Elverumsfullmakten - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2022-09-28T11:26:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2022 kl. 11:26
Linje 21:		Linje 21:

	==Kilder==		==Kilder==

	* {{WP-lenke\|Elverumsfullmakten\|nb}}		* {{WP-lenke\|Elverumsfullmakten\|nb}}
	* [https://snl.no/Elverumsfullmakten Elverumsfullmakten] i ''Store norske leksikon''.		* [https://snl.no/Elverumsfullmakten Elverumsfullmakten] i ''Store norske leksikon''.
Linje 30:		Linje 29:
	[[Kategori:1940]]		[[Kategori:1940]]
	[[Kategori:Elverum kommune]]		[[Kategori:Elverum kommune]]
			{{bm}}

Kallrustad: lenke

2015-10-12T08:44:22Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2015 kl. 08:44
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Elverum folkehøgskole Wilse 1939.jpg\|Elverum folkehøgskole fotografert i 1939, året før Stortinget møttes der på invasjonsdagen 9. april 1940.\|Anders Beer Wilse}}		{{thumb\|Elverum folkehøgskole Wilse 1939.jpg\|Elverum folkehøgskole fotografert i 1939, året før Stortinget møttes der på invasjonsdagen 9. april 1940.\|[[Anders Beer Wilse]]}}
	'''[[Elverumsfullmakten]]''' var en fullmakt fra [[Stortinget]] til [[regjeringen]] som ble gitt under Stortingets samling på [[Elverum folkehøgskole]] på kvelden den 9. april 1940. [[Regjeringen Nygaardsvold]] ble gitt myndighet til å treffe de nødvendige avgjørelser for å ivareta landets interesser under [[andre verdenskrig\|krigen]]. Det ble aldri votert over forslaget fra stortingspresident [[Carl Joachim Hambro]], og det ble heller ikke formelt uttalt at det var ansett som vedtatt. Det ble derfor senere en del diskusjon om hvorvidt fullmakten faktisk var gitt på lovlig måte.		'''[[Elverumsfullmakten]]''' var en fullmakt fra [[Stortinget]] til [[regjeringen]] som ble gitt under Stortingets samling på [[Elverum folkehøgskole]] på kvelden den 9. april 1940. [[Regjeringen Nygaardsvold]] ble gitt myndighet til å treffe de nødvendige avgjørelser for å ivareta landets interesser under [[andre verdenskrig\|krigen]]. Det ble aldri votert over forslaget fra stortingspresident [[Carl Joachim Hambro]], og det ble heller ikke formelt uttalt at det var ansett som vedtatt. Det ble derfor senere en del diskusjon om hvorvidt fullmakten faktisk var gitt på lovlig måte.

Cnyborg: /* Diskusjonen om fullmakten */

2015-04-20T09:03:25Z

Diskusjonen om fullmakten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2015 kl. 09:03
Linje 12:		Linje 12:
	==Diskusjonen om fullmakten==		==Diskusjonen om fullmakten==

	Selv om de formelle regler for votering eller vedtak ved akklamasjon ikke ble fulgt, har det vært vanlig å anse Elverumsfullmakten som vedtatt, og dermed en formell del av rejgeringas styringsgrunnla i krigsåra. Det var allikevel en så uklar situasjon at man debatterte fullmakten på [[det 90. ordentlige Storting]], 1945–1946. Det fantes heller ikke noe klart lovgrunnlag for en slik fullmekt. Et forslag hadde blitt lagt fram for [[~~Odelstingen~~]] 5. april 1940, og dersom man hadde hatt tid til å behandle det før det overraskende tyske angrepet ville det vært et eksplisitt grunnlag for å gi regjeringen utvida fullmakter i krigstid. Bakgrunnen for forslaget var den svært spente situasjonen, men Odelstinget var ikke klar over hvor kort tid man egentlig hadde på seg.		Selv om de formelle regler for votering eller vedtak ved akklamasjon ikke ble fulgt, har det vært vanlig å anse Elverumsfullmakten som vedtatt, og dermed en formell del av rejgeringas styringsgrunnla i krigsåra. Det var allikevel en så uklar situasjon at man debatterte fullmakten på [[det 90. ordentlige Storting]], 1945–1946. Det fantes heller ikke noe klart lovgrunnlag for en slik fullmekt. Et forslag hadde blitt lagt fram for [[Odelstinget]] 5. april 1940, og dersom man hadde hatt tid til å behandle det før det overraskende tyske angrepet ville det vært et eksplisitt grunnlag for å gi regjeringen utvida fullmakter i krigstid. Bakgrunnen for forslaget var den svært spente situasjonen, men Odelstinget var ikke klar over hvor kort tid man egentlig hadde på seg.

