Elias Tønnesen (1888–1950) - Sideversjonshistorikk

Marthe Glad: F og onlyinclude

2023-06-19T07:08:43Z

F og onlyinclude

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2023 kl. 07:08
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Elias Tønnesen forbryteralbum 1904-1906.JPG\|Elias Tønnesen i Kristiania politikammers forbryteralbum 1904–1906.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Elias Tønnesen forbryteralbum 1904-1906.JPG\|Elias Tønnesen i Kristiania politikammers forbryteralbum 1904–1906.}}
	{{thumb\|Elias Tønnesen forbryteralbum 1908-1910.JPG\|Elias Tønnesen i Kristiania politikammers forbryteralbum 1908–1910.}}		<noinclude>{{thumb\|Elias Tønnesen forbryteralbum 1908-1910.JPG\|Elias Tønnesen i Kristiania politikammers forbryteralbum 1908–1910.}}
	{{thumb\|Elias Tønnesen forbryteralbum 1913-1915.JPG\|Elias Tønnesen i Kristiana politikammers forbryteralbum 1913–1915.}}		{{thumb\|Elias Tønnesen forbryteralbum 1913-1915.JPG\|Elias Tønnesen i Kristiana politikammers forbryteralbum 1913–1915.}}
	{{thumb\|Tønnesen, Elias - 1916 - 15053.jpg\|Elias Tønnesen i Kristiana politikammers forbryteralbum 1915–1920. Bildet tatt ved Akershus landsfengsel i 1916. Portrettbildene ble vanligvis tatt ifm utskrivninger (f.eks. løslatelse eller overføringer), men siden dette ikke var aktuelt for Elias, kan dette portrettet være fra etter 2/3 soning av opprinnelig dom{{byline\|Digitalt fargelagt. [https://www.digitalarkivet.no/db60075645000030 Orginalbilde fra Digitalarkivet]}}}}		{{thumb\|Tønnesen, Elias - 1916 - 15053.jpg\|Elias Tønnesen i Kristiana politikammers forbryteralbum 1915–1920. Bildet tatt ved Akershus landsfengsel i 1916. Portrettbildene ble vanligvis tatt ifm utskrivninger (f.eks. løslatelse eller overføringer), men siden dette ikke var aktuelt for Elias, kan dette portrettet være fra etter 2/3 soning av opprinnelig dom{{byline\|Digitalt fargelagt. [https://www.digitalarkivet.no/db60075645000030 Orginalbilde fra Digitalarkivet]}}}}</noinclude>
	'''[[Elias Tønnesen (1888–1950)\|Elias Tønnesen]]''' (født [[24. januar]] [[1888]] i [[Nes kommune (Vest-Agder)\|Nes i Vest-Agder]], død [[31. mai]] [[1950]] i [[Sandnes kommune\|Sandnes]]) var på begynnelsen av 1900-tallet en av Norges mest kjente stortyver og skapsprengere. Han ble også kjent for å ha rømt fra flere fengsler. Tønnesen fikk mange brev og gaver fra beundrere mens han satt i fengsel, og det ble skrevet flere viser om ham. Han ble til og med dikta inn i en av historiene om mesterdetektiven [[Knut Gribb]]. Han led under psykisk sykdom, og tilbrakte de siste drøyt tredve åra av sitt liv på asyl.		'''[[Elias Tønnesen (1888–1950)\|Elias Tønnesen]]''' (født [[24. januar]] [[1888]] i [[Nes kommune (Vest-Agder)\|Nes i Vest-Agder]], død [[31. mai]] [[1950]] i [[Sandnes kommune\|Sandnes]]) var på begynnelsen av 1900-tallet en av Norges mest kjente stortyver og skapsprengere. Han ble også kjent for å ha rømt fra flere fengsler. Tønnesen fikk mange brev og gaver fra beundrere mens han satt i fengsel, og det ble skrevet flere viser om ham. Han ble til og med dikta inn i en av historiene om mesterdetektiven [[Knut Gribb]]. Han led under psykisk sykdom, og tilbrakte de siste drøyt tredve åra av sitt liv på asyl.</onlyinclude>

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==
Linje 95:		Linje 95:
	[[Kategori:Dødsfall i 1950]]		[[Kategori:Dødsfall i 1950]]
	{{bm}}		{{bm}}
	~~[[Kategori:F-merkingsforslag]]~~		{{f2}}

PaulVIF: /* Berømmelsens pris */

2023-01-12T08:58:13Z

Berømmelsens pris

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2023 kl. 08:58
Linje 57:		Linje 57:
	Den lange soninga gikk ut over hans mentale helse. Trolig har han hatt et anlegg for dette fra før av, men innesperringa tippa ham over kanten. Journalen hans sier at han var i god form da han kom inn.<ref>Nuland 2008: 560.</ref> Selv om han ikke hadde det så bra, klarte han seg også nokså greit fram mot slutten av soningstida. Det ble en knekk da han ikke fikk prøveløslatelse etter 2/3-tid, men oppførselen var uklanderlig også etter dette. Så sent som i juni 1918 ble det bemerka at han var i god form både psykisk og fysisk. Det ser ut til at vippepunktet kom da han fikk avslag på en ny søknad om prøveløslatelse. Han slutta å spise og snakke, og på nettene sang han salmer eller skreik. Han måtte tvangsmates, og var så likegyldig til alt at han ikke motsatte seg det. [[Johan Scharffenberg (1869-1965)\|Johan Scharffenberg]] ble i april 1919 tilkalt for å vurdere hans mentale tilstand. Elias Tønnesen spytta ham rett i ansiktet under undersøkelsen. Den 17. september 1919 fikk han diagnosen ''dementia praecox'', på norsk kalt ungdomssløvsinn. Denne diagnosen svarte stort sett til det som senere har blitt hetende schizofreni.		Den lange soninga gikk ut over hans mentale helse. Trolig har han hatt et anlegg for dette fra før av, men innesperringa tippa ham over kanten. Journalen hans sier at han var i god form da han kom inn.<ref>Nuland 2008: 560.</ref> Selv om han ikke hadde det så bra, klarte han seg også nokså greit fram mot slutten av soningstida. Det ble en knekk da han ikke fikk prøveløslatelse etter 2/3-tid, men oppførselen var uklanderlig også etter dette. Så sent som i juni 1918 ble det bemerka at han var i god form både psykisk og fysisk. Det ser ut til at vippepunktet kom da han fikk avslag på en ny søknad om prøveløslatelse. Han slutta å spise og snakke, og på nettene sang han salmer eller skreik. Han måtte tvangsmates, og var så likegyldig til alt at han ikke motsatte seg det. [[Johan Scharffenberg (1869-1965)\|Johan Scharffenberg]] ble i april 1919 tilkalt for å vurdere hans mentale tilstand. Elias Tønnesen spytta ham rett i ansiktet under undersøkelsen. Den 17. september 1919 fikk han diagnosen ''dementia praecox'', på norsk kalt ungdomssløvsinn. Denne diagnosen svarte stort sett til det som senere har blitt hetende schizofreni.

