Englemakerskene i Kristiania - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: /* Litteratur og kilder */

2023-04-19T08:23:15Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2023 kl. 08:23
Linje 88:		Linje 88:
	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

	* Basso, ~~Aino~~: «Engelmakerskene» i ''Tobias'' 1/2012. Utg. [[Oslo byarkiv]]. [https://www.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/pdf_arkiv/Tobias2012-1.pdf PDF].		* Basso, Aina: «Engelmakerskene» i ''Tobias'' 1/2012. Utg. [[Oslo byarkiv]]. [https://www.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/pdf_arkiv/Tobias2012-1.pdf PDF].
	* «Pleiemødrene i Kristiania» i ''Stavanger Aftenblad'' 1901-10-04. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_stavangeraftenblad_null_null_19011004_9_232_1}}.		* «Pleiemødrene i Kristiania» i ''Stavanger Aftenblad'' 1901-10-04. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_stavangeraftenblad_null_null_19011004_9_232_1}}.
	* «Pleiemødre-Sagen» i ''Aftenposten'' 1901-09-23. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19010923_42_670_1}}.		* «Pleiemødre-Sagen» i ''Aftenposten'' 1901-09-23. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19010923_42_670_1}}.

Cnyborg: /* Rettssaken */ korr

2023-04-12T08:36:12Z

Rettssaken: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2023 kl. 08:36
Linje 46:		Linje 46:
	Pauline Olsen var tiltalt nr. 1. Hun var også 35 år gammel i 1900. Olsen hadde også skaffa noen av barna, og det var hun som sørga for å skaffe dødsattester og å begrave barna. Når et barn døde hos Johansen la hun det i en vadsekk og reiste inn til Olsen i byen. Olsen viste fram liket til en lege – forskjellige leger ble brukt så ingen kunne se mønsteret – og ga uriktige opplysninger om sykdom og symptomer. Når hun hadde et barnelik som så ut til å ha dødd av naturlige årsaker kunne hun vise det fram til tre leger for å få tre dødsattester under forskjellige navn, og dermed hadde hun attester liggende klare til andre unger. At legene så lett lot seg manipulere hang sammen med den høye barnedødeligheten, ikke minst på grunn av [[tuberkulose]] og andre sykdommer som herja i byen.		Pauline Olsen var tiltalt nr. 1. Hun var også 35 år gammel i 1900. Olsen hadde også skaffa noen av barna, og det var hun som sørga for å skaffe dødsattester og å begrave barna. Når et barn døde hos Johansen la hun det i en vadsekk og reiste inn til Olsen i byen. Olsen viste fram liket til en lege – forskjellige leger ble brukt så ingen kunne se mønsteret – og ga uriktige opplysninger om sykdom og symptomer. Når hun hadde et barnelik som så ut til å ha dødd av naturlige årsaker kunne hun vise det fram til tre leger for å få tre dødsattester under forskjellige navn, og dermed hadde hun attester liggende klare til andre unger. At legene så lett lot seg manipulere hang sammen med den høye barnedødeligheten, ikke minst på grunn av [[tuberkulose]] og andre sykdommer som herja i byen.

