Ellef Marcussen - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: hbr

2020-09-14T07:43:43Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2020 kl. 07:43
Linje 36:		Linje 36:
	*{{folketelling\|pf01037076001268\|Ellef Marcussen\|1900\|Gjøvik kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01037076001268\|Ellef Marcussen\|1900\|Gjøvik kjøpstad}}
	*{{folketelling\|pf01036423003588\|Ellef Marcussen\|1910\|Gjøvik kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01036423003588\|Ellef Marcussen\|1910\|Gjøvik kjøpstad}}
			* {{hbr1-1\|pf01036423003588\|Ellef Marcussen}}.
	*[http://217.18.200.82:81/k2000/k2pub.nsf/viewAttachments/C125702F003DE522C12576270038E66D/$FILE/09023960.pdf Gjøvik kommune : utvalg for areal, landbruk og teknisk drift: sak 77/09 (om kvartal 27 og Marcussengården).]		*[http://217.18.200.82:81/k2000/k2pub.nsf/viewAttachments/C125702F003DE522C12576270038E66D/$FILE/09023960.pdf Gjøvik kommune : utvalg for areal, landbruk og teknisk drift: sak 77/09 (om kvartal 27 og Marcussengården).]
	*{{Mollgard Gjøvik}}, s. 206 og 233.		*{{Mollgard Gjøvik}}, s. 206 og 233.

MortenHV: nevne alle barna etc

2020-01-30T10:06:00Z

nevne alle barna etc

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2020 kl. 10:06
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Ellef Marcussen lege foto.jpg\|Ellef Marcussen.\|Ukjent, hentet fra Kobro: ''Norges læger 1800-1908'' (1915)}}		{{thumb\|Ellef Marcussen lege foto.jpg\|Ellef Marcussen.\|Ukjent, hentet fra Kobro: ''Norges læger 1800-1908'' (1915)}}
	'''[[Ellef Marcussen]]''' (født 15. november 1857 i [[Dypvåg kommune\|Dypvåg~~]] i dagens [[Tvedestrand kommune~~]], død 27. juli 1923 i [[Gjøvik]]) var lege og politiker ([[Høyre\|H]]). Han virket som lege i Gjøvik-distriktet det meste av yrkeskarrieren, og var stortingsrepresentant 1919-1921.		'''[[Ellef Marcussen]]''' (født 15. november 1857 i [[Dypvåg kommune\|Dypvåg]], død 27. juli 1923 i [[Gjøvik]]) var lege og politiker ([[Høyre\|H]]). Han virket som lege i Gjøvik-distriktet det meste av yrkeskarrieren, og var stortingsrepresentant 1919-1921.

	== Familie ==		== Familie ==
	Ellef Marcussen var sønn av skipsreder Peder Evensen Marcussen (1828-1884) og Ellen Marie Knudsen (1831-1908), og ble gift i 1885 med Anna Linhardine ("Dina") Marie Risøe (1860-1934). De fikk seks sønner~~. Kontorsjef~~ [[Fridtjof Marcussen]] ~~(1889-1960) var en av disse~~.		Ellef Marcussen var sønn av skipsreder Peder Evensen Marcussen (1828-1884) og Ellen Marie Knudsen (1831-1908), og ble gift i 1885 med Anna Linhardine ("Dina") Marie Risøe (1860-1934). De fikk seks sønner mellom 1886 og 1897; [[Sverre Marcussen\|Sverre]], [[Harald Marcussen\|Harald]], , [[Fridtjof Marcussen\|Fridtjof]], [[Olav Marcussen\|Olav]], [[Torgny Marcussen\|Torgny]] og [[Eilef Marcussen\|Eilef]].

