Enighetsfabrikken (Stor-Elvdal) - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: Teksterstatting – «kategori:Næringsliv» til «»

2023-06-01T07:46:07Z

Teksterstatting – «kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2023 kl. 07:46
Linje 23:		Linje 23:
	[[Kategori:Spinnerier]]		[[Kategori:Spinnerier]]
	[[Kategori:Veverier]]		[[Kategori:Veverier]]
	~~[[kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Stor-Elvdal kommune]]		[[Kategori:Stor-Elvdal kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1785]]		[[Kategori:Etableringer i 1785]]
	[[Kategori:Opphør i 1798]]		[[Kategori:Opphør i 1798]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: lenke

2022-04-06T07:07:55Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2022 kl. 07:07
Linje 1:		Linje 1:
	'''Enighetsfabrikken''' var en spinne- og veveskole og fabrikk, etablert i [[Stor-Elvdal kommune\|Stor-Elvdal]] i 1785 og nedlagt i 1798.		'''[[Enighetsfabrikken (Stor-Elvdal)\|Enighetsfabrikken]]''' var en spinne- og veveskole og fabrikk, etablert i [[Stor-Elvdal kommune\|Stor-Elvdal]] i 1785 og nedlagt i 1798.

	En sommerdag i 1781 kom den driftige lensmann [[Ole Olsen Evenstad (1739—1806)\|Ole Olsen Evenstad]] over en utlysning om plasser på en spinne- og veveskole i København. Antakelig hadde han lest plakat av 4.8.1780 ”angaaende nogle Foranstalninger og tilstaaede Præmier, i Hensigt til en bedre Tilberedning og Forarbeidelse af Lærretsmanufacturenes raa Materialer for Kongeriget Danmark”. Han tok kontakt med kapellan [[Andreas Dorotheus Wulfsberg (1747–1828)\|Andreas Wulfsberg]], og dermed begynte nøstet å rulle for det som skulle bli spinneskolen og tekstilmanufakturet ''Enighed'', dette merkelige industriforetaket langt inne i [[Østerdalen]], midtveis mellom [[Oslo\|Christiania]] og [[Trondheim]].		En sommerdag i 1781 kom den driftige lensmann [[Ole Olsen Evenstad (1739—1806)\|Ole Olsen Evenstad]] over en utlysning om plasser på en spinne- og veveskole i København. Antakelig hadde han lest plakat av 4.8.1780 ”angaaende nogle Foranstalninger og tilstaaede Præmier, i Hensigt til en bedre Tilberedning og Forarbeidelse af Lærretsmanufacturenes raa Materialer for Kongeriget Danmark”. Han tok kontakt med kapellan [[Andreas Dorotheus Wulfsberg (1747–1828)\|Andreas Wulfsberg]], og dermed begynte nøstet å rulle for det som skulle bli spinneskolen og tekstilmanufakturet ''Enighed'', dette merkelige industriforetaket langt inne i [[Østerdalen]], midtveis mellom [[Oslo\|Christiania]] og [[Trondheim]].

Kallrustad: lenke til Kurud i Vang

2019-05-22T10:56:48Z

lenke til Kurud i Vang

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2019 kl. 10:56
Linje 7:		Linje 7:
	Engebret og Anne vendte hjem, og i 1785 kom driften i gang med de to som lærere og ledere for hvert sitt felt. Fabrikken fikk stor oppmerksomhet i samtiden, men viste seg å ikke være selvbærende som foretak. Det ser ut til å ha vært for lite startkapital tilgjengelig. Innen 1785 var det kun reist kun 4300 rd. Til sammenlikning hadde en tilsvarende fabrikk i Moss reist 7000 rd., som også ble regnet som lite. Det ble pekt på lite plass, dårlig tilgang på råvarer, arbeidskraft og næringsmidler til en overkommelig pris. Kombinasjonen av produksjonsbedrift og skole gjorde at enighetsfabrikken utdannet sine egne konkurrenter. Det var kun farver-delen av produksjonen som kastet av seg, men etter at en utenforstående farver hadde etablert seg i nabolaget, ble heller ikke dette tilstrekkelig for videre overlevelse.		Engebret og Anne vendte hjem, og i 1785 kom driften i gang med de to som lærere og ledere for hvert sitt felt. Fabrikken fikk stor oppmerksomhet i samtiden, men viste seg å ikke være selvbærende som foretak. Det ser ut til å ha vært for lite startkapital tilgjengelig. Innen 1785 var det kun reist kun 4300 rd. Til sammenlikning hadde en tilsvarende fabrikk i Moss reist 7000 rd., som også ble regnet som lite. Det ble pekt på lite plass, dårlig tilgang på råvarer, arbeidskraft og næringsmidler til en overkommelig pris. Kombinasjonen av produksjonsbedrift og skole gjorde at enighetsfabrikken utdannet sine egne konkurrenter. Det var kun farver-delen av produksjonen som kastet av seg, men etter at en utenforstående farver hadde etablert seg i nabolaget, ble heller ikke dette tilstrekkelig for videre overlevelse.