	I november 1919, etter fem år i fengsel, ble han overført til [[Kriminalasylet i Trondheim]], Reitgjerdet. Tønnesen ble på Kriminalasylet til 1925. Han hadde ikke blitt frisk, men ble nok ikke lenger regna som noen trussel mot folks eiendom. Han ble overført til [[Dale asyl]] ved Stavanger, hvor han var pleiepasient fram til sin død 25 år senere. Han hadde sitt eget rom i kjelleren, der han reparerte klokker og drev med andre ting for å få tida til å gå.		I november 1919, etter fem år i fengsel, ble han overført til [[Kriminalasylet (Trondheim)\|Kriminalasylet]] i [[Trondheim]], Reitgjerdet. Tønnesen ble på Kriminalasylet til 1925. Han hadde ikke blitt frisk, men ble nok ikke lenger regna som noen trussel mot folks eiendom. Han ble overført til [[Dale asyl]] ved Stavanger, hvor han var pleiepasient fram til sin død 25 år senere. Han hadde sitt eget rom i kjelleren, der han reparerte klokker og drev med andre ting for å få tida til å gå.

	Elias Tønnesen var storrøyker, og døde av lungekreft 62 år gammel. Han ble gravlagt på [[Sandnes kirkegård]].		Elias Tønnesen var storrøyker, og døde av lungekreft 62 år gammel. Han ble gravlagt på [[Sandnes kirkegård]].

Cnyborg: /* Mestertyven blir landskjent */

2022-08-29T08:20:29Z

Mestertyven blir landskjent

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2022 kl. 08:20
Linje 45:		Linje 45:

	== Mestertyven blir landskjent ==		== Mestertyven blir landskjent ==
	På høsten 1908 ble Elias Tønnesen pågrepet i Bergen. Han ble sendt til [[Skien fengsel\|Skien kretsfengsel]], der han ble sittende et drøyt halvår. Natt til 9. mai 1909 klarte så Tønnesen og medfangen [[Otto Fjeld]] å rømme. Tønnesen reiv løs ei rist over ventilen i cella, og brukte den som brekkjern. Han fikk ikke bare opp sin egen dør, men også Fjelds. De gjemte seg, og på morgenen overfalt de slutteren, fangevokteren med ansvar for å låse opp celledørene. De tok både klær og fengselsnøklene, og låste seg ut. Det hører med til historia at vokterne var klar over rømningsfaren. Natt til 20. april hadde nemlig de to blitt tatt under et ~~rømingsforsøk~~. De hadde hatt celler ~~ced~~ siden av hverandre, og hadde planlagt flukten grundig. Det var laget et hull i muren, og de hadde laget et klatretau av sengetøy. Men fordi fengselet var fullt var det ekstravakter på natta, og de to ble oppdaga. Dermed ble de flytta vekk fra hverandre, og flukten ble utsatt i tre ukers tid.<ref>«Et mislykket Rømingsforsøg» i ''Morgenbladet'' 1909-04-20. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19090420_91_224_1}}.</ref>		På høsten 1908 ble Elias Tønnesen pågrepet i Bergen. Han ble sendt til [[Skien fengsel\|Skien kretsfengsel]], der han ble sittende et drøyt halvår. Natt til 9. mai 1909 klarte så Tønnesen og medfangen [[Otto Fjeld]] å rømme. Tønnesen reiv løs ei rist over ventilen i cella, og brukte den som brekkjern. Han fikk ikke bare opp sin egen dør, men også Fjelds. De gjemte seg, og på morgenen overfalt de slutteren, fangevokteren med ansvar for å låse opp celledørene. De tok både klær og fengselsnøklene, og låste seg ut. Det hører med til historia at vokterne var klar over rømningsfaren. Natt til 20. april hadde nemlig de to blitt tatt under et rømningsforsøk. De hadde hatt celler ved siden av hverandre, og hadde planlagt flukten grundig. Det var laget et hull i muren, og de hadde laget et klatretau av sengetøy. Men fordi fengselet var fullt var det ekstravakter på natta, og de to ble oppdaga. Dermed ble de flytta vekk fra hverandre, og flukten ble utsatt i tre ukers tid.<ref>«Et mislykket Rømingsforsøg» i ''Morgenbladet'' 1909-04-20. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19090420_91_224_1}}.</ref>

	Rømingen utløste en stor politijakt i [[Vestfold]] og [[Telemark]], og aviser over hele landet skrev om Tønnesen. Flukten gikk til fots og i stjålne ro- og seglbåter. Men heller ikke denne gang ble den særlig langvarig. I juni 1909 ble Tønnesen arrestert i [[Sverige]]. I forbindelse med flukten ble det gitt beskrivelser av de to i aviser. Elias Tønnesen var 1,77 m høy, hadde blå øyne og blondt hår og var spedbygd, bleik og skjeggløs. Han hadde også et arr ved neglen på høyre ringfinger.<ref>«Elias Tønnesen og Otto Fjelds rømning i Skien» i ''Stavanger Aftenblad'' 1909-05-11. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_stavangeraftenblad_null_null_19090511_17_107_1}}.</ref>		Rømingen utløste en stor politijakt i [[Vestfold]] og [[Telemark]], og aviser over hele landet skrev om Tønnesen. Flukten gikk til fots og i stjålne ro- og seglbåter. Men heller ikke denne gang ble den særlig langvarig. I juni 1909 ble Tønnesen arrestert i [[Sverige]]. I forbindelse med flukten ble det gitt beskrivelser av de to i aviser. Elias Tønnesen var 1,77 m høy, hadde blå øyne og blondt hår og var spedbygd, bleik og skjeggløs. Han hadde også et arr ved neglen på høyre ringfinger.<ref>«Elias Tønnesen og Otto Fjelds rømning i Skien» i ''Stavanger Aftenblad'' 1909-05-11. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_stavangeraftenblad_null_null_19090511_17_107_1}}.</ref>

Pwinther: Lagt til nytt bilde. Bildet er (manuelt) digitalt fargelagt, med referanser til orginal på digitalarkivet

2022-07-25T15:27:06Z

Lagt til nytt bilde. Bildet er (manuelt) digitalt fargelagt, med referanser til orginal på digitalarkivet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2022 kl. 15:27
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Elias Tønnesen forbryteralbum 1908-1910.JPG\|Elias Tønnesen i Kristiania politikammers forbryteralbum 1908–1910.}}		{{thumb\|Elias Tønnesen forbryteralbum 1908-1910.JPG\|Elias Tønnesen i Kristiania politikammers forbryteralbum 1908–1910.}}
	{{thumb\|Elias Tønnesen forbryteralbum 1913-1915.JPG\|Elias Tønnesen i Kristiana politikammers forbryteralbum 1913–1915.}}		{{thumb\|Elias Tønnesen forbryteralbum 1913-1915.JPG\|Elias Tønnesen i Kristiana politikammers forbryteralbum 1913–1915.}}
			{{thumb\|Tønnesen, Elias - 1916 - 15053.jpg\|Elias Tønnesen i Kristiana politikammers forbryteralbum 1915–1920. Bildet tatt ved Akershus landsfengsel i 1916. Portrettbildene ble vanligvis tatt ifm utskrivninger (f.eks. løslatelse eller overføringer), men siden dette ikke var aktuelt for Elias, kan dette portrettet være fra etter 2/3 soning av opprinnelig dom{{byline\|Digitalt fargelagt. [https://www.digitalarkivet.no/db60075645000030 Orginalbilde fra Digitalarkivet]}}}}
	'''[[Elias Tønnesen (1888–1950)\|Elias Tønnesen]]''' (født [[24. januar]] [[1888]] i [[Nes kommune (Vest-Agder)\|Nes i Vest-Agder]], død [[31. mai]] [[1950]] i [[Sandnes kommune\|Sandnes]]) var på begynnelsen av 1900-tallet en av Norges mest kjente stortyver og skapsprengere. Han ble også kjent for å ha rømt fra flere fengsler. Tønnesen fikk mange brev og gaver fra beundrere mens han satt i fengsel, og det ble skrevet flere viser om ham. Han ble til og med dikta inn i en av historiene om mesterdetektiven [[Knut Gribb]]. Han led under psykisk sykdom, og tilbrakte de siste drøyt tredve åra av sitt liv på asyl.		'''[[Elias Tønnesen (1888–1950)\|Elias Tønnesen]]''' (født [[24. januar]] [[1888]] i [[Nes kommune (Vest-Agder)\|Nes i Vest-Agder]], død [[31. mai]] [[1950]] i [[Sandnes kommune\|Sandnes]]) var på begynnelsen av 1900-tallet en av Norges mest kjente stortyver og skapsprengere. Han ble også kjent for å ha rømt fra flere fengsler. Tønnesen fikk mange brev og gaver fra beundrere mens han satt i fengsel, og det ble skrevet flere viser om ham. Han ble til og med dikta inn i en av historiene om mesterdetektiven [[Knut Gribb]]. Han led under psykisk sykdom, og tilbrakte de siste drøyt tredve åra av sitt liv på asyl.

