Ellen Aslaksdatter Skum (1827–1895) - Sideversjonshistorikk

Marthe Glad: kildesitater og deltakelse

2023-02-27T15:57:18Z

kildesitater og deltakelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2023 kl. 15:57
Linje 8:		Linje 8:

	==Deltakelse i Kautokeino-opprøret==		==Deltakelse i Kautokeino-opprøret==
	Ellen Skum hadde også før opprøret i 1852 vært i konflikt med «øvrigheta». Hun tilhørte ei gruppe som ble omtalt som «de omvendte», som sommeren 1851 avbrøt først en konfirmasjonsgudstjeneste i [[Skjervøy]] og så en i [[Kautokeino]]. Denne gruppa var sterkt influert av [[Lars Levi Læstadius]]' lære, men ble så fundamentalistiske at han tok avstand fra dem.		===Skjervøy 1851===
			Ellen Skum hadde også før opprøret i 1852 vært i konflikt med «øvrigheta». Hun tilhørte ei gruppe som ble omtalt som «de omvendte», som sommeren 1851 avbrøt først en konfirmasjonsgudstjeneste i [[Skjervøy]] og så en i [[Kautokeino]]. Denne gruppa var sterkt influert av [[Lars Levi Læstadius]]' lære, men ble så fundamentalistiske at han tok avstand fra dem. Etter aksjonene i 1851 ble 22 personer dømt til bøter eller fengsel. Ellens mann, Mathis, ble dømt til åtte måneder straffarbeid. Fordi hun hadde vært en av aksjonens ledere ble Ellen Skum dømt i høyesterett til et år og seks måneders straffarbeid for å ha hindra gudstjenestene, men også for å ha kalt presten [[Nils Vibe Stockfleth]] for en djevel.

	~~Etter aksjonene~~ i 1851 ~~ble 22 personer dømt til bøter eller fengsel~~. ~~Som en av lederne ble Ellen Skum dømt til et og et halvt års straffarbeid~~, ~~men hun rømte til fjells før dommen kunne bli fullbyrda~~.		===Kautokeino 1852===
			Mens Mathis sonte dommen sin, valgte Ellen å unngå arrest ved å rømme til fjells før.<ref>Mikkelsen, Magnar. ''Kautokeino-dokumentene : 177 arkivsaker om prosessene i 1851-1867 mot 48 flyttsamer fra Kautokeino''. Albatross forl., 1997. s. 109. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2009022504005}}</ref> I november 1852 var hun sammen med flere av de som var dømt og familiene til de som fortsatt satt fengsla i en [[siida\|storsiida]] utafor Kautokeino. Det var frykt for at lensmannen skulle ta beslag i reinflokkene for å innkreve saksomkostninger og bøter fra den tidligere saken, derfor hadde de blanda reinflokkene sånn at lensmannen ikke skulle kunne avgjøre hvem som eide hvilke dyr. 7. november 1852 brøt de opp og på morgenen den 8. november 1852 kom de fram til Kautokeino.
	I november 1852 var hun sammen med flere av de som var dømt og familiene til de som fortsatt satt ~~fengslai~~ en [[siida\|storsiida]] utafor Kautokeino. Det var frykt for at lensmannen skulle ta beslag i reinflokkene for å innkreve saksomkostninger og bøter fra den tidligere saken, derfor hadde de blanda reinflokkene sånn at lensmannen ikke skulle kunne avgjøre hvem som eide hvilke dyr. 7. november 1852 brøt de opp og på morgenen den 8. november 1852 kom de fram til Kautokeino.


	* Først gjekk dei til angrep på handelsmannen Carl Johan Ruth, brennevinshandlaren.
	* Då lensmann Lars Johan Bucht kom til unnsetning, gjekk ei gruppe til angrep på han. Begge desse vart drepne i kampane.
	* Huset til handelsmannen vart sett i brann. Huslyden hans vart samla i prestegarden. Her vart sokneprest Hvoslef og folket hans òg haldne fanga.
	* Fangane vart piska med bjørkeris, og berre prestekona, som var høggravid, og fru Ruth vart spart.