	I 1792 hadde Anne Olsdatter Sætre reist med sin familie til Trondheim, mens Engebret Olsen Vestgård forpaktet den videre driften av fabrikken. Han ser ut til å ha avviklet tekstilproduksjonen, men fortsatte det mer lønnsomme farveriet. Blant annet hadde han latt oppsette dam for å sikre farveriet vannforsyning i 1793. Engebret forpaktet driften til 1798, da fabrikken og det patriotiske selskapet ble oppløst. Engebret flyttet siden til Kurud i Vang og etablerte farveri og Ullspinneri der med Svend Olsen Skramstad, men returnerte i 1804.		I 1792 hadde Anne Olsdatter Sætre reist med sin familie til Trondheim, mens Engebret Olsen Vestgård forpaktet den videre driften av fabrikken. Han ser ut til å ha avviklet tekstilproduksjonen, men fortsatte det mer lønnsomme farveriet. Blant annet hadde han latt oppsette dam for å sikre farveriet vannforsyning i 1793. Engebret forpaktet driften til 1798, da fabrikken og det patriotiske selskapet ble oppløst. Engebret flyttet siden til [[Kurud (Hamar)\|Kurud]] i [[Vang (Hedmark)\|Vang]] og etablerte farveri og Ullspinneri der med Svend Olsen Skramstad, men returnerte i 1804.

	Selv om Enighetsfabrikken ikke fikk et langt liv i sin opprinnelige form, fikk den en betydelig etterhistorie. De mange som ble lært opp ved fabrikken tok med seg kunnskapene hjem, og drev en omfattende husflidproduksjon. I tillegg reiste flere ut og startet sine egne bedrifter. På fabrikktomtene fortsatte Helge Nilsen strømpeveving i det minste til 1801, mens Ole Knudsen trolig videreførte farveriet inn i 1820-årene. For Wulfsberg sin del ble fabrikkdriften en viktig brekkstang for hans kandidatur til stillingen som sogneprest i [[Åmot prestegjeld\|Åmot]].		Selv om Enighetsfabrikken ikke fikk et langt liv i sin opprinnelige form, fikk den en betydelig etterhistorie. De mange som ble lært opp ved fabrikken tok med seg kunnskapene hjem, og drev en omfattende husflidproduksjon. I tillegg reiste flere ut og startet sine egne bedrifter. På fabrikktomtene fortsatte Helge Nilsen strømpeveving i det minste til 1801, mens Ole Knudsen trolig videreførte farveriet inn i 1820-årene. For Wulfsberg sin del ble fabrikkdriften en viktig brekkstang for hans kandidatur til stillingen som sogneprest i [[Åmot prestegjeld\|Åmot]].

	Det mest framtredende eksempelet på fabrikkens etterhistorie utgjør [[Halvor Ophus\|Halvor Halvorsen Ophuus]] og Berte Olsdatter Vestgård. Etter å ha gått i lære på Enigheten, fulgte de Anne Olsdatter til Trondheim og giftet seg der i 1797. Etter noen år i Trøndelag, hvor de sluttet seg til vekkelsespredikanten Hans Nilsen Hauge, slo de seg ned på Mjelva i [[Grytten kommune\|Grytten]], nær [[Romsdalsmartnan\|Romsdalsmarkedet]]. De fortsatte arbeidet med tekstilproduksjon og farving, og Halvors posisjon brakte ham i 1815 til Stortinget som representant for [[Romsdals amt\|Romsdal]]. Datteren Margrete giftet seg med Nils Olsen Devold, og sammen reiste de til [[~~Forside:~~Ålesund kommune\|Ålesund]] og etablerte veveriet og farveriet som skulle bli grunnlaget for tekstilfirmaet Devold.		Det mest framtredende eksempelet på fabrikkens etterhistorie utgjør [[Halvor Ophus\|Halvor Halvorsen Ophuus]] og Berte Olsdatter Vestgård. Etter å ha gått i lære på Enigheten, fulgte de Anne Olsdatter til Trondheim og giftet seg der i 1797. Etter noen år i Trøndelag, hvor de sluttet seg til vekkelsespredikanten Hans Nilsen Hauge, slo de seg ned på Mjelva i [[Grytten kommune\|Grytten]], nær [[Romsdalsmartnan\|Romsdalsmarkedet]]. De fortsatte arbeidet med tekstilproduksjon og farving, og Halvors posisjon brakte ham i 1815 til Stortinget som representant for [[Romsdals amt\|Romsdal]]. Datteren Margrete giftet seg med Nils Olsen Devold, og sammen reiste de til [[Ålesund kommune\|Ålesund]] og etablerte veveriet og farveriet som skulle bli grunnlaget for tekstilfirmaet Devold.