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
Linje 31:		Linje 31:
	*[http://www.nb.no/nbsok/nb/f2e969aa6a631651b46221934028f0d1?index=6#395 Kobro: Tillegg til Norges læger : 1800-1908. Oslo : Aschehoug, 1944].		*[http://www.nb.no/nbsok/nb/f2e969aa6a631651b46221934028f0d1?index=6#395 Kobro: Tillegg til Norges læger : 1800-1908. Oslo : Aschehoug, 1944].
	*[http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=storting&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=11960 Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste om Ellef Marcussen]		*[http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=storting&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=11960 Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste om Ellef Marcussen]
	*~~[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/~~pf01037076001268 ~~Folketellingen for~~ Gjøvik ~~1900]~~		*{{folketelling\|pf01038160001380\|Ellef Markussen\|1865\|Dypvåg prestegjeld}}
	*~~[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/~~pf01036423003588 ~~Folketellingen for~~ Gjøvik ~~1910]~~		*{{folketelling\|pf01052055034419\|Ellef Markussen\|1875\|Kristiania kjøpstad}}
			*{{folketelling\|pf01052751000252\|Ellef Markussen\|1891\|Gjøvik kjøpstad}}
			*{{folketelling\|pf01037076001268\|Ellef Marcussen\|1900\|Gjøvik kjøpstad}}
			*{{folketelling\|pf01036423003588\|Ellef Marcussen\|1910\|Gjøvik kjøpstad}}
	*[http://217.18.200.82:81/k2000/k2pub.nsf/viewAttachments/C125702F003DE522C12576270038E66D/$FILE/09023960.pdf Gjøvik kommune : utvalg for areal, landbruk og teknisk drift: sak 77/09 (om kvartal 27 og Marcussengården).]		*[http://217.18.200.82:81/k2000/k2pub.nsf/viewAttachments/C125702F003DE522C12576270038E66D/$FILE/09023960.pdf Gjøvik kommune : utvalg for areal, landbruk og teknisk drift: sak 77/09 (om kvartal 27 og Marcussengården).]
	*{{Mollgard Gjøvik}}, s. 206 og 233.		*{{Mollgard Gjøvik}}, s. 206 og 233.
Linje 39:		Linje 42:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Tvedestrand kommune]]		[[Kategori:Tvedestrand kommune]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Vestre Slidre kommune]]
	[[Kategori:Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Gjøvik kommune]]
	~~[[Kategori:Oslo kommune]]~~
	[[Kategori:Fødsler i 1857]]		[[Kategori:Fødsler i 1857]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1923]]		[[Kategori:Dødsfall i 1923]]
Linje 46:		Linje 50:
	[[Kategori:Høyrepolitikere]]		[[Kategori:Høyrepolitikere]]
	[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]		[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]
			{{bm}}

MortenHV: diverse

2015-11-06T19:24:33Z

diverse

Kallrustad: /* Familie */

2015-11-06T13:29:58Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2015 kl. 13:29
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Ellef Marcussen var sønn av skipsreder Peder Evensen Marcussen (1828-1884) og Ellen Marie Knudsen (1831-1908), og ble gift i 1885 med Anna Linhardine ("Dina") Marie Risøe (1860-1934).		Ellef Marcussen var sønn av skipsreder Peder Evensen Marcussen (1828-1884) og Ellen Marie Knudsen (1831-1908), og ble gift i 1885 med Anna Linhardine ("Dina") Marie Risøe (1860-1934). De fikk seks sønner. Kontorsjef [[Fridtjof Marcussen]] (1889-1960) var en av disse.

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Kallrustad: /* Kilder */

2015-11-06T10:55:58Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2015 kl. 10:55
Linje 27:		Linje 27:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*Aftenposten 28. juli 1923: nekrolog ~~over Ellef Marcussen~~.		*''Aftenposten'', 27. juli 1923 (dødsannonse) og 28. juli 1923 (nekrolog).
	*[http://www.nb.no/nbsok/nb/f171317544f8b12087ecacc460418842?index=6#107 Kobro: Norges læger : 1800-1908. 2. Kristiania : Centraltrykkeriet, 1915]		*[http://www.nb.no/nbsok/nb/f171317544f8b12087ecacc460418842?index=6#107 Kobro: Norges læger : 1800-1908. 2. Kristiania : Centraltrykkeriet, 1915]
	*[http://www.nb.no/nbsok/nb/f2e969aa6a631651b46221934028f0d1?index=6#395 Kobro: Tillegg til Norges læger : 1800-1908. Oslo : Aschehoug, 1944].		*[http://www.nb.no/nbsok/nb/f2e969aa6a631651b46221934028f0d1?index=6#395 Kobro: Tillegg til Norges læger : 1800-1908. Oslo : Aschehoug, 1944].