			Her var hun med på å angripe brennevinshandler [[Carl Johan Ruth]]. I forhør fortalte hun at "hun en af de første, som deeltog i at slaa ham med en Stok, saavel i hovedet som andensteds, uden at hun hørte, at han gav nogen lyd fra sig." Hun hadde vært med på å tømme huset hans for eiendom, men ikke i ildpåsettelsen som fulgte. Hun fortalte også at hun hadde vært med på å "slaa med Ris saavel Præsten som alle Øvrige hun kunde naa til"<ref>Mikkelsen, Magnar. ''Kautokeino-dokumentene : 177 arkivsaker om prosessene i 1851-1867 mot 48 flyttsamer fra Kautokeino''. Albatross forl., 1997. s. 146. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2009022504005}}</ref>

			Første forhørsdag forklarte hun at "det var hendes og Følges Hensigt med deres Reise til kautokeino at dræbe de Ubotferdige, men det skede formedelst Guds Retfærdighed, som ikke taaler saadanne Folk. Hun erkjender ligeledes, at hun var deelagtig i at slaa saavel Ruth som Bucht med en Stok" senere la hun til at "[[Aslak Jacobsen Hætta]] og [[Ole Aslaksen Sombye]] ere en Person i Jesus, og de bleve ved en Røst fra Himmelen befalede til at udføre hvad der er skeet" <ref>Mikkelsen, Magnar. ''Kautokeino-dokumentene : 177 arkivsaker om prosessene i 1851-1867 mot 48 flyttsamer fra Kautokeino''. Albatross forl., 1997. s. 128, 134. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2009022504005}}</ref>

	Ellen ble dømt for "Delagtighed efter Criminallovens Capitel 5 § 6 i Mord, Mordbrand og Røveri, samt for Overtrædelse af samme Lovs Capitel 15 § 4". At hun tidligere hadde rømt fra straff var skjerpende.		Ellen ble dømt for "Delagtighed efter Criminallovens Capitel 5 § 6 i Mord, Mordbrand og Røveri, samt for Overtrædelse af samme Lovs Capitel 15 § 4". At hun tidligere hadde rømt fra straff var skjerpende.
Linje 35:		Linje 32:

	== I populærkulturen ==		== I populærkulturen ==
	I filmen ''[[Kautokeino-opprøret (film)\|Kautokeino-opprøret]]'' fra 2008 var Ellen Skum helt sentral; hun ble spilt av [[Anni-Kristiina Juuso]].		* I filmen ''[[Kautokeino-opprøret (film)\|Kautokeino-opprøret]]'' fra 2008 var Ellen Skum helt sentral; hun ble spilt av [[Anni-Kristiina Juuso]].
			* Hennes liv og fangenskap var tema for forestillingen Fra Kautokeino til Kalvskinnet som ble vist under [[Tråante]] 2017.

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Marthe Glad: mellomlagrer, har noen kildesitater som skal inn, så ikke rør ennå

2023-02-27T15:06:44Z

mellomlagrer, har noen kildesitater som skal inn, så ikke rør ennå

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2023 kl. 15:06
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Ellen Aslaksdatter Skum (1827–1895)\|Ellen Aslaksdatter Skum]]''' (født [[26. mai]] [[1827]], død [[10. februar]] [[1895]]) var en av de som ble dømt etter [[Kautokeino-opprøret]] i 1852. Hun ble i første omgang dømt til døden, men fikk dette omgjort til livsvarig straffarbeid. Hun satt i Tukthuset i Trondheim. På fengselsprestens anmodning ble hun benådet og løslatt i 1867. Hun var da 40 ~~år gammel~~.		'''[[Ellen Aslaksdatter Skum (1827–1895)\|Ellen Aslaksdatter Skum]]''' (født [[26. mai]] [[1827]], død [[10. februar]] [[1895]]) var en av de som ble dømt etter [[Kautokeino-opprøret]] i 1852. Hun ble i første omgang dømt til døden, men fikk dette omgjort til livsvarig straffarbeid. Hun satt på Tukthuset i Trondheim. På fengselsprestens anmodning ble hun benådet og løslatt i 1867. Hun var 24 år da hun ble dømt, og 40 da hun ble satt fri.

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==
			Ellen Aslaksdatter var datter av [[Aslak Mortensen Skum]] og [[Ane Henriksdatter Sara]]. Hun hadde ni søsken.
			I 1843 gifta hun seg med [[Mattis Jacobsen Hætta]] (f. 1821), og de hadde to barn sammen, [[Aslak Mathisen Hætta (f. 1850)\|Aslak Mathisen Hætta]] (f. 1850).) og [[Jacob Mathisen Hætta]] (1868-1877).

