Elma Marie Søgnen (1896–1989) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 7. apr. 2020 kl. 17:47

2020-04-07T17:47:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2020 kl. 17:47
Linje 22:		Linje 22:
	I 1928 bar det nordover igjen, da han fikk jobben som bestyrer på [[Altafjord Andelsmeieri]] i [[Hammerfest]].<ref>«50 år» i ''Tromsø'' 1938-09-29. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_tromso_null_null_19380929_41_226_1}}.</ref> Der ble familien i en årrekke. Under [[andre verdenskrig]] ble Johs. Søgnen utnevnt til formann i styret for [[Hammerfest gamlehjem]], og han dukker også opp som foredragsholder på medlemsmøter i [[Nasjonal Samling]].<ref>Jf. «NS Hammerfest» i ''Finnmark Folkedagblad'' 1942-12-11. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_finnmarkfolkebladhammerfest_null_null_19421211_30_264_1}}.</ref> I forbindelse med [[Tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms\|tvangsevakueringa]] i nord høsten 1944 måtte familien flytte sørover. De bosatte seg på [[Fevik]].		I 1928 bar det nordover igjen, da han fikk jobben som bestyrer på [[Altafjord Andelsmeieri]] i [[Hammerfest]].<ref>«50 år» i ''Tromsø'' 1938-09-29. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_tromso_null_null_19380929_41_226_1}}.</ref> Der ble familien i en årrekke. Under [[andre verdenskrig]] ble Johs. Søgnen utnevnt til formann i styret for [[Hammerfest gamlehjem]], og han dukker også opp som foredragsholder på medlemsmøter i [[Nasjonal Samling]].<ref>Jf. «NS Hammerfest» i ''Finnmark Folkedagblad'' 1942-12-11. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_finnmarkfolkebladhammerfest_null_null_19421211_30_264_1}}.</ref> I forbindelse med [[Tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms\|tvangsevakueringa]] i nord høsten 1944 måtte familien flytte sørover. De bosatte seg på [[Fevik]].

	Etter krigens slutt ble han tiltalt for medlemsskap i NS og [[Hirden]]. Det er ikke spor etter noen tiltale mot Elma Marie Søgnen, så det er uklart om hun fulgte sin mann inn i NS eller ikke. Uansett må dette ha satt sitt preg på hele familien.<ref>«Etterforskningen» i ''FInnmarksposten'' 1946-04-26. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_finnmarksposten_null_null_19460426_69_32_1}}.</ref> Johs. Søgnen var så fram til omkring 1960 ansatt ved [[~~Norsjke~~ Meieriers Salgssentral]].		Etter krigens slutt ble han tiltalt for medlemsskap i NS og [[Hirden]]. Det er ikke spor etter noen tiltale mot Elma Marie Søgnen, så det er uklart om hun fulgte sin mann inn i NS eller ikke. Uansett må dette ha satt sitt preg på hele familien.<ref>«Etterforskningen» i ''FInnmarksposten'' 1946-04-26. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_finnmarksposten_null_null_19460426_69_32_1}}.</ref> Johs. Søgnen var så fram til omkring 1960 ansatt ved [[Norske Meieriers Salgssentral]].

	I 1969 ble Elma Marie Søgnen enke. Det er ikke enkelt å følge livet hennes i detalj, men i 1979 fikk hun tildelt en av de nye trygdeboligene på Fevik.<ref>«Kommunal subsidiering av husleier på Fevik?» i ''Grimstad Adressetidende'' 1979-08-16.</ref>		I 1969 ble Elma Marie Søgnen enke. Det er ikke enkelt å følge livet hennes i detalj, men i 1979 fikk hun tildelt en av de nye trygdeboligene på Fevik.<ref>«Kommunal subsidiering av husleier på Fevik?» i ''Grimstad Adressetidende'' 1979-08-16.</ref>

Marthe Glad: {{KL}}

2020-02-12T10:18:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2020 kl. 10:18
Linje 50:		Linje 50:
	[[kategori:Dødsfall i 1989]]		[[kategori:Dødsfall i 1989]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{KL}}

Cnyborg på 28. jan. 2019 kl. 08:59

2019-01-28T08:59:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2019 kl. 08:59
Linje 18:		Linje 18:
	For å følge Elma Marie Søgnens vei gjennom livet må vi til dels følge hennes ektemann, som er en del omtalt i aviser. De ble gift mens han var bestyrer på [[Tromsøsundets meieri]] i [[Tromsø]], og i 1916 var de oppført med adresse [[Grønnegata 39 (Tromsø)\|Strandskillet 4]], som var meieriets bygning.		For å følge Elma Marie Søgnens vei gjennom livet må vi til dels følge hennes ektemann, som er en del omtalt i aviser. De ble gift mens han var bestyrer på [[Tromsøsundets meieri]] i [[Tromsø]], og i 1916 var de oppført med adresse [[Grønnegata 39 (Tromsø)\|Strandskillet 4]], som var meieriets bygning.