Kallrustad: /* Ettermæle */

2015-11-06T10:54:34Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2015 kl. 10:54
Linje 20:		Linje 20:
	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	{{thumb\|Ellef Marcussen gravminne Oslo.jpg\|Ellef Marcussen er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. \|Stig Rune Pedersen (2015)}}		{{thumb\|Ellef Marcussen gravminne Oslo.jpg\|Ellef Marcussen er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. \|Stig Rune Pedersen (2015)}}
	I en nekrolog over Ellef Marcussen (usignert) i Aftenposten 28. juli 1923, ble han beskrevet slik (utdrag):		I en nekrolog over Ellef Marcussen (usignert) i ''[[Aftenposten]]'' 28. juli 1923 ble han beskrevet slik (utdrag):

	{{sitat\|Marcussens navn som læge har en meget god klang blant kolleger, og inden folkets brede lag blev han omfattet med respekt og ubegrænset tillid. Som kirurg var han særlig fremragende. Det stod med rette ry av hans utallige og altid vellykkede operasjoner. ... Med dr. Marcussen har vort land mistet en glødende patriot og en god og trofast søn. Han var en høireist, fryktløs mand og en utpræget personlighet, hos hvem der ikke fandtes svik.}}		{{sitat\|Marcussens navn som læge har en meget god klang blant kolleger, og inden folkets brede lag blev han omfattet med respekt og ubegrænset tillid. Som kirurg var han særlig fremragende. Det stod med rette ry av hans utallige og altid vellykkede operasjoner. ... Med dr. Marcussen har vort land mistet en glødende patriot og en god og trofast søn. Han var en høireist, fryktløs mand og en utpræget personlighet, hos hvem der ikke fandtes svik.}}

	Ellef Marcussen er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] ~~i Oslo~~. Tittelen ''Distrktslæge'' er benyttet på gravminnet.		31. juli 1923 var det en sørgehøytidelighet i [[Gjøvik kirke]], og dagen etter ble han bisatt fra krematoriet i Kristiania. Ellef Marcussen er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]]. Tittelen ''Distrktslæge'' er benyttet på gravminnet.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Kallrustad: /* Liv og virke */

2015-11-06T10:27:48Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2015 kl. 10:27
Linje 14:		Linje 14:
	Marcussen var i perioden 1919-1921 stortingsrepresentant for Lillehammer og Gjøvik, som representant for [[Høyre]]. Han satt i Næringskomiteen.		Marcussen var i perioden 1919-1921 stortingsrepresentant for Lillehammer og Gjøvik, som representant for [[Høyre]]. Han satt i Næringskomiteen.

	Ellef Marcussen hadde en rekke verv. Han var blant annet medlem av Gjøvik representantskap 1890-1894, formann i Gjøvik skolestyre ca. 1900-1905 fra 1917 medlem av kontrollkomiteen for [[Presteseter (Vestre Toten)\|Presteseter asyl]] på Vestre Toten, og i en årrekke styremedlem og viseformann i Kgl. Norsk automobilklubb.		Ellef Marcussen hadde en rekke verv. Han var blant annet medlem av Gjøvik representantskap 1890-1894, formann i Gjøvik skolestyre ca. 1900-1905, fra 1917 medlem av kontrollkomiteen for [[Presteseter (Vestre Toten)\|Presteseter asyl]] på Vestre Toten, og i en årrekke styremedlem og viseformann i Kgl. Norsk automobilklubb.

