Embretsfos Fabrikker - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-26T08:00:36Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2023 kl. 08:00
Linje 64:		Linje 64:
	\|isbn=82-90660-28-6}}		\|isbn=82-90660-28-6}}

	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Treforedlingsindustri]]		[[Kategori:Treforedlingsindustri]]
	[[Kategori:Modum kommune]]		[[Kategori:Modum kommune]]

Thorbrat på 19. nov. 2019 kl. 12:53

2019-11-19T12:53:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2019 kl. 12:53
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Embretsfos-mannskap-1912.jpg\|Mannskapsbilde, klikk for liste over navn.\|Ukjent (1912)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Embretsfos-mannskap-1912.jpg\|Mannskapsbilde, klikk for liste over navn.\|Ukjent (1912)}}
	'''[[Embretsfos Fabrikker]]''' ~~startet~~ sin ~~tilværelse~~ ved [[Drammenselva]]s største ~~vannfall~~ (på omtrent 15 meter) på [[Åmot (Modum)\|Åmot]] i [[Modum kommune\|Modum]] under navnet ''Embretsfos Træsliberi''. Initiativet ble tatt i [[1872]], da den østre delen av [[Embretsfoss]]en ble kjøpt av [[Johan Rikard Lied]] med tanke på å anlegge et tresliperi. Lied fikk med seg forretningsmenn fra [[Kristiania]] og selskapet ''Embretsfos Træsliberi'' ble konstituert [[23. august]] [[1872]]. Den første fabrikken produserte papirmasse. Senere skiftet bedriften både navn og eiere og startet også produksjon av cellulose og papir. Hovedproduktet ved nedleggelsen i [[1971]] var avispapir.</onlyinclude>		'''[[Embretsfos Fabrikker]]''' begynte sin produksjon ved [[Drammenselva]]s største fossefall (på omtrent 15 meter) på [[Åmot (Modum)\|Åmot]] i [[Modum kommune\|Modum]] under navnet ''Embretsfos Træsliberi''. Initiativet ble tatt i [[1872]], da den østre delen av [[Embretsfoss]]en ble kjøpt av [[Johan Rikard Lied]] med tanke på å anlegge et tresliperi. Lied fikk med seg forretningsmenn fra [[Kristiania]], og selskapet ''Embretsfos Træsliberi'' ble konstituert [[23. august]] [[1872]]. Den første fabrikken produserte papirmasse. Senere skiftet bedriften både navn og eiere og startet også produksjon av cellulose og papir. Hovedproduktet ved nedleggelsen i [[1971]] var avispapir.</onlyinclude>

	== Embretsfos Træsliberi ==		== Embretsfos Træsliberi ==
Linje 45:		Linje 45:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references/>		<references />

	== Kilder ==		== Kilder ==

Kallrustad på 28. mai 2019 kl. 07:00

2019-05-28T07:00:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2019 kl. 07:00
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Embretsfos-mannskap-1912.jpg\|Mannskapsbilde, klikk for liste over navn\|Ukjent (1912)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Embretsfos-mannskap-1912.jpg\|Mannskapsbilde, klikk for liste over navn.\|Ukjent (1912)}}
	'''[[Embretsfos Fabrikker]]''' startet sin tilværelse ved [[Drammenselva]]s største vannfall (på omtrent 15 meter) på [[Åmot (Modum)\|Åmot]] i [[Modum kommune\|Modum]] under navnet ''Embretsfos Træsliberi''. Initiativet ble tatt i [[1872]], da den østre delen av [[Embretsfoss]]en ble kjøpt av [[Johan Rikard Lied]] med tanke på å anlegge et tresliperi. Lied fikk med seg forretningsmenn fra [[Kristiania]] og selskapet ''Embretsfos Træsliberi'' ble konstituert [[23. august]] [[1872]]. Den første fabrikken produserte papirmasse. Senere skiftet bedriften både navn og eiere og startet også produksjon av cellulose og papir. Hovedproduktet ved nedleggelsen i [[1971]] var avispapir.</onlyinclude>		'''[[Embretsfos Fabrikker]]''' startet sin tilværelse ved [[Drammenselva]]s største vannfall (på omtrent 15 meter) på [[Åmot (Modum)\|Åmot]] i [[Modum kommune\|Modum]] under navnet ''Embretsfos Træsliberi''. Initiativet ble tatt i [[1872]], da den østre delen av [[Embretsfoss]]en ble kjøpt av [[Johan Rikard Lied]] med tanke på å anlegge et tresliperi. Lied fikk med seg forretningsmenn fra [[Kristiania]] og selskapet ''Embretsfos Træsliberi'' ble konstituert [[23. august]] [[1872]]. Den første fabrikken produserte papirmasse. Senere skiftet bedriften både navn og eiere og startet også produksjon av cellulose og papir. Hovedproduktet ved nedleggelsen i [[1971]] var avispapir.</onlyinclude>

