En tysk forlegning på Låkejordet - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

2023-09-01T11:56:08Z

Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2023 kl. 11:56
Linje 155:		Linje 155:
	{{Mal: Kjellerhistorien}}		{{Mal: Kjellerhistorien}}
	[[Kategori:Wehrmacht]]		[[Kategori:Wehrmacht]]
	~~[[Kategori:Andre verdenskrig]]~~
	[[Kategori:Kjellerhistorien]]		[[Kategori:Kjellerhistorien]]
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]

Cnyborg på 2. mai 2023 kl. 11:59

2023-05-02T11:59:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2023 kl. 11:59
Linje 154:		Linje 154:

	{{Mal: Kjellerhistorien}}		{{Mal: Kjellerhistorien}}
			[[Kategori:Wehrmacht]]
			[[Kategori:Andre verdenskrig]]
	[[Kategori:Kjellerhistorien]]		[[Kategori:Kjellerhistorien]]
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Strømmen]]		[[Kategori:Strømmen]]
	~~[[Kategori:Militærhistorie]]~~
	~~[[Kategori:Andre verdenskrig]]~~
	[[Kategori:Tyskerbrakker]]		[[Kategori:Tyskerbrakker]]

Steinar Bunæs: Justert tekst.

2022-12-31T16:12:00Z

Justert tekst.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. des. 2022 kl. 16:12
Linje 118:		Linje 118:
	\|}		\|}

	Brakker som ble revet ble vanligvis godt utnyttet – det var mangel på byggematerialer i mange år etter krigen. [[Strømmen og Lillestrøm Skiklubb]] overtok en ~~av dem~~ – den ble satt opp igjen ved klubbens anlegg [[Stormyrbakken (Rælingen)\|Stormyrbakken]] i [[Rælingen]], hvor den gjorde god tjeneste inntil den ble ødelagt av en brann i 1987.		Brakker som ble revet ble vanligvis godt utnyttet – det var mangel på byggematerialer i mange år etter krigen. [[Skedsmo Skytterlag]] overtok tre seksjoner som de brukte til å gjenoppføre skytterlagshuset på sin skytterbane ved Hellaveien - etter at den gamle hadde brent ned i 1934 eller 35. [[Strømmen og Lillestrøm Skiklubb]] overtok en annen brakke – den ble satt opp igjen ved klubbens anlegg [[Stormyrbakken (Rælingen)\|Stormyrbakken]] i [[Rælingen]], hvor den gjorde god tjeneste inntil den ble ødelagt av en brann i 1987.

	== Barns opplevelser ==		== Barns opplevelser ==

Steinar Bunæs: Justert tekst.

2022-12-20T19:03:46Z

Justert tekst.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. des. 2022 kl. 19:03
Linje 7:		Linje 7:
	Under krigen [[1940]]-[[1945]] sto opp mot 400.000 tyske soldater i Norge – en formidabel styrke. Vi har ikke eksakte opplysninger om den tyske styrken i Strømmen, heller ikke om bebyggelsen. Men med utgangspunkt i kommunens kart fra 1950 er det på skissen lagt inn betegnelser på de brakkene som fortsatt sto der på dette tidspunktet, mens de øvrige er stiplet inn ut fra muntlige overleveringer. I andre sammenhenger er det nevnt at leiren på Strømmen kunne huse opptil 800 soldater. Ellers i distriktet var det forlegninger i [[Lillestrøm (pekere)\|Lillestrøm]] der varehuset OBS ligger i dag, foruten [[Lahaugmoen]] og Prestegårdshagen på [[Skedsmokorset]].		Under krigen [[1940]]-[[1945]] sto opp mot 400.000 tyske soldater i Norge – en formidabel styrke. Vi har ikke eksakte opplysninger om den tyske styrken i Strømmen, heller ikke om bebyggelsen. Men med utgangspunkt i kommunens kart fra 1950 er det på skissen lagt inn betegnelser på de brakkene som fortsatt sto der på dette tidspunktet, mens de øvrige er stiplet inn ut fra muntlige overleveringer. I andre sammenhenger er det nevnt at leiren på Strømmen kunne huse opptil 800 soldater. Ellers i distriktet var det forlegninger i [[Lillestrøm (pekere)\|Lillestrøm]] der varehuset OBS ligger i dag, foruten [[Lahaugmoen]] og Prestegårdshagen på [[Skedsmokorset]].
	{{thumb\|Brakkeleir Strømmen 1940-45.jpg\|Kart over tysk forlegning Strømmen 1940-45.\|Opptegnet av Per Høstland og Steinar Bunæs\|dato=2008}}		{{thumb\|Brakkeleir Strømmen 1940-45.jpg\|Kart over tysk forlegning Strømmen 1940-45.\|Opptegnet av Per Høstland og Steinar Bunæs\|dato=2008}}

			== Omfattende etterbruk ==
			Etter fem års krigstilstand var boligbehovet det mest prekære. De aller fleste mannskapsforlegningene ble derfor så snart det ble mulig klargjort for beboelse. Andre bruksområder var verksteder, undervisning og skofabrikk.