	Et hovedargument for at fullmakten var gyldig var at det samme dag hadde vært et møte på [[Hamar]], der Stortinget enstemmig vedtok en tillitserklæring til regjeringen. Det ble også gitt fullmakt til supplering med tre konsultative statsråder fra opposisjonspartiene. Den 17. april 1940 viste regjeringen til dette i et vedtak, der det heter at «Stortinget enstemmig har bedt [Regjeringen] om å bli sittende».		Et hovedargument for at fullmakten var gyldig var at det samme dag hadde vært et møte på [[Hamar]], der Stortinget enstemmig vedtok en tillitserklæring til regjeringen. Det ble også gitt fullmakt til supplering med tre konsultative statsråder fra opposisjonspartiene. Den 17. april 1940 viste regjeringen til dette i et vedtak, der det heter at «Stortinget enstemmig har bedt [Regjeringen] om å bli sittende».
Linje 19:		Linje 19:

	I en sak under [[rettsoppgjøret]] ble fullmakten et tema. [[Reidar Haaland]] ble i juli 1945 dømt til døden for tortur i [[Sipo]]s tjeneste, og under hans ankesak ble det hevdet at Elverumsfullmakten ikke var gyldig. Dette kunne påvirke gyldigheten av regjeringens provisoriske anordning om høyesterettsdommeres funksjonstid. [[Høyesterett]] kom til at den provisoriske anordningen var lovlig gitt. Det går ikke klart fram av kjennelsen om Høyesterett mente at Elverumsfullmakten var gyldig i seg selv; de tok primært stilling til om regjeringen kunne gi slike forordninger. Spørsmålet om fullmaktens gyldighet har mindre betydning enn om regjeringen faktisk hadde et konstitusjonelt styringsgrunnlag.		I en sak under [[rettsoppgjøret]] ble fullmakten et tema. [[Reidar Haaland]] ble i juli 1945 dømt til døden for tortur i [[Sipo]]s tjeneste, og under hans ankesak ble det hevdet at Elverumsfullmakten ikke var gyldig. Dette kunne påvirke gyldigheten av regjeringens provisoriske anordning om høyesterettsdommeres funksjonstid. [[Høyesterett]] kom til at den provisoriske anordningen var lovlig gitt. Det går ikke klart fram av kjennelsen om Høyesterett mente at Elverumsfullmakten var gyldig i seg selv; de tok primært stilling til om regjeringen kunne gi slike forordninger. Spørsmålet om fullmaktens gyldighet har mindre betydning enn om regjeringen faktisk hadde et konstitusjonelt styringsgrunnlag.


	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborg på 20. apr. 2015 kl. 08:59

2015-04-20T08:59:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2015 kl. 08:59
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Elverum folkehøgskole Wilse 1939.jpg\|Elverum folkehøgskole fotografert i 1939, året før Stortinget møttes der på invasjonsdagen 9. april 1940.\|Anders Beer Wilse}}
	'''[[Elverumsfullmakten]]''' var en fullmakt fra [[Stortinget]] til [[regjeringen]] som ble gitt under Stortingets samling på [[Elverum folkehøgskole]] på kvelden den 9. april 1940. [[Regjeringen Nygaardsvold]] ble gitt myndighet til å treffe de nødvendige avgjørelser for å ivareta landets interesser under [[andre verdenskrig\|krigen]]. Det ble aldri votert over forslaget fra stortingspresident [[Carl Joachim Hambro]], og det ble heller ikke formelt uttalt at det var ansett som vedtatt. Det ble derfor senere en del diskusjon om hvorvidt fullmakten faktisk var gitt på lovlig måte.		'''[[Elverumsfullmakten]]''' var en fullmakt fra [[Stortinget]] til [[regjeringen]] som ble gitt under Stortingets samling på [[Elverum folkehøgskole]] på kvelden den 9. april 1940. [[Regjeringen Nygaardsvold]] ble gitt myndighet til å treffe de nødvendige avgjørelser for å ivareta landets interesser under [[andre verdenskrig\|krigen]]. Det ble aldri votert over forslaget fra stortingspresident [[Carl Joachim Hambro]], og det ble heller ikke formelt uttalt at det var ansett som vedtatt. Det ble derfor senere en del diskusjon om hvorvidt fullmakten faktisk var gitt på lovlig måte.

Cnyborg: Ny side: '''Elverumsfullmakten''' var en fullmakt fra Stortinget til regjeringen som ble gitt under Stortingets samling på Elverum folkehøgskole på kvelden den 9. april 1940. [...

2015-04-20T08:53:46Z

Ny side: '''Elverumsfullmakten''' var en fullmakt fra Stortinget til regjeringen som ble gitt under Stortingets samling på Elverum folkehøgskole på kvelden den 9. april 1940. [...