	Ellefsen fikk i 1895 oppført en bygård i Gjøvik, kalt ''Marcussengården'' eller ''Dr. Marcussens gård''. Ved folketellingen i 1900 var 17 personer oppført der, inkludert Marcussen selv, kona og seks sønner. Gården ble revet på slutten av 1980-tallet.		Ellefsen fikk i 1895 oppført en bygård i Gjøvik, kalt ''Marcussengården'' eller ''Dr. Marcussens gård''. Ved folketellingen i 1900 var 17 personer oppført der, inkludert Marcussen selv, kona og seks sønner. Gården ble revet på slutten av 1980-tallet.

Kallrustad: /* Kilder */

2015-11-06T10:27:13Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2015 kl. 10:27
Linje 33:		Linje 33:
	*[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01037076001268 Folketellingen for Gjøvik 1900]		*[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01037076001268 Folketellingen for Gjøvik 1900]
	*[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036423003588 Folketellingen for Gjøvik 1910]		*[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036423003588 Folketellingen for Gjøvik 1910]
			*[http://217.18.200.82:81/k2000/k2pub.nsf/viewAttachments/C125702F003DE522C12576270038E66D/$FILE/09023960.pdf Gjøvik kommune : utvalg for areal, landbruk og teknisk drift: sak 77/09 (om kvartal 27 og Marcussengården).]
	*{{Mollgard Gjøvik}}, s. 206 og 233.		*{{Mollgard Gjøvik}}, s. 206 og 233.

Kallrustad: Marcussengården

2015-11-06T10:25:01Z

Marcussengården

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2015 kl. 10:25
Linje 16:		Linje 16:
	Ellef Marcussen hadde en rekke verv. Han var blant annet medlem av Gjøvik representantskap 1890-1894, formann i Gjøvik skolestyre ca. 1900-1905 fra 1917 medlem av kontrollkomiteen for [[Presteseter (Vestre Toten)\|Presteseter asyl]] på Vestre Toten, og i en årrekke styremedlem og viseformann i Kgl. Norsk automobilklubb.		Ellef Marcussen hadde en rekke verv. Han var blant annet medlem av Gjøvik representantskap 1890-1894, formann i Gjøvik skolestyre ca. 1900-1905 fra 1917 medlem av kontrollkomiteen for [[Presteseter (Vestre Toten)\|Presteseter asyl]] på Vestre Toten, og i en årrekke styremedlem og viseformann i Kgl. Norsk automobilklubb.

	Ellefsen fikk i 1895 oppført en bygård i Gjøvik, kalt ''Marcussengården'' eller ''Dr. Marcussens gård''. Ved folketellingen i 1900 var 17 personer oppført der, inkludert Marcussen selv, kona og seks sønner.		Ellefsen fikk i 1895 oppført en bygård i Gjøvik, kalt ''Marcussengården'' eller ''Dr. Marcussens gård''. Ved folketellingen i 1900 var 17 personer oppført der, inkludert Marcussen selv, kona og seks sønner. Gården ble revet på slutten av 1980-tallet.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

Kallrustad: /* Kilder */

2015-11-06T10:21:58Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2015 kl. 10:21
Linje 33:		Linje 33:
	*[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01037076001268 Folketellingen for Gjøvik 1900]		*[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01037076001268 Folketellingen for Gjøvik 1900]
	*[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036423003588 Folketellingen for Gjøvik 1910]		*[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036423003588 Folketellingen for Gjøvik 1910]
			*{{Mollgard Gjøvik}}, s. 206 og 233.