Pwinther: Korreksjon av bildeinnleggelse

2022-07-25T14:50:34Z

Korreksjon av bildeinnleggelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2022 kl. 14:50
Linje 51:		Linje 51:

	== Berømmelsens pris ==		== Berømmelsens pris ==
	[[Fil:Tønnesen, Elias - 1913 Arrestasjon.jpg\|miniatyr\|~~<nowiki>~~Elias Tønnesen. Bildet tatt ved Kristianias politikammer 18. november 1913, ved innsettelse på Møllergata 19. Arrestert siktet for skapsprengning ved Gulskogen jernbanestasjon, og drapsforsøk på lensmannen i Asker. {{byline\|Digitalt fargelagt. [~~</nowiki>~~https://www.digitalarkivet.no/db60075643000023~~<nowiki>~~ Orginalbilde fra Digitalarkivet]~~</nowiki>~~]]		[[Fil:Tønnesen, Elias - 1913 Arrestasjon.jpg\|miniatyr\|Elias Tønnesen. Bildet tatt ved Kristianias politikammer 18. november 1913, ved innsettelse på Møllergata 19. Arrestert siktet for skapsprengning ved Gulskogen jernbanestasjon, og drapsforsøk på lensmannen i Asker. {{byline\|Digitalt fargelagt. [https://www.digitalarkivet.no/db60075643000023 Orginalbilde fra Digitalarkivet]}}]]
	I 1913 fulgte en rømming som ble enda mer omtalt, da Tønnesen kom seg ut fra kretsfengselet i [[Møllergata 19]] i Kristiania. Han hadde da klart å skjære seg gjennom to tykke gulvplanker, og så bryte seg gjennom en steinmur som var en halv meter tykk. Og han hadde gjort dette uten at noen oppdaget det. Igjen kom han seg til Sverige – og igjen ble han tatt. I 1914 ble han dømt til fem års fengsel av [[Buskerud lagmannsrett]], og denne gang ble han også idømt [[sikring (straff)\|sikring]] inntil tre ganger dommens lengde. Denne særreaksjonen, som nå er erstatta av [[forvaring]], ga en mulighet for å forlenge soninga ut over dommens lengde dersom man mente at samfunnet fortsatt trengte beskyttelse mot personen. Tønnesen ble plassert på [[Akershus landsfengsel]]. Det var i tida han satt der at beundrerbrevene begynte å komme. Det ble flere frierier, og han fikk mange gaver. Det kom også mange brev fra folk som syntes synd på ham, og ville hjelpe ham til å forbedre seg. Blant gavene skal det ha vært hele 56 bibler.		I 1913 fulgte en rømming som ble enda mer omtalt, da Tønnesen kom seg ut fra kretsfengselet i [[Møllergata 19]] i Kristiania. Han hadde da klart å skjære seg gjennom to tykke gulvplanker, og så bryte seg gjennom en steinmur som var en halv meter tykk. Og han hadde gjort dette uten at noen oppdaget det. Igjen kom han seg til Sverige – og igjen ble han tatt. I 1914 ble han dømt til fem års fengsel av [[Buskerud lagmannsrett]], og denne gang ble han også idømt [[sikring (straff)\|sikring]] inntil tre ganger dommens lengde. Denne særreaksjonen, som nå er erstatta av [[forvaring]], ga en mulighet for å forlenge soninga ut over dommens lengde dersom man mente at samfunnet fortsatt trengte beskyttelse mot personen. Tønnesen ble plassert på [[Akershus landsfengsel]]. Det var i tida han satt der at beundrerbrevene begynte å komme. Det ble flere frierier, og han fikk mange gaver. Det kom også mange brev fra folk som syntes synd på ham, og ville hjelpe ham til å forbedre seg. Blant gavene skal det ha vært hele 56 bibler.

Pwinther: Lagt til bilde

2022-07-25T14:46:01Z

Lagt til bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2022 kl. 14:46
Linje 51:		Linje 51:

	== Berømmelsens pris ==		== Berømmelsens pris ==
			[[Fil:Tønnesen, Elias - 1913 Arrestasjon.jpg\|miniatyr\|<nowiki>Elias Tønnesen. Bildet tatt ved Kristianias politikammer 18. november 1913, ved innsettelse på Møllergata 19. Arrestert siktet for skapsprengning ved Gulskogen jernbanestasjon, og drapsforsøk på lensmannen i Asker. {{byline\|Digitalt fargelagt. [</nowiki>https://www.digitalarkivet.no/db60075643000023<nowiki> Orginalbilde fra Digitalarkivet]</nowiki>]]
	I 1913 fulgte en rømming som ble enda mer omtalt, da Tønnesen kom seg ut fra kretsfengselet i [[Møllergata 19]] i Kristiania. Han hadde da klart å skjære seg gjennom to tykke gulvplanker, og så bryte seg gjennom en steinmur som var en halv meter tykk. Og han hadde gjort dette uten at noen oppdaget det. Igjen kom han seg til Sverige – og igjen ble han tatt. I 1914 ble han dømt til fem års fengsel av [[Buskerud lagmannsrett]], og denne gang ble han også idømt [[sikring (straff)\|sikring]] inntil tre ganger dommens lengde. Denne særreaksjonen, som nå er erstatta av [[forvaring]], ga en mulighet for å forlenge soninga ut over dommens lengde dersom man mente at samfunnet fortsatt trengte beskyttelse mot personen. Tønnesen ble plassert på [[Akershus landsfengsel]]. Det var i tida han satt der at beundrerbrevene begynte å komme. Det ble flere frierier, og han fikk mange gaver. Det kom også mange brev fra folk som syntes synd på ham, og ville hjelpe ham til å forbedre seg. Blant gavene skal det ha vært hele 56 bibler.		I 1913 fulgte en rømming som ble enda mer omtalt, da Tønnesen kom seg ut fra kretsfengselet i [[Møllergata 19]] i Kristiania. Han hadde da klart å skjære seg gjennom to tykke gulvplanker, og så bryte seg gjennom en steinmur som var en halv meter tykk. Og han hadde gjort dette uten at noen oppdaget det. Igjen kom han seg til Sverige – og igjen ble han tatt. I 1914 ble han dømt til fem års fengsel av [[Buskerud lagmannsrett]], og denne gang ble han også idømt [[sikring (straff)\|sikring]] inntil tre ganger dommens lengde. Denne særreaksjonen, som nå er erstatta av [[forvaring]], ga en mulighet for å forlenge soninga ut over dommens lengde dersom man mente at samfunnet fortsatt trengte beskyttelse mot personen. Tønnesen ble plassert på [[Akershus landsfengsel]]. Det var i tida han satt der at beundrerbrevene begynte å komme. Det ble flere frierier, og han fikk mange gaver. Det kom også mange brev fra folk som syntes synd på ham, og ville hjelpe ham til å forbedre seg. Blant gavene skal det ha vært hele 56 bibler.