Ny side

'''[[Elverumsfullmakten]]''' var en fullmakt fra [[Stortinget]] til [[regjeringen]] som ble gitt under Stortingets samling på [[Elverum folkehøgskole]] på kvelden den 9. april 1940. [[Regjeringen Nygaardsvold]] ble gitt myndighet til å treffe de nødvendige avgjørelser for å ivareta landets interesser under [[andre verdenskrig|krigen]]. Det ble aldri votert over forslaget fra stortingspresident [[Carl Joachim Hambro]], og det ble heller ikke formelt uttalt at det var ansett som vedtatt. Det ble derfor senere en del diskusjon om hvorvidt fullmakten faktisk var gitt på lovlig måte.

==Teksten==

C.J. Hambros forslag ble gjengitt i Dokument 2 (1945), i en beretning om Stortingets vedtak 9. april 1940:

{{sitat|Presidenten har altså foreslått at Stortinget bemyndiger Regjeringen til, inntil det tidspunkt kommer da Regjeringen og Stortingets presidentskap etter konferanse innkaller Stortinget til neste ordinære møte, å vareta rikets interesser og treffe de avgjørelser og beføyelser på Stortingets og Regjeringens vegne, som må anses for påkrevd av hensyn til landets sikkerhet og framtid.}}

Det må regnes som underforstått av neste ordinære møte vil finne sted etter at krigstilstanden har opphørt, slik at fullmakten var ment å gjelde fram til første anledning for et stortingsmøte etter fredsslutning.

==Diskusjonen om fullmakten==

Selv om de formelle regler for votering eller vedtak ved akklamasjon ikke ble fulgt, har det vært vanlig å anse Elverumsfullmakten som vedtatt, og dermed en formell del av rejgeringas styringsgrunnla i krigsåra. Det var allikevel en så uklar situasjon at man debatterte fullmakten på [[det 90. ordentlige Storting]], 1945–1946. Det fantes heller ikke noe klart lovgrunnlag for en slik fullmekt. Et forslag hadde blitt lagt fram for [[Odelstingen]] 5. april 1940, og dersom man hadde hatt tid til å behandle det før det overraskende tyske angrepet ville det vært et eksplisitt grunnlag for å gi regjeringen utvida fullmakter i krigstid. Bakgrunnen for forslaget var den svært spente situasjonen, men Odelstinget var ikke klar over hvor kort tid man egentlig hadde på seg.

Et hovedargument for at fullmakten var gyldig var at det samme dag hadde vært et møte på [[Hamar]], der Stortinget enstemmig vedtok en tillitserklæring til regjeringen. Det ble også gitt fullmakt til supplering med tre konsultative statsråder fra opposisjonspartiene. Den 17. april 1940 viste regjeringen til dette i et vedtak, der det heter at «Stortinget enstemmig har bedt [Regjeringen] om å bli sittende».

Uavhengig av om Elverumsfullmakten var gyldig eller ikke, hadde regjeringen Nygaardsvold et styringsgrunnlag i konstitusjonell nødrett. En trengte dermed ikke fullmakten for å kunne handle slik regjeringen gjorde, og den kan derfor anses som en uformell tilslutning til regjeringens videre arbeid mer enn et konsitusjonelt styringsdokument. Viktigheten av fullmakten ligger dermed ikke i det formelle, men i at den var en tydelig formulering av den rådende tilstand, som ga folk mulighet til å lettere forholde seg til Londonregjeringen som lovlig myndighet.

I en sak under [[rettsoppgjøret]] ble fullmakten et tema. [[Reidar Haaland]] ble i juli 1945 dømt til døden for tortur i [[Sipo]]s tjeneste, og under hans ankesak ble det hevdet at Elverumsfullmakten ikke var gyldig. Dette kunne påvirke gyldigheten av regjeringens provisoriske anordning om høyesterettsdommeres funksjonstid. [[Høyesterett]] kom til at den provisoriske anordningen var lovlig gitt. Det går ikke klart fram av kjennelsen om Høyesterett mente at Elverumsfullmakten var gyldig i seg selv; de tok primært stilling til om regjeringen kunne gi slike forordninger. Spørsmålet om fullmaktens gyldighet har mindre betydning enn om regjeringen faktisk hadde et konstitusjonelt styringsgrunnlag.

==Kilder==

* {{WP-lenke|Elverumsfullmakten|nb}}
* [https://snl.no/Elverumsfullmakten Elverumsfullmakten] i ''Store norske leksikon''.
* {{Vaale 2004}}

[[Kategori:Stortinget]]
[[Kategori:Andre verdenskrig]]
[[Kategori:1940]]
[[Kategori:Elverum kommune]]