Elnes (Asker gnr 67) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Øvre Torp */

2022-05-21T08:59:36Z

Øvre Torp

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2022 kl. 08:59
Linje 49:		Linje 49:
	I 1826 hadde bruket 70 dekar innmark, 1 hest, 4 storfe, 3 småfe. 1939: 45 dekar dyrket jord, 1 hest, 3 storfe.		I 1826 hadde bruket 70 dekar innmark, 1 hest, 4 storfe, 3 småfe. 1939: 45 dekar dyrket jord, 1 hest, 3 storfe.

	Etter delingen besto gnr. 67/8 vesentlig av utmark og var ubebygd. [[Christiania Portland ~~Cementfabrikk~~]] i [[Slemmestad]] kjøpte bruket, bygde [[Høymyrdammen (Asker)\|Høymyrdammen]] og leide bort 18 dekar dyrket jord. En del av eiendommen ble utparsellert til boligfeltet Torp-Høymyr i 1990-årene.		Etter delingen besto gnr. 67/8 vesentlig av utmark og var ubebygd. [[Christiania Portland Cementfabrik]] i [[Slemmestad]] kjøpte bruket, bygde [[Høymyrdammen (Asker)\|Høymyrdammen]] og leide bort 18 dekar dyrket jord. En del av eiendommen ble utparsellert til boligfeltet Torp-Høymyr i 1990-årene.

	== Nedre Torp ==		== Nedre Torp ==

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:46:01Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:46
Linje 11:		Linje 11:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Asker kommune]]		\| kommune = [[Asker kommune]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 67		\| gnr = 67
	\| bnr =		\| bnr =

PaulVIF på 13. feb. 2019 kl. 20:09

2019-02-13T20:09:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2019 kl. 20:09
Linje 27:		Linje 27:
	Opprinnelig gnr. 67/3, [[Håkavikveien (Asker)\|Håkavikveien 9]] tidligere gårdsbruk. Navnet skal komme av mannsnavnene Håkon eller Haki. Håkavik var største bruk på Elnes inntil 1920-årene. Det omfattet hele [[Elnestangen]], og derfra strakte det seg 500 m vestover til gnr. 67/1. Lars Simensøns sønn Petter Christian (1783–1861) var bruker av Håkavik til sin død. Da fikk skipsfører Martin Chr. Johannesen, født i Moss, gift med Henriette Olsdatter fra Arnestad, kjøpe bruket fra Modum presteembete ved kongelig skjøte.		Opprinnelig gnr. 67/3, [[Håkavikveien (Asker)\|Håkavikveien 9]] tidligere gårdsbruk. Navnet skal komme av mannsnavnene Håkon eller Haki. Håkavik var største bruk på Elnes inntil 1920-årene. Det omfattet hele [[Elnestangen]], og derfra strakte det seg 500 m vestover til gnr. 67/1. Lars Simensøns sønn Petter Christian (1783–1861) var bruker av Håkavik til sin død. Da fikk skipsfører Martin Chr. Johannesen, født i Moss, gift med Henriette Olsdatter fra Arnestad, kjøpe bruket fra Modum presteembete ved kongelig skjøte.

