Emelius Johansen Nyholmen - Sideversjonshistorikk

Rool på 21. jun. 2023 kl. 16:28

2023-06-21T16:28:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2023 kl. 16:28
Linje 6:		Linje 6:
	I [[1923]] gikk han i lære hos en fotograf i [[Lurøy]], muligens [[Alf Viking]]. Læretiden var bare noen få uker. Etterpå flyttet han tilbake til Nyholmen, der han startet virksomheten sin som fotograf<ref>Wold 1984, side 48.</ref>. Utstyret var kjøpt brukt, og forholdene for øvrig svært enkle. Som mørkerom brukte Nyholmen en [[jordkjeller]], med belysning fra en parafinlampe med rødmalt glass. Mengder med vann måtte bæres til "mørkerommet", bortsett fra om sommeren da bildene i stedet kunne legges til skylling i ei tjønn i nærheten<ref>Woll 1984, side 53.</ref>.		I [[1923]] gikk han i lære hos en fotograf i [[Lurøy]], muligens [[Alf Viking]]. Læretiden var bare noen få uker. Etterpå flyttet han tilbake til Nyholmen, der han startet virksomheten sin som fotograf<ref>Wold 1984, side 48.</ref>. Utstyret var kjøpt brukt, og forholdene for øvrig svært enkle. Som mørkerom brukte Nyholmen en [[jordkjeller]], med belysning fra en parafinlampe med rødmalt glass. Mengder med vann måtte bæres til "mørkerommet", bortsett fra om sommeren da bildene i stedet kunne legges til skylling i ei tjønn i nærheten<ref>Woll 1984, side 53.</ref>.

	De økonomiske nedgangstidene medførte imidlertid at fotografering ikke kunne bli noen særlig lukrativ geskjeft, og i alle fall ikke om man bare skulle fotografere bryllup og begravelser i nærmiljøet<ref>Wold 1984, side 49, 52.</ref>. Nyholmen reiste derfor også en del rundt omkring i [[leksikon:fiskevær\|fiskeværene]] i regionen, blant annet i [[Skjerværet]] i Vega og [[Skibbåtsvær]] i Herøy, der han tok portretter og gruppebilder av fiskerne<ref>Wold 1984, side 49-51.</ref>. Fra 1930-tallet av utvidet han virksomheten ved å også tilby fremkalling av av film fra amatørfotografer<ref>Wold 1984, side 53.</ref>. Markedet forble uansett lite og ustabilt, og den tiltagende amatørfotograferingen stjal markedsandeler fra bygdefotografen<ref>Wold 1984, side 53.</ref>. Innføring av ny fiskeriteknologi på denne tida gjorde det på sin side fysisk lettere å drive som fiskere, for de som hadde skavanker. Nyholmen konsentrerte seg derfor mer og mer om fisket, og sluttet å fotografere et stykke utpå 1930-tallet. Under [[andre verdenskrig\|krigen]] tok han en tid bilder av folk til bruk på legitimasjonskort<ref>Wold 1984, side 54.</ref>.		De økonomiske nedgangstidene medførte imidlertid at fotografering ikke kunne bli noen særlig lukrativ geskjeft, og i alle fall ikke om man bare skulle fotografere bryllup og begravelser i nærmiljøet<ref>Wold 1984, side 49, 52.</ref>. Nyholmen reiste derfor også en del rundt omkring i [[leksikon:fiskevær\|fiskeværene]] i regionen, blant annet i [[Skjerværet]] i Vega og [[Skibbåtsvær]] i Herøy, der han tok portretter og gruppebilder av fiskerne<ref>Wold 1984, side 49-51.</ref>. Fra 1930-tallet av utvidet han virksomheten ved å også tilby fremkalling av film fra amatørfotografer<ref>Wold 1984, side 53.</ref>. Markedet forble uansett lite og ustabilt, og den tiltagende amatørfotograferingen stjal markedsandeler fra bygdefotografen<ref>Wold 1984, side 53.</ref>. Innføring av ny fiskeriteknologi på denne tida gjorde det på sin side fysisk lettere å drive som fiskere, for de som hadde skavanker. Nyholmen konsentrerte seg derfor mer og mer om fisket, og sluttet å fotografere et stykke utpå 1930-tallet. Under [[andre verdenskrig\|krigen]] tok han en tid bilder av folk til bruk på legitimasjonskort<ref>Wold 1984, side 54.</ref>.