	== Litteratur ==		== Litteratur ==
Linje 28:		Linje 27:
	[[Kategori:Etableringer i 1785]]		[[Kategori:Etableringer i 1785]]
	[[Kategori:Opphør i 1798]]		[[Kategori:Opphør i 1798]]
			{{bm}}

PaulVIF på 6. apr. 2019 kl. 14:40

2019-04-06T14:40:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2019 kl. 14:40
Linje 22:		Linje 22:

	[[Kategori:Tekstil- og bekledningsindustri]]		[[Kategori:Tekstil- og bekledningsindustri]]
			[[Kategori:Spinnerier]]
			[[Kategori:Veverier]]
	[[kategori:Næringsliv]]		[[kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Stor-Elvdal kommune]]		[[Kategori:Stor-Elvdal kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1785]]		[[Kategori:Etableringer i 1785]]
	[[Kategori:Opphør i 1798]]		[[Kategori:Opphør i 1798]]

Cnyborg på 31. aug. 2016 kl. 08:52

2016-08-31T08:52:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2016 kl. 08:52
Linje 1:		Linje 1:
	'''Enighetsfabrikken''' var en spinne- og veveskole og fabrikk, etablert i [[Stor-Elvdal kommune\|Stor-Elvdal]] i 1785 og nedlagt i 1798.		'''Enighetsfabrikken''' var en spinne- og veveskole og fabrikk, etablert i [[Stor-Elvdal kommune\|Stor-Elvdal]] i 1785 og nedlagt i 1798.

	En sommerdag i 1781 kom den driftige lensmann [[Ole Olsen Evenstad (1739—1806)\|Ole Olsen Evenstad]] over en utlysning om plasser på en spinne- og veveskole i København. Antakelig hadde han lest plakat av 4.8.1780 ”angaaende nogle Foranstalninger og tilstaaede Præmier, i Hensigt til en bedre Tilberedning og Forarbeidelse af Lærretsmanufacturenes raa Materialer for Kongeriget Danmark”. Han tok kontakt med kapellan [[Andreas Wulfsberg]], og dermed begynte nøstet å rulle for det som skulle bli spinneskolen og tekstilmanufakturet ''Enighed'', dette merkelige industriforetaket langt inne i [[Østerdalen]], midtveis mellom [[Oslo\|Christiania]] og [[Trondheim]].		En sommerdag i 1781 kom den driftige lensmann [[Ole Olsen Evenstad (1739—1806)\|Ole Olsen Evenstad]] over en utlysning om plasser på en spinne- og veveskole i København. Antakelig hadde han lest plakat av 4.8.1780 ”angaaende nogle Foranstalninger og tilstaaede Præmier, i Hensigt til en bedre Tilberedning og Forarbeidelse af Lærretsmanufacturenes raa Materialer for Kongeriget Danmark”. Han tok kontakt med kapellan [[Andreas Dorotheus Wulfsberg (1747–1828)\|Andreas Wulfsberg]], og dermed begynte nøstet å rulle for det som skulle bli spinneskolen og tekstilmanufakturet ''Enighed'', dette merkelige industriforetaket langt inne i [[Østerdalen]], midtveis mellom [[Oslo\|Christiania]] og [[Trondheim]].