	I 1894 ble Håkavik og en del av bruksnr. 67/1 solgt til Høvik-familien fra [[Røyken kommune\|Røyken]]. De anla stor [[isdam]] på Elnesmyra. En liten bit av dammen eksisterer fortsatt. En [[isrenne]] førte til stor isbinge ved Engervik, der isen ble skipet ut. 1922–41 ble Håkavik delt opp i en rekke parseller. Gårdsbygningene på Håkavik med 13 dekar innmark fikk bruksnr. 67/37. Denne delen kjøpte [[Fritjof Nansen]]s enke [[Sigrun Nansen]] og drev småbruk der. Hun omkom under brannutvikling i 1957. Våningshuset, som ble reddet, er antatt å være fra 1700-tallet. Asker kommune kjøpte denne eiendommen og ytre del av Elnestangen til friareal i 1958. Familien Mydske hadde det sterkt reduserte bnr. 3 som de drev under navnet ''Marken gård'', og produktene kalte de Markens grøde. Tradisjonene føres videre i [[Sjøstrand gartneri]].		I 1894 ble Håkavik og en del av bruksnr. 67/1 solgt til Høvik-familien fra [[Røyken kommune\|Røyken]]. De anla stor [[isdam]] på Elnesmyra. En liten bit av dammen eksisterer fortsatt. En [[isrenne]] førte til stor [[isbinge]] ved Engervik, der isen ble skipet ut. 1922–41 ble Håkavik delt opp i en rekke parseller. Gårdsbygningene på Håkavik med 13 dekar innmark fikk bruksnr. 67/37. Denne delen kjøpte [[Fritjof Nansen]]s enke [[Sigrun Nansen]] og drev småbruk der. Hun omkom under brannutvikling i 1957. Våningshuset, som ble reddet, er antatt å være fra 1700-tallet. Asker kommune kjøpte denne eiendommen og ytre del av Elnestangen til friareal i 1958. Familien Mydske hadde det sterkt reduserte bnr. 3 som de drev under navnet ''Marken gård'', og produktene kalte de Markens grøde. Tradisjonene føres videre i [[Sjøstrand gartneri]].

	I 1826 hadde bruket 83 dekar innmark, 1 hest, 5 storfe, 5 småfe.		I 1826 hadde bruket 83 dekar innmark, 1 hest, 5 storfe, 5 småfe.

PaulVIF på 6. feb. 2019 kl. 10:13

2019-02-06T10:13:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. feb. 2019 kl. 10:13
Linje 27:		Linje 27:
	Opprinnelig gnr. 67/3, [[Håkavikveien (Asker)\|Håkavikveien 9]] tidligere gårdsbruk. Navnet skal komme av mannsnavnene Håkon eller Haki. Håkavik var største bruk på Elnes inntil 1920-årene. Det omfattet hele [[Elnestangen]], og derfra strakte det seg 500 m vestover til gnr. 67/1. Lars Simensøns sønn Petter Christian (1783–1861) var bruker av Håkavik til sin død. Da fikk skipsfører Martin Chr. Johannesen, født i Moss, gift med Henriette Olsdatter fra Arnestad, kjøpe bruket fra Modum presteembete ved kongelig skjøte.		Opprinnelig gnr. 67/3, [[Håkavikveien (Asker)\|Håkavikveien 9]] tidligere gårdsbruk. Navnet skal komme av mannsnavnene Håkon eller Haki. Håkavik var største bruk på Elnes inntil 1920-årene. Det omfattet hele [[Elnestangen]], og derfra strakte det seg 500 m vestover til gnr. 67/1. Lars Simensøns sønn Petter Christian (1783–1861) var bruker av Håkavik til sin død. Da fikk skipsfører Martin Chr. Johannesen, født i Moss, gift med Henriette Olsdatter fra Arnestad, kjøpe bruket fra Modum presteembete ved kongelig skjøte.