	Emelius Nyholmen døde hjemme på Nyholmen i 1972. 60 glassplate-negativer er bevart etter ham. De fleste motivene er portretter og gruppebilder, men der er også noen landskapsbilder og motiver med arbeid og dagligliv.<ref>Wold 1984, side 54-55.</ref>.		Emelius Nyholmen døde hjemme på Nyholmen i 1972. 60 glassplate-negativer er bevart etter ham. De fleste motivene er portretter og gruppebilder, men der er også noen landskapsbilder og motiver med arbeid og dagligliv.<ref>Wold 1984, side 54-55.</ref>.

Kallrustad på 9. mai 2023 kl. 06:37

2023-05-09T06:37:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 06:37
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Emelius Johansen Nyholmen\|Emelius Jentoft Johansen Nyholmen]]''' ([[1897]]-[[1972]]) var bygdefotograf i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy]] på [[Helgeland]]. Han fotograferte for det meste portretter og gruppebilder i fiskeværene på Sør- og Midt-Helgeland på 1920- og 1930-tallet.		'''[[Emelius Johansen Nyholmen\|Emelius Jentoft Johansen Nyholmen]]''' ([[1897]]-[[1972]]) var bygdefotograf i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy]] på [[Helgeland]]. Han fotograferte for det meste portretter og gruppebilder i fiskeværene på Sør- og Midt-Helgeland på 1920- og 1930-tallet.

	Emelius Nyholmen ble født 3. juli 1897 på [[Lånan]] i daværende [[Tjøtta]] kommune på Helgeland<ref>Folketelling 1910; Wold 1984, side 46.</ref>. Foreldrene het Anette Pauline (f. [[1877]], d. [[1964]] og Johan Edevart Johnssen (f. [[1864]], d. [[1940]])<ref>Folketellingen fra 1910; P. Solheim u.å. om Gnr.1, bnr. 11 Nyholmen i Sandvær, side 44.</ref>. De skal ha vært [[Leksikon:Innerst\|innerster]] de første årene, på Sørgården i Lånan<ref>P. Solheim u.å. om Gnr.1, bnr. 11 Nyholmen i Sandvær, side 44; Wold 1984, side 46.</ref>. I folketellinga fra [[1900]] er faren imidlertid fisker og selveiende gårdbruker på Lille Verniksø i Sandvær<ref>Folketelling 1900.</ref>. Plassen ble etter hvert		Emelius Nyholmen ble født 3. juli 1897 på [[Lånan]] i daværende [[Tjøtta]] kommune på Helgeland<ref>Folketelling 1910; Wold 1984, side 46.</ref>. Foreldrene het Anette Pauline (f. [[1877]], d. [[1964]] og Johan Edevart Johnssen (f. [[1864]], d. [[1940]])<ref>Folketellingen fra 1910; P. Solheim u.å. om Gnr.1, bnr. 11 Nyholmen i Sandvær, side 44.</ref>. De skal ha vært [[Leksikon:Innerst\|innerster]] de første årene, på Sørgården i Lånan<ref>P. Solheim u.å. om Gnr.1, bnr. 11 Nyholmen i Sandvær, side 44; Wold 1984, side 46.</ref>. I folketellinga fra [[1900]] er faren imidlertid fisker og selveiende gårdbruker på Lille Verniksø i Sandvær<ref>Folketelling 1900.</ref>. Plassen ble etter hvert hetende Nyholmen<ref>P. Solheim u.å. om Gnr.1, bnr. 11 Nyholmen i Sandvær, side 44.</ref>. Her vokste Emelius opp i en søskenflokk på åtte<ref>Wold 1984, side 46.</ref> i et utpreget fiskerbondemiljø. Emelius Nyholmen fikk imidlertid [[tuberkulose]] i en hofte da han var 9 år gammel. Han ble aldri helt bra etter dette, og var avhengig av å bruke krykker. Dette handikappet gjorde at Nyholmen var nødt til å tjene til livets opphold på en annen måte enn som fisker<ref>Wold 1984, side 46-48.</ref>.
	hetende "Nyholmen"<ref>P. Solheim u.å. om Gnr.1, bnr. 11 Nyholmen i Sandvær, side 44.</ref>. Her vokste Emelius opp i en søskenflokk på åtte<ref>Wold 1984, side 46.</ref> i et utpreget fiskerbondemiljø. Emelius Nyholmen fikk imidlertid [[tuberkulose]] i en hofte da han var 9 år gammel. Han ble aldri helt bra etter dette, og var avhengig av å bruke krykker. Dette handikappet gjorde at Nyholmen var nødt til å tjene til livets opphold på en annen måte enn som fisker<ref>Wold 1984, side 46-48.</ref>.