Kallrustad på 28. mai 2019 kl. 06:59

2019-05-28T06:59:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2019 kl. 06:59
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Embretsfos-mannskap-1912.jpg\|Mannskapsbilde, klikk for liste over navn\|Ukjent (1912)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Embretsfos-mannskap-1912.jpg\|Mannskapsbilde, klikk for liste over navn\|Ukjent (1912)}}
	'''[[Embretsfos Fabrikker]]''' startet sin tilværelse ved [[Drammenselva]]s største vannfall (på omtrent 15 meter) på [[Åmot (Modum)\|Åmot]] i [[Modum kommune\|Modum]] under navnet Embretsfos Træsliberi. Initiativet ble tatt i [[1872]] da den østre delen av [[Embretsfoss]]en ble kjøpt av [[Johan Rikard Lied]] med tanke på å anlegge et tresliperi. Lied fikk med seg forretningsmenn fra [[Kristiania]] og selskapet ''Embretsfos Træsliberi'' ble konstituert [[23. august]] [[1872]]. Den første fabrikken produserte papirmasse. Senere skiftet bedriften både navn og eiere og startet også produksjon av cellulose og papir. Hovedproduktet ved nedleggelsen i [[1971]] var avispapir.</onlyinclude>		'''[[Embretsfos Fabrikker]]''' startet sin tilværelse ved [[Drammenselva]]s største vannfall (på omtrent 15 meter) på [[Åmot (Modum)\|Åmot]] i [[Modum kommune\|Modum]] under navnet ''Embretsfos Træsliberi''. Initiativet ble tatt i [[1872]], da den østre delen av [[Embretsfoss]]en ble kjøpt av [[Johan Rikard Lied]] med tanke på å anlegge et tresliperi. Lied fikk med seg forretningsmenn fra [[Kristiania]] og selskapet ''Embretsfos Træsliberi'' ble konstituert [[23. august]] [[1872]]. Den første fabrikken produserte papirmasse. Senere skiftet bedriften både navn og eiere og startet også produksjon av cellulose og papir. Hovedproduktet ved nedleggelsen i [[1971]] var avispapir.</onlyinclude>