	Wulfsberg fikk tilbud om friplasser i København for en mann og en kvinne som skulle lære seg henholdsvis hekling og spinning. Det [[Aamodske Patriotiske Selskab]] ble opprettet for å forestå driften av skolen, og den 7. juni 1782 ble Engebret Olsen Vestgård og Anne Olsdatter Sætre sendt nedover for å lære. Mens de var borte, ble skolebygning reist ved ”Gilderbekken” ved alfarveien på vestsiden av elven og i sikkerhet for oversvømmelse. Opprinnelig var den ment å være to etasjer, med sju rom i første etasje og tre i andre, men det ble snart vedtatt utvidelse til tre etasjer. Mens Engebret og Anne var i København, hadde nemlig selskapet bestemt seg for å utvide skolen til også å drive markedsrettet produksjon. Det ble skaffet til veie en strikkemaskin fra England i 1784, og kopi ble laget lokalt av Sven Olsen Skramstad. Det ble også skaffet spinnemølle, fire vever, skottrokker og trårokker. Et fullt utstyrt farveri kom også på plass.		Wulfsberg fikk tilbud om friplasser i København for en mann og en kvinne som skulle lære seg henholdsvis hekling og spinning. Det [[Aamodske Patriotiske Selskab]] ble opprettet for å forestå driften av skolen, og den 7. juni 1782 ble Engebret Olsen Vestgård og Anne Olsdatter Sætre sendt nedover for å lære. Mens de var borte, ble skolebygning reist ved ”Gilderbekken” ved alfarveien på vestsiden av elven og i sikkerhet for oversvømmelse. Opprinnelig var den ment å være to etasjer, med sju rom i første etasje og tre i andre, men det ble snart vedtatt utvidelse til tre etasjer. Mens Engebret og Anne var i København, hadde nemlig selskapet bestemt seg for å utvide skolen til også å drive markedsrettet produksjon. Det ble skaffet til veie en strikkemaskin fra England i 1784, og kopi ble laget lokalt av Sven Olsen Skramstad. Det ble også skaffet spinnemølle, fire vever, skottrokker og trårokker. Et fullt utstyrt farveri kom også på plass.

Cnyborg på 24. okt. 2013 kl. 10:50

2013-10-24T10:50:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2013 kl. 10:50
Linje 22:		Linje 22:

	[[Kategori:Tekstil- og bekledningsindustri]]		[[Kategori:Tekstil- og bekledningsindustri]]
			[[kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Stor-Elvdal kommune]]		[[Kategori:Stor-Elvdal kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1785]]		[[Kategori:Etableringer i 1785]]
	[[Kategori:Opphør i 1798]]		[[Kategori:Opphør i 1798]]

Kallrustad: kategori

2013-10-24T07:20:27Z

kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2013 kl. 07:20
Linje 24:		Linje 24:
	[[Kategori:Stor-Elvdal kommune]]		[[Kategori:Stor-Elvdal kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1785]]		[[Kategori:Etableringer i 1785]]
			[[Kategori:Opphør i 1798]]

Oddloho på 23. okt. 2013 kl. 21:36

2013-10-23T21:36:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2013 kl. 21:36
Linje 11:		Linje 11:
	Selv om Enighetsfabrikken ikke fikk et langt liv i sin opprinnelige form, fikk den en betydelig etterhistorie. De mange som ble lært opp ved fabrikken tok med seg kunnskapene hjem, og drev en omfattende husflidproduksjon. I tillegg reiste flere ut og startet sine egne bedrifter. På fabrikktomtene fortsatte Helge Nilsen strømpeveving i det minste til 1801, mens Ole Knudsen trolig videreførte farveriet inn i 1820-årene. For Wulfsberg sin del ble fabrikkdriften en viktig brekkstang for hans kandidatur til stillingen som sogneprest i [[Åmot prestegjeld\|Åmot]].		Selv om Enighetsfabrikken ikke fikk et langt liv i sin opprinnelige form, fikk den en betydelig etterhistorie. De mange som ble lært opp ved fabrikken tok med seg kunnskapene hjem, og drev en omfattende husflidproduksjon. I tillegg reiste flere ut og startet sine egne bedrifter. På fabrikktomtene fortsatte Helge Nilsen strømpeveving i det minste til 1801, mens Ole Knudsen trolig videreførte farveriet inn i 1820-årene. For Wulfsberg sin del ble fabrikkdriften en viktig brekkstang for hans kandidatur til stillingen som sogneprest i [[Åmot prestegjeld\|Åmot]].

