Engebret Øyset - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Eksterne lenker */

2021-09-01T07:38:34Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2021 kl. 07:38
Linje 60:		Linje 60:
	[[Kategori:Fødsler i 1762]]		[[Kategori:Fødsler i 1762]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1837]]		[[Kategori:Dødsfall i 1837]]
			[[Kategori:F-merkingsforslag]]
	{{bm}}		{{bm}}

Per tore på 15. jul. 2021 kl. 20:51

2021-07-15T20:51:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2021 kl. 20:51
Linje 6:		Linje 6:
	Engebret ble gift med Mette Karine Hansdatter (1772-1839), og de fikk tolv barn, hvorav ni vokste opp:<ref>Kirkeby 1969, side 403.</ref>		Engebret ble gift med Mette Karine Hansdatter (1772-1839), og de fikk tolv barn, hvorav ni vokste opp:<ref>Kirkeby 1969, side 403.</ref>
	# Mari, født 1792, død samme år.		# Mari, født 1792, død samme år.
	# Hans Christian, født 1793, gift med [[Engelke Mentzonia Rynning]] i 1815, datter av magasinforvalter [[Ole Roald Rynning]]. Hans ble løytnant, og flyttet til ~~Kongsvinger~~ leir, senere til Christiania, der han døde i 1841.<ref>Lillevold 1975, side 268; Waaler 1918, side 41.</ref>		# Hans Christian, født 1793, gift med [[Engelke Mentzonia Rynning]] i 1815, datter av magasinforvalter [[Ole Roald Rynning]]. Hans ble løytnant, og flyttet til [[Vinger leir]], senere til Christiania, der han døde i 1841.<ref>Lillevold 1975, side 268; Waaler 1918, side 41.</ref>
	# Clemet, født 1794, død 1840. Gardbruker på Foss i Nes, forble ugift. Ved skiftet etter ham arvet de to gjenlevende søstrene Maren Rebekka og Karen Petrine hver sin halvpart av det som var igjen etter ham.<ref>Kirkeby 1969, side 418.</ref>		#Clemet, født 1794, død 1840. Gardbruker på Foss i Nes, forble ugift. Ved skiftet etter ham arvet de to gjenlevende søstrene Maren Rebekka og Karen Petrine hver sin halvpart av det som var igjen etter ham.<ref>Kirkeby 1969, side 418.</ref>
	# Rebekka, født 1796, død samme år.		#Rebekka, født 1796, død samme år.
	# Maren Rebekka, født 1799, gift med Berger Berg. De var bosatt på Vestre Svarstad i Blaker i 1830-åra.		#Maren Rebekka, født 1799, gift med Berger Berg. De var bosatt på Vestre Svarstad i Blaker i 1830-åra.
	# Nils, født 1801.		#Nils, født 1801.
	# Ole Gorenius, født 1802 eller 1803, død 1851. Han ble gift 1829 med Rebekka Kristiansdatter (1808-1879) på [[Bøen (Høland)\|Bøen]] i [[Søndre Høland]], de kjøpte og samlet garden i 1832. Etterslekta hans sitter på garden i dag.<ref>Wennemo og Ottesen 2005, side 552.</ref>		#Ole Gorenius, født 1802 eller 1803, død 1851. Han ble gift 1829 med Rebekka Kristiansdatter (1808-1879) på [[Bøen (Høland)\|Bøen]] i [[Søndre Høland]], de kjøpte og samlet garden i 1832. Etterslekta hans sitter på garden i dag.<ref>Wennemo og Ottesen 2005, side 552.</ref>
	# Inger Kristine, født 1805.		#Inger Kristine, født 1805.
	# Erik Christian, født 1806, død samme år.		#Erik Christian, født 1806, død samme år.
	# [[Herman Colbjørnsen Øyset\|Herman]], født 7. januar [[1808]], død 2. juni [[1881]]. Han ble en landskjent gullsmed, og utførte blant annet den norske [[Kronregaliene#Arvefyrstekronen\|arvefyrstekrona]] i 1846.		#[[Herman Colbjørnsen Øyset\|Herman]], født 7. januar [[1808]], død 2. juni [[1881]]. Han ble en landskjent gullsmed, og utførte blant annet den norske [[Kronregaliene#Arvefyrstekronen\|arvefyrstekrona]] i 1846.
	# Erik Christian, født 1810.		#Erik Christian, født 1810.
	# Karen Petrine, født 1814.		#Karen Petrine, født 1814.