	== Embretsfos Træsliberi ==		== Embretsfos Træsliberi ==

Thorbrat: /* Embretsfos Fabrikker */

2019-04-09T13:27:16Z

Embretsfos Fabrikker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2019 kl. 13:27
Linje 34:		Linje 34:
	Selv om Norge ikke deltok i [[første verdenskrig]], hadde krigen innvirkning på prisene på papir, cellulose og tremasse. I [[1916]] steg prisene og fortjenesten føk i været med over en halv million kroner, men allerede året etter var situasjonen snudd. Britene hadde lagt restriksjoner på import av treforedlingsprodukter, noe som slo kart ut for Embretsfoss som hadde Storbritannia som sitt hovedmarked. I tillegg ble pairfabrikkene pålagt å levere papir til norske aviser og til skole- og undervisningsmateriell til priser fastsatt av regjeringen. Dette førte til at Embretsfoss kun produserte en tredel av sin fulle kapasitet av papir og halvparten av sin kapasitet på cellulose og tremasse. Litt bedre ble det siste krigsåret ([[1918]]) da prisene steg noe og produksjonen økte. Totalt sett kom Embretsfos Fabrikker seg pent ut av det økonomisk. Hovedselskapet, Union Co., kom derimot like godt gjennom krigsårene og tida som fulgte. Utsiktene til eventyrlige fortjenester gjorde at blant annet ledelsen i Union Co. lot seg lokke til å delta i vidløftige prosjekter - og med dundrende fiasko. Til forskjell fra store deler av det norske næringsliv ble bedriftene på Modum styrt med fornuft under og årene etter første verdenskrig.		Selv om Norge ikke deltok i [[første verdenskrig]], hadde krigen innvirkning på prisene på papir, cellulose og tremasse. I [[1916]] steg prisene og fortjenesten føk i været med over en halv million kroner, men allerede året etter var situasjonen snudd. Britene hadde lagt restriksjoner på import av treforedlingsprodukter, noe som slo kart ut for Embretsfoss som hadde Storbritannia som sitt hovedmarked. I tillegg ble pairfabrikkene pålagt å levere papir til norske aviser og til skole- og undervisningsmateriell til priser fastsatt av regjeringen. Dette førte til at Embretsfoss kun produserte en tredel av sin fulle kapasitet av papir og halvparten av sin kapasitet på cellulose og tremasse. Litt bedre ble det siste krigsåret ([[1918]]) da prisene steg noe og produksjonen økte. Totalt sett kom Embretsfos Fabrikker seg pent ut av det økonomisk. Hovedselskapet, Union Co., kom derimot like godt gjennom krigsårene og tida som fulgte. Utsiktene til eventyrlige fortjenester gjorde at blant annet ledelsen i Union Co. lot seg lokke til å delta i vidløftige prosjekter - og med dundrende fiasko. Til forskjell fra store deler av det norske næringsliv ble bedriftene på Modum styrt med fornuft under og årene etter første verdenskrig.

	I begynnelsen av tyveårene ble også papirfabrikken og sliperiet forbedret. I [[1925]] - [[1927]] ble det igjen foretatt investeringer og moderniseringer i sliperi og renseri. I [[1929]] startet utskiftingen av den ene papirmaskinen med en ny, mer moderne maskin. Denne kunne produsere 15 000 - 16 000 tonn årlig, noe som var mer enn de to gamle maskinene klarte til sammen. Maskinen ble satt i produksjon i [[1930]]. Celluloseproduksjonen økte med 20 prosent. Embretsfos var vel rustet til å møte ~~trettiårene~~. Konjunkturene gjorde at fabrikken fikk lite glede av investeringene.		I begynnelsen av tyveårene ble også papirfabrikken og sliperiet forbedret. Mellom [[1925]]og [[1927]] ble det igjen foretatt investeringer og moderniseringer i sliperi og renseri. I [[1929]] startet utskiftingen av den ene papirmaskinen med en ny, mer moderne maskin. Denne kunne produsere 15 000 - 16 000 tonn årlig, noe som var mer enn de to gamle maskinene klarte til sammen. Maskinen ble satt i produksjon i [[1930]]. Celluloseproduksjonen økte med 20 prosent. Embretsfos var derfor vel rustet til å møte 1930-årene. Konjunkturene gjorde imidlertid at fabrikken fikk lite glede av investeringene.

