Erik Andersen Nordquelle - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: retter lenke, {{bm}}

2021-03-15T08:25:02Z

retter lenke, {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2021 kl. 08:25
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Erik Andersen Nordquelle]]''', født [[12. juni]] [[1858]] på [[Månejordet ~~i Hedrum~~\|Månejordet]] i [[Hedrum]], død [[3. januar]] [[1938]], var en [[predikant]] som [[De Frie Evangeliske Forsamlinger]] regner sitt utspring fra.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Erik Andersen Nordquelle]]''', født [[12. juni]] [[1858]] på [[Månejordet (Larvik gnr. 2010/1)\|Månejordet]] i [[Hedrum]], død [[3. januar]] [[1938]], var en [[predikant]] som [[De Frie Evangeliske Forsamlinger]] regner sitt utspring fra.</onlyinclude>

	==Bakgrunn==		==Bakgrunn==
Linje 41:		Linje 41:
	[[Kategori:Fødsler i 1858]]		[[Kategori:Fødsler i 1858]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1938]]		[[Kategori:Dødsfall i 1938]]
			{{bm}}

Cnyborg: hbr

2016-02-01T13:39:58Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2016 kl. 13:39
Linje 28:		Linje 28:
	==Litteratur==		==Litteratur==
	*Froholt, Asbjørn: ''Erik Andersen Nordquelle'', eget forlag (1981).		*Froholt, Asbjørn: ''Erik Andersen Nordquelle'', eget forlag (1981).

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01052805007367\|Erik Andersen Nordquelle}}.

	{{Q1}}		{{Q1}}

Cnyborg på 22. apr. 2013 kl. 07:29

2013-04-22T07:29:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2013 kl. 07:29
Linje 32:		Linje 32:

	{{DEFAULTSORT:Nordquelle, Erik Andersen}}		{{DEFAULTSORT:Nordquelle, Erik Andersen}}
	[[Kategori:Personer ~~fra~~ Larvik kommune]]		[[Kategori:Personer]]
			[[kategori:Larvik kommune]]
	[[Kategori:Predikanter]]		[[Kategori:Predikanter]]
	[[Kategori:Fødsler i 1858]]		[[Kategori:Fødsler i 1858]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1938]]		[[Kategori:Dødsfall i 1938]]

Siri J: noe mer

2008-09-05T08:46:16Z

noe mer <onlyinclude>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2008 kl. 08:46
Linje 19:		Linje 19:

	==De frie venner==		==De frie venner==
	Omkring århundreskiftet startet Erik Andersen Nordquelle en egen bevegelse i Christiania, [[De frie venner]]. Forsamlingen hadde et eget tidsskrift ''[[Det gode Budskab]]'' som første gang kom ut i januar [[1904]]. Hans bevegelse ekspanderte, og i årene etter [[1910]] dro [[misjonær]]er både til [[India]], [[Kina]] og [[Afrika]]. ''Schibboleth''s opplagstall viser hvilken suksess bevegelsen hadde. Det 13. opplaget i [[1915]] kom i 20 000 eksemplarer; likevel var et nytt opplag i [[1919]] nødvendig. Nordquelle hadde i perioder nært samarbeid med [[Thomas Barratt]]s [[pinsevennene\|pinsevenner]] og [[Smiths venner]], men i begge tilfellene endte det med brudd.		<onlyinclude>Omkring århundreskiftet startet Erik Andersen Nordquelle en egen bevegelse i Christiania, [[De frie venner]]. Forsamlingen hadde et eget tidsskrift ''[[Det gode Budskab]]'' som første gang kom ut i januar [[1904]]. Hans bevegelse ekspanderte, og i årene etter [[1910]] dro [[misjonær]]er både til [[India]], [[Kina]] og [[Afrika]]. ''Schibboleth''s opplagstall viser hvilken suksess bevegelsen hadde. Det 13. opplaget i [[1915]] kom i 20 000 eksemplarer; likevel var et nytt opplag i [[1919]] nødvendig. Nordquelle hadde i perioder nært samarbeid med [[Thomas Barratt]]s [[pinsevennene\|pinsevenner]] og [[Smiths venner]], men i begge tilfellene endte det med brudd.</onlyinclude>