	~~Hun var datter av~~ [[~~Aslak Mortensen~~ Skum~~]] og [[Ane Henriksdatter Sara~~]], og var ~~ett~~ av ~~deres ti barn~~.		Mora hennes sonte ti år for sin deltakelse i Kautokeino-opprøret. Lillebroren hennes, [[Henrik Aslaksen Skum (1832–1858)\|Henrik Aslaksen Skum]], var en av de seks som hadde innstilling på dødsstraff. Han døde i fengsel i 1858.

	Hun ble i ~~1843 gift med~~ [[~~Mattis Jacobsen Hætta~~]] (f. ~~1821)~~, ~~og de hadde to barn sammen~~.		==Deltakelse i Kautokeino-opprøret==
			Ellen Skum hadde også før opprøret i 1852 vært i konflikt med «øvrigheta». Hun tilhørte ei gruppe som ble omtalt som «de omvendte», som sommeren 1851 avbrøt først en konfirmasjonsgudstjeneste i [[Skjervøy]] og så en i [[Kautokeino]]. Denne gruppa var sterkt influert av [[Lars Levi Læstadius]]' lære, men ble så fundamentalistiske at han tok avstand fra dem.

	~~==Liv~~ og ~~virke==~~		Etter aksjonene i 1851 ble 22 personer dømt til bøter eller fengsel. Som en av lederne ble Ellen Skum dømt til et og et halvt års straffarbeid, men hun rømte til fjells før dommen kunne bli fullbyrda.

	~~Ellen Skum hadde også opprøret i~~ 1852 ~~vært i konflikt~~ med ~~«øvrigheta». Hun tilhørte ei gruppe~~ som ~~ble omtalt~~ som ~~«de omvendte», som sommeren 1851 avbrøt først~~ en ~~konfirmasjonsgudstjeneste i~~ [[~~Skjervøy~~]] ~~og så en i [[~~Kautokeino]]. ~~Denne gruppa~~ var ~~sterkt influert av [[Lars Levi Læstadius]]' lære~~, ~~men ble då fundamentalistiske~~ at ~~han tok avstand fra dem~~. ~~Etter aksjonene i 1851 ble 22 personer dømt til bøter eller fengsel~~. ~~Som en av lederne ble Ellen Skum dømt~~ til ~~et og et halvt års straffarbeid~~.		I november 1852 var hun sammen med flere av de som var dømt og familiene til de som fortsatt satt fengslai en [[siida\|storsiida]] utafor Kautokeino. Det var frykt for at lensmannen skulle ta beslag i reinflokkene for å innkreve saksomkostninger og bøter fra den tidligere saken, derfor hadde de blanda reinflokkene sånn at lensmannen ikke skulle kunne avgjøre hvem som eide hvilke dyr. 7. november 1852 brøt de opp og på morgenen den 8. november 1852 kom de fram til Kautokeino.

	I november 1852 var hun sammen med flere av de som var dømt og familiene til de som fortsatt sona i en [[siida\|storsiida]] utafor Kautokeino. Det var frykt for at lensmannen skulle ta beslag i reinflokkene for å innkreve saksomkostninger og bøter fra den tidligere saken. På morgenen den 8. november 1852 ankom de Kautokeino, der handelsmannen [[Carl Johan Ruth]] og lensmann [[Lars Johan Bucht]] ble drept, mens flere andre ble piska med bjørkeris.

	~~Ellen Skum var blant de som ble arrestert og varetektsfengsla. Den 25~~. ~~mai 1853~~ kom ~~domsinntilinga~~, ~~der det ble krevd dødsstraff for henne og fem andre~~. ~~Underrettsdomen av 6. august 1853 fulgte denne innstillinga, og den 14. februar 1854 bekrefta [[Høyesterett]] dommen~~. ~~En av de seks som hadde innstilling på dødsstraff var hennes yngre bror [[Henrik Aslaksen Skum (1832–1858)\|Henrik Aslaksen Skum]], ble dømt~~ til ~~livsvarig straffarbeid~~ i ~~underretten, men dette ble skjerpa til dødsstraff av Høyesterett~~. ~~En annen, [[Marit Aslaksdatter Somby (1822–1853)\|Marit Aslaksdatter Somby]] døde dommen falt~~ i ~~underretten~~. ~~Det~~ var ~~dermed fem personer som fikk bekrefta dødsstraffen i Høyesterett~~.		* Først gjekk dei til angrep på handelsmannen Carl Johan Ruth, brennevinshandlaren.
			* Då lensmann Lars Johan Bucht kom til unnsetning, gjekk ei gruppe til angrep på han. Begge desse vart drepne i kampane.
			* Huset til handelsmannen vart sett i brann. Huslyden hans vart samla i prestegarden. Her vart sokneprest Hvoslef og folket hans òg haldne fanga.
			* Fangane vart piska med bjørkeris, og berre prestekona, som var høggravid, og fru Ruth vart spart.