	{{DEFAULTSORT:Marcussen,Ellef}}		{{DEFAULTSORT:Marcussen,Ellef}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2015 kl. 19:24
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Ellef Marcussen lege foto.jpg\|Ellef Marcussen.\|Ukjent, hentet fra Kobro: Norges læger 1800-1908 (1915)}}		{{thumb\|Ellef Marcussen lege foto.jpg\|Ellef Marcussen.\|Ukjent, hentet fra Kobro: ''Norges læger 1800-1908'' (1915)}}
	'''[[Ellef Marcussen]]''' (født 15. november 1857 i [[Dypvåg kommune\|Dypvåg]] i dagens [[Tvedestrand kommune]], død 27. juli 1923 i [[Gjøvik]]) var lege og politiker ([[Høyre\|H]]). Han virket som lege i Gjøvik-distriktet det meste av yrkeskarrieren, og var stortingsrepresentant 1919-1921.		'''[[Ellef Marcussen]]''' (født 15. november 1857 i [[Dypvåg kommune\|Dypvåg]] i dagens [[Tvedestrand kommune]], død 27. juli 1923 i [[Gjøvik]]) var lege og politiker ([[Høyre\|H]]). Han virket som lege i Gjøvik-distriktet det meste av yrkeskarrieren, og var stortingsrepresentant 1919-1921.

	== Familie ==		== Familie ==
	Ellef Marcussen var sønn av skipsreder Peder Evensen Marcussen (1828-1884) og Ellen Marie Knudsen (1831-1908), og ble gift i 1885 med Anna Linhardine ("Dina") Marie Risøe (1860-1934). De fikk seks sønner. Kontorsjef [[Fridtjof Marcussen]] (1889-1960) var en av disse.		Ellef Marcussen var sønn av skipsreder Peder Evensen Marcussen (1828-1884) og Ellen Marie Knudsen (1831-1908), og ble gift i 1885 med Anna Linhardine ("Dina") Marie Risøe (1860-1934). De fikk seks sønner. Kontorsjef [[Fridtjof Marcussen]] (1889-1960) var en av disse.

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Ellef Marcussen ble student fra Gjertsens skole i Christiania i 1876 og ble cand. med. i 1884. Etter studiet arbeidet han først hos lege O. F. Vogt i Tvedestrand fram til 1885, da han ble kommunelege i ~~Nordre~~ Valdres.		Ellef Marcussen ble student fra [[Gjertsens skole]] i Christiania i 1876 og ble cand. med. i 1884. Etter studiet arbeidet han først hos lege O. F. Vogt i [[Tvedestrand]] fram til 1885, da han ble kommunelege i nordre Valdres.

	Marcussen var i ~~Nordre~~ Valdres fram til 1888. Da opprettet han privatklinikk på Gjøvik og fungerte også som kommunelege og fattiglege i Gjøvik og [[Vardal]]. I ''Gjøvik bys historie'' (s. 206) skriver [[Reidar Mollgard]] at «det var heldig at byen fikk en så dyktig og sosialt interessert lege som dr. Marcussen». Han engasjerte seg blant annet i kampen mot [[tuberkulose]]n, som hadde blitt et stort problem i Gjøvik i samband med byens sterke vekst på 1890-tallet.		Marcussen var i nordre Valdres fram til 1888. Da opprettet han privatklinikk på Gjøvik og fungerte også som kommunelege og fattiglege i Gjøvik og [[Vardal]]. I ''Gjøvik bys historie'' <!--(s. 206) -->skriver [[Reidar Mollgard]] at «det var heldig at byen fikk en så dyktig og sosialt interessert lege som dr. Marcussen». Han engasjerte seg blant annet i kampen mot [[tuberkulose]]n, som hadde blitt et stort problem i Gjøvik i samband med byens sterke vekst på 1890-tallet.

	Fra 1900 var Marcussen konstituert kommunelege for Toten, Vardal og Biri med bopel i Gjøvik, og samtidig la han ned sin privatklinikk. I 1921 ble han beskikket til kommunelege i Vardal distrikt, etter en nyordning av stillingene. Han satt i stillingen til sin død. Marcussen gjorde seg for øvrig bemerket som en av de første legene som brukte bil i tjenesten, allerede fra 1907.		Fra 1900 var Marcussen konstituert kommunelege for Toten, Vardal og [[Biri]] med bopel i Gjøvik, og samtidig la han ned sin privatklinikk. I 1921 ble han beskikket til kommunelege i Vardal distrikt, etter en nyordning av stillingene. Han satt i stillingen til sin død. Marcussen gjorde seg for øvrig bemerket som en av de første legene som brukte bil i tjenesten, allerede fra 1907.