	Pauline Olsen tilsto drapet på den lille jenta Astrid, datter av [[Asta Landberg]] – dette var ungen som ble funnet i en vadsekk. Etter å ha vært i pleie hos ~~Johansne~~ og Andresen var hun i svært dårlig forfatning, og de tok henne med til Pauline. I sin forklaring sa Olsen at hun hadde gitt barnet en spiseskje nafta, det vil si dietyleter som ble brukt til narkose. Å innta en så stor mengde direkte ville normalt føre til døden, i hvert fall for et avmagra og sykelig barn. Det virka ikke raskt nok, og hun holdt derfor jenta under vann i ei balje til hun døde. I sin første forklaring sa hun at Johansen hadde vært med på det, men senere hevda hun at hun var alene om drapet. Hun fortalte også at flere av likene hun fikk fra Johansen lukta nafta eller konjakk. Ungene fikk også kaffe, [[bayerøl]] og skumma melk for å svekke dem ytterligere. Det siste høres ikke så ille ut, men skumma melk har for lite næringsstoffer for små barn, og kan også gi fordøyelsesbesvær. Dersom ungene skrek ble de dekka med puter og dyner, noe som kan ha ført til kvelning. De minste fikk heller ikke skifta bleier mer enn en eller to ganger om dagen, og var derfor såre og hudløse, noe som kan føre til infeksjoner.		Pauline Olsen tilsto drapet på den lille jenta Astrid, datter av [[Asta Landberg]] – dette var ungen som ble funnet i en vadsekk. Etter å ha vært i pleie hos Johansen og Andresen var hun i svært dårlig forfatning, og de tok henne med til Pauline. I sin forklaring sa Olsen at hun hadde gitt barnet en spiseskje nafta, det vil si dietyleter som ble brukt til narkose. Å innta en så stor mengde direkte ville normalt føre til døden, i hvert fall for et avmagra og sykelig barn. Det virka ikke raskt nok, og hun holdt derfor jenta under vann i ei balje til hun døde. I sin første forklaring sa hun at Johansen hadde vært med på det, men senere hevda hun at hun var alene om drapet. Hun fortalte også at flere av likene hun fikk fra Johansen lukta nafta eller konjakk. Ungene fikk også kaffe, [[bayerøl]] og skumma melk for å svekke dem ytterligere. Det siste høres ikke så ille ut, men skumma melk har for lite næringsstoffer for små barn, og kan også gi fordøyelsesbesvær. Dersom ungene skrek ble de dekka med puter og dyner, noe som kan ha ført til kvelning. De minste fikk heller ikke skifta bleier mer enn en eller to ganger om dagen, og var derfor såre og hudløse, noe som kan føre til infeksjoner.

	Den tredje av de tiltalte, Martha Kristine Andresen, var 25 år gammel. Hun og [[Helga Mathilde Røed]], som også ble tiltalt, bodde hos Anna Mathea Johansen. Under rettssaken ble Johansen framstilt som den sterke part, mens Andresen ble brukt som et redskap av henne. Hennes fortjeneste var også langt mindre enn for de to andre sin del. Andresen hadde tatt til seg ni barn, som hun hadde i pleie på adressene [[Urtegata (Oslo)\|Urtegata]] 18, [[Borggata (Oslo)\|Borggata]] 16 og [[Normannsgata (Oslo)\|Normannsgata]] 14. Seks av dem døde.		Den tredje av de tiltalte, Martha Kristine Andresen, var 25 år gammel. Hun og [[Helga Mathilde Røed]], som også ble tiltalt, bodde hos Anna Mathea Johansen. Under rettssaken ble Johansen framstilt som den sterke part, mens Andresen ble brukt som et redskap av henne. Hennes fortjeneste var også langt mindre enn for de to andre sin del. Andresen hadde tatt til seg ni barn, som hun hadde i pleie på adressene [[Urtegata (Oslo)\|Urtegata]] 18, [[Borggata (Oslo)\|Borggata]] 16 og [[Normannsgata (Oslo)\|Normannsgata]] 14. Seks av dem døde.

Cnyborg på 12. apr. 2023 kl. 08:35

2023-04-12T08:35:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2023 kl. 08:35
Linje 46:		Linje 46:
	Pauline Olsen var tiltalt nr. 1. Hun var også 35 år gammel i 1900. Olsen hadde også skaffa noen av barna, og det var hun som sørga for å skaffe dødsattester og å begrave barna. Når et barn døde hos Johansen la hun det i en vadsekk og reiste inn til Olsen i byen. Olsen viste fram liket til en lege – forskjellige leger ble brukt så ingen kunne se mønsteret – og ga uriktige opplysninger om sykdom og symptomer. Når hun hadde et barnelik som så ut til å ha dødd av naturlige årsaker kunne hun vise det fram til tre leger for å få tre dødsattester under forskjellige navn, og dermed hadde hun attester liggende klare til andre unger. At legene så lett lot seg manipulere hang sammen med den høye barnedødeligheten, ikke minst på grunn av [[tuberkulose]] og andre sykdommer som herja i byen.		Pauline Olsen var tiltalt nr. 1. Hun var også 35 år gammel i 1900. Olsen hadde også skaffa noen av barna, og det var hun som sørga for å skaffe dødsattester og å begrave barna. Når et barn døde hos Johansen la hun det i en vadsekk og reiste inn til Olsen i byen. Olsen viste fram liket til en lege – forskjellige leger ble brukt så ingen kunne se mønsteret – og ga uriktige opplysninger om sykdom og symptomer. Når hun hadde et barnelik som så ut til å ha dødd av naturlige årsaker kunne hun vise det fram til tre leger for å få tre dødsattester under forskjellige navn, og dermed hadde hun attester liggende klare til andre unger. At legene så lett lot seg manipulere hang sammen med den høye barnedødeligheten, ikke minst på grunn av [[tuberkulose]] og andre sykdommer som herja i byen.