	<gallery>		<gallery>
Linje 15:		Linje 18:
	Image:Låkejordet Strømmen 1958.jpg\|Brakkene i sivil bruk 1958. Ny "Amb-gård" under bygging i bakgrunnen.]]		Image:Låkejordet Strømmen 1958.jpg\|Brakkene i sivil bruk 1958. Ny "Amb-gård" under bygging i bakgrunnen.]]
	Image:Offisersbrakka ved Gamle Strømsvei.jpg\|Offisersbrakka ved [[Gamle Strømsvei (Skedsmo)\|Gamle Strømsvei]] i Strømmen fotografert under anlegg av tennisbanen 1957.		Image:Offisersbrakka ved Gamle Strømsvei.jpg\|Offisersbrakka ved [[Gamle Strømsvei (Skedsmo)\|Gamle Strømsvei]] i Strømmen fotografert under anlegg av tennisbanen 1957.
	Image:Skofabrikken i gammel tyskerbrakke 1961.jpg\|Skofabrikken i gammel tyskerbrakke på Låkejordet i Strømmen.		Image:Skofabrikken i gammel tyskerbrakke 1961.jpg\|Skofabrikken i gammel tyskerbrakke på Låkejordet i Strømmen, her fotografert etter et branntilløp.
	Image:Låkejordet med brakker.jpg\|Fra livet i de gamle tyskerbrakkene. [[Søndre Stalsberg (Skedsmo)\|Søndre Stalsberg]] gård i bakgrunnen.		Image:Låkejordet med brakker.jpg\|Fra livet i de gamle tyskerbrakkene. [[Søndre Stalsberg (Skedsmo)\|Søndre Stalsberg]] gård i bakgrunnen.
	Image:Låkejordet fra øst 1950.jpg\|Låkejordet - flyfoto sett fra øst 1950.		Image:Låkejordet fra øst 1950.jpg\|Låkejordet - flyfoto sett fra øst 1950.
Linje 32:		Linje 35:
	\| 1		\| 1
	\| Garasjer og verksted		\| Garasjer og verksted
	\| ~~Verksted~~ for Skedsmo kommune		\| Sentralverksted for Skedsmo kommune
	\|-		\|-
	\| 2		\| 2
Linje 134:		Linje 137:
	Inger Lise Rognlien (1942-) er en som selv har bodd i brakkene på Låkejordet. Hun forteller: Etter krigen var det stor mangel på husrom, og da mine foreldre trengte bolig fikk de tilbud om å flytte inn i tyskerbrakkene. Vi flyttet inn i 1946 eller 47, og bodde der mens mine foreldre bygde hus i Jacob Meyers vei på Vestbyjordet. Dit flyttet vi i desember 1948. Vi vet i dag at leilighetene i brakkene var pusset opp etter at tyskerne var ute av dem. Jeg var jo ikke så gammel, men jeg husker dem som et fint sted å bo. Vi bodde i den brakken som har nr. 8 på kartskissen, i den enden som lå nærmest den åpne plassen (som jeg husker som et jorde). Foran inngangen var det en granhekk som vendte inn mot skolehaven. Brakken hadde en lang gang med tre leiligheter – en midt imot og to på høyre side. På venstre side var det en form for vaskerom (vet ikke om det var dusj der) og toaletter.		Inger Lise Rognlien (1942-) er en som selv har bodd i brakkene på Låkejordet. Hun forteller: Etter krigen var det stor mangel på husrom, og da mine foreldre trengte bolig fikk de tilbud om å flytte inn i tyskerbrakkene. Vi flyttet inn i 1946 eller 47, og bodde der mens mine foreldre bygde hus i Jacob Meyers vei på Vestbyjordet. Dit flyttet vi i desember 1948. Vi vet i dag at leilighetene i brakkene var pusset opp etter at tyskerne var ute av dem. Jeg var jo ikke så gammel, men jeg husker dem som et fint sted å bo. Vi bodde i den brakken som har nr. 8 på kartskissen, i den enden som lå nærmest den åpne plassen (som jeg husker som et jorde). Foran inngangen var det en granhekk som vendte inn mot skolehaven. Brakken hadde en lang gang med tre leiligheter – en midt imot og to på høyre side. På venstre side var det en form for vaskerom (vet ikke om det var dusj der) og toaletter.
	Leilighetene hadde to rom: kjøkken og stue/soverom. Jeg oppfattet rommene som store, vi hadde både sittegruppe, stor spisestue og sengene våre i det ene rommet. På kjøkkenet hadde vi et kjøkkenbord og stoler. Om leiligheten også hadde en entré husker jeg ikke. I de andre leilighetene bodde en familie som het Hinmo med en sønn som het Karsten og et ektepar som het Aamodt. Begge mine foreldre arbeidet, og når de var på jobb var jeg i daghjem på "Losjen" rett ved.		Leilighetene hadde to rom: kjøkken og stue/soverom. Jeg oppfattet rommene som store, vi hadde både sittegruppe, stor spisestue og sengene våre i det ene rommet. På kjøkkenet hadde vi et kjøkkenbord og stoler. Om leiligheten også hadde en entré husker jeg ikke. I de andre leilighetene bodde en familie som het Hinmo med en sønn som het Karsten og et ektepar som het Aamodt. Begge mine foreldre arbeidet, og når de var på jobb var jeg i daghjem på "Losjen" rett ved.

			Egil Johnsbråten (1940-) forteller at han gikk der på framhaldsskole i skoleåret 1954-55. Det ble gitt undervisning i både sløyd og metallsløyd der.

Steinar Bunæs: Lagt inn foto. Redigert.