	Bortsett fra enkelte unntaksår gikk Embretsfos med underskudd fra [[1926]] til [[andre verdenskrig]]. I [[1928]] innførte de 4 1/2-dags arbeidsuke. Børskrakket i New York nådde Norge i [[1930]] og et mindre forbruk gjorde seg ~~gjeldene~~ over alt i verden. Eksportprisene sank til et bunnivå i [[1931]]. I [[1932]] gikk praktisk talt hele aksjekapitalen tapt etter betydelige underskudd og investeringer. Til sammen var investeringene på 1 600 000 og året etter ble derfor Unions tilgodehavende hos Embretsfos foreslått avskrevet mot selskapets moderniseringsfond med en million kroner. Som en del av Unions moderniseringsplan foreslo hovedselskapet å selge Embretsfos sine skogeiendommer. Til sammen eide Embretsfos på det tidspunktet 46 500 mål skog, både i Modum og nabokommuner.		Bortsett fra enkelte unntaksår gikk Embretsfos med underskudd fra [[1926]] til [[andre verdenskrig]]. I [[1928]] innførte de 4 1/2-dags arbeidsuke. Børskrakket i New York nådde Norge i [[1930]], og et mindre forbruk gjorde seg gjeldende over alt i verden. Eksportprisene sank til et bunnivå i [[1931]]. I [[1932]] gikk praktisk talt hele aksjekapitalen tapt etter betydelige underskudd samt investeringer. Til sammen var investeringene på 1 600 000 og året etter ble derfor Unions tilgodehavende hos Embretsfos foreslått avskrevet mot selskapets moderniseringsfond med en million kroner. Som en del av Unions moderniseringsplan foreslo hovedselskapet å selge Embretsfos sine skogeiendommer. Til sammen eide Embretsfos på det tidspunktet 46 500 mål skog, både i Modum og nabokommuner.

	Generelt snudde nedgangen i [[1932]], men for papirindustrien begynte oppgangen først i [[1937]]. Året etter var imidlertid oppgangen borte og regnskapet viste et underskudd på over 1 500 000 etter avskrivninger~~, og situasjonen~~ ble ikke lettere etter andre verdenskrigs utbrudd i [[1939]].		Generelt snudde nedgangen i [[1932]], men for papirindustrien begynte oppgangen først i [[1937]]. Året etter var imidlertid oppgangen borte og regnskapet viste et underskudd på over 1 500 000 kroner etter avskrivninger. Situasjonen ble ikke lettere etter andre verdenskrigs utbrudd i [[1939]].

	De første etterkrigsårene fram til midten av [[1950-tallet]] var en glansperiode for bedriften. Produksjonen økte jevnt og antallet ansatte var oppe i nærmere 350. Celluloseproduksjonen ved Embretsfos ble nedlagt i [[1955]], en papirmaskin lagt ned i [[1963]], og portene stengte for godt i [[1971]]. Det var da 140 ansatte.		De første etterkrigsårene fram til midten av [[1950-tallet]] var en glansperiode for bedriften. Produksjonen økte jevnt og antallet ansatte var oppe i nærmere 350. Celluloseproduksjonen ved Embretsfos ble nedlagt i [[1955]], en papirmaskin lagt ned i [[1963]], og portene stengte for godt i [[1971]]. Det var da 140 ansatte.

Thorbrat: /* Embretsfos Fabrikker */

2019-01-24T14:19:59Z

Embretsfos Fabrikker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2019 kl. 14:19
Linje 40:		Linje 40:
	Generelt snudde nedgangen i [[1932]], men for papirindustrien begynte oppgangen først i [[1937]]. Året etter var imidlertid oppgangen borte og regnskapet viste et underskudd på over 1 500 000 etter avskrivninger, og situasjonen ble ikke lettere etter andre verdenskrigs utbrudd i [[1939]].		Generelt snudde nedgangen i [[1932]], men for papirindustrien begynte oppgangen først i [[1937]]. Året etter var imidlertid oppgangen borte og regnskapet viste et underskudd på over 1 500 000 etter avskrivninger, og situasjonen ble ikke lettere etter andre verdenskrigs utbrudd i [[1939]].

	De første etterkrigsårene fram til midten av [[1950-tallet]] var en glansperiode for bedriften. Produksjonen økte jevnt og antallet ansatte var oppe i nærmere 350. Celluloseproduksjonen ved Embretsfos ble nedlagt i [[1955]], en papirmaskin lagt ned i [[1963]], og portene stengte i [[1971]]. Det var da 140 ansatte.		De første etterkrigsårene fram til midten av [[1950-tallet]] var en glansperiode for bedriften. Produksjonen økte jevnt og antallet ansatte var oppe i nærmere 350. Celluloseproduksjonen ved Embretsfos ble nedlagt i [[1955]], en papirmaskin lagt ned i [[1963]], og portene stengte for godt i [[1971]]. Det var da 140 ansatte.