	I 1923 kjøpte Johs. Søgnen gården [[Lunde (Fjære gnr. 67)\|Lunde]] på Fjære på auksjon, og slutta i stillingen som bestyrer på [[Tromsøsundets meieri~~]] i [[Tromsø]]~~. De drev pensjonat på gården, og de første barna ble født der. Johs. Søgnen var også bestyrer på [[Rykene meieri]]. Vi finner på denne tida annonser signert Elma Søgnen, der det fortelles at hun hadde servering på Lunde på lørdager. I 1925 søkte hun kommunen om bevilling til å drive pensjonatet, som altså sto i hennes navn.<ref>«Andragende» i ''Grimstad Adressetidende'' 1925-03-05. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_grimstadadressetiden_null_null_19250305_70_27_1}}.</ref>		I 1923 kjøpte Johs. Søgnen gården [[Lunde (Fjære gnr. 67)\|Lunde]] på Fjære på auksjon, og slutta i stillingen som bestyrer på Tromsøsundets meieri. De drev pensjonat på gården, og de første barna ble født der. Johs. Søgnen var også bestyrer på [[Rykene meieri]]. Vi finner på denne tida annonser signert Elma Søgnen, der det fortelles at hun hadde servering på Lunde på lørdager. I 1925 søkte hun kommunen om bevilling til å drive pensjonatet, som altså sto i hennes navn.<ref>«Andragende» i ''Grimstad Adressetidende'' 1925-03-05. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_grimstadadressetiden_null_null_19250305_70_27_1}}.</ref>

	I 1928 bar det nordover igjen, da han fikk jobben som bestyrer på [[Altafjord Andelsmeieri]] i [[Hammerfest]].<ref>«50 år» i ''Tromsø'' 1938-09-29. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_tromso_null_null_19380929_41_226_1}}.</ref> Der ble familien i en årrekke. Under [[andre verdenskrig]] ble Johs. Søgnen utnevnt til formann i styret for [[Hammerfest gamlehjem]], og han dukker også opp som foredragsholder på medlemsmøter i [[Nasjonal Samling]].<ref>Jf. «NS Hammerfest» i ''Finnmark Folkedagblad'' 1942-12-11. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_finnmarkfolkebladhammerfest_null_null_19421211_30_264_1}}.</ref> I forbindelse med [[Tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms\|tvangsevakueringa]] i nord høsten 1944 måtte familien flytte sørover. De bosatte seg på [[Fevik]].		I 1928 bar det nordover igjen, da han fikk jobben som bestyrer på [[Altafjord Andelsmeieri]] i [[Hammerfest]].<ref>«50 år» i ''Tromsø'' 1938-09-29. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_tromso_null_null_19380929_41_226_1}}.</ref> Der ble familien i en årrekke. Under [[andre verdenskrig]] ble Johs. Søgnen utnevnt til formann i styret for [[Hammerfest gamlehjem]], og han dukker også opp som foredragsholder på medlemsmøter i [[Nasjonal Samling]].<ref>Jf. «NS Hammerfest» i ''Finnmark Folkedagblad'' 1942-12-11. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_finnmarkfolkebladhammerfest_null_null_19421211_30_264_1}}.</ref> I forbindelse med [[Tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms\|tvangsevakueringa]] i nord høsten 1944 måtte familien flytte sørover. De bosatte seg på [[Fevik]].

Cnyborg på 28. jan. 2019 kl. 08:59

2019-01-28T08:59:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2019 kl. 08:59
Linje 3:		Linje 3:
	Hun var datter av [[Anders Halvarson (1868–1946)\|Anders Halvarson]] (1868–1946) og [[Elise Halvarson (f. 1870)]] f. Jørgensdatter (f. 1870).		Hun var datter av [[Anders Halvarson (1868–1946)\|Anders Halvarson]] (1868–1946) og [[Elise Halvarson (f. 1870)]] f. Jørgensdatter (f. 1870).