	Henrik Skum og [[Lars Jacobsen Hætta]] fikk den 7. august 1854 innstilling til benåding på grunn av lav alder, mens Ellen Skum ble innstilt til benåding fordi hun var kvinne. Dette ble akseptert, og dermed ble straffen for disse tre omgjort til livsvarig straffarbeid. Henrik Skum døde i fengsel i 1858, mens Lars Hætta og Ellen Skum sona til 1867.

	~~Da hun~~ ble ~~fengsla hadde hun en sønn på bare et par år~~, ~~[[Aslak Mathisen Hætta (f~~. ~~1850)\|Aslak Mathisen Hætta]] (f. 1850)~~.		Ellen ble dømt for "Delagtighed efter Criminallovens Capitel 5 § 6 i Mord, Mordbrand og Røveri, samt for Overtrædelse af samme Lovs Capitel 15 § 4". At hun tidligere hadde rømt fra straff var skjerpende.

	~~Etter å ha blitt løslatt flytta hun hjem til sin mann~~ [[~~Mathis Jacobsen Hætta~~]] ~~i Kautokeino~~. ~~De fikk en statlig rydningsplass i~~ [[~~Soattefielbma~~]] ~~i Kautokeino kommune,~~ der de bodde i 1875. De fikk sitt andre barn, sønnen [[Jacob Mathisen Hætta (1868–1877)\|Jacob Mathisen Hætta]] i 1868; han drukna bare ni år gammel i 1877. Gjennom hans eldre bror Aslah Hætta finnes det etterkommere etter Ellen Skum.		== Soning og livet etterpå ==
			Ellen Skum var blant de som ble arrestert og varetektsfengsla. Den 25. mai 1853 kom domsinntilinga, der det ble krevd dødsstraff for henne og fem andre. Underrettsdomen av 6. august 1853 fulgte denne innstillinga, og den 14. februar 1854 bekrefta [[Høyesterett]] dommen. Hun sonte på [[Tukthuset i Trondheim]] der også mora hennes satt.

			Under soninga ble fangene satt under norskopplæring, men Ellen skal ha vært lite interessert i dette. Fengslet rapporterte i 1856 at selv om hun forsto hva de mente så lenge de uttrykte seg tydelig, ville hun neppe komme til å snakke språket flytende. En grunn var at hun var tunghørt, men de regna også med at det skyldtes at hun ikke var sammen med de norske fangene i fengslet. De var fem kvinner som sonte for deltakelse i opprøret, og hun holdt seg nok til dem. Særlig skal hun ha sittet sammen med mora si, og sammen snakka de bare samisk. Heldigvis syntes ikke fengslet at de skulle skille mor og datter "paa Grund af det mellem dem stedfindende mere end almindeligt kjærlige Forhold". Etter ti år søkte mora om å bli satt fri. "selv om der for Tiden ikke kan blive Spørgsmaal at løslade hendes Datter Elen Aslaksdatter Skum".<ref>Mikkelsen, Magnar. ''Kautokeino-dokumentene : 177 arkivsaker om prosessene i 1851-1867 mot 48 flyttsamer fra Kautokeino''. Albatross forl., 1997. s. 355, 373. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2009022504005}}</ref>

			7. august 1854 ble Ellen innstilt til benåding fordi hun var kvinne. Dette ble akseptert, og dermed ble straffen omgjort til livsvarig straffarbeid. I 1867 ble hun løslatt. Da hadde hun sittet inne i 15 år.

			Etter løslatelsen flytta hun hjem til mannen [[Mathis Jacobsen Hætta]] i Kautokeino. De fikk en statlig rydningsplass i [[Soattefielbma]] i Kautokeino kommune, der de fortsatt bodde i 1875. Da hun ble fengsla var sønnen [[Aslak Mathisen Hætta (f. 1850)\|Aslak Mathisen Hætta]] (f. 1850) bare to år gammel. Da hun kom ut av fengsel var han alt søtten. Etter løslatelsen fikk Ellen og Mattis sitt andre barn, sønnen [[Jacob Mathisen Hætta (1868–1877)\|Jacob Mathisen Hætta]] i 1868. Dessverre drukna han i 1877, bare ni år gammel.