	I [[1923]] gikk han i lære hos en fotograf i [[Lurøy]], muligens [[Alf Viking]]. Læretiden var bare noen få uker. Etterpå flyttet han tilbake til Nyholmen, der han startet virksomheten sin som fotograf<ref>Wold 1984, side 48.</ref>. Utstyret var kjøpt brukt, og forholdene for øvrig svært enkle. Som mørkerom brukte Nyholmen en [[jordkjeller]], med belysning fra en parafinlampe med rødmalt glass. Mengder med vann måtte bæres til "mørkerommet", bortsett fra om sommeren da bildene i stedet kunne legges til skylling i ei tjønn i nærheten<ref>Woll 1984, side 53.</ref>.		I [[1923]] gikk han i lære hos en fotograf i [[Lurøy]], muligens [[Alf Viking]]. Læretiden var bare noen få uker. Etterpå flyttet han tilbake til Nyholmen, der han startet virksomheten sin som fotograf<ref>Wold 1984, side 48.</ref>. Utstyret var kjøpt brukt, og forholdene for øvrig svært enkle. Som mørkerom brukte Nyholmen en [[jordkjeller]], med belysning fra en parafinlampe med rødmalt glass. Mengder med vann måtte bæres til "mørkerommet", bortsett fra om sommeren da bildene i stedet kunne legges til skylling i ei tjønn i nærheten<ref>Woll 1984, side 53.</ref>.

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:38:46Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:38
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Emelius Johansen Nyholmen\|Emelius Jentoft Johansen Nyholmen]]''' ([[1897]]-[[1972]]) var bygdefotograf i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy]] på [[Helgeland]]. Han fotograferte for det meste portretter og gruppebilder i fiskeværene på Sør- og Midt-Helgeland på 1920- og 1930-tallet.		'''[[Emelius Johansen Nyholmen\|Emelius Jentoft Johansen Nyholmen]]''' ([[1897]]-[[1972]]) var bygdefotograf i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy]] på [[Helgeland]]. Han fotograferte for det meste portretter og gruppebilder i fiskeværene på Sør- og Midt-Helgeland på 1920- og 1930-tallet.

	Emelius Nyholmen ble født 3. juli 1897 på [[Lånan]] i daværende [[Tjøtta]] kommune på Helgeland<ref>Folketelling 1910; Wold 1984, side 46.</ref>. Foreldrene het Anette Pauline (f. [[1877]], d. [[1964]] og Johan Edevart Johnssen (f. [[1864]], d. [[1940]])<ref>Folketellingen fra 1910; P. Solheim u.å. om Gnr.1, bnr. 11 Nyholmen i Sandvær, side 44.</ref>. De skal ha vært [[Leksikon:Innerst\|innerster]] de første årene, på Sørgården i Lånan<ref>P. Solheim u.å. om Gnr.1, bnr. 11 Nyholmen i Sandvær, side 44; Wold 1984, side 46.</ref>. I folketellinga fra [[1900]] er faren imidlertid fisker og selveiende gårdbruker på Lille Verniksø i Sandvær<ref>Folketelling 1900.</ref>. Plassen ble ~~etterhvert~~ hetende "Nyholmen"<ref>P. Solheim u.å. om Gnr.1, bnr. 11 Nyholmen i Sandvær, side 44.</ref>. Her vokste Emelius opp i en søskenflokk på åtte<ref>Wold 1984, side 46.</ref> i et utpreget fiskerbondemiljø. Emelius Nyholmen fikk imidlertid [[tuberkulose]] i en hofte da han var 9 år gammel. Han ble aldri helt bra etter dette, og var avhengig av å bruke krykker. Dette handikappet gjorde at Nyholmen var nødt til å tjene til livets opphold på en annen måte enn som fisker<ref>Wold 1984, side 46-48.</ref>.		Emelius Nyholmen ble født 3. juli 1897 på [[Lånan]] i daværende [[Tjøtta]] kommune på Helgeland<ref>Folketelling 1910; Wold 1984, side 46.</ref>. Foreldrene het Anette Pauline (f. [[1877]], d. [[1964]] og Johan Edevart Johnssen (f. [[1864]], d. [[1940]])<ref>Folketellingen fra 1910; P. Solheim u.å. om Gnr.1, bnr. 11 Nyholmen i Sandvær, side 44.</ref>. De skal ha vært [[Leksikon:Innerst\|innerster]] de første årene, på Sørgården i Lånan<ref>P. Solheim u.å. om Gnr.1, bnr. 11 Nyholmen i Sandvær, side 44; Wold 1984, side 46.</ref>. I folketellinga fra [[1900]] er faren imidlertid fisker og selveiende gårdbruker på Lille Verniksø i Sandvær<ref>Folketelling 1900.</ref>. Plassen ble etter hvert
			hetende "Nyholmen"<ref>P. Solheim u.å. om Gnr.1, bnr. 11 Nyholmen i Sandvær, side 44.</ref>. Her vokste Emelius opp i en søskenflokk på åtte<ref>Wold 1984, side 46.</ref> i et utpreget fiskerbondemiljø. Emelius Nyholmen fikk imidlertid [[tuberkulose]] i en hofte da han var 9 år gammel. Han ble aldri helt bra etter dette, og var avhengig av å bruke krykker. Dette handikappet gjorde at Nyholmen var nødt til å tjene til livets opphold på en annen måte enn som fisker<ref>Wold 1984, side 46-48.</ref>.