2022-12-19T18:10:35Z

Lagt inn foto. Redigert.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2022 kl. 18:10
Linje 17:		Linje 17:
	Image:Skofabrikken i gammel tyskerbrakke 1961.jpg\|Skofabrikken i gammel tyskerbrakke på Låkejordet i Strømmen.		Image:Skofabrikken i gammel tyskerbrakke 1961.jpg\|Skofabrikken i gammel tyskerbrakke på Låkejordet i Strømmen.
	Image:Låkejordet med brakker.jpg\|Fra livet i de gamle tyskerbrakkene. [[Søndre Stalsberg (Skedsmo)\|Søndre Stalsberg]] gård i bakgrunnen.		Image:Låkejordet med brakker.jpg\|Fra livet i de gamle tyskerbrakkene. [[Søndre Stalsberg (Skedsmo)\|Søndre Stalsberg]] gård i bakgrunnen.
			Image:Låkejordet fra øst 1950.jpg\|Låkejordet - flyfoto sett fra øst 1950.
			Image:Strømmen 1946.jpg\|Strømmen sett fra Bråte 1946. Mot skogen i bakgrunnen til høyre ser vi den svære tyske ridehallen som kort etter ble revet.
	</gallery>		</gallery>

Nils Steinar Våge på 22. sep. 2021 kl. 10:34

2021-09-22T10:34:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2021 kl. 10:34
Linje 124:		Linje 124:
	Ungene lærte raskt at de kunne spørre soldatene "hast du bongbong?", og da vanket det ofte noen drops eller karameller. Denne teknikken ble gjentatt etter krigen, da engelske og irske soldater flyttet inn i leiren. Da spurte de "have you candies?", og svaret var som regel yes.		Ungene lærte raskt at de kunne spørre soldatene "hast du bongbong?", og da vanket det ofte noen drops eller karameller. Denne teknikken ble gjentatt etter krigen, da engelske og irske soldater flyttet inn i leiren. Da spurte de "have you candies?", og svaret var som regel yes.
	<br>		<br>
	Et annet minne er det amerikanske dagangrepet på Kjeller 18. november 1943. Erik så flyene da de kom inn fra Oslo, og at de allerede midt over Strømmen slapp en stor del av bombelasten som etter hvert slo ned på Kjeller. Ole Lundberg (1931- ) observerte det samme under sitt skolefriminutt fra sin midlertidige skoleplass i Sagdalsveien 24.		Et annet minne er [[Amerikansk bombeangrep på Kjeller 1943\|det amerikanske dagangrepet på Kjeller]] 18. november 1943. Erik så flyene da de kom inn fra Oslo, og at de allerede midt over Strømmen slapp en stor del av bombelasten som etter hvert slo ned på Kjeller. Ole Lundberg (1931- ) observerte det samme under sitt skolefriminutt fra sin midlertidige skoleplass i Sagdalsveien 24.

	Alf Stefferud (1933-) bodde i 1943 i Skolegata 25. Han forteller at han sammen med en kamerat var på vei til skolen da flyarmen satte inn. Da de nådde Skolegata 1 kom mengder av bombefly rett over dem. De ble stående og se på helt til en mann fra Sivilforsvaret kom og dro dem med seg ned i en kjeller, men da var det meste over. Alf opplevde allerede ved krigsutbruddet 9. april 1940 å få med seg litt av det tyske bombeangrepet. De bodde da i Frydenlundsgata 8, og kunne observere de tyske flyene som grå skygger gjennom et kjellervindu hvor de hadde søkt tilflukt. Han fortsetter: "For oss som bodde rundt leiren på Låkejordet var det jevnlig kontroll av at blendingsgardinene var skikkelig montert og fortrukket slik myndighetene krevde. En gang var de ikke det, og da kom snart en tysk vakt og ringte på. Men faren min var ikke rask nok til å låse opp, tyskeren sparket da like godt hull i døra."		Alf Stefferud (1933-) bodde i 1943 i Skolegata 25. Han forteller at han sammen med en kamerat var på vei til skolen da flyarmen satte inn. Da de nådde Skolegata 1 kom mengder av bombefly rett over dem. De ble stående og se på helt til en mann fra Sivilforsvaret kom og dro dem med seg ned i en kjeller, men da var det meste over. Alf opplevde allerede ved krigsutbruddet 9. april 1940 å få med seg litt av det tyske bombeangrepet. De bodde da i Frydenlundsgata 8, og kunne observere de tyske flyene som grå skygger gjennom et kjellervindu hvor de hadde søkt tilflukt. Han fortsetter: "For oss som bodde rundt leiren på Låkejordet var det jevnlig kontroll av at blendingsgardinene var skikkelig montert og fortrukket slik myndighetene krevde. En gang var de ikke det, og da kom snart en tysk vakt og ringte på. Men faren min var ikke rask nok til å låse opp, tyskeren sparket da like godt hull i døra."

Nils Steinar Våge: Lenker

2021-09-22T10:33:10Z

Lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2021 kl. 10:33
Linje 2:		Linje 2:

	== Laakejordet - nå Nyjordet ==		== Laakejordet - nå Nyjordet ==
	'''Laakejordet''' lå åpent og flatt – ideelt for en rask etablering. I krigsårene ga de høye plankegjerdene og den svære porten ut mot [[Gamle Strømsvei (Skedsmo)\|Gamle Strømsvei]] et begrenset innsyn. Først da freden kom ble det mulig å ta de mange installasjonene i nærmere øyesyn. Veier og plasser var for det meste utført med betongdekke. Også brakkene var av bra standard, men de var kjellerløse og ikke utført slik vi normalt bygger beboelseshus her i landet. Deler av bebyggelsen var i sivil bruk helt fram til [[1962]].		'''Laakejordet''' lå åpent og flatt – ideelt for en rask etablering. I krigsårene ga de høye plankegjerdene og den svære porten ut mot [[Gamle Strømsvei (Skedsmo)\|Gamle Strømsvei]] et begrenset innsyn. Først da freden kom, ble det mulig å ta de mange installasjonene i nærmere øyesyn. Veier og plasser var for det meste utført med betongdekke. Også brakkene var av bra standard, men de var kjellerløse og ikke utført slik vi normalt bygger beboelseshus her i landet. Deler av bebyggelsen var i sivil bruk helt fram til [[1962]].

