Gildeskål gamle kyrkje\|Gildeskålkyrkja]], men på grunn av Blix sitt arbeid som målmann ville ikkje soknepresten gje løyve. Blix hadde nettopp tatt [[teologisk embetseksamen]]. Hendinga i Gildeskål blir sagt å vere grunnen til at han ikkje blei prest og at han aldri kom tilbake til Gildeskål. I 1868 var han med på å stifte «[[Det norske Samlaget]]», som fekk til oppgåve å gje ut nynorske skrifter.</onlyinclude>

	== Ettermæle ==		I 1878 vart han professor i teologi ved [[Det Kgl. Frederiks Universitet]].

			Blix var statsråd i [[Kyrkjedepartementet]] frå 26. juni 1884 til 23. februar 1888. Som statsråd greidde han å få oppretta eit professorat i norsk folkemål ved universitetet. I 1885 gjorde [[Stortinget]] vedtak om at [[landsmål]]et skulle vere jamstilt med [[riksmål]]et, det såkalla [[jamstellingsvedtaket]]. Som politikar representerte Blix [[Venstre]].

			<onlyinclude>Blix var med på arbeidet med å omsette [[Bibelen]] og [[Luthers litle katekisme]] til landsmål. Elias Blix blir rekna som ein stor salmediktar. Han har skrive meir enn 200 salmar. Det var først i 1892 at [[Nokre Salmar\|salmane hans]] vart godkjende for bruk i kyrkja. I ''[[Norsk Salmebok]]'' er det tatt med 71 salmar av Blix. Blant hans mest kjende salmar er «No Livnar det i Lundar» og fedrelandssalmen «Gud signe vårt dyre fedreland», den første tonsett av [[Ludvig Mathias Lindeman]].

			==Ettermæle ==
	{{thumb høyre\|Elias Blix gravminne.JPG\|Elias Blix er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}		{{thumb høyre\|Elias Blix gravminne.JPG\|Elias Blix er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}

Linje 30:		Linje 34:

	==Kjelder==		==Kjelder==
	* {{WP-lenke\|Elias Blix\|nn}}.		*{{WP-lenke\|Elias Blix\|nn}}.
	* Bolling, Reidar: [http://www.saltenmuseum.no/artikler/blix.htm «Elias Blix»] på [[Salten Museum]] sin nettstad		*Bolling, Reidar: [http://www.saltenmuseum.no/artikler/blix.htm «Elias Blix»] på [[Salten Museum]] sin nettstad
	* Bull, Tove: artikkel om Blix i [https://nbl.snl.no/Elias_Blix ''Norsk biografisk leksikon'', digital utgåve.]		*Bull, Tove: artikkel om Blix i [https://nbl.snl.no/Elias_Blix ''Norsk biografisk leksikon'', digital utgåve.]
	* {{hbr1-1\|pf01052055053830\|Elias Blix}}.		*{{hbr1-1\|pf01052055053830\|Elias Blix}}.

	== Lenkjer ==		==Lenkjer==
	*[http://www.eliasblix.no/]		*[http://www.eliasblix.no/]
	*[http://blixblog.blogspot.com/ Weblogg om forsking på Blix]		*[http://blixblog.blogspot.com/ Weblogg om forsking på Blix]
	*[http://www.nb.no/nbsok/search?action=search&mediatype=b%C3%B8ker&format=Digitalt%20tilgjengelig&searchString=creator:blix,elias Digitaliserte bøker av Blix] på Nasjonalbiblioteket		*[http://www.nb.no/nbsok/search?action=search&mediatype=b%C3%B8ker&format=Digitalt%20tilgjengelig&searchString=creator:blix,elias Digitaliserte bøker av Blix] på Nasjonalbiblioteket

	~~{{Wikipedia\|nn\|Elias Blix}}~~
	{{F1}}		{{F1}}

Cnyborg: /* Kjelder */

2019-07-01T06:49:00Z

Kjelder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2019 kl. 06:49
Linje 30:		Linje 30:

	==Kjelder==		==Kjelder==
	* ~~[http://~~nn.~~wikipedia.org/wiki/Elias_Blix «Elias Blix»] på [[Nynorsk Wikipedia]]~~		* {{WP-lenke\|Elias Blix\|nn}}.
	* Bolling, Reidar: [http://www.saltenmuseum.no/artikler/blix.htm «Elias Blix»] på [[Salten Museum]] sin nettstad		* Bolling, Reidar: [http://www.saltenmuseum.no/artikler/blix.htm «Elias Blix»] på [[Salten Museum]] sin nettstad
	* Bull, Tove: artikkel om Blix i [https://nbl.snl.no/Elias_Blix ''Norsk biografisk leksikon'', digital utgåve.]		* Bull, Tove: artikkel om Blix i [https://nbl.snl.no/Elias_Blix ''Norsk biografisk leksikon'', digital utgåve.]

Hans P. Hosar på 3. aug. 2017 kl. 05:18

2017-08-03T05:18:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2017 kl. 05:18
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Elias Blix]]''' (fødd [[24. februar]] [[1836]], død [[1902]]) var forfattar, professor, lærar, [[målmann]] og politikar. Han blei fødd på [[Våg i Gildeskål\|Våg]] i [[Gildeskål]] i [[Salten]] i [[Nordland]] den [[24. februar]] [[1836]] og døydde i heimen sin i Kristiania ([[Oslo]]) den [[17. januar]] [[1902]]. </onlyinclude> Han blei gravlagt på [[Vår Frelsers Gravlund]] i Kristiania.		'''[[Elias Blix]]''' (fødd [[24. februar]] [[1836]], død [[1902]]) var forfattar, professor, lærar, [[målmann]] og politikar. Han blei fødd på [[Våg i Gildeskål\|Våg]] i [[Gildeskål]] i [[Salten]] i [[Nordland]] den [[24. februar]] [[1836]] og døydde i heimen sin i Kristiania ([[Oslo]]) den [[17. januar]] [[1902]]. </onlyinclude> Han blei gravlagt på [[Vår Frelsers Gravlund]] i Kristiania.

	Blix var fødd og oppvaksen i folkelege kår i eit bygdemiljø prega av jordbruk og fiske. Han var son av småbrukar og fiskar Peder Christophersen (1804–39) og Margrethe Christophersdotter (1808–57). I 1871 gifta ~~han~~ seg med Emma Alvilde Marie Hansen (fødd 20. april 1849, død 16. juli1927). Ho var dotter av snekkarmeister Hans Mathias Hansen og Marie Saxen.		Blix var fødd og oppvaksen i folkelege kår i eit bygdemiljø prega av jordbruk og fiske. Han var son av småbrukar og fiskar Peder Christophersen (1804–39) og Margrethe Christophersdotter (1808–57). Dei hadde garden Volden i Våg på [[Sandhornøya]] i Gildeskål. Namnet Blix er eit døypenamn som Elias fekk etter ein etter onkel som nyleg hadde døydd. Elias tok altså seinare dette til etternavn.

			I 1871 gifta Blix seg med Emma Alvilde Marie Hansen (fødd 20. april 1849, død 16. juli1927). Ho var dotter av snekkarmeister Hans Mathias Hansen og Marie Saxen.

	* I [[1862]] var Blix med på å stifte «[[Den nordlandske Forening]]» og var første formannen i organisasjonen.		* I [[1862]] var Blix med på å stifte «[[Den nordlandske Forening]]» og var første formannen i organisasjonen.
Linje 34:		Linje 36:

	== Lenkjer ==		== Lenkjer ==
			*[http://www.eliasblix.no/]
	*[http://blixblog.blogspot.com/ Weblogg om forsking på Blix]		*[http://blixblog.blogspot.com/ Weblogg om forsking på Blix]
	*[http://www.nb.no/nbsok/search?action=search&mediatype=b%C3%B8ker&format=Digitalt%20tilgjengelig&searchString=creator:blix,elias Digitaliserte bøker av Blix] på Nasjonalbiblioteket		*[http://www.nb.no/nbsok/search?action=search&mediatype=b%C3%B8ker&format=Digitalt%20tilgjengelig&searchString=creator:blix,elias Digitaliserte bøker av Blix] på Nasjonalbiblioteket