	I 1894 ble Håkavik og en del av bruksnr. 67/1 solgt til Høvik-familien fra [[Røyken kommune\|Røyken]]. De anla stor [[isdam]] på Elnesmyra. En liten bit av dammen eksisterer fortsatt. ~~Isrenne~~ førte til stor isbinge ved Engervik, der isen ble skipet ut. 1922–41 ble Håkavik delt opp i en rekke parseller. Gårdsbygningene på Håkavik med 13 dekar innmark fikk bruksnr. 67/37. Denne delen kjøpte [[Fritjof Nansen]]s enke [[Sigrun Nansen]] og drev småbruk der. Hun omkom under brannutvikling i 1957. Våningshuset, som ble reddet, er antatt å være fra 1700-tallet. Asker kommune kjøpte denne eiendommen og ytre del av Elnestangen til friareal i 1958. Familien Mydske hadde det sterkt reduserte bnr. 3 som de drev under navnet ''Marken gård'', og produktene kalte de Markens grøde. Tradisjonene føres videre i [[Sjøstrand gartneri]].		I 1894 ble Håkavik og en del av bruksnr. 67/1 solgt til Høvik-familien fra [[Røyken kommune\|Røyken]]. De anla stor [[isdam]] på Elnesmyra. En liten bit av dammen eksisterer fortsatt. En [[isrenne]] førte til stor isbinge ved Engervik, der isen ble skipet ut. 1922–41 ble Håkavik delt opp i en rekke parseller. Gårdsbygningene på Håkavik med 13 dekar innmark fikk bruksnr. 67/37. Denne delen kjøpte [[Fritjof Nansen]]s enke [[Sigrun Nansen]] og drev småbruk der. Hun omkom under brannutvikling i 1957. Våningshuset, som ble reddet, er antatt å være fra 1700-tallet. Asker kommune kjøpte denne eiendommen og ytre del av Elnestangen til friareal i 1958. Familien Mydske hadde det sterkt reduserte bnr. 3 som de drev under navnet ''Marken gård'', og produktene kalte de Markens grøde. Tradisjonene føres videre i [[Sjøstrand gartneri]].

	I 1826 hadde bruket 83 dekar innmark, 1 hest, 5 storfe, 5 småfe.		I 1826 hadde bruket 83 dekar innmark, 1 hest, 5 storfe, 5 småfe.

PaulVIF på 31. jan. 2019 kl. 17:40

2019-01-31T17:40:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2019 kl. 17:40
Linje 27:		Linje 27:
	Opprinnelig gnr. 67/3, [[Håkavikveien (Asker)\|Håkavikveien 9]] tidligere gårdsbruk. Navnet skal komme av mannsnavnene Håkon eller Haki. Håkavik var største bruk på Elnes inntil 1920-årene. Det omfattet hele [[Elnestangen]], og derfra strakte det seg 500 m vestover til gnr. 67/1. Lars Simensøns sønn Petter Christian (1783–1861) var bruker av Håkavik til sin død. Da fikk skipsfører Martin Chr. Johannesen, født i Moss, gift med Henriette Olsdatter fra Arnestad, kjøpe bruket fra Modum presteembete ved kongelig skjøte.		Opprinnelig gnr. 67/3, [[Håkavikveien (Asker)\|Håkavikveien 9]] tidligere gårdsbruk. Navnet skal komme av mannsnavnene Håkon eller Haki. Håkavik var største bruk på Elnes inntil 1920-årene. Det omfattet hele [[Elnestangen]], og derfra strakte det seg 500 m vestover til gnr. 67/1. Lars Simensøns sønn Petter Christian (1783–1861) var bruker av Håkavik til sin død. Da fikk skipsfører Martin Chr. Johannesen, født i Moss, gift med Henriette Olsdatter fra Arnestad, kjøpe bruket fra Modum presteembete ved kongelig skjøte.

	I 1894 ble Håkavik og en del av bruksnr. 67/1 solgt til Høvik-familien fra [[Røyken kommune\|Røyken]]. De anla stor isdam på Elnesmyra. En liten bit av dammen eksisterer fortsatt. Isrenne førte til stor isbinge ved Engervik, der isen ble skipet ut. 1922–41 ble Håkavik delt opp i en rekke parseller. Gårdsbygningene på Håkavik med 13 dekar innmark fikk bruksnr. 67/37. Denne delen kjøpte [[Fritjof Nansen]]s enke [[Sigrun Nansen]] og drev småbruk der. Hun omkom under brannutvikling i 1957. Våningshuset, som ble reddet, er antatt å være fra 1700-tallet. Asker kommune kjøpte denne eiendommen og ytre del av Elnestangen til friareal i 1958. Familien Mydske hadde det sterkt reduserte bnr. 3 som de drev under navnet ''Marken gård'', og produktene kalte de Markens grøde. Tradisjonene føres videre i [[Sjøstrand gartneri]].		I 1894 ble Håkavik og en del av bruksnr. 67/1 solgt til Høvik-familien fra [[Røyken kommune\|Røyken]]. De anla stor [[isdam]] på Elnesmyra. En liten bit av dammen eksisterer fortsatt. Isrenne førte til stor isbinge ved Engervik, der isen ble skipet ut. 1922–41 ble Håkavik delt opp i en rekke parseller. Gårdsbygningene på Håkavik med 13 dekar innmark fikk bruksnr. 67/37. Denne delen kjøpte [[Fritjof Nansen]]s enke [[Sigrun Nansen]] og drev småbruk der. Hun omkom under brannutvikling i 1957. Våningshuset, som ble reddet, er antatt å være fra 1700-tallet. Asker kommune kjøpte denne eiendommen og ytre del av Elnestangen til friareal i 1958. Familien Mydske hadde det sterkt reduserte bnr. 3 som de drev under navnet ''Marken gård'', og produktene kalte de Markens grøde. Tradisjonene føres videre i [[Sjøstrand gartneri]].