	I [[1923]] gikk han i lære hos en fotograf i [[Lurøy]], muligens [[Alf Viking]]. Læretiden var bare noen få uker. Etterpå flyttet han tilbake til Nyholmen, der han startet virksomheten sin som fotograf<ref>Wold 1984, side 48.</ref>. Utstyret var kjøpt brukt, og forholdene for øvrig svært enkle. Som mørkerom brukte Nyholmen en [[jordkjeller]], med belysning fra en parafinlampe med rødmalt glass. Mengder med vann måtte bæres til "mørkerommet", bortsett fra om sommeren da bildene i stedet kunne legges til skylling i ei tjønn i nærheten<ref>Woll 1984, side 53.</ref>.		I [[1923]] gikk han i lære hos en fotograf i [[Lurøy]], muligens [[Alf Viking]]. Læretiden var bare noen få uker. Etterpå flyttet han tilbake til Nyholmen, der han startet virksomheten sin som fotograf<ref>Wold 1984, side 48.</ref>. Utstyret var kjøpt brukt, og forholdene for øvrig svært enkle. Som mørkerom brukte Nyholmen en [[jordkjeller]], med belysning fra en parafinlampe med rødmalt glass. Mengder med vann måtte bæres til "mørkerommet", bortsett fra om sommeren da bildene i stedet kunne legges til skylling i ei tjønn i nærheten<ref>Woll 1984, side 53.</ref>.

Olve Utne: {{bm}}

2020-03-26T13:45:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2020 kl. 13:45
Linje 33:		Linje 33:
	[[Kategori:Fødsler i 1897]]		[[Kategori:Fødsler i 1897]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1972]]		[[Kategori:Dødsfall i 1972]]
			{{bm}}

Cnyborg: hbr

2016-01-27T08:37:12Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2016 kl. 08:37
Linje 22:		Linje 22:
	*{{folketelling\|pf01036903000157\|Emelius Jentoft Johansen\|1910\|Herøy herred}}		*{{folketelling\|pf01036903000157\|Emelius Jentoft Johansen\|1910\|Herøy herred}}
	* {{Preusfotograf\|1682\|Emelius Johansen Nyholmen}}		* {{Preusfotograf\|1682\|Emelius Johansen Nyholmen}}

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01036903000157\|Emelius Johansen Nyholmen}}.

	{{DEFAULTSORT:Nyholmen, Emelius Johansen}}		{{DEFAULTSORT:Nyholmen, Emelius Johansen}}

Cnyborg: /* Kilder */

2014-02-25T11:43:23Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2014 kl. 11:43
Linje 19:		Linje 19:
	*Wold, Helge A.: ""No må dokker stå still - for no kjem eg te å knepp!" Emelius Johansen Nyholmen - bygdefotograf i Herøy på Helgeland". Ottar nr 4, 1984, side 42-56. Tromsø Museum.		*Wold, Helge A.: ""No må dokker stå still - for no kjem eg te å knepp!" Emelius Johansen Nyholmen - bygdefotograf i Herøy på Helgeland". Ottar nr 4, 1984, side 42-56. Tromsø Museum.
	*Solheim, Paul: ''Gårdshistorier''. Upublisert manuskript, uten årstall.		*Solheim, Paul: ''Gårdshistorier''. Upublisert manuskript, uten årstall.
	*~~[http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=~~1900~~&knr=1818&kenr=001&bnr=0002&lnr=00 Folketelling 1900 ], oppsøkt 16.12.2011.~~		*{{folketelling\|pf01037508000015\|Emelius Johansen\|1900\|Herøy herred}}
	*~~[http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=~~1910~~&knr=1818&kenr=001&bnr=0021&lnr=00 Folketelling 1910 ], oppsøkt 16.12.2011.~~		*{{folketelling\|pf01036903000157\|Emelius Jentoft Johansen\|1910\|Herøy herred}}
			* {{Preusfotograf\|1682\|Emelius Johansen Nyholmen}}