Hans P. Hosar: Familieopllysningar

2017-08-03T04:39:39Z

Familieopllysningar

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2017 kl. 04:39
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Elias Blix.jpg\|Elias Blix}}		<onlyinclude>{{thumb\|Elias Blix.jpg\|Elias Blix}}
	'''[[Elias Blix]]''' (fødd [[24. februar]] [[1836]], død [[1902]]) var forfattar, professor, lærar, [[målmann]] og politikar. Han blei fødd på [[Våg i Gildeskål\|Våg]] i [[Gildeskål]] i [[Salten]] i [[Nordland]] den [[24. februar]] [[1836]] og døydde i heimen sin i Kristiania ([[Oslo]]) den [[17. januar]] [[1902]]. </onlyinclude> Han blei gravlagt på [[Vår Frelsers Gravlund]] i Kristiania.		'''[[Elias Blix]]''' (fødd [[24. februar]] [[1836]], død [[1902]]) var forfattar, professor, lærar, [[målmann]] og politikar. Han blei fødd på [[Våg i Gildeskål\|Våg]] i [[Gildeskål]] i [[Salten]] i [[Nordland]] den [[24. februar]] [[1836]] og døydde i heimen sin i Kristiania ([[Oslo]]) den [[17. januar]] [[1902]]. </onlyinclude> Han blei gravlagt på [[Vår Frelsers Gravlund]] i Kristiania.

			Blix var fødd og oppvaksen i folkelege kår i eit bygdemiljø prega av jordbruk og fiske. Han var son av småbrukar og fiskar Peder Christophersen (1804–39) og Margrethe Christophersdotter (1808–57). I 1871 gifta han seg med Emma Alvilde Marie Hansen (fødd 20. april 1849, død 16. juli1927). Ho var dotter av snekkarmeister Hans Mathias Hansen og Marie Saxen.

	* I [[1862]] var Blix med på å stifte «[[Den nordlandske Forening]]» og var første formannen i organisasjonen.		* I [[1862]] var Blix med på å stifte «[[Den nordlandske Forening]]» og var første formannen i organisasjonen.
Linje 28:		Linje 30:
	* [http://nn.wikipedia.org/wiki/Elias_Blix «Elias Blix»] på [[Nynorsk Wikipedia]]		* [http://nn.wikipedia.org/wiki/Elias_Blix «Elias Blix»] på [[Nynorsk Wikipedia]]
	* Bolling, Reidar: [http://www.saltenmuseum.no/artikler/blix.htm «Elias Blix»] på [[Salten Museum]] sin nettstad		* Bolling, Reidar: [http://www.saltenmuseum.no/artikler/blix.htm «Elias Blix»] på [[Salten Museum]] sin nettstad
			* Bull, Tove: artikkel om Blix i [https://nbl.snl.no/Elias_Blix ''Norsk biografisk leksikon'', digital utgåve.]
	* {{hbr1-1\|pf01052055053830\|Elias Blix}}.		* {{hbr1-1\|pf01052055053830\|Elias Blix}}.

Gunnar E. Kristiansen: Professor Blix' gate

2017-08-02T18:45:42Z

Professor Blix' gate

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2017 kl. 18:45
Linje 23:		Linje 23:
	Elias Blix er gravlagd på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Gravminnet er ein høg bautastein med Blix sitt portrettrelieff i bronse.		Elias Blix er gravlagd på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Gravminnet er ein høg bautastein med Blix sitt portrettrelieff i bronse.

	Fleire veger og gater i landet har namn etter Elias Blix, til dømes i Oslo, der [[Elias Blix' gate (Oslo)\|Elias Blix' gate]] på Ila vart namngjeven i 1934.		Fleire veger og gater i landet har namn etter Elias Blix, til dømes i Oslo, der [[Elias Blix' gate (Oslo)\|Elias Blix' gate]] på Ila vart namngjeven i 1934. Også i [[Harstad]] finner vi ham igjen; i [[Professor Blix' gate (Harstad)\|Professor Blix' gate]].