Cnyborg: /* Litteratur og kilder */

2020-04-09T07:53:02Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2020 kl. 07:53
Linje 75:		Linje 75:
	* {{hbr1-1\|pf01052907003535\|Elias Tønnesen}}.		* {{hbr1-1\|pf01052907003535\|Elias Tønnesen}}.
	* Muus, Rudolf: ''Mestertyven Elias Tønnesen''. Kristiania. [1909]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013071508194}}.		* Muus, Rudolf: ''Mestertyven Elias Tønnesen''. Kristiania. [1909]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013071508194}}.
			* Muus, Rudolf: ''Norges navnkundigste forbrydere''. Utg. Folkelæsningsforl.. 1929. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016101928001}}.
	* Muus, Rudolf: ''Elias Tønnesens siste Rømning''. 1913. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016112826002}}.		* Muus, Rudolf: ''Elias Tønnesens siste Rømning''. 1913. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016112826002}}.
	* Norby, Reginald: [https://nbl.snl.no/Elias_T%C3%B8nnesen Elias Tønnesen] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Norby, Reginald: [https://nbl.snl.no/Elias_T%C3%B8nnesen Elias Tønnesen] i ''Norsk biografisk leksikon''.

Cnyborg på 5. mar. 2020 kl. 09:45

2020-03-05T09:45:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2020 kl. 09:45
Linje 79:		Linje 79:
	* Nuland, Lars Fr.: ''Bygdebok for Gyland : Kultur og folkeliv''. Utg. Flekkefjord historielag. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018031248027}}.		* Nuland, Lars Fr.: ''Bygdebok for Gyland : Kultur og folkeliv''. Utg. Flekkefjord historielag. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018031248027}}.
	* Spanser, Karl: ''- Og så kom politiet : av en oslodetektivs opplevelser''. Oslo. 1942. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015072108337}}.		* Spanser, Karl: ''- Og så kom politiet : av en oslodetektivs opplevelser''. Oslo. 1942. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015072108337}}.

			==Eksterne lenker==

			* [https://www.nb.no/historier-fra-samlingen/tragedien-om-mestertyv-tonnesen/ Tragedien om mestertyv Tønnesen], podcast fra Nasjonalbiblioteket.

	{{DEFAULTSORT:Tønnesen, Elias}}		{{DEFAULTSORT:Tønnesen, Elias}}

Cnyborg på 3. des. 2019 kl. 11:44

2019-12-03T11:44:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2019 kl. 11:44
Linje 24:		Linje 24:
	Elias Tønnesen ble ikke gift, og det er ikke kjent noen etterkommere.		Elias Tønnesen ble ikke gift, og det er ikke kjent noen etterkommere.

	==~~Liv og virke~~==		==De første åra==

	Han ble født i daværende [[Nes og Hitterø kommune]], i den delen som i 1893 ble utskilt som [[Nes kommune (Vest-Agder)\|Nes kommune]] og som i dag er en del av [[Flekkefjord kommune\|Flekkefjord]]. Dåpen fant sted i [[Flekkefjord kirke]] den 22. april 1888.<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20060510050461\|SAK, Flekkefjord sokneprestkontor, F/Fa/Fac/L0008: Ministerialbok nr. A 8, 1885-1898, s. 16}}.</ref> Faren arbeida som [[bøkker]], og flytta rundt etter hvor det var mulig å finne arbeid. I løpet av oppveksten bodde Elias blant annet Kvinesdal, [[Haugesund]], [[Hetland kommune\|Hetland]] og [[Eigersund kommune\|Eigersund]]. Som treåring finner vi ham i [[folketellinga 1891]] i Kvinesdal, der han bodde med familien på [[Åmot (Kvinesdal gnr. 162/4)\|Åmot]]. I tillegg til foreldrene var det sju unger i huset, med Elias som den sjette. Den yngste dattera i huset var ennå ikke døpt da folketellinga ble foretatt.<ref>{{folketelling\|pf01052907003535\|Elias Tønnesen\|1891\|Kvinesdal herred}}.</ref>		Han ble født i daværende [[Nes og Hitterø kommune]], i den delen som i 1893 ble utskilt som [[Nes kommune (Vest-Agder)\|Nes kommune]] og som i dag er en del av [[Flekkefjord kommune\|Flekkefjord]]. Dåpen fant sted i [[Flekkefjord kirke]] den 22. april 1888.<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20060510050461\|SAK, Flekkefjord sokneprestkontor, F/Fa/Fac/L0008: Ministerialbok nr. A 8, 1885-1898, s. 16}}.</ref> Faren arbeida som [[bøkker]], og flytta rundt etter hvor det var mulig å finne arbeid. I løpet av oppveksten bodde Elias blant annet Kvinesdal, [[Haugesund]], [[Hetland kommune\|Hetland]] og [[Eigersund kommune\|Eigersund]]. Som treåring finner vi ham i [[folketellinga 1891]] i Kvinesdal, der han bodde med familien på [[Åmot (Kvinesdal gnr. 162/4)\|Åmot]]. I tillegg til foreldrene var det sju unger i huset, med Elias som den sjette. Den yngste dattera i huset var ennå ikke døpt da folketellinga ble foretatt.<ref>{{folketelling\|pf01052907003535\|Elias Tønnesen\|1891\|Kvinesdal herred}}.</ref>
Linje 30:		Linje 30:
	I 1900 hadde familien slått seg ned på en plass som tilhørte [[Hetland prestegård]]. Det var fortsatt sju unger i huset, men ikke de samme sju som i 1891. Jenta som var udøpt i 1891, og som fikk navnet Tilla Ambrosia noe senere,<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20051205020040\|SAK, Kvinesdal sokneprestkontor, F/Fa/Fab/L0008: Ministerialbok nr. A 8, 1886-1897, s. 33}}.</ref> finner vi ikke, så hun har trolig ikke overlevd. Nest eldste sønn er heller ikke der, men han var 22 år gammel i 1900 og kan ha flytta ut. Ei av jentene mangler også, og hun var 16 i 1900, så trolig har også hun flytta ut. Så hadde det kommet til tre døtre siden forrige telling, så Elias var ikke lenger nest yngst i huset. To av dem var født i Kvinesdal, i 1893 og 1895, så de ble tydeligvis der en stund. Yngstejenta var født i Haugesund i 1898.<ref>{{folketelling\|pf01037271002502\|Elias Tønnesen\|1900\|Hetland herred}}.</ref> Mens de bodde på Hetland gikk han på [[Johannes skole (Stavanger)\|Johannes skole]] i [[Stavanger]], og han ble konfirmert der i 1902.		I 1900 hadde familien slått seg ned på en plass som tilhørte [[Hetland prestegård]]. Det var fortsatt sju unger i huset, men ikke de samme sju som i 1891. Jenta som var udøpt i 1891, og som fikk navnet Tilla Ambrosia noe senere,<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20051205020040\|SAK, Kvinesdal sokneprestkontor, F/Fa/Fab/L0008: Ministerialbok nr. A 8, 1886-1897, s. 33}}.</ref> finner vi ikke, så hun har trolig ikke overlevd. Nest eldste sønn er heller ikke der, men han var 22 år gammel i 1900 og kan ha flytta ut. Ei av jentene mangler også, og hun var 16 i 1900, så trolig har også hun flytta ut. Så hadde det kommet til tre døtre siden forrige telling, så Elias var ikke lenger nest yngst i huset. To av dem var født i Kvinesdal, i 1893 og 1895, så de ble tydeligvis der en stund. Yngstejenta var født i Haugesund i 1898.<ref>{{folketelling\|pf01037271002502\|Elias Tønnesen\|1900\|Hetland herred}}.</ref> Mens de bodde på Hetland gikk han på [[Johannes skole (Stavanger)\|Johannes skole]] i [[Stavanger]], og han ble konfirmert der i 1902.