	I løpet av sommeren [[1998]] ble alle bygninger revet og jevnet med jorden. <ref>[http://paperindustryweb.com/norwegian/donkinor.htm Fra paperindustryweb]</ref>		I løpet av sommeren [[1998]] ble alle bygninger revet og jevnet med jorden. <ref>[http://paperindustryweb.com/norwegian/donkinor.htm Fra paperindustryweb]</ref>

Thorbrat på 24. jan. 2019 kl. 14:15

2019-01-24T14:15:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2019 kl. 14:15
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Embretsfos-mannskap-1912.jpg\|Mannskapsbilde, klikk for liste over navn\|Ukjent (1912)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Embretsfos-mannskap-1912.jpg\|Mannskapsbilde, klikk for liste over navn\|Ukjent (1912)}}
	'''[[Embretsfos Fabrikker]]''' startet sin tilværelse ved [[Drammenselva]]s største vannfall (på omtrent 15 meter) på [[Åmot (Modum)\|Åmot]] i [[Modum kommune\|Modum]] under navnet Embretsfos Træsliberi. Initiativet ble tatt i [[1872]] da den østre delen av [[Embretsfoss]]en ble kjøpt av [[Johan Rikard Lied]] med tanke på å anlegge et tresliperi. Lied fikk med seg forretningsmenn fra [[Kristiania]] og selskapet ''Embretsfos Træsliberi'' ble konstituert [[23. august]] [[1872]]. Den første fabrikken produserte papirmasse. Senere skiftet bedriften både navn og eiere og startet også produksjon av cellulose og papir. Hovedproduktet ~~til fabrikken~~ ved nedleggelsen i [[1971]] var avispapir.</onlyinclude>		'''[[Embretsfos Fabrikker]]''' startet sin tilværelse ved [[Drammenselva]]s største vannfall (på omtrent 15 meter) på [[Åmot (Modum)\|Åmot]] i [[Modum kommune\|Modum]] under navnet Embretsfos Træsliberi. Initiativet ble tatt i [[1872]] da den østre delen av [[Embretsfoss]]en ble kjøpt av [[Johan Rikard Lied]] med tanke på å anlegge et tresliperi. Lied fikk med seg forretningsmenn fra [[Kristiania]] og selskapet ''Embretsfos Træsliberi'' ble konstituert [[23. august]] [[1872]]. Den første fabrikken produserte papirmasse. Senere skiftet bedriften både navn og eiere og startet også produksjon av cellulose og papir. Hovedproduktet ved nedleggelsen i [[1971]] var avispapir.</onlyinclude>

	== Embretsfos Træsliberi ==		== Embretsfos Træsliberi ==

PaulVIF på 2. feb. 2018 kl. 06:48

2018-02-02T06:48:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2018 kl. 06:48
Linje 69:		Linje 69:
	[[kategori:Etableringer i 1872]]		[[kategori:Etableringer i 1872]]
	[[Kategori:Opphør i 1971]]		[[Kategori:Opphør i 1971]]
			{{Artikkelkoord\|59.9016\|N\|9.9279\|Ø}}
	{{F2}}		{{F2}}

Cnyborg: kategorirydding

2014-05-22T11:06:12Z

kategorirydding

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2014 kl. 11:06
Linje 64:		Linje 64:
	\|isbn=82-90660-28-6}}		\|isbn=82-90660-28-6}}

	~~[[kategori:Treforedlingsbedrifter]]~~
	~~[[Kategori:Industri]]~~
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
			[[Kategori:Treforedlingsindustri]]
	[[Kategori:Modum kommune]]		[[Kategori:Modum kommune]]
	[[kategori:Etableringer i 1872]]		[[kategori:Etableringer i 1872]]