	== Eiendomsbesitter ==		==Eiendomsbesitter==

	I 1787 kjøpte Engebret Øyset garden av faren for 2000 riksdaler, sammen med to kvernhus, et stampehus og ei sag med 2000 bords kvantum. Engebret slo seg opp til å bli en stor eiendomsbesitter, og begynte med Elvenga (gnr. 196), som han kjøpte fra vestre Auli i 1791, og beholdt til 1799 da han solgte den for 599 riksdaler. I 1791 kjøpte han også halve plassen Bråten (også fra vestre Auli) for 398 riksdaler. Han eide også Klossbodding (gnr. 185) noen år fra 1799, og deler av søndre Folmo (gnr. 152/2 og 152/4 og 5).<ref>Kirkeby 1968, side 302 for Elvenga, side 161 for Klossbodding, og side 201 og 203 for Folmo.</ref>		I 1787 kjøpte Engebret Øyset garden av faren for 2000 riksdaler, sammen med to kvernhus, et stampehus og ei sag med 2000 bords kvantum. Engebret slo seg opp til å bli en stor eiendomsbesitter, og begynte med Elvenga (gnr. 196), som han kjøpte fra vestre Auli i 1791, og beholdt til 1799 da han solgte den for 599 riksdaler. I 1791 kjøpte han også halve plassen Bråten (også fra vestre Auli) for 398 riksdaler. Han eide også Klossbodding (gnr. 185) noen år fra 1799, og deler av søndre Folmo (gnr. 152/2 og 152/4 og 5).<ref>Kirkeby 1968, side 302 for Elvenga, side 161 for Klossbodding, og side 201 og 203 for Folmo.</ref>
Linje 26:		Linje 26:
	Etter at Engebret hadde kjøpt Kjærnsmo, beholdt foreldrene Nils og Rebekka Foss. Da Nils døde, overdro Rebekka sin halvdel av garden til Engebret mot 600 riksdaler og føderåd for henne ved skjøte datert 24. august, tinglyst 2. november 1808.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21678&uid=ny&idx_side=-108 Skjøte, Pantebok 6, Øvre Romerike sorenskriveri fol. 341b]</ref> I føderådskontrakten forbeholdt Rebekka bruken av gårdens hus og løsøre av «sænge, sængeklæde, borde, stole, kakkelovne med vidre», med disposisjonsrett over husmannsplassen «Kiernet».<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21678&uid=ny&idx_side=-108 Føderådskontrakt, Pantebok 6, Øvre Romerike sorenskriveri fol. 341b]</ref> Engebret satt på Kjærnsmo, og i hans fravær beholdt hun dermed garden som sitt enkesete.		Etter at Engebret hadde kjøpt Kjærnsmo, beholdt foreldrene Nils og Rebekka Foss. Da Nils døde, overdro Rebekka sin halvdel av garden til Engebret mot 600 riksdaler og føderåd for henne ved skjøte datert 24. august, tinglyst 2. november 1808.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21678&uid=ny&idx_side=-108 Skjøte, Pantebok 6, Øvre Romerike sorenskriveri fol. 341b]</ref> I føderådskontrakten forbeholdt Rebekka bruken av gårdens hus og løsøre av «sænge, sængeklæde, borde, stole, kakkelovne med vidre», med disposisjonsrett over husmannsplassen «Kiernet».<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21678&uid=ny&idx_side=-108 Føderådskontrakt, Pantebok 6, Øvre Romerike sorenskriveri fol. 341b]</ref> Engebret satt på Kjærnsmo, og i hans fravær beholdt hun dermed garden som sitt enkesete.