			== Vekk fra den smale sti ==
	Som ung gutt begynte Elias Tønnesen i bøkkerlære, men dette ga han opp. Som trettenåring dro han inn til Stavanger. Uten noe nettverk eller yrke ble det til at han levde av nasking og tyveri. I 1904, året han fylte 16 år, kom den første dommen. [[Karmsund sorenskriverembete\|Sorenskriveren i Karmsund]] dømte ham til 120 dagers fengsel for 28 tyverier, noen innbrudd og innbruddsforsøk.		Som ung gutt begynte Elias Tønnesen i bøkkerlære, men dette ga han opp. Som trettenåring dro han inn til Stavanger. Uten noe nettverk eller yrke ble det til at han levde av nasking og tyveri. I 1904, året han fylte 16 år, kom den første dommen. [[Karmsund sorenskriverembete\|Sorenskriveren i Karmsund]] dømte ham til 120 dagers fengsel for 28 tyverier, noen innbrudd og innbruddsforsøk.

Linje 42:		Linje 43:
	Botsfengselet var innreda på en måte som gjorde det vanskelig for fangene å lære opp hverandre i kriminalitet. Det var et viktig prinsipp at fangene ikke skulle få snakke med hverandre mer enn høyst nødvendig. Men da han kom ut hadde Tønnesen lært seg skapsprenging, noe han satte i gang med i [[Trondheim]] og Bergen. Han fikk også med seg sin tre år eldre bror [[Ole Johan Tønnesen (f. 1885)\|Ole Johan Tønnesen]], og de to gjorde flere innbrudd i [[Skien]]sområdet. De ble pågrepet i [[Drammen]], men begge klarte å rømme fra politiarresten.		Botsfengselet var innreda på en måte som gjorde det vanskelig for fangene å lære opp hverandre i kriminalitet. Det var et viktig prinsipp at fangene ikke skulle få snakke med hverandre mer enn høyst nødvendig. Men da han kom ut hadde Tønnesen lært seg skapsprenging, noe han satte i gang med i [[Trondheim]] og Bergen. Han fikk også med seg sin tre år eldre bror [[Ole Johan Tønnesen (f. 1885)\|Ole Johan Tønnesen]], og de to gjorde flere innbrudd i [[Skien]]sområdet. De ble pågrepet i [[Drammen]], men begge klarte å rømme fra politiarresten.

			== Mestertyven blir landskjent ==
	På høsten 1908 ble Elias Tønnesen pågrepet i Bergen. Han ble sendt til [[Skien fengsel\|Skien kretsfengsel]], der han ble sittende et drøyt halvår. Natt til 9. mai 1909 klarte så Tønnesen og medfangen [[Otto Fjeld]] å rømme. Tønnesen reiv løs ei rist over ventilen i cella, og brukte den som brekkjern. Han fikk ikke bare opp sin egen dør, men også Fjelds. De gjemte seg, og på morgenen overfalt de slutteren, fangevokteren med ansvar for å låse opp celledørene. De tok både klær og fengselsnøklene, og låste seg ut. Det hører med til historia at vokterne var klar over rømningsfaren. Natt til 20. april hadde nemlig de to blitt tatt under et rømingsforsøk. De hadde hatt celler ced siden av hverandre, og hadde planlagt flukten grundig. Det var laget et hull i muren, og de hadde laget et klatretau av sengetøy. Men fordi fengselet var fullt var det ekstravakter på natta, og de to ble oppdaga. Dermed ble de flytta vekk fra hverandre, og flukten ble utsatt i tre ukers tid.<ref>«Et mislykket Rømingsforsøg» i ''Morgenbladet'' 1909-04-20. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19090420_91_224_1}}.</ref>		På høsten 1908 ble Elias Tønnesen pågrepet i Bergen. Han ble sendt til [[Skien fengsel\|Skien kretsfengsel]], der han ble sittende et drøyt halvår. Natt til 9. mai 1909 klarte så Tønnesen og medfangen [[Otto Fjeld]] å rømme. Tønnesen reiv løs ei rist over ventilen i cella, og brukte den som brekkjern. Han fikk ikke bare opp sin egen dør, men også Fjelds. De gjemte seg, og på morgenen overfalt de slutteren, fangevokteren med ansvar for å låse opp celledørene. De tok både klær og fengselsnøklene, og låste seg ut. Det hører med til historia at vokterne var klar over rømningsfaren. Natt til 20. april hadde nemlig de to blitt tatt under et rømingsforsøk. De hadde hatt celler ced siden av hverandre, og hadde planlagt flukten grundig. Det var laget et hull i muren, og de hadde laget et klatretau av sengetøy. Men fordi fengselet var fullt var det ekstravakter på natta, og de to ble oppdaga. Dermed ble de flytta vekk fra hverandre, og flukten ble utsatt i tre ukers tid.<ref>«Et mislykket Rømingsforsøg» i ''Morgenbladet'' 1909-04-20. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19090420_91_224_1}}.</ref>

Linje 48:		Linje 50:
	Ny dom falt i [[Bratsberg lagmannsrett]] den 10. desember 1909. Det ble et gjensyn med Botsfengselet etter dette. I [[folketellinga 1910]] finner vi ham der, som fange og med yrket bøkker.<ref>{{folketelling\|pf01036392242257\|Elias Tønnesen\|1910\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> Vi finner ham også igjen i karakter- og fangeboka. De tidligere dommene er det tre – Karmsund 1904, Sand 1905 og Stavanger 1907 – som vi allerede har vært innom. Rettens tålmodig var oppbrukt, og denne gang ble det 3 år og seks måneders fengsel, med fratrekk av én dag i varetekt. Igjen vises det i karakter- og fangeboka til tidligere soninger. Igjen satt broren også inne, med fangenummer 767.<ref>{{digitalarkivet-skann\|db10101604140103\|RA, Botsfengslet, D/Db/Dbb/L0043: 872m - 212n, 1909-1910, s. 99}}.</ref>		Ny dom falt i [[Bratsberg lagmannsrett]] den 10. desember 1909. Det ble et gjensyn med Botsfengselet etter dette. I [[folketellinga 1910]] finner vi ham der, som fange og med yrket bøkker.<ref>{{folketelling\|pf01036392242257\|Elias Tønnesen\|1910\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> Vi finner ham også igjen i karakter- og fangeboka. De tidligere dommene er det tre – Karmsund 1904, Sand 1905 og Stavanger 1907 – som vi allerede har vært innom. Rettens tålmodig var oppbrukt, og denne gang ble det 3 år og seks måneders fengsel, med fratrekk av én dag i varetekt. Igjen vises det i karakter- og fangeboka til tidligere soninger. Igjen satt broren også inne, med fangenummer 767.<ref>{{digitalarkivet-skann\|db10101604140103\|RA, Botsfengslet, D/Db/Dbb/L0043: 872m - 212n, 1909-1910, s. 99}}.</ref>