	==Kjelder==		==Kjelder==

PaulVIF på 17. mai 2017 kl. 18:50

2017-05-17T18:50:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mai 2017 kl. 18:50
Linje 10:		Linje 10:
	<onlyinclude>Blix oppdaga [[landsmål]]et då han gjekk på lærarskole i [[Tromsø]] i [[1850-åra]]. Han tok kontakt med målrørsla då han kom til [[Kristiania]] og blei knytt til [[Aasmund Olavsson Vinje]] og [[vekeblad]]et ''[[Dølen]]''. Han besøkte Gildeskål sommaren [[1866]] og bad om løyve til å preike i [[Gildeskål gamle kyrkje\|Gildeskålkyrkja]], men på grunn av Blix sitt arbeid som målmann ville ikkje soknepresten gje løyve. </onlyinclude> Blix hadde nettopp tatt [[teologisk embetseksamen]]. Hendinga i Gildeskål blir sagt å vere grunnen til at han ikkje blei prest og at han aldri kom tilbake til Gildeskål.		<onlyinclude>Blix oppdaga [[landsmål]]et då han gjekk på lærarskole i [[Tromsø]] i [[1850-åra]]. Han tok kontakt med målrørsla då han kom til [[Kristiania]] og blei knytt til [[Aasmund Olavsson Vinje]] og [[vekeblad]]et ''[[Dølen]]''. Han besøkte Gildeskål sommaren [[1866]] og bad om løyve til å preike i [[Gildeskål gamle kyrkje\|Gildeskålkyrkja]], men på grunn av Blix sitt arbeid som målmann ville ikkje soknepresten gje løyve. </onlyinclude> Blix hadde nettopp tatt [[teologisk embetseksamen]]. Hendinga i Gildeskål blir sagt å vere grunnen til at han ikkje blei prest og at han aldri kom tilbake til Gildeskål.

	Blix var med på arbeidet med å omsette [[Bibelen]] og [[Luthers litle katekisme]] til [[landsmål]]. Elias Blix blir rekna som ein stor salmediktar. Han har skrive meir enn 200 salmar. Det var først i [[1892]] at det blei lov å synge [[Nokre Salmar\|salmane hans]] i kyrkja. I ''[[Norsk Salmebok]]'' er det tatt med ~~over 50~~ salmar av Blix.		Blix var med på arbeidet med å omsette [[Bibelen]] og [[Luthers litle katekisme]] til [[landsmål]]. Elias Blix blir rekna som ein stor salmediktar. Han har skrive meir enn 200 salmar. Det var først i [[1892]] at det blei lov å synge [[Nokre Salmar\|salmane hans]] i kyrkja. I ''[[Norsk Salmebok]]'' er det tatt med 71 salmar av Blix.

	Blant hans mest kjende salmar er «No Livnar det i Lundar» og fedrelandssalmen «Gud signe vårt dyre fedreland», den første tonsatt av [[Ludvig Mathias Lindeman]].		Blant hans mest kjende salmar er «No Livnar det i Lundar» og fedrelandssalmen «Gud signe vårt dyre fedreland», den første tonsatt av [[Ludvig Mathias Lindeman]].

PaulVIF på 17. mai 2017 kl. 15:38

2017-05-17T15:38:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mai 2017 kl. 15:38
Linje 11:		Linje 11:

	Blix var med på arbeidet med å omsette [[Bibelen]] og [[Luthers litle katekisme]] til [[landsmål]]. Elias Blix blir rekna som ein stor salmediktar. Han har skrive meir enn 200 salmar. Det var først i [[1892]] at det blei lov å synge [[Nokre Salmar\|salmane hans]] i kyrkja. I ''[[Norsk Salmebok]]'' er det tatt med over 50 salmar av Blix.		Blix var med på arbeidet med å omsette [[Bibelen]] og [[Luthers litle katekisme]] til [[landsmål]]. Elias Blix blir rekna som ein stor salmediktar. Han har skrive meir enn 200 salmar. Det var først i [[1892]] at det blei lov å synge [[Nokre Salmar\|salmane hans]] i kyrkja. I ''[[Norsk Salmebok]]'' er det tatt med over 50 salmar av Blix.

			Blant hans mest kjende salmar er «No Livnar det i Lundar» og fedrelandssalmen «Gud signe vårt dyre fedreland», den første tonsatt av [[Ludvig Mathias Lindeman]].

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==