	Marcussen var i perioden 1919-1921 stortingsrepresentant for Lillehammer og Gjøvik, som representant for [[Høyre]]. Han satt i Næringskomiteen.		Marcussen var i perioden 1919–1921 stortingsrepresentant for Lillehammer og Gjøvik, som representant for [[Høyre]]. Han satt i Næringskomiteen.

	Ellef Marcussen hadde en rekke verv. Han var blant annet medlem av Gjøvik representantskap 1890-1894, formann i Gjøvik skolestyre ca. 1900-1905, fra 1917 medlem av kontrollkomiteen for [[Presteseter (Vestre Toten)\|Presteseter asyl]] på Vestre Toten, og i en årrekke styremedlem og viseformann i Kgl. Norsk automobilklubb.		Ellef Marcussen hadde en rekke verv. Han var blant annet medlem av Gjøvik representantskap 1890-1894, formann i [[Gjøvik skolestyre]] ca. 1900-1905, fra 1917 medlem av kontrollkomiteen for [[Presteseter (Vestre Toten)\|Presteseter asyl]] på Vestre Toten, og i en årrekke styremedlem og viseformann i Kgl. Norsk automobilklubb.

	Ellefsen fikk i 1895 oppført en bygård i Gjøvik, kalt ''Marcussengården'' eller ''Dr. Marcussens gård''. Ved folketellingen i 1900 var 17 personer oppført der, inkludert Marcussen selv, kona og seks sønner. Gården ble revet på slutten av 1980-tallet.		Ellefsen fikk i 1895 oppført en bygård i Gjøvik, kalt ''Marcussengården'' eller ''Dr. Marcussens gård''. Ved folketellingen i 1900 var 17 personer oppført der, inkludert Marcussen selv, kona og seks sønner. Gården ble revet på slutten av 1980-tallet.
Linje 24:		Linje 24:
	{{sitat\|Marcussens navn som læge har en meget god klang blant kolleger, og inden folkets brede lag blev han omfattet med respekt og ubegrænset tillid. Som kirurg var han særlig fremragende. Det stod med rette ry av hans utallige og altid vellykkede operasjoner. ... Med dr. Marcussen har vort land mistet en glødende patriot og en god og trofast søn. Han var en høireist, fryktløs mand og en utpræget personlighet, hos hvem der ikke fandtes svik.}}		{{sitat\|Marcussens navn som læge har en meget god klang blant kolleger, og inden folkets brede lag blev han omfattet med respekt og ubegrænset tillid. Som kirurg var han særlig fremragende. Det stod med rette ry av hans utallige og altid vellykkede operasjoner. ... Med dr. Marcussen har vort land mistet en glødende patriot og en god og trofast søn. Han var en høireist, fryktløs mand og en utpræget personlighet, hos hvem der ikke fandtes svik.}}

	31. juli 1923 ~~var~~ det en sørgehøytidelighet i [[Gjøvik kirke]], og dagen etter ble han bisatt fra krematoriet i Kristiania. Ellef Marcussen er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]]. Tittelen ''~~Distrktslæge~~'' er benyttet på gravminnet.		31. juli 1923 ble det holdt en sørgehøytidelighet i [[Gjøvik kirke]], og dagen etter ble han bisatt fra krematoriet i Kristiania. Ellef Marcussen er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]]. Tittelen ''Distriktslæge'' er benyttet på gravminnet.

	== Kilder ==		== Kilder ==
Linje 37:		Linje 37:

	{{DEFAULTSORT:Marcussen,Ellef}}		{{DEFAULTSORT:Marcussen,Ellef}}

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Tvedestrand kommune]]		[[Kategori:Tvedestrand kommune]]