	I 1826 hadde bruket 83 dekar innmark, 1 hest, 5 storfe, 5 småfe.		I 1826 hadde bruket 83 dekar innmark, 1 hest, 5 storfe, 5 småfe.

Kallrustad: /* Øvre Torp */

2016-08-19T11:10:30Z

Øvre Torp

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2016 kl. 11:10
Linje 49:		Linje 49:
	I 1826 hadde bruket 70 dekar innmark, 1 hest, 4 storfe, 3 småfe. 1939: 45 dekar dyrket jord, 1 hest, 3 storfe.		I 1826 hadde bruket 70 dekar innmark, 1 hest, 4 storfe, 3 småfe. 1939: 45 dekar dyrket jord, 1 hest, 3 storfe.

	Etter delingen besto gnr. 67/8 vesentlig av utmark og var ubebygd. [[Christiania Portland Cementfabrikk]] i [[Slemmestad]] kjøpte bruket, bygde [[Høymyrdammen]] og leide bort 18 dekar dyrket jord. En del av eiendommen ble utparsellert til boligfeltet Torp-Høymyr i 1990-årene.		Etter delingen besto gnr. 67/8 vesentlig av utmark og var ubebygd. [[Christiania Portland Cementfabrikk]] i [[Slemmestad]] kjøpte bruket, bygde [[Høymyrdammen (Asker)\|Høymyrdammen]] og leide bort 18 dekar dyrket jord. En del av eiendommen ble utparsellert til boligfeltet Torp-Høymyr i 1990-årene.

	== Nedre Torp ==		== Nedre Torp ==

Cnyborg på 4. jul. 2016 kl. 06:22

2016-07-04T06:22:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2016 kl. 06:22
Linje 17:		Linje 17:
	\| gateadr =		\| gateadr =
	}}		}}
			'''[[Elnes (Asker gnr 67)\|Elnes]]''' er en [[matrikkelgård]] (gnr. 67) i [[Asker kommune\|Asker]], sør for [[Vollen (strøk i Asker)\|Vollen]]. Gårdens opprinnelige navn kan være ''Elgjarnes'', som er nevnt i [[Håkon Håkonssons saga]]. Forstavelsen Elgjar har ingen sikker tolking. Det er registrert tre gravhauger på gården og funnet en ringnål av bronse.
	'''[[Elnes (~~gård i~~ Asker)\|Elnes]]''' er en [[matrikkelgård]] (gnr. 67) i [[Asker kommune\|Asker]], sør for [[Vollen (strøk i Asker)\|Vollen]]. Gårdens opprinnelige navn kan være ''Elgjarnes'', som er nevnt i [[Håkon Håkonssons saga]]. Forstavelsen Elgjar har ingen sikker tolking. Det er registrert tre gravhauger på gården og funnet en ringnål av bronse.