			== Berømmelsens pris ==
	I 1913 fulgte en rømming som ble enda mer omtalt, da Tønnesen kom seg ut fra kretsfengselet i [[Møllergata 19]] i Kristiania. Han hadde da klart å skjære seg gjennom to tykke gulvplanker, og så bryte seg gjennom en steinmur som var en halv meter tykk. Og han hadde gjort dette uten at noen oppdaget det. Igjen kom han seg til Sverige – og igjen ble han tatt. I 1914 ble han dømt til fem års fengsel av [[Buskerud lagmannsrett]], og denne gang ble han også idømt [[sikring (straff)\|sikring]] inntil tre ganger dommens lengde. Denne særreaksjonen, som nå er erstatta av [[forvaring]], ga en mulighet for å forlenge soninga ut over dommens lengde dersom man mente at samfunnet fortsatt trengte beskyttelse mot personen. Tønnesen ble plassert på [[Akershus landsfengsel]]. Det var i tida han satt der at beundrerbrevene begynte å komme. Det ble flere frierier, og han fikk mange gaver. Det kom også mange brev fra folk som syntes synd på ham, og ville hjelpe ham til å forbedre seg. Blant gavene skal det ha vært hele 56 bibler.		I 1913 fulgte en rømming som ble enda mer omtalt, da Tønnesen kom seg ut fra kretsfengselet i [[Møllergata 19]] i Kristiania. Han hadde da klart å skjære seg gjennom to tykke gulvplanker, og så bryte seg gjennom en steinmur som var en halv meter tykk. Og han hadde gjort dette uten at noen oppdaget det. Igjen kom han seg til Sverige – og igjen ble han tatt. I 1914 ble han dømt til fem års fengsel av [[Buskerud lagmannsrett]], og denne gang ble han også idømt [[sikring (straff)\|sikring]] inntil tre ganger dommens lengde. Denne særreaksjonen, som nå er erstatta av [[forvaring]], ga en mulighet for å forlenge soninga ut over dommens lengde dersom man mente at samfunnet fortsatt trengte beskyttelse mot personen. Tønnesen ble plassert på [[Akershus landsfengsel]]. Det var i tida han satt der at beundrerbrevene begynte å komme. Det ble flere frierier, og han fikk mange gaver. Det kom også mange brev fra folk som syntes synd på ham, og ville hjelpe ham til å forbedre seg. Blant gavene skal det ha vært hele 56 bibler.

Cnyborg på 3. des. 2019 kl. 08:39

2019-12-03T08:39:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2019 kl. 08:39
Linje 44:		Linje 44:
	På høsten 1908 ble Elias Tønnesen pågrepet i Bergen. Han ble sendt til [[Skien fengsel\|Skien kretsfengsel]], der han ble sittende et drøyt halvår. Natt til 9. mai 1909 klarte så Tønnesen og medfangen [[Otto Fjeld]] å rømme. Tønnesen reiv løs ei rist over ventilen i cella, og brukte den som brekkjern. Han fikk ikke bare opp sin egen dør, men også Fjelds. De gjemte seg, og på morgenen overfalt de slutteren, fangevokteren med ansvar for å låse opp celledørene. De tok både klær og fengselsnøklene, og låste seg ut. Det hører med til historia at vokterne var klar over rømningsfaren. Natt til 20. april hadde nemlig de to blitt tatt under et rømingsforsøk. De hadde hatt celler ced siden av hverandre, og hadde planlagt flukten grundig. Det var laget et hull i muren, og de hadde laget et klatretau av sengetøy. Men fordi fengselet var fullt var det ekstravakter på natta, og de to ble oppdaga. Dermed ble de flytta vekk fra hverandre, og flukten ble utsatt i tre ukers tid.<ref>«Et mislykket Rømingsforsøg» i ''Morgenbladet'' 1909-04-20. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19090420_91_224_1}}.</ref>		På høsten 1908 ble Elias Tønnesen pågrepet i Bergen. Han ble sendt til [[Skien fengsel\|Skien kretsfengsel]], der han ble sittende et drøyt halvår. Natt til 9. mai 1909 klarte så Tønnesen og medfangen [[Otto Fjeld]] å rømme. Tønnesen reiv løs ei rist over ventilen i cella, og brukte den som brekkjern. Han fikk ikke bare opp sin egen dør, men også Fjelds. De gjemte seg, og på morgenen overfalt de slutteren, fangevokteren med ansvar for å låse opp celledørene. De tok både klær og fengselsnøklene, og låste seg ut. Det hører med til historia at vokterne var klar over rømningsfaren. Natt til 20. april hadde nemlig de to blitt tatt under et rømingsforsøk. De hadde hatt celler ced siden av hverandre, og hadde planlagt flukten grundig. Det var laget et hull i muren, og de hadde laget et klatretau av sengetøy. Men fordi fengselet var fullt var det ekstravakter på natta, og de to ble oppdaga. Dermed ble de flytta vekk fra hverandre, og flukten ble utsatt i tre ukers tid.<ref>«Et mislykket Rømingsforsøg» i ''Morgenbladet'' 1909-04-20. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19090420_91_224_1}}.</ref>

	Rømingen utløste en stor politijakt i [[Vestfold]] og [[Telemark]], og aviser over hele landet skrev om Tønnesen. Flukten gikk til fots og i stjålne ro- og seglbåter. Men heller ikke denne gang ble den særlig langvarig. I juni 1909 ble Tønnesen arrestert i [[Sverige]]. ~~Dom~~ falt i [[Bratsberg lagmannsrett]] den 10. desember 1909. Det ble et gjensyn med Botsfengselet etter dette. I [[folketellinga 1910]] finner vi ham der, som fange og med yrket bøkker.<ref>{{folketelling\|pf01036392242257\|Elias Tønnesen\|1910\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> Vi finner ham også igjen i karakter- og fangeboka. De tidligere dommene er det tre – Karmsund 1904, Sand 1905 og Stavanger 1907 – som vi allerede har vært innom. Rettens tålmodig var oppbrukt, og denne gang ble det 3 år og seks måneders fengsel, med fratrekk av én dag i varetekt. Igjen vises det i karakter- og fangeboka til tidligere soninger. Igjen satt broren også inne, med fangenummer 767.<ref>{{digitalarkivet-skann\|db10101604140103\|RA, Botsfengslet, D/Db/Dbb/L0043: 872m - 212n, 1909-1910, s. 99}}.</ref>		Rømingen utløste en stor politijakt i [[Vestfold]] og [[Telemark]], og aviser over hele landet skrev om Tønnesen. Flukten gikk til fots og i stjålne ro- og seglbåter. Men heller ikke denne gang ble den særlig langvarig. I juni 1909 ble Tønnesen arrestert i [[Sverige]]. I forbindelse med flukten ble det gitt beskrivelser av de to i aviser. Elias Tønnesen var 1,77 m høy, hadde blå øyne og blondt hår og var spedbygd, bleik og skjeggløs. Han hadde også et arr ved neglen på høyre ringfinger.<ref>«Elias Tønnesen og Otto Fjelds rømning i Skien» i ''Stavanger Aftenblad'' 1909-05-11. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_stavangeraftenblad_null_null_19090511_17_107_1}}.</ref>

