MortenHV: korrigerer dødsår

2021-01-18T11:25:05Z

korrigerer dødsår

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2021 kl. 11:25
Linje 57:		Linje 57:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1870]]		[[Kategori:Fødsler i 1870]]
	[[Kategori:Dødsfall i ~~1910~~]]		[[Kategori:Dødsfall i 1958]]
	{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}		{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}

Cnyborg på 14. feb. 2020 kl. 09:53

2020-02-14T09:53:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2020 kl. 09:53
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Ragna Nielsens latin- og realskole første kull 1887 OB.F18874a.jpg\|Det første elevkullet på Ragna Nielsens skole. Ella Anker står lengst til høyre i bakre rad.\|Ludwik de Ravics Szacinski\|1887}}
	'''[[Ella Anker (1870–1958)\|Ella Anker]]''' (født [[2. juni]] [[1870]] på [[Vang på Hedmarken]], død [[20. april]] [[1958]] i [[Oslo]]) var journalist, forfatter og kvinnesakskvinne. Hun hadde en borgerlig bakgrunn og sterk kristentro, men gikk allikevel over fra [[Venstre]] til [[Arbeiderpartiet]] i [[mellomkrigstida]]. Som en av stifterne av [[Kvinnenes Enhetsfront]] kjempa hun blant annet for familielønn og barnestøtte, ordninger som senere ble innført i form av [[barnetrygd]].		'''[[Ella Anker (1870–1958)\|Ella Anker]]''' (født [[2. juni]] [[1870]] på [[Vang på Hedmarken]], død [[20. april]] [[1958]] i [[Oslo]]) var journalist, forfatter og kvinnesakskvinne. Hun hadde en borgerlig bakgrunn og sterk kristentro, men gikk allikevel over fra [[Venstre]] til [[Arbeiderpartiet]] i [[mellomkrigstida]]. Som en av stifterne av [[Kvinnenes Enhetsfront]] kjempa hun blant annet for familielønn og barnestøtte, ordninger som senere ble innført i form av [[barnetrygd]].

Cnyborg på 14. feb. 2020 kl. 09:50

2020-02-14T09:50:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2020 kl. 09:50
Linje 22:		Linje 22:

	Selv om Ella Anker var opptatt av fredssaken og var positiv til potensialet som lå i [[Folkeforbundet]], ga hun også sterk støtte til den norske okkupasjonen av Øst-Grønland i 1931. Blant annet ga hun det året ut ''Norges rett til Eirik Raude's land''.		Selv om Ella Anker var opptatt av fredssaken og var positiv til potensialet som lå i [[Folkeforbundet]], ga hun også sterk støtte til den norske okkupasjonen av Øst-Grønland i 1931. Blant annet ga hun det året ut ''Norges rett til Eirik Raude's land''.

			Hun ble bisatt fra [[Det nye krematorium (Oslo)\|Det nye krematorium]] i Oslo den 25. april 1958.<ref>«Kremasjoner og begravelser» i ''Aftenposten'' 1958-04-24.</ref>

	==Bibliografi==		==Bibliografi==
Linje 37:		Linje 39:
	* Anker, Ella: ''Sagatun : Herman Ankers liv og virke''. Utg. Gyldendal. 1936. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041104006}}.		* Anker, Ella: ''Sagatun : Herman Ankers liv og virke''. Utg. Gyldendal. 1936. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041104006}}.
	* ''Sange til Sagatun''. Utg. Elverum : Østlendingens tr.. 1939. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014010808031}}.		* ''Sange til Sagatun''. Utg. Elverum : Østlendingens tr.. 1939. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014010808031}}.

			==Referanser==

			<references/>

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Cnyborg: Ny side: '''Ella Anker (1870–1958)|''' (født 2. juni 1870 på Vang på Hedmarken, død 20. april 1958 i Oslo) var journalist, forfatter og kvinnesakskvinne. Hun had…

2020-02-14T09:47:41Z

Ny side: '''Ella Anker (1870–1958)''' (født 2. juni 1870 på Vang på Hedmarken, død 20. april 1958 i Oslo) var journalist, forfatter og kvinnesakskvinne. Hun had…

Ny side

'''[[Ella Anker (1870–1958)|Ella Anker]]''' (født [[2. juni]] [[1870]] på [[Vang på Hedmarken]], død [[20. april]] [[1958]] i [[Oslo]]) var journalist, forfatter og kvinnesakskvinne. Hun hadde en borgerlig bakgrunn og sterk kristentro, men gikk allikevel over fra [[Venstre]] til [[Arbeiderpartiet]] i [[mellomkrigstida]]. Som en av stifterne av [[Kvinnenes Enhetsfront]] kjempa hun blant annet for familielønn og barnestøtte, ordninger som senere ble innført i form av [[barnetrygd]].