	Bruddet med pinsevennene og intern organisasjonsstrid skapte problemer i årene rundt [[1930]]. Som forstander kjørte Nordquelle en strikt linje, noe som førte til opposisjoner. En flokk som kalte seg [[Evangeliehuset]] brøt ut på denne tida. Nordquelle fortsatte likevel som forstander fram til [[4. april]] [[1936]].		Bruddet med pinsevennene og intern organisasjonsstrid skapte problemer i årene rundt [[1930]]. Som forstander kjørte Nordquelle en strikt linje, noe som førte til opposisjoner. En flokk som kalte seg [[Evangeliehuset]] brøt ut på denne tida. Nordquelle fortsatte likevel som forstander fram til [[4. april]] [[1936]].

Cnyborg på 14. mai 2008 kl. 21:26

2008-05-14T21:26:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2008 kl. 21:26
Linje 32:		Linje 32:

	{{DEFAULTSORT:Nordquelle, Erik Andersen}}		{{DEFAULTSORT:Nordquelle, Erik Andersen}}
	[[Kategori:Personer fra Larvik]]		[[Kategori:Personer fra Larvik kommune]]
	[[Kategori:Predikanter]]		[[Kategori:Predikanter]]
	[[Kategori:Fødsler i 1858]]		[[Kategori:Fødsler i 1858]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1938]]		[[Kategori:Dødsfall i 1938]]

Kristian Hunskaar på 1. feb. 2008 kl. 16:02

2008-02-01T16:02:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2008 kl. 16:02
Linje 32:		Linje 32:

	{{DEFAULTSORT:Nordquelle, Erik Andersen}}		{{DEFAULTSORT:Nordquelle, Erik Andersen}}
	~~[[Kategori:Larvik]]~~
	[[Kategori:Personer fra Larvik]]		[[Kategori:Personer fra Larvik]]
	[[Kategori:Predikanter]]		[[Kategori:Predikanter]]
	[[Kategori:Fødsler i 1858]]		[[Kategori:Fødsler i 1858]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1938]]		[[Kategori:Dødsfall i 1938]]

Kristian Hunskaar på 17. jan. 2008 kl. 22:53

2008-01-17T22:53:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2008 kl. 22:53
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Erik Andersen Nordquelle]]''', født [[12. juni]] [[1858]] på [[Månejordet i Hedrum\|Månejordet]] i [[Hedrum]], død [[3. januar]] [[1938]], var en [[predikant]] som [[De Frie Evangeliske Forsamlinger]] regner sitt utspring fra.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Erik Andersen Nordquelle]]''', født [[12. juni]] [[1858]] på [[Månejordet i Hedrum\|Månejordet]] i [[Hedrum]], død [[3. januar]] [[1938]], var en [[predikant]] som [[De Frie Evangeliske Forsamlinger]] regner sitt utspring fra.</onlyinclude>

			==Bakgrunn==
	Erik Andersen var sønn av Anders Eriksen fra [[husmannsplass]]en Dalen under [[Breidal i Kvelde\|Breidal]] i [[Kvelde sogn\|Kvelde]] og Kristiane Nilsdatter fra husmannsplassen Grevet under [[Seierstad i Hedrum\|Seierstad]] i Hedrum. Etter hvert flyttet familien innenfor [[Larvik]]s bygrense, og da Erik ble konfirmert i Larvik i [[1872]], fikk han skussmålet «meget godt» av presten når det gjaldt kristendomskunnskap. Etter konfirmasjonen dro Erik til sjøs, og han var ute, blant annet i Amerika, fram til [[1879]].		Erik Andersen var sønn av Anders Eriksen fra [[husmannsplass]]en Dalen under [[Breidal i Kvelde\|Breidal]] i [[Kvelde sogn\|Kvelde]] og Kristiane Nilsdatter fra husmannsplassen Grevet under [[Seierstad i Hedrum\|Seierstad]] i Hedrum. Etter hvert flyttet familien innenfor [[Larvik]]s bygrense, og da Erik ble konfirmert i Larvik i [[1872]], fikk han skussmålet «meget godt» av presten når det gjaldt kristendomskunnskap. Etter konfirmasjonen dro Erik til sjøs, og han var ute, blant annet i Amerika, fram til [[1879]].