			Ny dom falt i [[Bratsberg lagmannsrett]] den 10. desember 1909. Det ble et gjensyn med Botsfengselet etter dette. I [[folketellinga 1910]] finner vi ham der, som fange og med yrket bøkker.<ref>{{folketelling\|pf01036392242257\|Elias Tønnesen\|1910\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> Vi finner ham også igjen i karakter- og fangeboka. De tidligere dommene er det tre – Karmsund 1904, Sand 1905 og Stavanger 1907 – som vi allerede har vært innom. Rettens tålmodig var oppbrukt, og denne gang ble det 3 år og seks måneders fengsel, med fratrekk av én dag i varetekt. Igjen vises det i karakter- og fangeboka til tidligere soninger. Igjen satt broren også inne, med fangenummer 767.<ref>{{digitalarkivet-skann\|db10101604140103\|RA, Botsfengslet, D/Db/Dbb/L0043: 872m - 212n, 1909-1910, s. 99}}.</ref>

	I 1913 fulgte en rømming som ble enda mer omtalt, da Tønnesen kom seg ut fra kretsfengselet i [[Møllergata 19]] i Kristiania. Han hadde da klart å skjære seg gjennom to tykke gulvplanker, og så bryte seg gjennom en steinmur som var en halv meter tykk. Og han hadde gjort dette uten at noen oppdaget det. Igjen kom han seg til Sverige – og igjen ble han tatt. I 1914 ble han dømt til fem års fengsel av [[Buskerud lagmannsrett]], og denne gang ble han også idømt [[sikring (straff)\|sikring]] inntil tre ganger dommens lengde. Denne særreaksjonen, som nå er erstatta av [[forvaring]], ga en mulighet for å forlenge soninga ut over dommens lengde dersom man mente at samfunnet fortsatt trengte beskyttelse mot personen. Tønnesen ble plassert på [[Akershus landsfengsel]]. Det var i tida han satt der at beundrerbrevene begynte å komme. Det ble flere frierier, og han fikk mange gaver. Det kom også mange brev fra folk som syntes synd på ham, og ville hjelpe ham til å forbedre seg. Blant gavene skal det ha vært hele 56 bibler.		I 1913 fulgte en rømming som ble enda mer omtalt, da Tønnesen kom seg ut fra kretsfengselet i [[Møllergata 19]] i Kristiania. Han hadde da klart å skjære seg gjennom to tykke gulvplanker, og så bryte seg gjennom en steinmur som var en halv meter tykk. Og han hadde gjort dette uten at noen oppdaget det. Igjen kom han seg til Sverige – og igjen ble han tatt. I 1914 ble han dømt til fem års fengsel av [[Buskerud lagmannsrett]], og denne gang ble han også idømt [[sikring (straff)\|sikring]] inntil tre ganger dommens lengde. Denne særreaksjonen, som nå er erstatta av [[forvaring]], ga en mulighet for å forlenge soninga ut over dommens lengde dersom man mente at samfunnet fortsatt trengte beskyttelse mot personen. Tønnesen ble plassert på [[Akershus landsfengsel]]. Det var i tida han satt der at beundrerbrevene begynte å komme. Det ble flere frierier, og han fikk mange gaver. Det kom også mange brev fra folk som syntes synd på ham, og ville hjelpe ham til å forbedre seg. Blant gavene skal det ha vært hele 56 bibler.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2022 kl. 15:27
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Elias Tønnesen forbryteralbum 1908-1910.JPG\|Elias Tønnesen i Kristiania politikammers forbryteralbum 1908–1910.}}		{{thumb\|Elias Tønnesen forbryteralbum 1908-1910.JPG\|Elias Tønnesen i Kristiania politikammers forbryteralbum 1908–1910.}}
	{{thumb\|Elias Tønnesen forbryteralbum 1913-1915.JPG\|Elias Tønnesen i Kristiana politikammers forbryteralbum 1913–1915.}}		{{thumb\|Elias Tønnesen forbryteralbum 1913-1915.JPG\|Elias Tønnesen i Kristiana politikammers forbryteralbum 1913–1915.}}
			{{thumb\|Tønnesen, Elias - 1916 - 15053.jpg\|Elias Tønnesen i Kristiana politikammers forbryteralbum 1915–1920. Bildet tatt ved Akershus landsfengsel i 1916. Portrettbildene ble vanligvis tatt ifm utskrivninger (f.eks. løslatelse eller overføringer), men siden dette ikke var aktuelt for Elias, kan dette portrettet være fra etter 2/3 soning av opprinnelig dom{{byline\|Digitalt fargelagt. [https://www.digitalarkivet.no/db60075645000030 Orginalbilde fra Digitalarkivet]}}}}
	'''[[Elias Tønnesen (1888–1950)\|Elias Tønnesen]]''' (født [[24. januar]] [[1888]] i [[Nes kommune (Vest-Agder)\|Nes i Vest-Agder]], død [[31. mai]] [[1950]] i [[Sandnes kommune\|Sandnes]]) var på begynnelsen av 1900-tallet en av Norges mest kjente stortyver og skapsprengere. Han ble også kjent for å ha rømt fra flere fengsler. Tønnesen fikk mange brev og gaver fra beundrere mens han satt i fengsel, og det ble skrevet flere viser om ham. Han ble til og med dikta inn i en av historiene om mesterdetektiven [[Knut Gribb]]. Han led under psykisk sykdom, og tilbrakte de siste drøyt tredve åra av sitt liv på asyl.		'''[[Elias Tønnesen (1888–1950)\|Elias Tønnesen]]''' (født [[24. januar]] [[1888]] i [[Nes kommune (Vest-Agder)\|Nes i Vest-Agder]], død [[31. mai]] [[1950]] i [[Sandnes kommune\|Sandnes]]) var på begynnelsen av 1900-tallet en av Norges mest kjente stortyver og skapsprengere. Han ble også kjent for å ha rømt fra flere fengsler. Tønnesen fikk mange brev og gaver fra beundrere mens han satt i fengsel, og det ble skrevet flere viser om ham. Han ble til og med dikta inn i en av historiene om mesterdetektiven [[Knut Gribb]]. Han led under psykisk sykdom, og tilbrakte de siste drøyt tredve åra av sitt liv på asyl.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2020 kl. 07:53
Linje 75:		Linje 75:
	* {{hbr1-1\|pf01052907003535\|Elias Tønnesen}}.		* {{hbr1-1\|pf01052907003535\|Elias Tønnesen}}.
	* Muus, Rudolf: ''Mestertyven Elias Tønnesen''. Kristiania. [1909]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013071508194}}.		* Muus, Rudolf: ''Mestertyven Elias Tønnesen''. Kristiania. [1909]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013071508194}}.
			* Muus, Rudolf: ''Norges navnkundigste forbrydere''. Utg. Folkelæsningsforl.. 1929. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016101928001}}.
	* Muus, Rudolf: ''Elias Tønnesens siste Rømning''. 1913. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016112826002}}.		* Muus, Rudolf: ''Elias Tønnesens siste Rømning''. 1913. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016112826002}}.
	* Norby, Reginald: [https://nbl.snl.no/Elias_T%C3%B8nnesen Elias Tønnesen] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Norby, Reginald: [https://nbl.snl.no/Elias_T%C3%B8nnesen Elias Tønnesen] i ''Norsk biografisk leksikon''.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2019 kl. 08:39
Linje 44:		Linje 44:
	På høsten 1908 ble Elias Tønnesen pågrepet i Bergen. Han ble sendt til [[Skien fengsel\|Skien kretsfengsel]], der han ble sittende et drøyt halvår. Natt til 9. mai 1909 klarte så Tønnesen og medfangen [[Otto Fjeld]] å rømme. Tønnesen reiv løs ei rist over ventilen i cella, og brukte den som brekkjern. Han fikk ikke bare opp sin egen dør, men også Fjelds. De gjemte seg, og på morgenen overfalt de slutteren, fangevokteren med ansvar for å låse opp celledørene. De tok både klær og fengselsnøklene, og låste seg ut. Det hører med til historia at vokterne var klar over rømningsfaren. Natt til 20. april hadde nemlig de to blitt tatt under et rømingsforsøk. De hadde hatt celler ced siden av hverandre, og hadde planlagt flukten grundig. Det var laget et hull i muren, og de hadde laget et klatretau av sengetøy. Men fordi fengselet var fullt var det ekstravakter på natta, og de to ble oppdaga. Dermed ble de flytta vekk fra hverandre, og flukten ble utsatt i tre ukers tid.<ref>«Et mislykket Rømingsforsøg» i ''Morgenbladet'' 1909-04-20. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19090420_91_224_1}}.</ref>		På høsten 1908 ble Elias Tønnesen pågrepet i Bergen. Han ble sendt til [[Skien fengsel\|Skien kretsfengsel]], der han ble sittende et drøyt halvår. Natt til 9. mai 1909 klarte så Tønnesen og medfangen [[Otto Fjeld]] å rømme. Tønnesen reiv løs ei rist over ventilen i cella, og brukte den som brekkjern. Han fikk ikke bare opp sin egen dør, men også Fjelds. De gjemte seg, og på morgenen overfalt de slutteren, fangevokteren med ansvar for å låse opp celledørene. De tok både klær og fengselsnøklene, og låste seg ut. Det hører med til historia at vokterne var klar over rømningsfaren. Natt til 20. april hadde nemlig de to blitt tatt under et rømingsforsøk. De hadde hatt celler ced siden av hverandre, og hadde planlagt flukten grundig. Det var laget et hull i muren, og de hadde laget et klatretau av sengetøy. Men fordi fengselet var fullt var det ekstravakter på natta, og de to ble oppdaga. Dermed ble de flytta vekk fra hverandre, og flukten ble utsatt i tre ukers tid.<ref>«Et mislykket Rømingsforsøg» i ''Morgenbladet'' 1909-04-20. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19090420_91_224_1}}.</ref>