	== Stor kapasitet ==		== Stor kapasitet ==
	Under krigen [[1940]]-[[1945]] sto opp mot 400.000 tyske soldater i Norge – en formidabel styrke. Vi har ikke eksakte opplysninger om den tyske styrken i Strømmen, heller ikke om bebyggelsen. Men med utgangspunkt i kommunens kart fra 1950 er det på skissen lagt inn betegnelser på de brakkene som fortsatt sto der på dette tidspunktet, mens de øvrige er stiplet inn ut fra muntlige overleveringer. I andre sammenhenger er det nevnt at leiren på Strømmen kunne huse opptil 800 soldater. Ellers i distriktet var det forlegninger i [[Lillestrøm]] der varehuset OBS ligger i dag, foruten [[Lahaugmoen]] og Prestegårdshagen på [[Skedsmokorset]].		Under krigen [[1940]]-[[1945]] sto opp mot 400.000 tyske soldater i Norge – en formidabel styrke. Vi har ikke eksakte opplysninger om den tyske styrken i Strømmen, heller ikke om bebyggelsen. Men med utgangspunkt i kommunens kart fra 1950 er det på skissen lagt inn betegnelser på de brakkene som fortsatt sto der på dette tidspunktet, mens de øvrige er stiplet inn ut fra muntlige overleveringer. I andre sammenhenger er det nevnt at leiren på Strømmen kunne huse opptil 800 soldater. Ellers i distriktet var det forlegninger i [[Lillestrøm (pekere)\|Lillestrøm]] der varehuset OBS ligger i dag, foruten [[Lahaugmoen]] og Prestegårdshagen på [[Skedsmokorset]].
	{{thumb\|Brakkeleir Strømmen 1940-45.jpg\|Kart over tysk forlegning Strømmen 1940-45.\|Opptegnet av Per Høstland og Steinar Bunæs\|dato=2008}}		{{thumb\|Brakkeleir Strømmen 1940-45.jpg\|Kart over tysk forlegning Strømmen 1940-45.\|Opptegnet av Per Høstland og Steinar Bunæs\|dato=2008}}

Linje 113:		Linje 113:
	\|}		\|}

	Brakker som ble revet ble vanligvis godt utnyttet – det var mangel på byggematerialer i mange år etter krigen. Strømmen & Lillestrøm Skiklubb overtok en av dem – den ble satt opp igjen ved klubbens anlegg Stormyrbakken i [[Rælingen]], hvor den gjorde god tjeneste inntil den ble ødelagt av en brann i 1987.		Brakker som ble revet ble vanligvis godt utnyttet – det var mangel på byggematerialer i mange år etter krigen. [[Strømmen og Lillestrøm Skiklubb]] overtok en av dem – den ble satt opp igjen ved klubbens anlegg [[Stormyrbakken (Rælingen)\|Stormyrbakken]] i [[Rælingen]], hvor den gjorde god tjeneste inntil den ble ødelagt av en brann i 1987.

	== Barns opplevelser ==		== Barns opplevelser ==
Linje 122:		Linje 122:
	Erik forteller at han ikke kan huske noen ubehagelige opplevelser i forhold til tyskerne. Under en flyalarm i april 1944 hadde familien Kastellet søkt tilflukt hos familien Amundsen et stykke ned i Kastelldalen, fordi det der var en kjeller de kunne søke dekning i. Mens de satt der gløttet en tysk soldat inn gjennom kjellerdøren. Intet ble sagt, og tyskeren trakk seg raskt tilbake.<br>		Erik forteller at han ikke kan huske noen ubehagelige opplevelser i forhold til tyskerne. Under en flyalarm i april 1944 hadde familien Kastellet søkt tilflukt hos familien Amundsen et stykke ned i Kastelldalen, fordi det der var en kjeller de kunne søke dekning i. Mens de satt der gløttet en tysk soldat inn gjennom kjellerdøren. Intet ble sagt, og tyskeren trakk seg raskt tilbake.<br>