	Pauline Olsen tilsto drapet på den lille jenta Astrid, datter av [[Asta Landberg]] – dette var ungen som ble funnet i en vadsekk. Etter å ha vært i pleie hos Johansne og Andresen var hun i svært dårlig forfatning, og de tok henne med til Pauline. I sin forklaring sa Olsen at hun hadde ~~fitt~~ barnet en spiseskje nafta, det vil si dietyleter som ble brukt til narkose. Å innta en så stor mengde direkte ville normalt føre til døden, i hvert fall for et avmagra og sykelig barn. Det virka ikke raskt nok, og hun holdt derfor jenta under vann i ei balje til hun døde. I sin første forklaring sa hun at Johansen hadde vært med på det, men senere hevda hun at hun var alene om drapet. Hun fortalte også at flere av likene hun fikk fra Johansen lukta nafta eller konjakk. Ungene fikk også kaffe, [[bayerøl]] og skumma melk for å svekke dem ytterligere. Det siste høres ikke så ille ut, men skumma melk har for lite næringsstoffer for små barn, og kan også gi fordøyelsesbesvær. Dersom ungene skrek ble de dekka med puter og dyner, noe som kan ha ført til kvelning. De minste fikk heller ikke skifta bleier mer enn en eller to ganger om dagen, og var derfor såre og hudløse, noe som kan føre til infeksjoner.		Pauline Olsen tilsto drapet på den lille jenta Astrid, datter av [[Asta Landberg]] – dette var ungen som ble funnet i en vadsekk. Etter å ha vært i pleie hos Johansne og Andresen var hun i svært dårlig forfatning, og de tok henne med til Pauline. I sin forklaring sa Olsen at hun hadde gitt barnet en spiseskje nafta, det vil si dietyleter som ble brukt til narkose. Å innta en så stor mengde direkte ville normalt føre til døden, i hvert fall for et avmagra og sykelig barn. Det virka ikke raskt nok, og hun holdt derfor jenta under vann i ei balje til hun døde. I sin første forklaring sa hun at Johansen hadde vært med på det, men senere hevda hun at hun var alene om drapet. Hun fortalte også at flere av likene hun fikk fra Johansen lukta nafta eller konjakk. Ungene fikk også kaffe, [[bayerøl]] og skumma melk for å svekke dem ytterligere. Det siste høres ikke så ille ut, men skumma melk har for lite næringsstoffer for små barn, og kan også gi fordøyelsesbesvær. Dersom ungene skrek ble de dekka med puter og dyner, noe som kan ha ført til kvelning. De minste fikk heller ikke skifta bleier mer enn en eller to ganger om dagen, og var derfor såre og hudløse, noe som kan føre til infeksjoner.

	Den tredje av de tiltalte, Martha Kristine Andresen, var 25 år gammel. Hun og [[Helga Mathilde Røed]], som også ble tiltalt, bodde hos Anna Mathea Johansen. Under rettssaken ble Johansen framstilt som den sterke part, mens Andresen ble brukt som et redskap av henne. Hennes fortjeneste var også langt mindre enn for de to andre sin del. Andresen hadde tatt til seg ni barn, som hun hadde i pleie på adressene [[Urtegata (Oslo)\|Urtegata]] 18, [[Borggata (Oslo)\|Borggata]] 16 og [[Normannsgata (Oslo)\|Normannsgata]] 14. Seks av dem døde.		Den tredje av de tiltalte, Martha Kristine Andresen, var 25 år gammel. Hun og [[Helga Mathilde Røed]], som også ble tiltalt, bodde hos Anna Mathea Johansen. Under rettssaken ble Johansen framstilt som den sterke part, mens Andresen ble brukt som et redskap av henne. Hennes fortjeneste var også langt mindre enn for de to andre sin del. Andresen hadde tatt til seg ni barn, som hun hadde i pleie på adressene [[Urtegata (Oslo)\|Urtegata]] 18, [[Borggata (Oslo)\|Borggata]] 16 og [[Normannsgata (Oslo)\|Normannsgata]] 14. Seks av dem døde.