	== 1814 og etter ==		==1814 og etter==
	25. februar 1814 ble «Engebreth Nielsen Øysæt, Gaardbruger paa Kiernsmoe i Næss» valgt til å representere Nes på amtsforsamlinga i Akershus sammen med prost [[Jacob Christian Finckenhagen]]. Dette fant sted 17. mars, og da var Engebret også en av de tre som ble valgt som vara for eidsvollsmennene [[Peder Anker]], [[Christian Magnus Falsen]] og [[Christian Christensen Kollerud\|Christian Kollerud]], «om nogen af disse skulde faae uovervindeligt Forfald».<ref>''Riksforsamlingens forhandlinger'', side 1-2 og 18-19.</ref>		25. februar 1814 ble «Engebreth Nielsen Øysæt, Gaardbruger paa Kiernsmoe i Næss» valgt til å representere Nes på amtsforsamlinga i Akershus sammen med prost [[Jacob Christian Finckenhagen]]. Dette fant sted 17. mars, og da var Engebret også en av de tre som ble valgt som vara for eidsvollsmennene [[Peder Anker]], [[Christian Magnus Falsen]] og [[Christian Christensen Kollerud\|Christian Kollerud]], «om nogen af disse skulde faae uovervindeligt Forfald».<ref>''Riksforsamlingens forhandlinger'', side 1-2 og 18-19.</ref>

Linje 33:		Linje 33:
	I sine siste år hadde han føderåd av Foss i Nes, som ble drevet av sønnen Clemet. Engebret døde i 1837.		I sine siste år hadde han føderåd av Foss i Nes, som ble drevet av sønnen Clemet. Engebret døde i 1837.

	== Referanser ==		==Referanser==
	{{reflist\|2}}		{{reflist\|2}}

	== Litteratur ==		==Litteratur==
	* Birger Kirkeby (red.). ''Nes på Romerike'', ''Gardshistorie'', bind 4. Nes kommune, 1968.		* Birger Kirkeby (red.). ''Nes på Romerike'', ''Gardshistorie'', bind 4. Nes kommune, 1968.
	* Birger Kirkeby (red.). ''Nes på Romerike'', ''Gardshistorie'', bind 5. Nes kommune, 1969.		*Birger Kirkeby (red.). ''Nes på Romerike'', ''Gardshistorie'', bind 5. Nes kommune, 1969.
	* {{Lillevold 1963}}.		*{{Lillevold 1963}}.
	* [[Eyvind Lillevold]]. ''Vinger bygdebok gards- og slektshistorie'', bind II. 1975. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001}}.		*[[Eyvind Lillevold]]. ''Vinger bygdebok gards- og slektshistorie'', bind II. 1975. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001}}.
	* ''Riksforsamlingens forhandlinger. 2 : Adresser og fuldmagter''. Grøndahl & Søns Boktrykkeri. Kristiania. 1914. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2006120500028}}.		*''Riksforsamlingens forhandlinger. 2 : Adresser og fuldmagter''. Grøndahl & Søns Boktrykkeri. Kristiania. 1914. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2006120500028}}.
	* Arnfinn Wennemo og Odd Ottesen. ''Gnr.120, 127–146'', bind 4 av ''Gårds- og slektshistorie for Høland og Setskog''. [[Aurskog-Høland kommune]], 2005.		*Arnfinn Wennemo og Odd Ottesen. ''Gnr.120, 127–146'', bind 4 av ''Gårds- og slektshistorie for Høland og Setskog''. [[Aurskog-Høland kommune]], 2005.
	* Fredrikke Waaler. ''Slegten Rynning og dens sidelinjer: optegnelser om den oprindelig trønderske slegt Rynning''. Hamar, 1918. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012033024007}}.		*Fredrikke Waaler. ''Slegten Rynning og dens sidelinjer: optegnelser om den oprindelig trønderske slegt Rynning''. Hamar, 1918. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012033024007}}.