	Ungene lærte raskt at de kunne spørre soldatene "hast du bongbong", og da vanket det ofte noen drops eller karameller. Denne teknikken ble gjentatt etter krigen, da engelske og irske soldater flyttet inn i leiren. Da spurte de "have you candies?", og svaret var som regel yes.		Ungene lærte raskt at de kunne spørre soldatene "hast du bongbong?", og da vanket det ofte noen drops eller karameller. Denne teknikken ble gjentatt etter krigen, da engelske og irske soldater flyttet inn i leiren. Da spurte de "have you candies?", og svaret var som regel yes.
	<br>		<br>
	Et annet minne er det amerikanske dagangrepet på Kjeller 18. november 1943. Erik så flyene da de kom inn fra Oslo, og at de allerede midt over Strømmen slapp en stor del av bombelasten som etter hvert slo ned på Kjeller. Ole Lundberg (1931- ) observerte det samme under sitt skolefriminutt fra sin midlertidige skoleplass i Sagdalsveien 24.		Et annet minne er det amerikanske dagangrepet på Kjeller 18. november 1943. Erik så flyene da de kom inn fra Oslo, og at de allerede midt over Strømmen slapp en stor del av bombelasten som etter hvert slo ned på Kjeller. Ole Lundberg (1931- ) observerte det samme under sitt skolefriminutt fra sin midlertidige skoleplass i Sagdalsveien 24.
Linje 128:		Linje 128:
	Alf Stefferud (1933-) bodde i 1943 i Skolegata 25. Han forteller at han sammen med en kamerat var på vei til skolen da flyarmen satte inn. Da de nådde Skolegata 1 kom mengder av bombefly rett over dem. De ble stående og se på helt til en mann fra Sivilforsvaret kom og dro dem med seg ned i en kjeller, men da var det meste over. Alf opplevde allerede ved krigsutbruddet 9. april 1940 å få med seg litt av det tyske bombeangrepet. De bodde da i Frydenlundsgata 8, og kunne observere de tyske flyene som grå skygger gjennom et kjellervindu hvor de hadde søkt tilflukt. Han fortsetter: "For oss som bodde rundt leiren på Låkejordet var det jevnlig kontroll av at blendingsgardinene var skikkelig montert og fortrukket slik myndighetene krevde. En gang var de ikke det, og da kom snart en tysk vakt og ringte på. Men faren min var ikke rask nok til å låse opp, tyskeren sparket da like godt hull i døra."		Alf Stefferud (1933-) bodde i 1943 i Skolegata 25. Han forteller at han sammen med en kamerat var på vei til skolen da flyarmen satte inn. Da de nådde Skolegata 1 kom mengder av bombefly rett over dem. De ble stående og se på helt til en mann fra Sivilforsvaret kom og dro dem med seg ned i en kjeller, men da var det meste over. Alf opplevde allerede ved krigsutbruddet 9. april 1940 å få med seg litt av det tyske bombeangrepet. De bodde da i Frydenlundsgata 8, og kunne observere de tyske flyene som grå skygger gjennom et kjellervindu hvor de hadde søkt tilflukt. Han fortsetter: "For oss som bodde rundt leiren på Låkejordet var det jevnlig kontroll av at blendingsgardinene var skikkelig montert og fortrukket slik myndighetene krevde. En gang var de ikke det, og da kom snart en tysk vakt og ringte på. Men faren min var ikke rask nok til å låse opp, tyskeren sparket da like godt hull i døra."

	Ole Lundberg (1931-) opplevde dagangrepet i 1943 som tolvåring. Hans klasse holdt da til i Sanitetslokalet Trevar'n i Sagdalsveien, og "skolegården" var lekeparken i Slettaveien - nå Peder Scheies gate. Derfra opplevde de horden av amerikanske bombefly rett over sine hoder. De fløy høyt, men ungene kunne se at de slapp bombene som derfra gikk i glideflukt mot Kjeller.		Ole Lundberg (1931-) opplevde dagangrepet i 1943 som tolvåring. Hans klasse holdt da til i [[Strømmen og Skjetten Sanitetsforening\|Sanitetslokalet Trevar'n]] i Sagdalsveien, og "skolegården" var lekeparken i Slettaveien - nå Peder Scheies gate. Derfra opplevde de horden av amerikanske bombefly rett over sine hoder. De fløy høyt, men ungene kunne se at de slapp bombene som derfra gikk i glideflukt mot Kjeller.

	Inger Lise Rognlien (1942-) er en som selv har bodd i brakkene på Låkejordet. Hun forteller: Etter krigen var det stor mangel på husrom, og da mine foreldre trengte bolig fikk de tilbud om å flytte inn i tyskerbrakkene. Vi flyttet inn i 1946 eller 47, og bodde der mens mine foreldre bygde hus i Jacob Meyers vei på Vestbyjordet. Dit flyttet vi i desember 1948. Vi vet i dag at leilighetene i brakkene var pusset opp etter at tyskerne var ute av dem. Jeg var jo ikke så gammel, men jeg husker dem som et fint sted å bo. Vi bodde i den brakken som har nr. 8 på kartskissen, i den enden som lå nærmest den åpne plassen (som jeg husker som et jorde). Foran inngangen var det en granhekk som vendte inn mot skolehaven. Brakken hadde en lang gang med tre leiligheter – en midt imot og to på høyre side. På venstre side var det en form for vaskerom (vet ikke om det var dusj der) og toaletter.		Inger Lise Rognlien (1942-) er en som selv har bodd i brakkene på Låkejordet. Hun forteller: Etter krigen var det stor mangel på husrom, og da mine foreldre trengte bolig fikk de tilbud om å flytte inn i tyskerbrakkene. Vi flyttet inn i 1946 eller 47, og bodde der mens mine foreldre bygde hus i Jacob Meyers vei på Vestbyjordet. Dit flyttet vi i desember 1948. Vi vet i dag at leilighetene i brakkene var pusset opp etter at tyskerne var ute av dem. Jeg var jo ikke så gammel, men jeg husker dem som et fint sted å bo. Vi bodde i den brakken som har nr. 8 på kartskissen, i den enden som lå nærmest den åpne plassen (som jeg husker som et jorde). Foran inngangen var det en granhekk som vendte inn mot skolehaven. Brakken hadde en lang gang med tre leiligheter – en midt imot og to på høyre side. På venstre side var det en form for vaskerom (vet ikke om det var dusj der) og toaletter.
Linje 135:		Linje 135:

	== Kilder ==		== Kilder ==
			Muntlige kilder:
	* Aud Wethal Pettersen (1937-)		* Aud Wethal Pettersen (1937-)
	* Erik Kastellet (1939-)		* Erik Kastellet (1939-)
	* Alf Stefferud (1933-)		* Alf Stefferud (1933-)
	* Inger Lise Rognlien (1942-)		* Inger Lise Rognlien (1942-)
	* Lundberg, Ole: ~~«Okkupasjonstiden.» Eget forlag 2010. ISBN 978-82-997215-1-6~~		Skriftlige kilder:

	* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner, side 139-141.		* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner, side 139-141.
	* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2008: ''Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner, s 217.		* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2008: ''Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner, s 217.
			* Lundberg, Ole: ''Okkupasjonstiden''. Eget forlag 2010. ISBN 978-82-997215-1-6

	{{Mal: Kjellerhistorien}}		{{Mal: Kjellerhistorien}}

Steinar Bunæs: Justert tekst.

2021-04-24T09:33:14Z

Justert tekst.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2021 kl. 09:33
Linje 130:		Linje 130:
	Ole Lundberg (1931-) opplevde dagangrepet i 1943 som tolvåring. Hans klasse holdt da til i Sanitetslokalet Trevar'n i Sagdalsveien, og "skolegården" var lekeparken i Slettaveien - nå Peder Scheies gate. Derfra opplevde de horden av amerikanske bombefly rett over sine hoder. De fløy høyt, men ungene kunne se at de slapp bombene som derfra gikk i glideflukt mot Kjeller.		Ole Lundberg (1931-) opplevde dagangrepet i 1943 som tolvåring. Hans klasse holdt da til i Sanitetslokalet Trevar'n i Sagdalsveien, og "skolegården" var lekeparken i Slettaveien - nå Peder Scheies gate. Derfra opplevde de horden av amerikanske bombefly rett over sine hoder. De fløy høyt, men ungene kunne se at de slapp bombene som derfra gikk i glideflukt mot Kjeller.

	Inger Lise Rognlien (~~1943~~-) er en som selv har bodd i brakkene på Låkejordet: Etter krigen var det stor mangel på husrom, og da mine foreldre trengte bolig fikk de tilbud om å flytte inn i tyskerbrakkene. Vi flyttet inn i 1946 eller 47, og bodde der mens mine foreldre bygde hus i Jacob Meyers vei på Vestbyjordet. Dit flyttet vi i desember 1948. Vi vet i dag at leilighetene i brakkene var pusset opp etter at tyskerne var ute av dem. Jeg var jo ikke så gammel, men jeg husker dem som et fint sted å bo. Vi bodde i den brakken som har nr. 8 på kartskissen, i den enden som lå nærmest den åpne plassen (som jeg husker som et jorde). Foran inngangen var det en granhekk som vendte inn mot skolehaven. Brakken hadde en lang gang med tre leiligheter – en midt imot og to på høyre side. På venstre side var det en form for vaskerom (vet ikke om det var dusj der) og toaletter.		Inger Lise Rognlien (1942-) er en som selv har bodd i brakkene på Låkejordet. Hun forteller: Etter krigen var det stor mangel på husrom, og da mine foreldre trengte bolig fikk de tilbud om å flytte inn i tyskerbrakkene. Vi flyttet inn i 1946 eller 47, og bodde der mens mine foreldre bygde hus i Jacob Meyers vei på Vestbyjordet. Dit flyttet vi i desember 1948. Vi vet i dag at leilighetene i brakkene var pusset opp etter at tyskerne var ute av dem. Jeg var jo ikke så gammel, men jeg husker dem som et fint sted å bo. Vi bodde i den brakken som har nr. 8 på kartskissen, i den enden som lå nærmest den åpne plassen (som jeg husker som et jorde). Foran inngangen var det en granhekk som vendte inn mot skolehaven. Brakken hadde en lang gang med tre leiligheter – en midt imot og to på høyre side. På venstre side var det en form for vaskerom (vet ikke om det var dusj der) og toaletter.
	Leilighetene hadde to rom: kjøkken og stue/soverom. Jeg oppfattet rommene som store, vi hadde både sittegruppe, stor spisestue og sengene våre i det ene rommet. På kjøkkenet hadde vi et kjøkkenbord og stoler. Om leiligheten også hadde en entré husker jeg ikke. I de andre leilighetene bodde en familie som het Hinmo med en sønn som het Karsten og et ektepar som het Aamodt. Begge mine foreldre arbeidet, og når de var på jobb var jeg i daghjem på "Losjen" rett ved.		Leilighetene hadde to rom: kjøkken og stue/soverom. Jeg oppfattet rommene som store, vi hadde både sittegruppe, stor spisestue og sengene våre i det ene rommet. På kjøkkenet hadde vi et kjøkkenbord og stoler. Om leiligheten også hadde en entré husker jeg ikke. I de andre leilighetene bodde en familie som het Hinmo med en sønn som het Karsten og et ektepar som het Aamodt. Begge mine foreldre arbeidet, og når de var på jobb var jeg i daghjem på "Losjen" rett ved.