==Slekt og familie==

Hun var datter av skolebestyrer [[Herman Anker (1839–1896)|Herman Anker]] (1839–1896) og [[Marie Elisabeth Bojsen (1843–1892)|Marie Elisabeth Bojsen]] (1843–1892). Faren var fra slekta [[Anker (slekt)|Anker]], og var bror av [[Dikka Møller]]. Ella Anker var søster av blant annet [[Katti Anker Møller]].

Den 27. desember 1892 ble hun gift med cand.jur. [[Vilhelm Dunker Dons (1868–1908)|Vilhelm Dunker Dons]] (1868–1908). Han var sønn av stiftsprost [[Fredrik Christian Dons (1836–1885)|Fredrik Christian Dons]] og [[Ebba Johanne Ullmann (1843–1908)|Ebba Johanne Ullmann]]. Paret ble separert i 1906, og Dons døde to år senere.

==Liv og virke==

Hun ble døpt Eli Birgit Anker i [[Vang kirke (Hedmark)|Vang kirke]] den 15. juli 1870, med [[Bjørnstjerne Bjørnson]] som en av fadderne.<ref>{{digitalarkivet|pd00000011390723|Eli Birgit|Ministerialbok for Vang prestegjeld, Vang sokn 1866-1870}}.</ref> Faren var teolog og jobba som skolebestyrer på [[Sagatun folkehøgskole]], mens mora kom fra en dansk prestefamilie som hadde et nært vennskap med Grundtvig. Dette satte spor i hennes politiske engasjement, der hun blant annet engasjerte seg i arbeid mot abort, for et totalforbud mot alkohol og for støtte til enslige mødre.

I 1887 tok hun [[examen artium]] på [[Ragna Nielsens skole]] i Kristiania. Året etter avla hun [[examen philosophicum]], men hun begynte ikke å studere med en gang. I stedet fulgte to år som guvernante og lærervikar. I 1890 begynte hun å studere, og i 1892 ble hun det første kvinnelige styremedlemmet i [[Det Norske Studentersamfund]]. Hun ble sammen med hele dette styret kasta for å ha demonsrert for det rene, norske flagget. I 1892 ble hun også gift, etter å ha vært forlova med Vilhelm Dons siden 1887. Dons ble høyesterettsadvokat i 1898 og ekspedisjonssjef i [[Landbruksdepartementet]] i 1902.

Hennes partipolitiske løpebane begynte i [[Venstre]], men i 1890 gikk hun over til [[Arbeiderdemokratene]]. Der ble hun til 1926, da hun gikk over til [[Sosialdemokratene]], og året etter ble hun med det partiet inn i [[Det norske Arbeiderparti]]. Selv om hun hele sitt voksne liv var medlem av et parti, var det allikevel organisasjonsarbeidet som var viktigst. Et høydepunkt her var stiftelsen av [[Kvinnenes Enhetsfront]] i 1923. Der utforma Ella Anker et morsprogram, hvor forslagene om familielønn og barnestøtte ble nedfelt. Dette var tanker hun hadde fått fra [[Storbritannia]], der man hadde innført offentlig understøttelse av soldaters koner.

Fra 1900 til 1904 var Ella Anker privatsekretær for landbruksminister [[Wollert Konow (1847–1932)|Wollert Konow]]. Han var gift med hennes mors søster, [[Ida Teresia Bojsen (1848–1928)|Ida Teresia Bojsen]]. Ella Ankers ekteskap med Vilhelm Dons var problemfylt, og i 1906 ble paret separert. Han ble dommer i Kongo, og døde der i 1908. Samme år ble Ella Anker redaksjonssekretær for ukebladet ''[[Hver 8de Dag]]''. Hun var i [[Tyskland]] et halvt års tid, og deretter to år i [[Roma]] hvor hun også var korrespondent for ''[[Dagbladet]]''. I 1909 samla hun en del av sin korrespondanse, forskjellige reiseskildringer og noen religionshistoriske studer i boka ''Et aar i Rom''. Dette ble det første av i alt 14 bøker og pamfletter hun ga ut. I 1923 ga hun også ut skuespillet ''Olavsbilæte'', og på premieren i Kristiania sto hun selv på scenen.