	Det mest framtredende eksempelet på fabrikkens etterhistorie utgjør Halvor Halvorsen Ophuus og Berte Olsdatter Vestgård. Etter å ha gått i lære på Enigheten, fulgte de Anne Olsdatter til Trondheim og giftet seg der i 1797. Etter noen år i Trøndelag, hvor de sluttet seg til vekkelsespredikanten Hans Nilsen Hauge, slo de seg ned på Mjelva i [[Grytten kommune\|Grytten]], nær [[Romsdalsmartnan\|Romsdalsmarkedet]]. De fortsatte arbeidet med tekstilproduksjon og farving, og Halvors posisjon brakte ham i 1815 til Stortinget som representant for [[Romsdals amt\|Romsdal]]. Datteren Margrete giftet seg med Nils Olsen Devold, og sammen reiste de til [[Forside:Ålesund kommune\|Ålesund]] og etablerte veveriet og farveriet som skulle bli grunnlaget for tekstilfirmaet Devold.		Det mest framtredende eksempelet på fabrikkens etterhistorie utgjør [[Halvor Ophus\|Halvor Halvorsen Ophuus]] og Berte Olsdatter Vestgård. Etter å ha gått i lære på Enigheten, fulgte de Anne Olsdatter til Trondheim og giftet seg der i 1797. Etter noen år i Trøndelag, hvor de sluttet seg til vekkelsespredikanten Hans Nilsen Hauge, slo de seg ned på Mjelva i [[Grytten kommune\|Grytten]], nær [[Romsdalsmartnan\|Romsdalsmarkedet]]. De fortsatte arbeidet med tekstilproduksjon og farving, og Halvors posisjon brakte ham i 1815 til Stortinget som representant for [[Romsdals amt\|Romsdal]]. Datteren Margrete giftet seg med Nils Olsen Devold, og sammen reiste de til [[Forside:Ålesund kommune\|Ålesund]] og etablerte veveriet og farveriet som skulle bli grunnlaget for tekstilfirmaet Devold.

Hanne Lillevold: Kategori endret.

2012-06-15T10:18:59Z

Kategori endret.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2012 kl. 10:18
Linje 21:		Linje 21:
	* Ragnhild Hutchison, ''Enigheten – tekstilfabrikken i Østerdalen'', hovedoppgave UiO 2003.		* Ragnhild Hutchison, ''Enigheten – tekstilfabrikken i Østerdalen'', hovedoppgave UiO 2003.

	[[Kategori:~~Tekstilindustri~~]]		[[Kategori:Tekstil- og bekledningsindustri]]
	[[Kategori:Stor-Elvdal kommune]]		[[Kategori:Stor-Elvdal kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1785]]		[[Kategori:Etableringer i 1785]]

Havre: Ny side: '''Enighetsfabrikken''' var en spinne- og veveskole og fabrikk, etablert i Stor-Elvdal i 1785 og nedlagt i 1798. En sommerdag i 1781 kom den driftige lensmann [[Ole...

2012-02-28T11:36:32Z

Ny side: '''Enighetsfabrikken''' var en spinne- og veveskole og fabrikk, etablert i Stor-Elvdal i 1785 og nedlagt i 1798. En sommerdag i 1781 kom den driftige lensmann [[Ole...

Ny side

'''Enighetsfabrikken''' var en spinne- og veveskole og fabrikk, etablert i [[Stor-Elvdal kommune|Stor-Elvdal]] i 1785 og nedlagt i 1798.

En sommerdag i 1781 kom den driftige lensmann [[Ole Olsen Evenstad (1739—1806)|Ole Olsen Evenstad]] over en utlysning om plasser på en spinne- og veveskole i København. Antakelig hadde han lest plakat av 4.8.1780 ”angaaende nogle Foranstalninger og tilstaaede Præmier, i Hensigt til en bedre Tilberedning og Forarbeidelse af Lærretsmanufacturenes raa Materialer for Kongeriget Danmark”. Han tok kontakt med kapellan [[Andreas Wulfsberg]], og dermed begynte nøstet å rulle for det som skulle bli spinneskolen og tekstilmanufakturet ''Enighed'', dette merkelige industriforetaket langt inne i [[Østerdalen]], midtveis mellom [[Oslo|Christiania]] og [[Trondheim]].

Wulfsberg fikk tilbud om friplasser i København for en mann og en kvinne som skulle lære seg henholdsvis hekling og spinning. Det [[Aamodske Patriotiske Selskab]] ble opprettet for å forestå driften av skolen, og den 7. juni 1782 ble Engebret Olsen Vestgård og Anne Olsdatter Sætre sendt nedover for å lære. Mens de var borte, ble skolebygning reist ved ”Gilderbekken” ved alfarveien på vestsiden av elven og i sikkerhet for oversvømmelse. Opprinnelig var den ment å være to etasjer, med sju rom i første etasje og tre i andre, men det ble snart vedtatt utvidelse til tre etasjer. Mens Engebret og Anne var i København, hadde nemlig selskapet bestemt seg for å utvide skolen til også å drive markedsrettet produksjon. Det ble skaffet til veie en strikkemaskin fra England i 1784, og kopi ble laget lokalt av Sven Olsen Skramstad. Det ble også skaffet spinnemølle, fire vever, skottrokker og trårokker. Et fullt utstyrt farveri kom også på plass.