Linje 138:		Linje 138:
	* Erik Kastellet (1939-)		* Erik Kastellet (1939-)
	* Alf Stefferud (1933-)		* Alf Stefferud (1933-)
	* Inger Lise Rognlien (~~1943~~-)		* Inger Lise Rognlien (1942-)
	* Lundberg, Ole: «Okkupasjonstiden.» Eget forlag 2010. ISBN 978-82-997215-1-6		* Lundberg, Ole: «Okkupasjonstiden.» Eget forlag 2010. ISBN 978-82-997215-1-6
	* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner, side 139-141.		* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner, side 139-141.

Steinar Bunæs: Lagt inn foto. Redigert.

2021-04-24T09:30:26Z

Lagt inn foto. Redigert.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2021 kl. 09:30
Linje 12:		Linje 12:
	Image:Erik Kastellet brakkene 1942.PNG\|Erik Kastellet (1939-) bodde i Gamle Strømsvei 77. Her står han foran tyskerbrakke nr. 13 i 1942.		Image:Erik Kastellet brakkene 1942.PNG\|Erik Kastellet (1939-) bodde i Gamle Strømsvei 77. Her står han foran tyskerbrakke nr. 13 i 1942.
	Image:Erik Kastellet og venn våren 1945.PNG\|Erik Kastellet og en venn foran brakke nr. 13 i april 1945. Brakkevinduene er her påsatt skydd.		Image:Erik Kastellet og venn våren 1945.PNG\|Erik Kastellet og en venn foran brakke nr. 13 i april 1945. Brakkevinduene er her påsatt skydd.
			Image:Inger Lise Rognlien konfirmant 1957.JPG\|Inger Lise Rognlien som konfirmant 1957.
	Image:Låkejordet Strømmen 1958.jpg\|Brakkene i sivil bruk 1958. Ny "Amb-gård" under bygging i bakgrunnen.]]		Image:Låkejordet Strømmen 1958.jpg\|Brakkene i sivil bruk 1958. Ny "Amb-gård" under bygging i bakgrunnen.]]
	Image:Offisersbrakka ved Gamle Strømsvei.jpg\|Offisersbrakka ved [[Gamle Strømsvei (Skedsmo)\|Gamle Strømsvei]] i Strømmen fotografert under anlegg av tennisbanen 1957.		Image:Offisersbrakka ved Gamle Strømsvei.jpg\|Offisersbrakka ved [[Gamle Strømsvei (Skedsmo)\|Gamle Strømsvei]] i Strømmen fotografert under anlegg av tennisbanen 1957.
Linje 125:		Linje 126:
	Et annet minne er det amerikanske dagangrepet på Kjeller 18. november 1943. Erik så flyene da de kom inn fra Oslo, og at de allerede midt over Strømmen slapp en stor del av bombelasten som etter hvert slo ned på Kjeller. Ole Lundberg (1931- ) observerte det samme under sitt skolefriminutt fra sin midlertidige skoleplass i Sagdalsveien 24.		Et annet minne er det amerikanske dagangrepet på Kjeller 18. november 1943. Erik så flyene da de kom inn fra Oslo, og at de allerede midt over Strømmen slapp en stor del av bombelasten som etter hvert slo ned på Kjeller. Ole Lundberg (1931- ) observerte det samme under sitt skolefriminutt fra sin midlertidige skoleplass i Sagdalsveien 24.

	Alf Stefferud bodde i 1943 i Skolegata 25. Han forteller at han sammen med en kamerat var på vei til skolen da flyarmen satte inn. Da de nådde Skolegata 1 kom mengder av bombefly rett over dem. De ble stående og se på helt til en mann fra Sivilforsvaret kom og dro dem med seg ned i en kjeller, men da var det meste over. Alf opplevde allerede ved krigsutbruddet 9. april 1940 å få med seg litt av det tyske bombeangrepet. De bodde da i Frydenlundsgata 8, og kunne observere de tyske flyene som grå skygger gjennom et kjellervindu hvor de hadde søkt tilflukt. Han fortsetter: "For oss som bodde rundt leiren på Låkejordet var det jevnlig kontroll av at blendingsgardinene var skikkelig montert og fortrukket slik myndighetene krevde. En gang var de ikke det, og da kom snart en tysk vakt og ringte på. Men faren min var ikke rask nok til å låse opp, tyskeren sparket da like godt hull i døra."		Alf Stefferud (1933-) bodde i 1943 i Skolegata 25. Han forteller at han sammen med en kamerat var på vei til skolen da flyarmen satte inn. Da de nådde Skolegata 1 kom mengder av bombefly rett over dem. De ble stående og se på helt til en mann fra Sivilforsvaret kom og dro dem med seg ned i en kjeller, men da var det meste over. Alf opplevde allerede ved krigsutbruddet 9. april 1940 å få med seg litt av det tyske bombeangrepet. De bodde da i Frydenlundsgata 8, og kunne observere de tyske flyene som grå skygger gjennom et kjellervindu hvor de hadde søkt tilflukt. Han fortsetter: "For oss som bodde rundt leiren på Låkejordet var det jevnlig kontroll av at blendingsgardinene var skikkelig montert og fortrukket slik myndighetene krevde. En gang var de ikke det, og da kom snart en tysk vakt og ringte på. Men faren min var ikke rask nok til å låse opp, tyskeren sparket da like godt hull i døra."