			{{DEFAULTSORT:Nyholmen, Emelius Johansen}}
	[[kategori:Herøy kommune (Nordland)]]		[[kategori:Herøy kommune (Nordland)]]
			[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Fotografer]]		[[Kategori:Fotografer]]
	[[Kategori:Fødsler i 1897]]		[[Kategori:Fødsler i 1897]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1972]]		[[Kategori:Dødsfall i 1972]]

Børge Evensen på 16. des. 2011 kl. 15:31

2011-12-16T15:31:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2011 kl. 15:31
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Emelius Johansen Nyholmen\|Emelius Jentoft Johansen Nyholmen]]''' ([[1897]]-[[1972]]) var bygdefotograf i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy]] på [[Helgeland]]. Han fotograferte for det meste portretter og gruppebilder i fiskeværene på Sør- og Midt-Helgeland på 1920- og 1930-tallet.		'''[[Emelius Johansen Nyholmen\|Emelius Jentoft Johansen Nyholmen]]''' ([[1897]]-[[1972]]) var bygdefotograf i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy]] på [[Helgeland]]. Han fotograferte for det meste portretter og gruppebilder i fiskeværene på Sør- og Midt-Helgeland på 1920- og 1930-tallet.

	Emelius Nyholmen ble født 3. juli 1897 på [[Lånan]] i daværende [[Tjøtta]] kommune på Helgeland<ref>Folketelling 1910; Wold 1984, side 46.</ref>. Foreldrene het Anette Pauline (f. [[1877]], d. [[1964]] og Johan Edevart Johnssen (f. [[1864]], d. [[1940]])<ref>Folketellingen fra 1910; P. Solheim u.å. om Gnr.1, bnr. 11 Nyholmen i Sandvær, side 44.</ref>. De skal ha vært [[Leksikon:Innerst\|innerster]] de første årene, på Sørgården i Lånan<ref>P. Solheim u.å. om Gnr.1, bnr. 11 Nyholmen i Sandvær, side 44; Wold 1984, side 46.</ref>. I folketellinga fra [[1900]] er faren imidlertid fisker og selveiende gårdbruker på Lille Verniksø i ~~Herøy~~<ref>Folketelling 1900.</ref> ~~i Sandværet~~. Plassen ble etterhvert hetende "Nyholmen"<ref>P. Solheim u.å. om Gnr.1, bnr. 11 Nyholmen i Sandvær, side 44.</ref>. Her vokste Emelius opp i en søskenflokk på åtte<ref>Wold 1984, side 46.</ref> i et utpreget fiskerbondemiljø. Emelius Nyholmen fikk imidlertid [[tuberkulose]] i en hofte da han var 9 år gammel. Han ble aldri helt bra etter dette, og var avhengig av å bruke krykker. Dette handikappet gjorde at Nyholmen var nødt til å tjene til livets opphold på en annen måte enn som fisker<ref>Wold 1984, side 46-48.</ref>.		Emelius Nyholmen ble født 3. juli 1897 på [[Lånan]] i daværende [[Tjøtta]] kommune på Helgeland<ref>Folketelling 1910; Wold 1984, side 46.</ref>. Foreldrene het Anette Pauline (f. [[1877]], d. [[1964]] og Johan Edevart Johnssen (f. [[1864]], d. [[1940]])<ref>Folketellingen fra 1910; P. Solheim u.å. om Gnr.1, bnr. 11 Nyholmen i Sandvær, side 44.</ref>. De skal ha vært [[Leksikon:Innerst\|innerster]] de første årene, på Sørgården i Lånan<ref>P. Solheim u.å. om Gnr.1, bnr. 11 Nyholmen i Sandvær, side 44; Wold 1984, side 46.</ref>. I folketellinga fra [[1900]] er faren imidlertid fisker og selveiende gårdbruker på Lille Verniksø i Sandvær<ref>Folketelling 1900.</ref>. Plassen ble etterhvert hetende "Nyholmen"<ref>P. Solheim u.å. om Gnr.1, bnr. 11 Nyholmen i Sandvær, side 44.</ref>. Her vokste Emelius opp i en søskenflokk på åtte<ref>Wold 1984, side 46.</ref> i et utpreget fiskerbondemiljø. Emelius Nyholmen fikk imidlertid [[tuberkulose]] i en hofte da han var 9 år gammel. Han ble aldri helt bra etter dette, og var avhengig av å bruke krykker. Dette handikappet gjorde at Nyholmen var nødt til å tjene til livets opphold på en annen måte enn som fisker<ref>Wold 1984, side 46-48.</ref>.