Aslak Kittelsen: /* Embretsfos Træsliberi */ lenke

2013-11-22T11:58:52Z

Embretsfos Træsliberi: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2013 kl. 11:58
Linje 9:		Linje 9:
	Første fabrikkbestyrer ble initiativtageren til fabrikken, ingeniør Lied. Lied bodde da i Drammen, men måtte etter hvert flytte til Modum hvor det ble bygget en bestyrerbolig. Samarbeidet mellom Lied og direksjonen var ikke tilfredsstillende, og Lied fikk skriftlig oppsigelse. Det ble deretter vedtatt å ansette ingeniør [[Daniel Westad]] som ny bestyrer. I Modum er Westad trolig bedre kjent som grunnlegger av [[Westad Armaturfabrik]] enn som bestyrer ved Embretsfos. Han måtte forøvrig forlate bestyrerstillingen i [[1895]].		Første fabrikkbestyrer ble initiativtageren til fabrikken, ingeniør Lied. Lied bodde da i Drammen, men måtte etter hvert flytte til Modum hvor det ble bygget en bestyrerbolig. Samarbeidet mellom Lied og direksjonen var ikke tilfredsstillende, og Lied fikk skriftlig oppsigelse. Det ble deretter vedtatt å ansette ingeniør [[Daniel Westad]] som ny bestyrer. I Modum er Westad trolig bedre kjent som grunnlegger av [[Westad Armaturfabrik]] enn som bestyrer ved Embretsfos. Han måtte forøvrig forlate bestyrerstillingen i [[1895]].

	Prisene på tremasse sank, og i [[1875]] og [[1876]] gikk fabrikken for halv kapasitet, Produktet var imidlertid bra, for i [[1877]] ble tremassen belønnet med en gullmedalje ved en utstilling i Amsterdam. Først i [[1879]] kom produksjonen opp i 1500 tonn, og arbeidsstokken ble økt fra 13 til 18 mann. Samme året gikk bedriften med 45 000 kroner i overskudd. I [[1880]] bedret forholdene seg og etterspørselen var større enn det man klarte å produsere. Direksjonen tilrådet en utvidelse, og [[Myrens verksted]] fikk i oppdrag å oppføre tørkehus og levere utstyr for seks slipesteiner. I [[1881]] var overskuddet nærmere 90 000 kroner, men året etter var det slutt på de gode tider. i [[1882]] brant det nye tørkehuset og prisene på tremasse raste nedover og nådde et bunnivå i [[1887]]. Samtidig økte prisene på tømmer.		Prisene på tremasse sank, og i [[1875]] og [[1876]] gikk fabrikken for halv kapasitet, Produktet var imidlertid bra, for i [[1877]] ble tremassen belønnet med en gullmedalje ved en utstilling i [[Amsterdam]]. Først i [[1879]] kom produksjonen opp i 1500 tonn, og arbeidsstokken ble økt fra 13 til 18 mann. Samme året gikk bedriften med 45 000 kroner i overskudd. I [[1880]] bedret forholdene seg og etterspørselen var større enn det man klarte å produsere. Direksjonen tilrådet en utvidelse, og [[Myrens verksted]] fikk i oppdrag å oppføre tørkehus og levere utstyr for seks slipesteiner. I [[1881]] var overskuddet nærmere 90 000 kroner, men året etter var det slutt på de gode tider. i [[1882]] brant det nye tørkehuset og prisene på tremasse raste nedover og nådde et bunnivå i [[1887]]. Samtidig økte prisene på tømmer.

	Sliperiet var anlagt slik at det lett kunne utvides og etter nok en utvidelse med ytterligere fire apparater i [[1887]] kom de opp i en årsproduksjon på hele 10 000 tonn. Samme året ble elektrisk belysning installert, og dette bidro til å gjøre arbeidsmiljøet bedre.		Sliperiet var anlagt slik at det lett kunne utvides og etter nok en utvidelse med ytterligere fire apparater i [[1887]] kom de opp i en årsproduksjon på hele 10 000 tonn. Samme året ble elektrisk belysning installert, og dette bidro til å gjøre arbeidsmiljøet bedre.