			Gjennom sønnen [[Aslak Mathisen Hætta (f. 1850)\|Aslak Mathisen Hætta]] finnes det etterkommere etter Ellen Aslaksdatter Skum.

			== I populærkulturen ==
	I filmen ''[[Kautokeino-opprøret (film)\|Kautokeino-opprøret]]'' fra 2008 var Ellen Skum helt sentral; hun ble spilt av [[Anni-Kristiina Juuso]].		I filmen ''[[Kautokeino-opprøret (film)\|Kautokeino-opprøret]]'' fra 2008 var Ellen Skum helt sentral; hun ble spilt av [[Anni-Kristiina Juuso]].

Linje 29:		Linje 43:
	* Steen, Adolf: ''Kautokeinoslekter''. Utg. Norsk folkemuseum ; Karasjok : distribuert av Davvi Girji. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017080148500}}.		* Steen, Adolf: ''Kautokeinoslekter''. Utg. Norsk folkemuseum ; Karasjok : distribuert av Davvi Girji. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017080148500}}.
	* Strømstad, Alf: ''Slekter i indre Finnmark''. Utg. A. Strømstad. 2006. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016072948205}}.		* Strømstad, Alf: ''Slekter i indre Finnmark''. Utg. A. Strømstad. 2006. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016072948205}}.

			==Referanser==
			<references/>

	{{DEFAULTSORT:Skum, Ellen Aslaksdatter}}		{{DEFAULTSORT:Skum, Ellen Aslaksdatter}}

Janes på 29. jan. 2022 kl. 08:41

2022-01-29T08:41:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2022 kl. 08:41
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Ellen Aslaksdatter Skum (1827–1895)\|Ellen Aslaksdatter Skum]]''' (født [[26. mai]] [[1827]], død [[10. februar]] [[1895]]) var en av de som ble dømt etter [[Kautokeino-opprøret]] i 1852. Hun ble i første omgang dømt til ~~døde~~, men fikk dette omgjort til livsvarig straffarbeid. Hun satt i Tukthuset i Trondheim. På fengselsprestens anmodning ble hun benådet og løslatt i 1867. Hun var da 40 år gammel.		'''[[Ellen Aslaksdatter Skum (1827–1895)\|Ellen Aslaksdatter Skum]]''' (født [[26. mai]] [[1827]], død [[10. februar]] [[1895]]) var en av de som ble dømt etter [[Kautokeino-opprøret]] i 1852. Hun ble i første omgang dømt til døden, men fikk dette omgjort til livsvarig straffarbeid. Hun satt i Tukthuset i Trondheim. På fengselsprestens anmodning ble hun benådet og løslatt i 1867. Hun var da 40 år gammel.

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

Janes på 29. jan. 2022 kl. 08:40

2022-01-29T08:40:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2022 kl. 08:40
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Ellen Aslaksdatter Skum (1827–1895)\|Ellen Aslaksdatter Skum]]''' (født [[26. mai]] [[1827]], død [[10. februar]] [[1895]]) var en av de som ble dømt etter [[Kautokeino-opprøret]] i 1852. Hun ble i første omgang dømt til døde, men fikk dette omgjort til livsvarig straffarbeid og ble ~~benåda~~ og løslatt i 1867. Hun ~~satt i Tukthuset i Trondheim~~.		'''[[Ellen Aslaksdatter Skum (1827–1895)\|Ellen Aslaksdatter Skum]]''' (født [[26. mai]] [[1827]], død [[10. februar]] [[1895]]) var en av de som ble dømt etter [[Kautokeino-opprøret]] i 1852. Hun ble i første omgang dømt til døde, men fikk dette omgjort til livsvarig straffarbeid. Hun satt i Tukthuset i Trondheim. På fengselsprestens anmodning ble hun benådet og løslatt i 1867. Hun var da 40 år gammel.