	Rømingen utløste en stor politijakt i [[Vestfold]] og [[Telemark]], og aviser over hele landet skrev om Tønnesen. Flukten gikk til fots og i stjålne ro- og seglbåter. Men heller ikke denne gang ble den særlig langvarig. I juni 1909 ble Tønnesen arrestert i [[Sverige]]. ~~Dom~~ falt i [[Bratsberg lagmannsrett]] den 10. desember 1909. Det ble et gjensyn med Botsfengselet etter dette. I [[folketellinga 1910]] finner vi ham der, som fange og med yrket bøkker.<ref>{{folketelling\|pf01036392242257\|Elias Tønnesen\|1910\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> Vi finner ham også igjen i karakter- og fangeboka. De tidligere dommene er det tre – Karmsund 1904, Sand 1905 og Stavanger 1907 – som vi allerede har vært innom. Rettens tålmodig var oppbrukt, og denne gang ble det 3 år og seks måneders fengsel, med fratrekk av én dag i varetekt. Igjen vises det i karakter- og fangeboka til tidligere soninger. Igjen satt broren også inne, med fangenummer 767.<ref>{{digitalarkivet-skann\|db10101604140103\|RA, Botsfengslet, D/Db/Dbb/L0043: 872m - 212n, 1909-1910, s. 99}}.</ref>		Rømingen utløste en stor politijakt i [[Vestfold]] og [[Telemark]], og aviser over hele landet skrev om Tønnesen. Flukten gikk til fots og i stjålne ro- og seglbåter. Men heller ikke denne gang ble den særlig langvarig. I juni 1909 ble Tønnesen arrestert i [[Sverige]]. I forbindelse med flukten ble det gitt beskrivelser av de to i aviser. Elias Tønnesen var 1,77 m høy, hadde blå øyne og blondt hår og var spedbygd, bleik og skjeggløs. Han hadde også et arr ved neglen på høyre ringfinger.<ref>«Elias Tønnesen og Otto Fjelds rømning i Skien» i ''Stavanger Aftenblad'' 1909-05-11. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_stavangeraftenblad_null_null_19090511_17_107_1}}.</ref>

			Ny dom falt i [[Bratsberg lagmannsrett]] den 10. desember 1909. Det ble et gjensyn med Botsfengselet etter dette. I [[folketellinga 1910]] finner vi ham der, som fange og med yrket bøkker.<ref>{{folketelling\|pf01036392242257\|Elias Tønnesen\|1910\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> Vi finner ham også igjen i karakter- og fangeboka. De tidligere dommene er det tre – Karmsund 1904, Sand 1905 og Stavanger 1907 – som vi allerede har vært innom. Rettens tålmodig var oppbrukt, og denne gang ble det 3 år og seks måneders fengsel, med fratrekk av én dag i varetekt. Igjen vises det i karakter- og fangeboka til tidligere soninger. Igjen satt broren også inne, med fangenummer 767.<ref>{{digitalarkivet-skann\|db10101604140103\|RA, Botsfengslet, D/Db/Dbb/L0043: 872m - 212n, 1909-1910, s. 99}}.</ref>

	I 1913 fulgte en rømming som ble enda mer omtalt, da Tønnesen kom seg ut fra kretsfengselet i [[Møllergata 19]] i Kristiania. Han hadde da klart å skjære seg gjennom to tykke gulvplanker, og så bryte seg gjennom en steinmur som var en halv meter tykk. Og han hadde gjort dette uten at noen oppdaget det. Igjen kom han seg til Sverige – og igjen ble han tatt. I 1914 ble han dømt til fem års fengsel av [[Buskerud lagmannsrett]], og denne gang ble han også idømt [[sikring (straff)\|sikring]] inntil tre ganger dommens lengde. Denne særreaksjonen, som nå er erstatta av [[forvaring]], ga en mulighet for å forlenge soninga ut over dommens lengde dersom man mente at samfunnet fortsatt trengte beskyttelse mot personen. Tønnesen ble plassert på [[Akershus landsfengsel]]. Det var i tida han satt der at beundrerbrevene begynte å komme. Det ble flere frierier, og han fikk mange gaver. Det kom også mange brev fra folk som syntes synd på ham, og ville hjelpe ham til å forbedre seg. Blant gavene skal det ha vært hele 56 bibler.		I 1913 fulgte en rømming som ble enda mer omtalt, da Tønnesen kom seg ut fra kretsfengselet i [[Møllergata 19]] i Kristiania. Han hadde da klart å skjære seg gjennom to tykke gulvplanker, og så bryte seg gjennom en steinmur som var en halv meter tykk. Og han hadde gjort dette uten at noen oppdaget det. Igjen kom han seg til Sverige – og igjen ble han tatt. I 1914 ble han dømt til fem års fengsel av [[Buskerud lagmannsrett]], og denne gang ble han også idømt [[sikring (straff)\|sikring]] inntil tre ganger dommens lengde. Denne særreaksjonen, som nå er erstatta av [[forvaring]], ga en mulighet for å forlenge soninga ut over dommens lengde dersom man mente at samfunnet fortsatt trengte beskyttelse mot personen. Tønnesen ble plassert på [[Akershus landsfengsel]]. Det var i tida han satt der at beundrerbrevene begynte å komme. Det ble flere frierier, og han fikk mange gaver. Det kom også mange brev fra folk som syntes synd på ham, og ville hjelpe ham til å forbedre seg. Blant gavene skal det ha vært hele 56 bibler.