	I [[1923]] gikk han i lære hos en fotograf i [[Lurøy]], muligens [[Alf Viking]]. Læretiden var bare noen få uker. Etterpå flyttet han tilbake til Nyholmen, der han startet virksomheten sin som fotograf<ref>Wold 1984, side 48.</ref>. Utstyret var kjøpt brukt, og forholdene for øvrig svært enkle. Som mørkerom brukte Nyholmen en [[jordkjeller]], med belysning fra en parafinlampe med rødmalt glass. Mengder med vann måtte bæres til "mørkerommet", bortsett fra om sommeren da bildene i stedet kunne legges til skylling i ei tjønn i nærheten<ref>Woll 1984, side 53.</ref>.		I [[1923]] gikk han i lære hos en fotograf i [[Lurøy]], muligens [[Alf Viking]]. Læretiden var bare noen få uker. Etterpå flyttet han tilbake til Nyholmen, der han startet virksomheten sin som fotograf<ref>Wold 1984, side 48.</ref>. Utstyret var kjøpt brukt, og forholdene for øvrig svært enkle. Som mørkerom brukte Nyholmen en [[jordkjeller]], med belysning fra en parafinlampe med rødmalt glass. Mengder med vann måtte bæres til "mørkerommet", bortsett fra om sommeren da bildene i stedet kunne legges til skylling i ei tjønn i nærheten<ref>Woll 1984, side 53.</ref>.

	De økonomiske nedgangstidene medførte imidlertid at fotografering ikke kunne bli noen særlig lukrativ geskjeft, og i alle fall ikke om man bare skulle fotografere bryllup og begravelser i nærmiljøet<ref>Wold 1984, side 49, 52.</ref>. Nyholmen reiste derfor også en del rundt omkring i [[leksikon:fiskevær\|fiskeværene]] i regionen, blant annet i [[Skjerværet]] i Vega og [[Skibbåtsvær]] i Herøy, der han tok portretter og gruppebilder av fiskerne<ref>Wold 1984, side 49-51.</ref>. Fra 1930-tallet av utvidet han virksomheten ved å også tilby fremkalling av av film fra amatørfotografer<ref>Wold 1984, side 53.</ref>. Markedet forble uansett lite og ustabilt, og den tiltagende amatørfotograferingen stjal markedsandeler fra bygdefotografen<ref>Wold 1984, side 53.</ref>. Innføring av ny fiskeriteknologi på denne tida gjorde det på sin side lettere ~~for folk~~ å drive som fiskere, ~~selv om~~ de hadde ~~lettere funksjonshemninger~~. Nyholmen konsentrerte seg derfor mer og mer om fisket, og sluttet å fotografere et stykke utpå 1930-tallet. Under [[andre verdenskrig\|krigen]] tok han en tid bilder av folk til bruk på legitimasjonskort<ref>Wold 1984, side 54.</ref>.		De økonomiske nedgangstidene medførte imidlertid at fotografering ikke kunne bli noen særlig lukrativ geskjeft, og i alle fall ikke om man bare skulle fotografere bryllup og begravelser i nærmiljøet<ref>Wold 1984, side 49, 52.</ref>. Nyholmen reiste derfor også en del rundt omkring i [[leksikon:fiskevær\|fiskeværene]] i regionen, blant annet i [[Skjerværet]] i Vega og [[Skibbåtsvær]] i Herøy, der han tok portretter og gruppebilder av fiskerne<ref>Wold 1984, side 49-51.</ref>. Fra 1930-tallet av utvidet han virksomheten ved å også tilby fremkalling av av film fra amatørfotografer<ref>Wold 1984, side 53.</ref>. Markedet forble uansett lite og ustabilt, og den tiltagende amatørfotograferingen stjal markedsandeler fra bygdefotografen<ref>Wold 1984, side 53.</ref>. Innføring av ny fiskeriteknologi på denne tida gjorde det på sin side fysisk lettere å drive som fiskere, for de som hadde skavanker. Nyholmen konsentrerte seg derfor mer og mer om fisket, og sluttet å fotografere et stykke utpå 1930-tallet. Under [[andre verdenskrig\|krigen]] tok han en tid bilder av folk til bruk på legitimasjonskort<ref>Wold 1984, side 54.</ref>.

	Emelius Nyholmen døde hjemme på Nyholmen i 1972. 60 glassplate-negativer er bevart etter ham. De fleste motivene er portretter og gruppebilder, men der er også noen landskapsbilder og motiver med arbeid og dagligliv.<ref>Wold 1984, side 54-55.</ref>.		Emelius Nyholmen døde hjemme på Nyholmen i 1972. 60 glassplate-negativer er bevart etter ham. De fleste motivene er portretter og gruppebilder, men der er også noen landskapsbilder og motiver med arbeid og dagligliv.<ref>Wold 1984, side 54-55.</ref>.