	== Eksterne lenker ==		==Eksterne lenker==
	* {{folketelling \|pf01058228002525\|Ingebret Øvset\|1801\|Nes prestegjeld}}.		* {{folketelling\|pf01058228002525\|Ingebret Øvset\|1801\|Nes prestegjeld}}.
	* [http://arkivverket.no/URN:db_read/db/52587/18/ Akershus fylke, Akershus amt, Øvre Romerike fogderi, Sølvskatten 1816 4 , 1816-1821, oppb: Norges Bank].		*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/52587/18/ Akershus fylke, Akershus amt, Øvre Romerike fogderi, Sølvskatten 1816 4 , 1816-1821, oppb: Norges Bank].
	* {{hbr1-1\|pf01058228002525\|Engebret Øyset}}.		*{{hbr1-1\|pf01058228002525\|Engebret Øyset}}.

	{{DEFAULTSORT:ØYSET; ENGEBRET}}		{{DEFAULTSORT:ØYSET; ENGEBRET}}

Per tore på 7. jul. 2020 kl. 17:43

2020-07-07T17:43:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2020 kl. 17:43
Linje 22:		Linje 22:
	I 1787 kjøpte Engebret Øyset garden av faren for 2000 riksdaler, sammen med to kvernhus, et stampehus og ei sag med 2000 bords kvantum. Engebret slo seg opp til å bli en stor eiendomsbesitter, og begynte med Elvenga (gnr. 196), som han kjøpte fra vestre Auli i 1791, og beholdt til 1799 da han solgte den for 599 riksdaler. I 1791 kjøpte han også halve plassen Bråten (også fra vestre Auli) for 398 riksdaler. Han eide også Klossbodding (gnr. 185) noen år fra 1799, og deler av søndre Folmo (gnr. 152/2 og 152/4 og 5).<ref>Kirkeby 1968, side 302 for Elvenga, side 161 for Klossbodding, og side 201 og 203 for Folmo.</ref>		I 1787 kjøpte Engebret Øyset garden av faren for 2000 riksdaler, sammen med to kvernhus, et stampehus og ei sag med 2000 bords kvantum. Engebret slo seg opp til å bli en stor eiendomsbesitter, og begynte med Elvenga (gnr. 196), som han kjøpte fra vestre Auli i 1791, og beholdt til 1799 da han solgte den for 599 riksdaler. I 1791 kjøpte han også halve plassen Bråten (også fra vestre Auli) for 398 riksdaler. Han eide også Klossbodding (gnr. 185) noen år fra 1799, og deler av søndre Folmo (gnr. 152/2 og 152/4 og 5).<ref>Kirkeby 1968, side 302 for Elvenga, side 161 for Klossbodding, og side 201 og 203 for Folmo.</ref>

	Han kjøpte senere også en god del eiendommer i nabobygda Blaker: gardene [[Fjuk (Blaker)\|Nystun Fjuk]] med flere parter (til 1823), [[Stagrim\|Nordstun Stagrim]] (kjøpt og solgt 1797), [[vestre Svarstad (Blaker)\|vestre Svarstad]] (1808), [[Huseby lille (Blaker)\|Arstun vesle Huseby]], [[Nordre Foss (Storstun)\|Storstun Nord-Foss]] (1805-1813) og [[Søndre Foss (Blaker)\|Sørgarn Sør-Foss]] (1805), samt flere møller og sagbruk. Han lyste dessuten odelsretten sin til [[Øyset (Vinger)\|Øyset]] og [[Svarthus ~~(Vinger)~~\|Svarthus]] i Vinger i 1802, og fikk kjøpt dem tilbake for 5000 riksdaler i 1807.<ref>Lillevold 1975, side 267.</ref>		Han kjøpte senere også en god del eiendommer i nabobygda Blaker: gardene [[Fjuk (Blaker)\|Nystun Fjuk]] med flere parter (til 1823), [[Stagrim\|Nordstun Stagrim]] (kjøpt og solgt 1797), [[vestre Svarstad (Blaker)\|vestre Svarstad]] (1808), [[Huseby lille (Blaker)\|Arstun vesle Huseby]], [[Nordre Foss (Storstun)\|Storstun Nord-Foss]] (1805-1813) og [[Søndre Foss (Blaker)\|Sørgarn Sør-Foss]] (1805), samt flere møller og sagbruk. Han lyste dessuten odelsretten sin til [[Øyset (Vinger)\|Øyset]] og [[Svarthus under Øiset øvre\|Svarthus]] i Vinger i 1802, og fikk kjøpt dem tilbake for 5000 riksdaler i 1807.<ref>Lillevold 1975, side 267.</ref>