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

Janes på 29. jan. 2022 kl. 08:38

2022-01-29T08:38:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2022 kl. 08:38
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Ellen Aslaksdatter Skum (1827–1895)\|Ellen Aslaksdatter Skum]]''' (født [[26. mai]] [[1827]], død [[10. februar]] [[1895]]) var en av de som ble dømt etter [[Kautokeino-opprøret]] i 1852. Hun ble i første omgang dømt til døde, men fikk dette omgjort til livsvarig straffarbeid og ble benåda og løslatt i 1867.		'''[[Ellen Aslaksdatter Skum (1827–1895)\|Ellen Aslaksdatter Skum]]''' (født [[26. mai]] [[1827]], død [[10. februar]] [[1895]]) var en av de som ble dømt etter [[Kautokeino-opprøret]] i 1852. Hun ble i første omgang dømt til døde, men fikk dette omgjort til livsvarig straffarbeid og ble benåda og løslatt i 1867. Hun satt i Tukthuset i Trondheim.

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

Cnyborg på 10. okt. 2019 kl. 12:25

2019-10-10T12:25:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2019 kl. 12:25
Linje 21:		Linje 21:
	Etter å ha blitt løslatt flytta hun hjem til sin mann [[Mathis Jacobsen Hætta]] i Kautokeino. De fikk en statlig rydningsplass i [[Soattefielbma]] i Kautokeino kommune, der de bodde i 1875. De fikk sitt andre barn, sønnen [[Jacob Mathisen Hætta (1868–1877)\|Jacob Mathisen Hætta]] i 1868; han drukna bare ni år gammel i 1877. Gjennom hans eldre bror Aslah Hætta finnes det etterkommere etter Ellen Skum.		Etter å ha blitt løslatt flytta hun hjem til sin mann [[Mathis Jacobsen Hætta]] i Kautokeino. De fikk en statlig rydningsplass i [[Soattefielbma]] i Kautokeino kommune, der de bodde i 1875. De fikk sitt andre barn, sønnen [[Jacob Mathisen Hætta (1868–1877)\|Jacob Mathisen Hætta]] i 1868; han drukna bare ni år gammel i 1877. Gjennom hans eldre bror Aslah Hætta finnes det etterkommere etter Ellen Skum.

	I filmen ''[[Kautokeino-opprøret (film)\|Kautokeino-opprøret]]'' fra 2008 ble ~~hun~~ spilt av [[Anni-Kristiina Juuso]].		I filmen ''[[Kautokeino-opprøret (film)\|Kautokeino-opprøret]]'' fra 2008 var Ellen Skum helt sentral; hun ble spilt av [[Anni-Kristiina Juuso]].

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Cnyborg på 10. okt. 2019 kl. 12:24

2019-10-10T12:24:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2019 kl. 12:24
Linje 27:		Linje 27:
	* {{hbr1-1\|pd00000011981525\|Ellen Aslaksdatter Skum}}.		* {{hbr1-1\|pd00000011981525\|Ellen Aslaksdatter Skum}}.
	* {{WP-lenke\|Ellen Aslaksdatter Skum\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Ellen Aslaksdatter Skum\|nb}}.
			* Steen, Adolf: ''Kautokeinoslekter''. Utg. Norsk folkemuseum ; Karasjok : distribuert av Davvi Girji. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017080148500}}.
	* Strømstad, Alf: ''Slekter i indre Finnmark''. Utg. A. Strømstad. 2006. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016072948205}}.		* Strømstad, Alf: ''Slekter i indre Finnmark''. Utg. A. Strømstad. 2006. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016072948205}}.

Cnyborg på 10. okt. 2019 kl. 12:24

2019-10-10T12:24:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2019 kl. 12:24
Linje 3:		Linje 3:
	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

	Hun var datter av [[Aslak Mortensen Skum]] og [[Ane Henriksdatter Sara]], og var ett av deres ~~seks~~ barn.		Hun var datter av [[Aslak Mortensen Skum]] og [[Ane Henriksdatter Sara]], og var ett av deres ti barn.

	Hun ble i 1843 gift med [[Mattis Jacobsen Hætta]] (f. 1821), og de hadde ~~flere~~ barn sammen.		Hun ble i 1843 gift med [[Mattis Jacobsen Hætta]] (f. 1821), og de hadde to barn sammen.