Børge Evensen: rettelse, referanser

2011-12-16T11:04:55Z

rettelse, referanser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2011 kl. 11:04
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Emelius Johansen Nyholmen\|Emelius Jentoft Johansen Nyholmen]]''' ([[1897]]-[[1972]]) var bygdefotograf i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy]] på [[Helgeland]]. Han fotograferte for det meste portretter og gruppebilder i fiskeværene på Sør- og Midt-Helgeland på 1920- og 1930-tallet.		'''[[Emelius Johansen Nyholmen\|Emelius Jentoft Johansen Nyholmen]]''' ([[1897]]-[[1972]]) var bygdefotograf i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy]] på [[Helgeland]]. Han fotograferte for det meste portretter og gruppebilder i fiskeværene på Sør- og Midt-Helgeland på 1920- og 1930-tallet.

	Emelius Nyholmen ble født 3. juli 1897 på [[Lånan]] i ~~dagens~~ [[~~Vega~~]] kommune~~<ref>Dengang i Tjøtta kommune?</ref>~~ på Helgeland<ref>Folketelling 1910; Wold 1984, side 46.</ref>. Foreldrene het Anette Pauline (f. [[1877]], d. [[1964]] og Johan Edevart Johnssen (f. [[1864]], d. [[1940]])<ref>Folketellingen fra 1910; P. Solheim u.å. om Gnr.1, bnr. 11 Nyholmen i Sandvær, side 44.</ref>. De skal ha vært [[Leksikon:Innerst\|innerster]] de første årene, på Sørgården i Lånan<ref>P. Solheim u.å. om Gnr.1, bnr. 11 Nyholmen i Sandvær, side 44; Wold 1984, side 46.</ref>. I folketellinga fra [[1900]] er faren imidlertid fisker og selveiende gårdbruker på Lille Verniksø i Herøy<ref>Folketelling 1900.</ref> i Sandværet. Plassen ble etterhvert hetende "Nyholmen"<ref>P. Solheim u.å. om Gnr.1, bnr. 11 Nyholmen i Sandvær, side 44.</ref>. Her vokste Emelius opp i en søskenflokk på åtte<ref>Wold 1984, side 46.</ref> i et utpreget fiskerbondemiljø. Emelius Nyholmen fikk imidlertid [[tuberkulose]] i en hofte da han var 9 år gammel. Han ble aldri helt bra etter dette, og var avhengig av å bruke krykker. Dette handikappet gjorde at Nyholmen var nødt til å tjene til livets opphold på en annen måte enn som fisker<ref>Wold 1984, side 46-48.</ref>.		Emelius Nyholmen ble født 3. juli 1897 på [[Lånan]] i daværende [[Tjøtta]] kommune på Helgeland<ref>Folketelling 1910; Wold 1984, side 46.</ref>. Foreldrene het Anette Pauline (f. [[1877]], d. [[1964]] og Johan Edevart Johnssen (f. [[1864]], d. [[1940]])<ref>Folketellingen fra 1910; P. Solheim u.å. om Gnr.1, bnr. 11 Nyholmen i Sandvær, side 44.</ref>. De skal ha vært [[Leksikon:Innerst\|innerster]] de første årene, på Sørgården i Lånan<ref>P. Solheim u.å. om Gnr.1, bnr. 11 Nyholmen i Sandvær, side 44; Wold 1984, side 46.</ref>. I folketellinga fra [[1900]] er faren imidlertid fisker og selveiende gårdbruker på Lille Verniksø i Herøy<ref>Folketelling 1900.</ref> i Sandværet. Plassen ble etterhvert hetende "Nyholmen"<ref>P. Solheim u.å. om Gnr.1, bnr. 11 Nyholmen i Sandvær, side 44.</ref>. Her vokste Emelius opp i en søskenflokk på åtte<ref>Wold 1984, side 46.</ref> i et utpreget fiskerbondemiljø. Emelius Nyholmen fikk imidlertid [[tuberkulose]] i en hofte da han var 9 år gammel. Han ble aldri helt bra etter dette, og var avhengig av å bruke krykker. Dette handikappet gjorde at Nyholmen var nødt til å tjene til livets opphold på en annen måte enn som fisker<ref>Wold 1984, side 46-48.</ref>.