	Det er usikkert hvorfor Erik Andersen senere tok navnet Nordquelle. Han bodde neppe aldri på noen av [[Nordkvelde i Kvelde\|Nordkveldegårdene]] selv. Det synes imidlertid som om foreldrene var husmannsfolk der på begynnelsen av 1850-tallet. Dessuten var onkelen Mikkel Eriksen bonde på Nordkvelde Søndre, så en viss tilknytning hadde han.		Det er usikkert hvorfor Erik Andersen senere tok navnet Nordquelle. Han bodde neppe aldri på noen av [[Nordkvelde i Kvelde\|Nordkveldegårdene]] selv. Det synes imidlertid som om foreldrene var husmannsfolk der på begynnelsen av 1850-tallet. Dessuten var onkelen Mikkel Eriksen bonde på Nordkvelde Søndre, så en viss tilknytning hadde han.

			==Omvendelsen==
	Mens han var til sjøs, skal faren på en eller annen måte ha forårsaket at familien måtte gå fra hjemmet sitt. Kanskje ledet denne hendelsen fram til hans religiøse krise i juli [[1879]]. På vei fra [[Canada]] til [[England]] hørte Erik, etter egen beskrivelse, en røst som omvendte ham. Denne begivenheten markerte starten på hans personlige kristenliv.		Mens han var til sjøs, skal faren på en eller annen måte ha forårsaket at familien måtte gå fra hjemmet sitt. Kanskje ledet denne hendelsen fram til hans religiøse krise i juli [[1879]]. På vei fra [[Canada]] til [[England]] hørte Erik, etter egen beskrivelse, en røst som omvendte ham. Denne begivenheten markerte starten på hans personlige kristenliv.

Linje 11:		Linje 13:
	Fra [[1888]] var Nordquelle fast predikant i [[Larvik frie misjonsforening]], en forening som på dette tidspunktet hadde ca. 150 medlemmer. Samme år utvidet han sin virksomhet til [[Porsgrunn]] og [[Skien]] og begynte å skrive i tidsskriftet ''Missionæren''. Ofte skrev han om alkoholen og dens problemer.		Fra [[1888]] var Nordquelle fast predikant i [[Larvik frie misjonsforening]], en forening som på dette tidspunktet hadde ca. 150 medlemmer. Samme år utvidet han sin virksomhet til [[Porsgrunn]] og [[Skien]] og begynte å skrive i tidsskriftet ''Missionæren''. Ofte skrev han om alkoholen og dens problemer.