	==Liv og virke==		==Liv og virke==
Linje 17:		Linje 17:
	Henrik Skum og [[Lars Jacobsen Hætta]] fikk den 7. august 1854 innstilling til benåding på grunn av lav alder, mens Ellen Skum ble innstilt til benåding fordi hun var kvinne. Dette ble akseptert, og dermed ble straffen for disse tre omgjort til livsvarig straffarbeid. Henrik Skum døde i fengsel i 1858, mens Lars Hætta og Ellen Skum sona til 1867.		Henrik Skum og [[Lars Jacobsen Hætta]] fikk den 7. august 1854 innstilling til benåding på grunn av lav alder, mens Ellen Skum ble innstilt til benåding fordi hun var kvinne. Dette ble akseptert, og dermed ble straffen for disse tre omgjort til livsvarig straffarbeid. Henrik Skum døde i fengsel i 1858, mens Lars Hætta og Ellen Skum sona til 1867.

	Etter å ha blitt løslatt flytta hun hjem til sin mann [[Mathis Jacobsen Hætta]] i Kautokeino. De fikk en statlig rydningsplass i [[Soattefielbma]] i Kautokeino kommune, der de bodde i 1875.		Da hun ble fengsla hadde hun en sønn på bare et par år, [[Aslak Mathisen Hætta (f. 1850)\|Aslak Mathisen Hætta]] (f. 1850).

			Etter å ha blitt løslatt flytta hun hjem til sin mann [[Mathis Jacobsen Hætta]] i Kautokeino. De fikk en statlig rydningsplass i [[Soattefielbma]] i Kautokeino kommune, der de bodde i 1875. De fikk sitt andre barn, sønnen [[Jacob Mathisen Hætta (1868–1877)\|Jacob Mathisen Hætta]] i 1868; han drukna bare ni år gammel i 1877. Gjennom hans eldre bror Aslah Hætta finnes det etterkommere etter Ellen Skum.

	I filmen ''[[Kautokeino-opprøret (film)\|Kautokeino-opprøret]]'' fra 2008 ble hun spilt av [[Anni-Kristiina Juuso]].		I filmen ''[[Kautokeino-opprøret (film)\|Kautokeino-opprøret]]'' fra 2008 ble hun spilt av [[Anni-Kristiina Juuso]].
Linje 25:		Linje 27:
	* {{hbr1-1\|pd00000011981525\|Ellen Aslaksdatter Skum}}.		* {{hbr1-1\|pd00000011981525\|Ellen Aslaksdatter Skum}}.
	* {{WP-lenke\|Ellen Aslaksdatter Skum\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Ellen Aslaksdatter Skum\|nb}}.
			* Strømstad, Alf: ''Slekter i indre Finnmark''. Utg. A. Strømstad. 2006. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016072948205}}.

	{{DEFAULTSORT:Skum, Ellen Aslaksdatter}}		{{DEFAULTSORT:Skum, Ellen Aslaksdatter}}

Cnyborg på 10. okt. 2019 kl. 12:17

2019-10-10T12:17:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2019 kl. 12:17
Linje 6:		Linje 6:

	Hun ble i 1843 gift med [[Mattis Jacobsen Hætta]] (f. 1821), og de hadde flere barn sammen.		Hun ble i 1843 gift med [[Mattis Jacobsen Hætta]] (f. 1821), og de hadde flere barn sammen.

			==Liv og virke==

	Ellen Skum hadde også opprøret i 1852 vært i konflikt med «øvrigheta». Hun tilhørte ei gruppe som ble omtalt som «de omvendte», som sommeren 1851 avbrøt først en konfirmasjonsgudstjeneste i [[Skjervøy]] og så en i [[Kautokeino]]. Denne gruppa var sterkt influert av [[Lars Levi Læstadius]]' lære, men ble då fundamentalistiske at han tok avstand fra dem. Etter aksjonene i 1851 ble 22 personer dømt til bøter eller fengsel. Som en av lederne ble Ellen Skum dømt til et og et halvt års straffarbeid.		Ellen Skum hadde også opprøret i 1852 vært i konflikt med «øvrigheta». Hun tilhørte ei gruppe som ble omtalt som «de omvendte», som sommeren 1851 avbrøt først en konfirmasjonsgudstjeneste i [[Skjervøy]] og så en i [[Kautokeino]]. Denne gruppa var sterkt influert av [[Lars Levi Læstadius]]' lære, men ble då fundamentalistiske at han tok avstand fra dem. Etter aksjonene i 1851 ble 22 personer dømt til bøter eller fengsel. Som en av lederne ble Ellen Skum dømt til et og et halvt års straffarbeid.