	I [[1923]] gikk han i lære hos en fotograf i [[Lurøy]], muligens [[Alf Viking]]. Læretiden var bare noen få uker. Etterpå flyttet han tilbake til Nyholmen, der han startet virksomheten sin som fotograf<ref>Wold 1984, side 48.</ref>. Utstyret var kjøpt brukt, og forholdene for øvrig svært enkle. Som mørkerom brukte Nyholmen en [[jordkjeller]], med belysning fra en parafinlampe med rødmalt glass. Mengder med vann måtte bæres til "mørkerommet", bortsett fra om sommeren da bildene i stedet kunne legges til skylling i ei tjønn i nærheten<ref>Woll 1984, side 53.</ref>.		I [[1923]] gikk han i lære hos en fotograf i [[Lurøy]], muligens [[Alf Viking]]. Læretiden var bare noen få uker. Etterpå flyttet han tilbake til Nyholmen, der han startet virksomheten sin som fotograf<ref>Wold 1984, side 48.</ref>. Utstyret var kjøpt brukt, og forholdene for øvrig svært enkle. Som mørkerom brukte Nyholmen en [[jordkjeller]], med belysning fra en parafinlampe med rødmalt glass. Mengder med vann måtte bæres til "mørkerommet", bortsett fra om sommeren da bildene i stedet kunne legges til skylling i ei tjønn i nærheten<ref>Woll 1984, side 53.</ref>.
Linje 19:		Linje 19:
	*Wold, Helge A.: ""No må dokker stå still - for no kjem eg te å knepp!" Emelius Johansen Nyholmen - bygdefotograf i Herøy på Helgeland". Ottar nr 4, 1984, side 42-56. Tromsø Museum.		*Wold, Helge A.: ""No må dokker stå still - for no kjem eg te å knepp!" Emelius Johansen Nyholmen - bygdefotograf i Herøy på Helgeland". Ottar nr 4, 1984, side 42-56. Tromsø Museum.
	*Solheim, Paul: ''Gårdshistorier''. Upublisert manuskript, uten årstall.		*Solheim, Paul: ''Gårdshistorier''. Upublisert manuskript, uten årstall.
			*[http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1900&knr=1818&kenr=001&bnr=0002&lnr=00 Folketelling 1900 ], oppsøkt 16.12.2011.
			*[http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1910&knr=1818&kenr=001&bnr=0021&lnr=00 Folketelling 1910 ], oppsøkt 16.12.2011.

	[[kategori:Herøy kommune (Nordland)]]		[[kategori:Herøy kommune (Nordland)]]

Børge Evensen på 16. des. 2011 kl. 10:50

2011-12-16T10:50:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2011 kl. 10:50
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Emelius og Karla Johansen Nyholmen.jpg\|Emelius og søsteren Karla Johansen Nyholmen, ca 1936.\|~~Ukjent~~}}		{{thumb\|Emelius og Karla Johansen Nyholmen.jpg\|Emelius og søsteren Karla Johansen Nyholmen, ca 1936.\|Emelius Nyholmen (selvutløser)}}
	'''[[Emelius Johansen Nyholmen\|Emelius Jentoft Johansen Nyholmen]]''' ([[1897]]-[[1972]]) var bygdefotograf i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy]] på [[Helgeland]]. Han fotograferte for det meste portretter og gruppebilder i fiskeværene på Sør- og Midt-Helgeland på 1920- og 1930-tallet.		'''[[Emelius Johansen Nyholmen\|Emelius Jentoft Johansen Nyholmen]]''' ([[1897]]-[[1972]]) var bygdefotograf i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy]] på [[Helgeland]]. Han fotograferte for det meste portretter og gruppebilder i fiskeværene på Sør- og Midt-Helgeland på 1920- og 1930-tallet.

Børge Evensen: bilde

2011-12-14T11:08:55Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2011 kl. 11:08
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Emelius og Karla Johansen Nyholmen.jpg\|Emelius og søsteren Karla Johansen Nyholmen, ca 1936.\|Ukjent}}
	'''[[Emelius Johansen Nyholmen\|Emelius Jentoft Johansen Nyholmen]]''' ([[1897]]-[[1972]]) var bygdefotograf i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy]] på [[Helgeland]]. Han fotograferte for det meste portretter og gruppebilder i fiskeværene på Sør- og Midt-Helgeland på 1920- og 1930-tallet.		'''[[Emelius Johansen Nyholmen\|Emelius Jentoft Johansen Nyholmen]]''' ([[1897]]-[[1972]]) var bygdefotograf i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy]] på [[Helgeland]]. Han fotograferte for det meste portretter og gruppebilder i fiskeværene på Sør- og Midt-Helgeland på 1920- og 1930-tallet.