	Ole Lundberg (1931-) opplevde dagangrepet i 1943 som tolvåring. Hans klasse holdt da til i Sanitetslokalet Trevar'n i Sagdalsveien, og "skolegården" var lekeparken i Slettaveien - nå Peder Scheies gate. Derfra opplevde de horden av amerikanske bombefly rett over sine hoder. De fløy høyt, men ungene kunne se at de slapp bombene som derfra gikk i glideflukt mot Kjeller.		Ole Lundberg (1931-) opplevde dagangrepet i 1943 som tolvåring. Hans klasse holdt da til i Sanitetslokalet Trevar'n i Sagdalsveien, og "skolegården" var lekeparken i Slettaveien - nå Peder Scheies gate. Derfra opplevde de horden av amerikanske bombefly rett over sine hoder. De fløy høyt, men ungene kunne se at de slapp bombene som derfra gikk i glideflukt mot Kjeller.

			Inger Lise Rognlien (1943-) er en som selv har bodd i brakkene på Låkejordet: Etter krigen var det stor mangel på husrom, og da mine foreldre trengte bolig fikk de tilbud om å flytte inn i tyskerbrakkene. Vi flyttet inn i 1946 eller 47, og bodde der mens mine foreldre bygde hus i Jacob Meyers vei på Vestbyjordet. Dit flyttet vi i desember 1948. Vi vet i dag at leilighetene i brakkene var pusset opp etter at tyskerne var ute av dem. Jeg var jo ikke så gammel, men jeg husker dem som et fint sted å bo. Vi bodde i den brakken som har nr. 8 på kartskissen, i den enden som lå nærmest den åpne plassen (som jeg husker som et jorde). Foran inngangen var det en granhekk som vendte inn mot skolehaven. Brakken hadde en lang gang med tre leiligheter – en midt imot og to på høyre side. På venstre side var det en form for vaskerom (vet ikke om det var dusj der) og toaletter.
			Leilighetene hadde to rom: kjøkken og stue/soverom. Jeg oppfattet rommene som store, vi hadde både sittegruppe, stor spisestue og sengene våre i det ene rommet. På kjøkkenet hadde vi et kjøkkenbord og stoler. Om leiligheten også hadde en entré husker jeg ikke. I de andre leilighetene bodde en familie som het Hinmo med en sønn som het Karsten og et ektepar som het Aamodt. Begge mine foreldre arbeidet, og når de var på jobb var jeg i daghjem på "Losjen" rett ved.


	== Kilder ==		== Kilder ==
Linje 133:		Linje 138:
	* Erik Kastellet (1939-)		* Erik Kastellet (1939-)
	* Alf Stefferud (1933-)		* Alf Stefferud (1933-)
			* Inger Lise Rognlien (1943-)
	* Lundberg, Ole: «Okkupasjonstiden.» Eget forlag 2010. ISBN 978-82-997215-1-6		* Lundberg, Ole: «Okkupasjonstiden.» Eget forlag 2010. ISBN 978-82-997215-1-6
	* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner, side 139-141.		* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner, side 139-141.

Steinar Bunæs: /* Barns opplevelser */ Lagt til tekst.

2021-04-02T07:02:51Z

Barns opplevelser: Lagt til tekst.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2021 kl. 07:02
Linje 126:		Linje 126:

	Alf Stefferud bodde i 1943 i Skolegata 25. Han forteller at han sammen med en kamerat var på vei til skolen da flyarmen satte inn. Da de nådde Skolegata 1 kom mengder av bombefly rett over dem. De ble stående og se på helt til en mann fra Sivilforsvaret kom og dro dem med seg ned i en kjeller, men da var det meste over. Alf opplevde allerede ved krigsutbruddet 9. april 1940 å få med seg litt av det tyske bombeangrepet. De bodde da i Frydenlundsgata 8, og kunne observere de tyske flyene som grå skygger gjennom et kjellervindu hvor de hadde søkt tilflukt. Han fortsetter: "For oss som bodde rundt leiren på Låkejordet var det jevnlig kontroll av at blendingsgardinene var skikkelig montert og fortrukket slik myndighetene krevde. En gang var de ikke det, og da kom snart en tysk vakt og ringte på. Men faren min var ikke rask nok til å låse opp, tyskeren sparket da like godt hull i døra."		Alf Stefferud bodde i 1943 i Skolegata 25. Han forteller at han sammen med en kamerat var på vei til skolen da flyarmen satte inn. Da de nådde Skolegata 1 kom mengder av bombefly rett over dem. De ble stående og se på helt til en mann fra Sivilforsvaret kom og dro dem med seg ned i en kjeller, men da var det meste over. Alf opplevde allerede ved krigsutbruddet 9. april 1940 å få med seg litt av det tyske bombeangrepet. De bodde da i Frydenlundsgata 8, og kunne observere de tyske flyene som grå skygger gjennom et kjellervindu hvor de hadde søkt tilflukt. Han fortsetter: "For oss som bodde rundt leiren på Låkejordet var det jevnlig kontroll av at blendingsgardinene var skikkelig montert og fortrukket slik myndighetene krevde. En gang var de ikke det, og da kom snart en tysk vakt og ringte på. Men faren min var ikke rask nok til å låse opp, tyskeren sparket da like godt hull i døra."

			Ole Lundberg (1931-) opplevde dagangrepet i 1943 som tolvåring. Hans klasse holdt da til i Sanitetslokalet Trevar'n i Sagdalsveien, og "skolegården" var lekeparken i Slettaveien - nå Peder Scheies gate. Derfra opplevde de horden av amerikanske bombefly rett over sine hoder. De fløy høyt, men ungene kunne se at de slapp bombene som derfra gikk i glideflukt mot Kjeller.

	== Kilder ==		== Kilder ==