Cnyborg: Ny side: '''Ellen Aslaksdatter Skum (1827–1895)|''' (født 26. mai 1827, død 10. februar 1895) var en av de som ble dømt etter Kautokeino-opprøret i 1852. Hun ble i f…

2019-10-10T12:17:37Z

Ny side: '''Ellen Aslaksdatter Skum (1827–1895)''' (født 26. mai 1827, død 10. februar 1895) var en av de som ble dømt etter Kautokeino-opprøret i 1852. Hun ble i f…

Ny side

'''[[Ellen Aslaksdatter Skum (1827–1895)|Ellen Aslaksdatter Skum]]''' (født [[26. mai]] [[1827]], død [[10. februar]] [[1895]]) var en av de som ble dømt etter [[Kautokeino-opprøret]] i 1852. Hun ble i første omgang dømt til døde, men fikk dette omgjort til livsvarig straffarbeid og ble benåda og løslatt i 1867.

==Slekt og familie==

Hun var datter av [[Aslak Mortensen Skum]] og [[Ane Henriksdatter Sara]], og var ett av deres seks barn.

Hun ble i 1843 gift med [[Mattis Jacobsen Hætta]] (f. 1821), og de hadde flere barn sammen.

Ellen Skum hadde også opprøret i 1852 vært i konflikt med «øvrigheta». Hun tilhørte ei gruppe som ble omtalt som «de omvendte», som sommeren 1851 avbrøt først en konfirmasjonsgudstjeneste i [[Skjervøy]] og så en i [[Kautokeino]]. Denne gruppa var sterkt influert av [[Lars Levi Læstadius]]' lære, men ble då fundamentalistiske at han tok avstand fra dem. Etter aksjonene i 1851 ble 22 personer dømt til bøter eller fengsel. Som en av lederne ble Ellen Skum dømt til et og et halvt års straffarbeid.

I november 1852 var hun sammen med flere av de som var dømt og familiene til de som fortsatt sona i en [[siida|storsiida]] utafor Kautokeino. Det var frykt for at lensmannen skulle ta beslag i reinflokkene for å innkreve saksomkostninger og bøter fra den tidligere saken. På morgenen den 8. november 1852 ankom de Kautokeino, der handelsmannen [[Carl Johan Ruth]] og lensmann [[Lars Johan Bucht]] ble drept, mens flere andre ble piska med bjørkeris.

Ellen Skum var blant de som ble arrestert og varetektsfengsla. Den 25. mai 1853 kom domsinntilinga, der det ble krevd dødsstraff for henne og fem andre. Underrettsdomen av 6. august 1853 fulgte denne innstillinga, og den 14. februar 1854 bekrefta [[Høyesterett]] dommen. En av de seks som hadde innstilling på dødsstraff var hennes yngre bror [[Henrik Aslaksen Skum (1832–1858)|Henrik Aslaksen Skum]], ble dømt til livsvarig straffarbeid i underretten, men dette ble skjerpa til dødsstraff av Høyesterett. En annen, [[Marit Aslaksdatter Somby (1822–1853)|Marit Aslaksdatter Somby]] døde dommen falt i underretten. Det var dermed fem personer som fikk bekrefta dødsstraffen i Høyesterett.

Henrik Skum og [[Lars Jacobsen Hætta]] fikk den 7. august 1854 innstilling til benåding på grunn av lav alder, mens Ellen Skum ble innstilt til benåding fordi hun var kvinne. Dette ble akseptert, og dermed ble straffen for disse tre omgjort til livsvarig straffarbeid. Henrik Skum døde i fengsel i 1858, mens Lars Hætta og Ellen Skum sona til 1867.

Etter å ha blitt løslatt flytta hun hjem til sin mann [[Mathis Jacobsen Hætta]] i Kautokeino. De fikk en statlig rydningsplass i [[Soattefielbma]] i Kautokeino kommune, der de bodde i 1875.

I filmen ''[[Kautokeino-opprøret (film)|Kautokeino-opprøret]]'' fra 2008 ble hun spilt av [[Anni-Kristiina Juuso]].

==Litteratur og kilder==

* {{hbr1-1|pd00000011981525|Ellen Aslaksdatter Skum}}.
* {{WP-lenke|Ellen Aslaksdatter Skum|nb}}.

{{DEFAULTSORT:Skum, Ellen Aslaksdatter}}
[[Kategori:personer]]
[[kategori:Samisk historie og kultur]]
[[kategori:Kautokeino kommune]]
[[kategori:Fødsler i 1827]]
[[Kategori:Dødsfall i 1895]]
{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}