Enevelde - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: /* Statskuppet i København */

2015-01-07T14:24:59Z

Statskuppet i København

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2015 kl. 14:24
Linje 3:		Linje 3:

	== Statskuppet i København ==		== Statskuppet i København ==
	Den [[18. oktober]] [[1660]] hyllet [[stendermøte\|stendermøtet]] i København den regjerende ~~Fredrik~~ III som dansk arvekonge. Formelt sett var det Riksrådet, adelen for øvrig, borgerstanden og geistligheten som hadde besluttet å gi arveretten til kongen. Inntil da var kongene blitt valgt av Riksrådet mot å utstede en [[Leksikon:valghåndfestning\|valghåndfestning]], som blant annet bekreftet adelens privilegier. Riksrådet gav nå valghåndfestningen tilbake til kongen. Det skjedde den 17. oktober, dagen før arvehyllingen fant sted. Den nye regjeringsformen ble fastlagt ved den såkalte [[Leksikon:enevoldsarveregjeringsakten\|enevoldsarveregjeringsakten]] av 10. januar 1661, som adelen, geistligheten og borgerskapet i Danmark undertegnet.		Den [[18. oktober]] [[1660]] hyllet [[stendermøte\|stendermøtet]] i København den regjerende [[Frederik III]] som dansk arvekonge. Formelt sett var det Riksrådet, adelen for øvrig, borgerstanden og geistligheten som hadde besluttet å gi arveretten til kongen. Inntil da var kongene blitt valgt av Riksrådet mot å utstede en [[Leksikon:valghåndfestning\|valghåndfestning]], som blant annet bekreftet adelens privilegier. Riksrådet gav nå valghåndfestningen tilbake til kongen. Det skjedde den 17. oktober, dagen før arvehyllingen fant sted. Den nye regjeringsformen ble fastlagt ved den såkalte [[Leksikon:enevoldsarveregjeringsakten\|enevoldsarveregjeringsakten]] av 10. januar 1661, som adelen, geistligheten og borgerskapet i Danmark undertegnet.

	== Hyllingsmøtet i Norge ==		== Hyllingsmøtet i Norge ==

Cnyborg: /* Kongeloven – den nye regjeringsformen */

2015-01-07T14:22:51Z

Kongeloven – den nye regjeringsformen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2015 kl. 14:22
Linje 20:		Linje 20:

	== Kongeloven – den nye regjeringsformen ==		== Kongeloven – den nye regjeringsformen ==
	Kongeloven 1665 avløste enevoldsarveregjeringsakten og suverenitetsakten. Loven fastslo i innledningen at kongen er det "ypperste og høyeste hoffved her paa Jorden offver alle Menniskelige Lowe, og der ingen anden hoffved og dommere kiender offver sig enten i Geistlige eller Verdslige Sager uden Gud alleene." De påfølgende paragrafer presiserte og konkretiserte dette. Kongen hadde den fulle og hele personlige makt over		[[Kongeloven av 1665]] avløste enevoldsarveregjeringsakten og suverenitetsakten. Loven fastslo i innledningen at kongen er det "ypperste og høyeste hoffved her paa Jorden offver alle Menniskelige Lowe, og der ingen anden hoffved og dommere kiender offver sig enten i Geistlige eller Verdslige Sager uden Gud alleene." De påfølgende paragrafer presiserte og konkretiserte dette. Kongen hadde den fulle og hele personlige makt over

	*lovgivningen		*lovgivningen

Cnyborg på 20. mai 2014 kl. 12:46

2014-05-20T12:46:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2014 kl. 12:46
Linje 38:		Linje 38:
	<references/>		<references/>

	[[Kategori:~~Kongehuset~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Monarki\|{{PAGENAME}}]]

	{{F1}}		{{F1}}

Hanne Lillevold: Kategori endret.

2011-11-25T10:14:27Z

Kategori endret.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2011 kl. 10:14
Linje 38:		Linje 38:
	<references/>		<references/>

	[[Kategori:~~Monarki~~]]		[[Kategori:Kongehuset\|{{PAGENAME}}]]