	I [[folketellinga 1900]] finner vi familien på [Lindtveit Tykkeris]] i Øyestad. Faren er oppført som gårdbruker og båtbygger. Elma Marie var eldst av to barn i husstanden; lillebroren Halvard var to år yngre. Begge barn er oppført med patronym, som Andersd. og Anderson. Det var flere husstander på gården, og det kan se ut til at de bodde sammen med Anders Halvarsons familie.<ref>{{folketelling\|pf01037197001041\|Elma Marie Andersd.\|1900\|Øyestad herred}}.</ref>		I [[folketellinga 1900]] finner vi familien på [[Lindtveit Tykkeris]] i Øyestad. Faren er oppført som gårdbruker og båtbygger. Elma Marie var eldst av to barn i husstanden; lillebroren Halvard var to år yngre. Begge barn er oppført med patronym, som Andersd. og Anderson. Det var flere husstander på gården, og det kan se ut til at de bodde sammen med Anders Halvarsons familie.<ref>{{folketelling\|pf01037197001041\|Elma Marie Andersd.\|1900\|Øyestad herred}}.</ref>

	I 1910 bodde familien på [[Rughaven (Øyestad gnr. 18/26)\|Rughaven]] i Øyestad. De hadde da sitt eget småbruk, og faren er oppført som selveiende gårdbruker, kirketjener og graver. Det hadde blitt tre barn til: Jørgen f. 1902, Marta f. 1905 og Arne f. 1908.<ref>{{folketelling\|pf01036554001370\|Elma Marie Anderssen\|1910\|Øyestad herred}}.</ref> Også her er barna oppført med patronym. Senere i livet oppga Elma Marie Halvorsen som pikenavn, så på et eller annet tidspunkt tok hun det navnet. Faren hadde forøvrig formen Halvardson i 1900 og Halvarsen i 1910.		I 1910 bodde familien på [[Rughaven (Øyestad gnr. 18/26)\|Rughaven]] i Øyestad. De hadde da sitt eget småbruk, og faren er oppført som selveiende gårdbruker, kirketjener og graver. Det hadde blitt tre barn til: Jørgen f. 1902, Marta f. 1905 og Arne f. 1908.<ref>{{folketelling\|pf01036554001370\|Elma Marie Anderssen\|1910\|Øyestad herred}}.</ref> Også her er barna oppført med patronym. Senere i livet oppga Elma Marie Halvorsen som pikenavn, så på et eller annet tidspunkt tok hun det navnet. Faren hadde forøvrig formen Halvardson i 1900 og Halvarsen i 1910.

Cnyborg på 28. jan. 2019 kl. 08:58

2019-01-28T08:58:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2019 kl. 08:58
Linje 16:		Linje 16:
	* Astrid.		* Astrid.

	For å følge Elma Marie Søgnens vei gjennom livet må vi til dels følge hennes ektemann, som er en del omtalt i aviser. I 1923 kjøpte Johs. Søgnen gården [[Lunde (Fjære gnr. 67)\|Lunde]] på Fjære på auksjon, og slutta i stillingen som bestyrer på [[Tromsøsundets meieri]] i [[Tromsø]]. De drev pensjonat på gården, og de første barna ble født der. Johs. Søgnen var også bestyrer på [[Rykene meieri]]. Vi finner på denne tida annonser signert Elma Søgnen, der det fortelles at hun hadde servering på Lunde på lørdager. I 1925 søkte hun kommunen om bevilling til å drive pensjonatet, som altså sto i hennes navn.<ref>«Andragende» i ''Grimstad Adressetidende'' 1925-03-05. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_grimstadadressetiden_null_null_19250305_70_27_1}}.</ref>		For å følge Elma Marie Søgnens vei gjennom livet må vi til dels følge hennes ektemann, som er en del omtalt i aviser. De ble gift mens han var bestyrer på [[Tromsøsundets meieri]] i [[Tromsø]], og i 1916 var de oppført med adresse [[Grønnegata 39 (Tromsø)\|Strandskillet 4]], som var meieriets bygning.