	Etter at Engebret hadde kjøpt Kjærnsmo, beholdt foreldrene Nils og Rebekka Foss. Da Nils døde, overdro Rebekka sin halvdel av garden til Engebret mot 600 riksdaler og føderåd for henne ved skjøte datert 24. august, tinglyst 2. november 1808.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21678&uid=ny&idx_side=-108 Skjøte, Pantebok 6, Øvre Romerike sorenskriveri fol. 341b]</ref> I føderådskontrakten forbeholdt Rebekka bruken av gårdens hus og løsøre av «sænge, sængeklæde, borde, stole, kakkelovne med vidre», med disposisjonsrett over husmannsplassen «Kiernet».<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21678&uid=ny&idx_side=-108 Føderådskontrakt, Pantebok 6, Øvre Romerike sorenskriveri fol. 341b]</ref> Engebret satt på Kjærnsmo, og i hans fravær beholdt hun dermed garden som sitt enkesete.		Etter at Engebret hadde kjøpt Kjærnsmo, beholdt foreldrene Nils og Rebekka Foss. Da Nils døde, overdro Rebekka sin halvdel av garden til Engebret mot 600 riksdaler og føderåd for henne ved skjøte datert 24. august, tinglyst 2. november 1808.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21678&uid=ny&idx_side=-108 Skjøte, Pantebok 6, Øvre Romerike sorenskriveri fol. 341b]</ref> I føderådskontrakten forbeholdt Rebekka bruken av gårdens hus og løsøre av «sænge, sængeklæde, borde, stole, kakkelovne med vidre», med disposisjonsrett over husmannsplassen «Kiernet».<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21678&uid=ny&idx_side=-108 Føderådskontrakt, Pantebok 6, Øvre Romerike sorenskriveri fol. 341b]</ref> Engebret satt på Kjærnsmo, og i hans fravær beholdt hun dermed garden som sitt enkesete.

Kallrustad: /* Eksterne lenker */

2020-05-25T09:02:46Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2020 kl. 09:02
Linje 60:		Linje 60:
	[[Kategori:Fødsler i 1762]]		[[Kategori:Fødsler i 1762]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1837]]		[[Kategori:Dødsfall i 1837]]
			{{bm}}

Aslak Kittelsen på 3. jan. 2020 kl. 12:19

2020-01-03T12:19:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 12:19
Linje 56:		Linje 56:
	[[Kategori:Nes kommune]]		[[Kategori:Nes kommune]]
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	~~[[Kategori:Sørum]]~~
	[[Kategori:Blaker]]		[[Kategori:Blaker]]
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1762]]		[[Kategori:Fødsler i 1762]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1837]]		[[Kategori:Dødsfall i 1837]]

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Nes kommune (Akershus)» til «[[Kategori:Nes kommune»

2020-01-03T09:47:35Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Nes kommune (Akershus)» til «[[Kategori:Nes kommune»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 09:47
Linje 54:		Linje 54:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Gardbrukere]]		[[Kategori:Gardbrukere]]
	[[Kategori:Nes kommune ~~(Akershus)~~]]		[[Kategori:Nes kommune]]
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Sørum]]		[[Kategori:Sørum]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Sørum kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Sørum»

2020-01-02T16:31:49Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Sørum kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Sørum»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 16:31
Linje 55:		Linje 55:
	[[Kategori:Gardbrukere]]		[[Kategori:Gardbrukere]]
	[[Kategori:Nes kommune (Akershus)]]		[[Kategori:Nes kommune (Akershus)]]
	[[Kategori:Sørum ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Sørum]]
	[[Kategori:Blaker]]		[[Kategori:Blaker]]
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1762]]		[[Kategori:Fødsler i 1762]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1837]]		[[Kategori:Dødsfall i 1837]]