	{{F1}}		{{F1}}

Ida Tolgensbakk: Lenker oppslagsordet

2009-10-26T08:20:06Z

Lenker oppslagsordet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2009 kl. 08:20
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Kongeloven.jpg\|Eneveldet ble innført i 1660 og formalisert i ''Kongeloven'' av 1665.\|Thomas Bredøl}}		<onlyinclude>{{thumb\|Kongeloven.jpg\|Eneveldet ble innført i 1660 og formalisert i ''Kongeloven'' av 1665.\|Thomas Bredøl}}
	'''Enevelde''' eller '''absolutt monarki''' er en styreform der monarken har ubegrenset makt. Med dette følger en sterkt sentralisert stat. I Danmark-Norge ble eneveldet innført i 1660 etter begivenheter i København som i realiteten var et statskupp fra kongens side. Det skjedde i allianse med borgerstanden og presteskapet. Det høyadelige [[Riksrådet]] ble under trussel om bruk av militærmekt tvunget til å gi avkall på sin rett til å velge konge, og arvekongedømmet med eneveldige fullmakter til den kongelige person kom i stedet.</onlyinclude>		'''[[Enevelde]]''' eller '''absolutt monarki''' er en styreform der monarken har ubegrenset makt. Med dette følger en sterkt sentralisert stat. I Danmark-Norge ble eneveldet innført i 1660 etter begivenheter i København som i realiteten var et statskupp fra kongens side. Det skjedde i allianse med borgerstanden og presteskapet. Det høyadelige [[Riksrådet]] ble under trussel om bruk av militærmekt tvunget til å gi avkall på sin rett til å velge konge, og arvekongedømmet med eneveldige fullmakter til den kongelige person kom i stedet.</onlyinclude>

	== Statskuppet i København ==		== Statskuppet i København ==

Ida Tolgensbakk: onlyincluder

2009-10-26T08:19:42Z

onlyincluder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2009 kl. 08:19
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Kongeloven.jpg\|Eneveldet ble innført i 1660 og formalisert i ''Kongeloven'' av 1665.\|Thomas Bredøl}}		<onlyinclude>{{thumb\|Kongeloven.jpg\|Eneveldet ble innført i 1660 og formalisert i ''Kongeloven'' av 1665.\|Thomas Bredøl}}
	'''Enevelde''' eller '''absolutt monarki''' er en styreform der monarken har ubegrenset makt. Med dette følger en sterkt sentralisert stat. I Danmark-Norge ble eneveldet innført i 1660 etter begivenheter i København som i realiteten var et statskupp fra kongens side. Det skjedde i allianse med borgerstanden og presteskapet. Det høyadelige [[Riksrådet]] ble under trussel om bruk av militærmekt tvunget til å gi avkall på sin rett til å velge konge, og arvekongedømmet med eneveldige fullmakter til den kongelige person kom i stedet.		'''Enevelde''' eller '''absolutt monarki''' er en styreform der monarken har ubegrenset makt. Med dette følger en sterkt sentralisert stat. I Danmark-Norge ble eneveldet innført i 1660 etter begivenheter i København som i realiteten var et statskupp fra kongens side. Det skjedde i allianse med borgerstanden og presteskapet. Det høyadelige [[Riksrådet]] ble under trussel om bruk av militærmekt tvunget til å gi avkall på sin rett til å velge konge, og arvekongedømmet med eneveldige fullmakter til den kongelige person kom i stedet.</onlyinclude>


	== Statskuppet i København ==		== Statskuppet i København ==

Ida Tolgensbakk: F1-merker

2009-10-22T11:32:17Z

F1-merker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2009 kl. 11:32
Linje 32:		Linje 32:
	== Eneveldet avviklet i Norge ==		== Eneveldet avviklet i Norge ==
	Norge var under enevoldsstyre inntil [[1814]], da landet fikk et [[konstitusjonelt monarki]] under [[Christian Frederik]]. I oktober 1814 gikk Norge inn i personalunion med Sverige. Der hadde man siden 1809 hatt et begrenset enevelde, da monarken formelt var eneveldig mens hans rådgivere måtte stå til ansvar overfor Riksdagen. På grunn av bestemmelser i [[Mossekonvensjonen]] fikk Norge beholde [[Grunnloven av 1814]] med noen mindre endringer, og dermed bestod det konstitusjonelle monarkiet her.		Norge var under enevoldsstyre inntil [[1814]], da landet fikk et [[konstitusjonelt monarki]] under [[Christian Frederik]]. I oktober 1814 gikk Norge inn i personalunion med Sverige. Der hadde man siden 1809 hatt et begrenset enevelde, da monarken formelt var eneveldig mens hans rådgivere måtte stå til ansvar overfor Riksdagen. På grunn av bestemmelser i [[Mossekonvensjonen]] fikk Norge beholde [[Grunnloven av 1814]] med noen mindre endringer, og dermed bestod det konstitusjonelle monarkiet her.


	== Opplyst enevelde ==		== Opplyst enevelde ==
Linje 41:		Linje 40:

	[[Kategori:Monarki]]		[[Kategori:Monarki]]

			{{F1}}

Hans P. Hosar: /* Kongeloven – den nye regjeringsformen */

2009-04-04T20:33:42Z

Kongeloven – den nye regjeringsformen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2009 kl. 20:33
Linje 21:		Linje 21:

	== Kongeloven – den nye regjeringsformen ==		== Kongeloven – den nye regjeringsformen ==
	Kongeloven 1665 ~~bekreftet og~~ avløste enevoldsarveregjeringsakten og suverenitetsakten. Loven fastslo i innledningen at kongen er det "ypperste og høyeste hoffved her paa Jorden offver alle Menniskelige Lowe, og der ingen anden hoffved og dommere kiender offver sig enten i Geistlige eller Verdslige Sager uden Gud alleene." De påfølgende paragrafer presiserte og konkretiserte dette. Kongen hadde den fulle og hele personlige makt over		Kongeloven 1665 avløste enevoldsarveregjeringsakten og suverenitetsakten. Loven fastslo i innledningen at kongen er det "ypperste og høyeste hoffved her paa Jorden offver alle Menniskelige Lowe, og der ingen anden hoffved og dommere kiender offver sig enten i Geistlige eller Verdslige Sager uden Gud alleene." De påfølgende paragrafer presiserte og konkretiserte dette. Kongen hadde den fulle og hele personlige makt over

	*lovgivningen		*lovgivningen
Linje 29:		Linje 29:
	*kirken og		*kirken og
	*rettsvesenet		*rettsvesenet


	== Eneveldet avviklet i Norge ==		== Eneveldet avviklet i Norge ==

Hans P. Hosar: /* Statskuppet i København */

2009-04-04T20:30:32Z

Statskuppet i København

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2009 kl. 20:30
Linje 4:		Linje 4:

	== Statskuppet i København ==		== Statskuppet i København ==
	Den [[18. oktober]] [[1660]] hyllet [[stendermøte\|stendermøtet]] i København den regjerende Fredrik III som dansk arvekonge. Formelt sett var det Riksrådet, adelen for øvrig, borgerstanden og geistligheten som hadde besluttet å gi arveretten til kongen. Inntil da var kongene blitt valgt av Riksrådet mot å utstede en [[~~Leksiokon~~:valghåndfestning\|valghåndfestning]], som blant annet bekreftet adelens privilegier. Riksrådet gav nå valghåndfestningen tilbake til kongen. Det skjedde den 17. oktober, dagen før arvehyllingen fant sted. Den nye regjeringsformen ble fastlagt ved den såkalte [[Leksikon:enevoldsarveregjeringsakten\|enevoldsarveregjeringsakten]] av 10. januar 1661, som adelen, geistligheten og borgerskapet i Danmark undertegnet.		Den [[18. oktober]] [[1660]] hyllet [[stendermøte\|stendermøtet]] i København den regjerende Fredrik III som dansk arvekonge. Formelt sett var det Riksrådet, adelen for øvrig, borgerstanden og geistligheten som hadde besluttet å gi arveretten til kongen. Inntil da var kongene blitt valgt av Riksrådet mot å utstede en [[Leksikon:valghåndfestning\|valghåndfestning]], som blant annet bekreftet adelens privilegier. Riksrådet gav nå valghåndfestningen tilbake til kongen. Det skjedde den 17. oktober, dagen før arvehyllingen fant sted. Den nye regjeringsformen ble fastlagt ved den såkalte [[Leksikon:enevoldsarveregjeringsakten\|enevoldsarveregjeringsakten]] av 10. januar 1661, som adelen, geistligheten og borgerskapet i Danmark undertegnet.

	== Hyllingsmøtet i Norge ==		== Hyllingsmøtet i Norge ==

Hans P. Hosar: /* Statskuppet i København */

2009-04-04T20:30:08Z

Statskuppet i København

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2009 kl. 20:30
Linje 4:		Linje 4:

	== Statskuppet i København ==		== Statskuppet i København ==
	Den [[18. oktober]] [[1660]] hyllet [[stendermøte\|stendermøtet]] i København den regjerende Fredrik III som dansk arvekonge. Formelt sett var det Riksrådet, adelen for øvrig, borgerstanden og geistligheten som hadde besluttet å gi arveretten til kongen. Inntil da var kongene blitt valgt av Riksrådet mot å utstede en [[valghåndfestning]], som blant annet bekreftet adelens privilegier. Riksrådet gav nå valghåndfestningen tilbake til kongen. Det skjedde den 17. oktober, dagen før arvehyllingen fant sted. Den nye regjeringsformen ble fastlagt ved den såkalte [[Leksikon:enevoldsarveregjeringsakten\|enevoldsarveregjeringsakten]] av 10. januar 1661, som adelen, geistligheten og borgerskapet i Danmark undertegnet.		Den [[18. oktober]] [[1660]] hyllet [[stendermøte\|stendermøtet]] i København den regjerende Fredrik III som dansk arvekonge. Formelt sett var det Riksrådet, adelen for øvrig, borgerstanden og geistligheten som hadde besluttet å gi arveretten til kongen. Inntil da var kongene blitt valgt av Riksrådet mot å utstede en [[Leksiokon:valghåndfestning\|valghåndfestning]], som blant annet bekreftet adelens privilegier. Riksrådet gav nå valghåndfestningen tilbake til kongen. Det skjedde den 17. oktober, dagen før arvehyllingen fant sted. Den nye regjeringsformen ble fastlagt ved den såkalte [[Leksikon:enevoldsarveregjeringsakten\|enevoldsarveregjeringsakten]] av 10. januar 1661, som adelen, geistligheten og borgerskapet i Danmark undertegnet.


	== Hyllingsmøtet i Norge ==		== Hyllingsmøtet i Norge ==