			I 1923 kjøpte Johs. Søgnen gården [[Lunde (Fjære gnr. 67)\|Lunde]] på Fjære på auksjon, og slutta i stillingen som bestyrer på [[Tromsøsundets meieri]] i [[Tromsø]]. De drev pensjonat på gården, og de første barna ble født der. Johs. Søgnen var også bestyrer på [[Rykene meieri]]. Vi finner på denne tida annonser signert Elma Søgnen, der det fortelles at hun hadde servering på Lunde på lørdager. I 1925 søkte hun kommunen om bevilling til å drive pensjonatet, som altså sto i hennes navn.<ref>«Andragende» i ''Grimstad Adressetidende'' 1925-03-05. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_grimstadadressetiden_null_null_19250305_70_27_1}}.</ref>

	I 1928 bar det nordover igjen, da han fikk jobben som bestyrer på [[Altafjord Andelsmeieri]] i [[Hammerfest]].<ref>«50 år» i ''Tromsø'' 1938-09-29. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_tromso_null_null_19380929_41_226_1}}.</ref> Der ble familien i en årrekke. Under [[andre verdenskrig]] ble Johs. Søgnen utnevnt til formann i styret for [[Hammerfest gamlehjem]], og han dukker også opp som foredragsholder på medlemsmøter i [[Nasjonal Samling]].<ref>Jf. «NS Hammerfest» i ''Finnmark Folkedagblad'' 1942-12-11. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_finnmarkfolkebladhammerfest_null_null_19421211_30_264_1}}.</ref> I forbindelse med [[Tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms\|tvangsevakueringa]] i nord høsten 1944 måtte familien flytte sørover. De bosatte seg på [[Fevik]].		I 1928 bar det nordover igjen, da han fikk jobben som bestyrer på [[Altafjord Andelsmeieri]] i [[Hammerfest]].<ref>«50 år» i ''Tromsø'' 1938-09-29. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_tromso_null_null_19380929_41_226_1}}.</ref> Der ble familien i en årrekke. Under [[andre verdenskrig]] ble Johs. Søgnen utnevnt til formann i styret for [[Hammerfest gamlehjem]], og han dukker også opp som foredragsholder på medlemsmøter i [[Nasjonal Samling]].<ref>Jf. «NS Hammerfest» i ''Finnmark Folkedagblad'' 1942-12-11. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_finnmarkfolkebladhammerfest_null_null_19421211_30_264_1}}.</ref> I forbindelse med [[Tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms\|tvangsevakueringa]] i nord høsten 1944 måtte familien flytte sørover. De bosatte seg på [[Fevik]].

Cnyborg: Ny side: '''Elma Marie Søgnen (1896–1989)|''' f. Halvorsen (født 31. januar 1896 i Øyestad, død 24. januar 1989 på Fjære) var husmor, pensjona...

2019-01-28T08:56:46Z

Ny side: '''Elma Marie Søgnen (1896–1989)''' f. Halvorsen (født 31. januar 1896 i Øyestad, død 24. januar 1989 på Fjære) var husmor, pensjona...

Ny side

'''[[Elma Marie Søgnen (1896–1989)|Elma Marie Søgnen]]''' f. Halvorsen (født [[31. januar]] [[1896]] i [[Øyestad kommune|Øyestad]], død [[24. januar]] [[1989]] på [[Fjære]]) var husmor, pensjonatvertinne og mor til blant annet veterinær og professor [[Erling Søgnen]].

Hun var datter av [[Anders Halvarson (1868–1946)|Anders Halvarson]] (1868–1946) og [[Elise Halvarson (f. 1870)]] f. Jørgensdatter (f. 1870).

I [[folketellinga 1900]] finner vi familien på [Lindtveit Tykkeris]] i Øyestad. Faren er oppført som gårdbruker og båtbygger. Elma Marie var eldst av to barn i husstanden; lillebroren Halvard var to år yngre. Begge barn er oppført med patronym, som Andersd. og Anderson. Det var flere husstander på gården, og det kan se ut til at de bodde sammen med Anders Halvarsons familie.<ref>{{folketelling|pf01037197001041|Elma Marie Andersd.|1900|Øyestad herred}}.</ref>

I 1910 bodde familien på [[Rughaven (Øyestad gnr. 18/26)|Rughaven]] i Øyestad. De hadde da sitt eget småbruk, og faren er oppført som selveiende gårdbruker, kirketjener og graver. Det hadde blitt tre barn til: Jørgen f. 1902, Marta f. 1905 og Arne f. 1908.<ref>{{folketelling|pf01036554001370|Elma Marie Anderssen|1910|Øyestad herred}}.</ref> Også her er barna oppført med patronym. Senere i livet oppga Elma Marie Halvorsen som pikenavn, så på et eller annet tidspunkt tok hun det navnet. Faren hadde forøvrig formen Halvardson i 1900 og Halvarsen i 1910.