Ella Anker bodde fra 1910 til 1920 i [[London]], der hun var korrespondent for ''Dagbladet'', ''[[Verdens Gang (1868–1923)|Verdens Gang]]'' og noen andre aviser. I 1918 var hun med på å grunnlegget [[The Anglo Norse Society]], og etter hjemkomsten til Norge var hun i 1921 med på å grunnlegge [[Norsk Britisk Forening]]. For sin innsats for anglo-norske forbindelser mottok hun Order of the British Empire (OBE). I 1923 ble hun fast medarbeider i ''[[Norges Kvinner]]''. Hun ble i 1929 tilsynskvinne i forsorgsvesenet i Oslo.

Ved siden av det politiske engasjementet var hun også opptatt av spiritisme. Som åtteåring hadde hun hørt Bjørnson fortelle om den synske gudbrandsdølen [[Visknut]]. Etter mannens døde tok hun opp spiritismen igjen, og skrev flere artikler om dette. I 1913 var hun med på å grunnlegge [[Selskapet for Psykisk Forskning]].

Selv om Ella Anker var opptatt av fredssaken og var positiv til potensialet som lå i [[Folkeforbundet]], ga hun også sterk støtte til den norske okkupasjonen av Øst-Grønland i 1931. Blant annet ga hun det året ut ''Norges rett til Eirik Raude's land''.

==Bibliografi==

* Anker, Ella: ''Et Aar i Rom''. Utg. Aas & Wahl. Kristiania. 1909. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010110905025}}.
* Anker, Ella: ''Personlighetens liv efter døden''. Utg. Norlis. Kristiania. 1911. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2006112900024}}.
* Anker, Ella: ''Ukjendte kræfter''. Utg. Norli. Kristiania. 1912. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014102208125}}.
* Anker, Ella: ''Grønland for Norge''. Utg. Norli. 1923. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2006120700095}}.
* Anker, Ella: ''Olavsbilæte : historisk skodespel : etter Heimskringla''. Utg. Olaf Norli. Kristiania. 1923. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011070508116}}.
* Anker, Ella: ''Mødrelønn''. Utg. Det norske arbeiderpartis forl.. Oslo. 1928. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015012708134}}.
* Anker, Ella: ''Det norske folks undergang på Grønland under danskestyret''. Utg. Webergs Boktrykkeri. 1931. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014032408178}}.
* Anker, Ella: ''Norges rett til Eirik Raude's land''. Utg. Norges Kvinder. 1931. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012090708147}}.
* Anker, Ella: ''En moralsk verdensvilje : Ramsay Mac Donald og britisk politikk''. Utg. E. Anker. Drammen. 1931. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008041000033}}.
* Anker, Ella: ''Eirik Raude : sogespel''. Utg. I kommisjon hos Noregs Boklag. Oslo. 1933. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013082106019}}.
* Anker, Ella: ''Sagatun : Herman Ankers liv og virke''. Utg. Gyldendal. 1936. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008041104006}}.
* ''Sange til Sagatun''. Utg. Elverum : Østlendingens tr.. 1939. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014010808031}}.

==Litteratur og kilder==

* {{hbr1-1|pf01052726000074|Ella Anker}}.
* Høyer, Svennik: [https://nbl.snl.no/Ella_Anker Ella Anker] i ''Norsk biografiske leksikon''.

{{DEFAULTSORT:Anker, Ella}}
[[kategori:Personer]]
[[Kategori:Journalister]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Hamar kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1870]]
[[Kategori:Dødsfall i 1910]]
{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}

Ella Anker (1870–1958) - Sideversjonshistorikk

MortenHV: korrigerer dødsår

Cnyborg på 14. feb. 2020 kl. 09:53

Cnyborg på 14. feb. 2020 kl. 09:50

Cnyborg: Ny side: '''Ella Anker (1870–1958)|''' (født 2. juni 1870 på Vang på Hedmarken, død 20. april 1958 i Oslo) var journalist, forfatter og kvinnesakskvinne. Hun had…