Cnyborg: /* Litteratur og kilder */

2023-02-09T09:30:02Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2023 kl. 09:30
Linje 91:		Linje 91:
	* «Pleiemødrene i Kristiania» i ''Stavanger Aftenblad'' 1901-10-04. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_stavangeraftenblad_null_null_19011004_9_232_1}}.		* «Pleiemødrene i Kristiania» i ''Stavanger Aftenblad'' 1901-10-04. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_stavangeraftenblad_null_null_19011004_9_232_1}}.
	* «Pleiemødre-Sagen» i ''Aftenposten'' 1901-09-23. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19010923_42_670_1}}.		* «Pleiemødre-Sagen» i ''Aftenposten'' 1901-09-23. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19010923_42_670_1}}.
			* ''Polititidende''. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1900. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581044_001}}.
			* ''Polititidende''. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1902. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581022_001}}.

	[[Kategori:Barnevern]]		[[Kategori:Barnevern]]

Cnyborg: /* Hvorfor? */

2023-02-09T08:07:02Z

Hvorfor?

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2023 kl. 08:07
Linje 13:		Linje 13:
	==Hvorfor?==		==Hvorfor?==

	Hvorfor skulle tre kvinner drive en slik virksomhet? Bakgrunnen til ~~dete~~ ligger i måten samfunnet tok seg av bortsatte barn på. Fra 1845 og til 1900 var det [[fattigloven av 1845]] som regulerte dette, og fra 1900 trådte [[vergerådsloven av 1896]] i kraft. Fram til 1900 plasserte det kommunale fattigvesenet ut barn, uansett om de var foreldreløse eller om de ble tatt fra foreldrene. Fra 1900 ble ungene som ble tatt fra foreldrene håndtert av vergerådet.		Hvorfor skulle tre kvinner drive en slik virksomhet? Bakgrunnen til dette ligger i måten samfunnet tok seg av bortsatte barn på. Fra 1845 og til 1900 var det [[fattigloven av 1845]] som regulerte dette, og fra 1900 trådte [[vergerådsloven av 1896]] i kraft. Fram til 1900 plasserte det kommunale fattigvesenet ut barn, uansett om de var foreldreløse eller om de ble tatt fra foreldrene. Fra 1900 ble ungene som ble tatt fra foreldrene håndtert av vergerådet.

	Prinsippet var enkelt: Det skulle koste fellesskapet minst mulig. Ungene skulle helst settes ut til familier på landet, og det ble gjerne gjort en direkte avtale med pleieforeldrene om hvor mye de skulle ha. Dette ble kalt «bortakkordering». I noen tilfeller ble det gjennomført auksjoner, såkalte «bortlisiteringer», der prinsippet var at den som krevde minst fikk ungene – eller psykisk syke og fattige som også ble bortlisitert. Slik var det helt fram til 1900, da legdsordningen ble avskaffa og bortlisitering ble forbudt.		Prinsippet var enkelt: Det skulle koste fellesskapet minst mulig. Ungene skulle helst settes ut til familier på landet, og det ble gjerne gjort en direkte avtale med pleieforeldrene om hvor mye de skulle ha. Dette ble kalt «bortakkordering». I noen tilfeller ble det gjennomført auksjoner, såkalte «bortlisiteringer», der prinsippet var at den som krevde minst fikk ungene – eller psykisk syke og fattige som også ble bortlisitert. Slik var det helt fram til 1900, da legdsordningen ble avskaffa og bortlisitering ble forbudt.

Cnyborg på 9. feb. 2023 kl. 07:40

2023-02-09T07:40:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2023 kl. 07:40
Linje 9:		Linje 9:
	==Arrestasjon==		==Arrestasjon==