Kallrustad: defaultsort

2018-04-25T11:56:42Z

defaultsort

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2018 kl. 11:56
Linje 49:		Linje 49:
	* [http://arkivverket.no/URN:db_read/db/52587/18/ Akershus fylke, Akershus amt, Øvre Romerike fogderi, Sølvskatten 1816 4 , 1816-1821, oppb: Norges Bank].		* [http://arkivverket.no/URN:db_read/db/52587/18/ Akershus fylke, Akershus amt, Øvre Romerike fogderi, Sølvskatten 1816 4 , 1816-1821, oppb: Norges Bank].
	* {{hbr1-1\|pf01058228002525\|Engebret Øyset}}.		* {{hbr1-1\|pf01058228002525\|Engebret Øyset}}.

			{{DEFAULTSORT:ØYSET; ENGEBRET}}

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Kallrustad: /* Eiendomsbesitter */ tar vekk lenke til ikke-eksisterende artikkel

2018-04-25T11:55:38Z

Eiendomsbesitter: tar vekk lenke til ikke-eksisterende artikkel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2018 kl. 11:55
Linje 19:		Linje 19:

	== Eiendomsbesitter ==		== Eiendomsbesitter ==
	~~{{utdypende artikkel\|Liste over Engebret Øysets eiendommer}}~~
	I 1787 kjøpte Engebret Øyset garden av faren for 2000 riksdaler, sammen med to kvernhus, et stampehus og ei sag med 2000 bords kvantum. Engebret slo seg opp til å bli en stor eiendomsbesitter, og begynte med Elvenga (gnr. 196), som han kjøpte fra vestre Auli i 1791, og beholdt til 1799 da han solgte den for 599 riksdaler. I 1791 kjøpte han også halve plassen Bråten (også fra vestre Auli) for 398 riksdaler. Han eide også Klossbodding (gnr. 185) noen år fra 1799, og deler av søndre Folmo (gnr. 152/2 og 152/4 og 5).<ref>Kirkeby 1968, side 302 for Elvenga, side 161 for Klossbodding, og side 201 og 203 for Folmo.</ref>		I 1787 kjøpte Engebret Øyset garden av faren for 2000 riksdaler, sammen med to kvernhus, et stampehus og ei sag med 2000 bords kvantum. Engebret slo seg opp til å bli en stor eiendomsbesitter, og begynte med Elvenga (gnr. 196), som han kjøpte fra vestre Auli i 1791, og beholdt til 1799 da han solgte den for 599 riksdaler. I 1791 kjøpte han også halve plassen Bråten (også fra vestre Auli) for 398 riksdaler. Han eide også Klossbodding (gnr. 185) noen år fra 1799, og deler av søndre Folmo (gnr. 152/2 og 152/4 og 5).<ref>Kirkeby 1968, side 302 for Elvenga, side 161 for Klossbodding, og side 201 og 203 for Folmo.</ref>

Aslak Kittelsen: hbr

2016-01-12T12:25:40Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2016 kl. 12:25
Linje 48:		Linje 48:
	* {{folketelling \|pf01058228002525\|Ingebret Øvset\|1801\|Nes prestegjeld}}.		* {{folketelling \|pf01058228002525\|Ingebret Øvset\|1801\|Nes prestegjeld}}.
	* [http://arkivverket.no/URN:db_read/db/52587/18/ Akershus fylke, Akershus amt, Øvre Romerike fogderi, Sølvskatten 1816 4 , 1816-1821, oppb: Norges Bank].		* [http://arkivverket.no/URN:db_read/db/52587/18/ Akershus fylke, Akershus amt, Øvre Romerike fogderi, Sølvskatten 1816 4 , 1816-1821, oppb: Norges Bank].
			* {{hbr1-1\|pf01058228002525\|Engebret Øyset}}.

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]