Hun ble gift med meieribestyrer [[Johs. Søgnen (1888–1969)|Johs. Søgnen]] (1889–1969). De fikk minst seks barn:

* Sigmund.
* Borgny.
* Arnfinn.
* [[Erling Søgnen|Erling]], f. 1926.
* Elisa.
* Astrid.

For å følge Elma Marie Søgnens vei gjennom livet må vi til dels følge hennes ektemann, som er en del omtalt i aviser. I 1923 kjøpte Johs. Søgnen gården [[Lunde (Fjære gnr. 67)|Lunde]] på Fjære på auksjon, og slutta i stillingen som bestyrer på [[Tromsøsundets meieri]] i [[Tromsø]]. De drev pensjonat på gården, og de første barna ble født der. Johs. Søgnen var også bestyrer på [[Rykene meieri]]. Vi finner på denne tida annonser signert Elma Søgnen, der det fortelles at hun hadde servering på Lunde på lørdager. I 1925 søkte hun kommunen om bevilling til å drive pensjonatet, som altså sto i hennes navn.<ref>«Andragende» i ''Grimstad Adressetidende'' 1925-03-05. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_grimstadadressetiden_null_null_19250305_70_27_1}}.</ref>

I 1928 bar det nordover igjen, da han fikk jobben som bestyrer på [[Altafjord Andelsmeieri]] i [[Hammerfest]].<ref>«50 år» i ''Tromsø'' 1938-09-29. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_tromso_null_null_19380929_41_226_1}}.</ref> Der ble familien i en årrekke. Under [[andre verdenskrig]] ble Johs. Søgnen utnevnt til formann i styret for [[Hammerfest gamlehjem]], og han dukker også opp som foredragsholder på medlemsmøter i [[Nasjonal Samling]].<ref>Jf. «NS Hammerfest» i ''Finnmark Folkedagblad'' 1942-12-11. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_finnmarkfolkebladhammerfest_null_null_19421211_30_264_1}}.</ref> I forbindelse med [[Tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms|tvangsevakueringa]] i nord høsten 1944 måtte familien flytte sørover. De bosatte seg på [[Fevik]].

Etter krigens slutt ble han tiltalt for medlemsskap i NS og [[Hirden]]. Det er ikke spor etter noen tiltale mot Elma Marie Søgnen, så det er uklart om hun fulgte sin mann inn i NS eller ikke. Uansett må dette ha satt sitt preg på hele familien.<ref>«Etterforskningen» i ''FInnmarksposten'' 1946-04-26. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_finnmarksposten_null_null_19460426_69_32_1}}.</ref> Johs. Søgnen var så fram til omkring 1960 ansatt ved [[Norsjke Meieriers Salgssentral]].

I 1969 ble Elma Marie Søgnen enke. Det er ikke enkelt å følge livet hennes i detalj, men i 1979 fikk hun tildelt en av de nye trygdeboligene på Fevik.<ref>«Kommunal subsidiering av husleier på Fevik?» i ''Grimstad Adressetidende'' 1979-08-16.</ref>

Elma Marie Søgnen døde 92 år gammel den 24. januar 1989. Hun ble gravlagt fra [[Fjære gravkapell]] den 31. januar.

==Referanser==

<references/>

==Litteratur og kilder==

* {{hbr1-1|pf01037197001041|Elma Marie Søgnen}}.
* Dødsannonse over Elma Marie Søgnen, ''Grimstad Adressetidende'' 1989-01-28.
* Aanby, Anne Tone: ''Fjære bygdebok. B.2 : Håbbestad krets''. 1998. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_20110209080}}.

{{DEFAULTSORT:Søgnen, Elma Marie}}
[[kategori:Personer]]
[[kategori:Hotelleiere]]
[[kategori:Husmødre]]
[[kategori:Arendal kommune]]
[[kategori:Grimstad kommune]]
[[kategori:Fjære]]
[[kategori:Fevik]]
[[kategori:Hammerfest kommune]]
[[kategori:Fødsler i 1896]]
[[kategori:Dødsfall i 1989]]
{{bm}}