Engebret og Anne vendte hjem, og i 1785 kom driften i gang med de to som lærere og ledere for hvert sitt felt. Fabrikken fikk stor oppmerksomhet i samtiden, men viste seg å ikke være selvbærende som foretak. Det ser ut til å ha vært for lite startkapital tilgjengelig. Innen 1785 var det kun reist kun 4300 rd. Til sammenlikning hadde en tilsvarende fabrikk i Moss reist 7000 rd., som også ble regnet som lite. Det ble pekt på lite plass, dårlig tilgang på råvarer, arbeidskraft og næringsmidler til en overkommelig pris. Kombinasjonen av produksjonsbedrift og skole gjorde at enighetsfabrikken utdannet sine egne konkurrenter. Det var kun farver-delen av produksjonen som kastet av seg, men etter at en utenforstående farver hadde etablert seg i nabolaget, ble heller ikke dette tilstrekkelig for videre overlevelse.

I 1792 hadde Anne Olsdatter Sætre reist med sin familie til Trondheim, mens Engebret Olsen Vestgård forpaktet den videre driften av fabrikken. Han ser ut til å ha avviklet tekstilproduksjonen, men fortsatte det mer lønnsomme farveriet. Blant annet hadde han latt oppsette dam for å sikre farveriet vannforsyning i 1793. Engebret forpaktet driften til 1798, da fabrikken og det patriotiske selskapet ble oppløst. Engebret flyttet siden til Kurud i Vang og etablerte farveri og Ullspinneri der med Svend Olsen Skramstad, men returnerte i 1804.

Selv om Enighetsfabrikken ikke fikk et langt liv i sin opprinnelige form, fikk den en betydelig etterhistorie. De mange som ble lært opp ved fabrikken tok med seg kunnskapene hjem, og drev en omfattende husflidproduksjon. I tillegg reiste flere ut og startet sine egne bedrifter. På fabrikktomtene fortsatte Helge Nilsen strømpeveving i det minste til 1801, mens Ole Knudsen trolig videreførte farveriet inn i 1820-årene. For Wulfsberg sin del ble fabrikkdriften en viktig brekkstang for hans kandidatur til stillingen som sogneprest i [[Åmot prestegjeld|Åmot]].

Det mest framtredende eksempelet på fabrikkens etterhistorie utgjør Halvor Halvorsen Ophuus og Berte Olsdatter Vestgård. Etter å ha gått i lære på Enigheten, fulgte de Anne Olsdatter til Trondheim og giftet seg der i 1797. Etter noen år i Trøndelag, hvor de sluttet seg til vekkelsespredikanten Hans Nilsen Hauge, slo de seg ned på Mjelva i [[Grytten kommune|Grytten]], nær [[Romsdalsmartnan|Romsdalsmarkedet]]. De fortsatte arbeidet med tekstilproduksjon og farving, og Halvors posisjon brakte ham i 1815 til Stortinget som representant for [[Romsdals amt|Romsdal]]. Datteren Margrete giftet seg med Nils Olsen Devold, og sammen reiste de til [[Forside:Ålesund kommune|Ålesund]] og etablerte veveriet og farveriet som skulle bli grunnlaget for tekstilfirmaet Devold.

== Litteratur ==
* Ivar Sæter, ''Storelvedalen'', Cammermeyer 1908, s. 27-35.
* Steinar Sørensen, ”Fremskrittsmenn og patriotisk flid i Sør-Østerdalen”, ''Nytt om gammalt'', Glomdalsmuseet 1984 s. 7-54.
* Ola Klefsås, ”Enighetsfabrikken og ”Vestgård-dynastiet””, ''Heme Våre'' 2000, s. 23-25.
* Odd Magnus Osnes, ”Trådar i veven”, ''Heme Våre'' 2000, s. 26-36.
* Ragnhild Hutchison, ''Enigheten – tekstilfabrikken i Østerdalen'', hovedoppgave UiO 2003.

[[Kategori:Tekstilindustri]]
[[Kategori:Stor-Elvdal kommune]]
[[Kategori:Etableringer i 1785]]