	Etterforskninga førte politiet til to andre kvinner: [[Martha Kristine Andresen (f. 1875)\|Martha Kristine Andresen]] og [[Pauline Olsen (1865–1901)\|Pauline Olsen]]. I november 1900 ble ~~det~~ arrestert, i første omgang for falsknerier og bedragerske forhold. Deres hjem ble ransaka. Johansen og Andresen bodde sammen, og både der og hos Olsen fant de barnelik. Tiltalen ble utvida til å gjelde vanrøkt og mishandling, og etter undersøkelser av likene også drap. Senere ble også tre andre kvinner tiltalt for mindre roller i saken: [[Helga Mathilde Røed]], [[Karoline Mathilde Vennerskoug]] og [[Severine Pettersen Hochst]].		Etterforskninga førte politiet til to andre kvinner: [[Martha Kristine Andresen (f. 1875)\|Martha Kristine Andresen]] og [[Pauline Olsen (1865–1901)\|Pauline Olsen]]. I november 1900 ble de arrestert, i første omgang for falsknerier og bedragerske forhold. Deres hjem ble ransaka. Johansen og Andresen bodde sammen, og både der og hos Olsen fant de barnelik. Tiltalen ble utvida til å gjelde vanrøkt og mishandling, og etter undersøkelser av likene også drap. Senere ble også tre andre kvinner tiltalt for mindre roller i saken: [[Helga Mathilde Røed]], [[Karoline Mathilde Vennerskoug]] og [[Severine Pettersen Hochst]].

	==Hvorfor?==		==Hvorfor?==

Cnyborg på 6. jun. 2018 kl. 08:01

2018-06-06T08:01:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2018 kl. 08:01
Linje 92:		Linje 92:
	* «Pleiemødre-Sagen» i ''Aftenposten'' 1901-09-23. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19010923_42_670_1}}.		* «Pleiemødre-Sagen» i ''Aftenposten'' 1901-09-23. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19010923_42_670_1}}.

	[[Kategori:~~Barndom~~]]		[[Kategori:Barnevern]]
	[[Kategori:Kriminalhistorie]]		[[Kategori:Kriminalhistorie]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Nordstrand]]		[[Kategori:Bydel Nordstrand]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg på 5. jun. 2018 kl. 09:13

2018-06-05T09:13:44Z

@@ Linje 22: / Linje 22: @@
 For de tre kvinnene var altså det å ta imot barn en kilde til fortjeneste, og hvis de tok livet av ungene uten at foreldrene visste om det kunne de tjene penger på dem uten å ha noen kostnader.
 ==Rettssaken==
@@ Linje 70: / Linje 81: @@
 Selv om englemakerskene hadde tydeliggjort behovet for bedre lover, var det ikke politisk enighet i saken. Først i 1905 ble lov om tilsyn med pleiebarn sanksjonert. En svakhet med den nye loven var at mange paragrafer ble gjort valgfrie, og så sent som i 1936 var det bare én av sju kommuner i landet som brukte hele loven.
 ==Litteratur og kilder==

Cnyborg: /* Litteratur og kilder */

2018-06-05T08:28:09Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2018 kl. 08:28
Linje 75:		Linje 75:
	* Basso, Aino: «Engelmakerskene» i ''Tobias'' 1/2012. Utg. [[Oslo byarkiv]]. [https://www.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/pdf_arkiv/Tobias2012-1.pdf PDF].		* Basso, Aino: «Engelmakerskene» i ''Tobias'' 1/2012. Utg. [[Oslo byarkiv]]. [https://www.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/pdf_arkiv/Tobias2012-1.pdf PDF].
	* «Pleiemødrene i Kristiania» i ''Stavanger Aftenblad'' 1901-10-04. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_stavangeraftenblad_null_null_19011004_9_232_1}}.		* «Pleiemødrene i Kristiania» i ''Stavanger Aftenblad'' 1901-10-04. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_stavangeraftenblad_null_null_19011004_9_232_1}}.
	* «Pleiemødre-Sagen» i ''Aftenposten'' 1901-09-23. {[{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19010923_42_670_1}}.		* «Pleiemødre-Sagen» i ''Aftenposten'' 1901-09-23. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19010923_42_670_1}}.

	[[Kategori:Barndom]]		[[Kategori:Barndom]]
Linje 81:		Linje 81:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Nordstrand]]		[[Kategori:Bydel Nordstrand]]
			{{bm}}

Cnyborg på 5. jun. 2018 kl. 08:27

2018-06-05T08:27:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2018 kl. 08:27
Linje 78:		Linje 78:

	[[Kategori:Barndom]]		[[Kategori:Barndom]]
	[[Kategori:~~Kriminalsaker~~]]		[[Kategori:Kriminalhistorie]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Nordstrand]]		[[Kategori:Bydel Nordstrand]]