	Torp er en del av Elnes, men kan ha vært egen gård før [[Svartedauden]]. I matrikkelen 1647 er bonden selv, Elling Evensøn, oppført som eier av hele gården, men senere er det oppgitt at [[Modum]] (Heggen) presteembete eier 50 %, lagmannsembetet i [[Christiania]] 12,5 %, og bonden på gården 37,5 %. Svigersønnen Ola Jonsøn fra Fusdal ble neste bruker. Hans sønn og siden sønnesønnen Per Larssøn drev hele gården samlet inntil 1769 da eierandelen på 37,5 % ble delt mellom sønnene Per og Ola Persøn, gift med Oline Sørensdotter fra [[Solstad (gård i Asker)\|Solstad]]. Hennes nevø Lars Simensøn fra [[Fjelken (gård i Asker)\|Fjelken]] kom til Elnes ca. 1770. Om ham fortelles at han var soldat i [[København]] og brakte med seg hjem en kone som var hoffdame, men det er tvilsomt. Han ble i alle fall gift med Grete Persdotter Bjerkås. Til fetteren Ole Madssøn Solstad er det også knyttet historier fra soldatlivet i København.		Torp er en del av Elnes, men kan ha vært egen gård før [[Svartedauden]]. I matrikkelen 1647 er bonden selv, Elling Evensøn, oppført som eier av hele gården, men senere er det oppgitt at [[Modum]] (Heggen) presteembete eier 50 %, lagmannsembetet i [[Christiania]] 12,5 %, og bonden på gården 37,5 %. Svigersønnen Ola Jonsøn fra Fusdal ble neste bruker. Hans sønn og siden sønnesønnen Per Larssøn drev hele gården samlet inntil 1769 da eierandelen på 37,5 % ble delt mellom sønnene Per og Ola Persøn, gift med Oline Sørensdotter fra [[Solstad (gård i Asker)\|Solstad]]. Hennes nevø Lars Simensøn fra [[Fjelken (gård i Asker)\|Fjelken]] kom til Elnes ca. 1770. Om ham fortelles at han var soldat i [[København]] og brakte med seg hjem en kone som var hoffdame, men det er tvilsomt. Han ble i alle fall gift med Grete Persdotter Bjerkås. Til fetteren Ole Madssøn Solstad er det også knyttet historier fra soldatlivet i København.

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Elnes (gård i Asker) til Elnes (Asker gnr 67)

2016-07-04T06:22:32Z

Cnyborg flyttet siden Elnes (gård i Asker) til Elnes (Asker gnr 67)

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 4. jul. 2016 kl. 06:22

Kallrustad på 14. jun. 2016 kl. 11:21

2016-06-14T11:21:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2016 kl. 11:21
Linje 2:		Linje 2:
	\| målform = nb		\| målform = nb
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn =		\| navn = Elnes
	\| bilde =		\| bilde =
	\| bildestr =		\| bildestr =

Kallrustad på 14. jun. 2016 kl. 11:21

2016-06-14T11:21:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2016 kl. 11:21
Linje 17:		Linje 17:
	\| gateadr =		\| gateadr =
	}}		}}


	'''[[Elnes (gård i Asker)\|Elnes]]''' er en [[matrikkelgård]] (gnr. 67) i [[Asker kommune\|Asker]], sør for [[Vollen (strøk i Asker)\|Vollen]]. Gårdens opprinnelige navn kan være ''Elgjarnes'', som er nevnt i [[Håkon Håkonssons saga]]. Forstavelsen Elgjar har ingen sikker tolking. Det er registrert tre gravhauger på gården og funnet en ringnål av bronse.		'''[[Elnes (gård i Asker)\|Elnes]]''' er en [[matrikkelgård]] (gnr. 67) i [[Asker kommune\|Asker]], sør for [[Vollen (strøk i Asker)\|Vollen]]. Gårdens opprinnelige navn kan være ''Elgjarnes'', som er nevnt i [[Håkon Håkonssons saga]]. Forstavelsen Elgjar har ingen sikker tolking. Det er registrert tre gravhauger på gården og funnet en ringnål av bronse.