			==Den nye åndsopplevelsen==
	Men etter hvert begynte han å føle seg utbrent og mislykket som predikant. Hørselen hans ble også stadig svakere, inntil han på et tidspunkt var helt døv. Det hele kulminerte i en ny åndsopplevelse i [[Bergen]] [[2. november]] [[1891]]. Nordquelle var på den tida [[forstander]] for [[Bergen frie misjon]], i dag [[Det Norske Misjonsforbund]]. Dette var hendelsen som snudde opp ned på livet hans, og hans nye tolkninger av kristendommen førte til at han, etter egen oppfatning, ble utstøtt av Misjonsforbundet i [[1893]]. På denne tida gikk Nordquelle sterkt inn for å forkynne «helliggjørelsen». Han så det slik at en opplevelse av «Kristus i oss» ville frigjøre mennesket fra «trellekristendom». Hans lære ble kalt [[syndefrihetslære]].		Men etter hvert begynte han å føle seg utbrent og mislykket som predikant. Hørselen hans ble også stadig svakere, inntil han på et tidspunkt var helt døv. Det hele kulminerte i en ny åndsopplevelse i [[Bergen]] [[2. november]] [[1891]]. Nordquelle var på den tida [[forstander]] for [[Bergen frie misjon]], i dag [[Det Norske Misjonsforbund]]. Dette var hendelsen som snudde opp ned på livet hans, og hans nye tolkninger av kristendommen førte til at han, etter egen oppfatning, ble utstøtt av Misjonsforbundet i [[1893]]. På denne tida gikk Nordquelle sterkt inn for å forkynne «helliggjørelsen». Han så det slik at en opplevelse av «Kristus i oss» ville frigjøre mennesket fra «trellekristendom». Hans lære ble kalt [[syndefrihetslære]].

	Snart fikk han kontakter i Christiania og flyttet dit i [[1899]]. Rundt [[1897]] ga han ut sin egen sangbok ''[[Schibboleth]]''. Den kom stadig i nye opplag, der flere og flere sanger og henvisninger til bibelsteder var inkludert.		Snart fikk han kontakter i Christiania og flyttet dit i [[1899]]. Rundt [[1897]] ga han ut sin egen sangbok ''[[Schibboleth]]''. Den kom stadig i nye opplag, der flere og flere sanger og henvisninger til bibelsteder var inkludert.

			==De frie venner==
	Omkring århundreskiftet startet Erik Andersen Nordquelle en egen bevegelse i Christiania, [[De frie venner]]. Forsamlingen hadde et eget tidsskrift ''[[Det gode Budskab]]'' som første gang kom ut i januar [[1904]]. Hans bevegelse ekspanderte, og i årene etter [[1910]] dro [[misjonær]]er både til [[India]], [[Kina]] og [[Afrika]]. ''Schibboleth''s opplagstall viser hvilken suksess bevegelsen hadde. Det 13. opplaget i [[1915]] kom i 20 000 eksemplarer; likevel var et nytt opplag i [[1919]] nødvendig. Nordquelle hadde i perioder nært samarbeid med [[Thomas Barratt]]s [[pinsevennene\|pinsevenner]] og [[Smiths venner]], men i begge tilfellene endte det med brudd.		Omkring århundreskiftet startet Erik Andersen Nordquelle en egen bevegelse i Christiania, [[De frie venner]]. Forsamlingen hadde et eget tidsskrift ''[[Det gode Budskab]]'' som første gang kom ut i januar [[1904]]. Hans bevegelse ekspanderte, og i årene etter [[1910]] dro [[misjonær]]er både til [[India]], [[Kina]] og [[Afrika]]. ''Schibboleth''s opplagstall viser hvilken suksess bevegelsen hadde. Det 13. opplaget i [[1915]] kom i 20 000 eksemplarer; likevel var et nytt opplag i [[1919]] nødvendig. Nordquelle hadde i perioder nært samarbeid med [[Thomas Barratt]]s [[pinsevennene\|pinsevenner]] og [[Smiths venner]], men i begge tilfellene endte det med brudd.

	Bruddet med pinsevennene og intern organisasjonsstrid skapte problemer i årene rundt [[1930]]. Som forstander kjørte Nordquelle en strikt linje, noe som førte til opposisjoner. En flokk som kalte seg [[Evangeliehuset]] brøt ut på denne tida. Nordquelle fortsatte likevel som forstander fram til [[4. april]] [[1936]].		Bruddet med pinsevennene og intern organisasjonsstrid skapte problemer i årene rundt [[1930]]. Som forstander kjørte Nordquelle en strikt linje, noe som førte til opposisjoner. En flokk som kalte seg [[Evangeliehuset]] brøt ut på denne tida. Nordquelle fortsatte likevel som forstander fram til [[4. april]] [[1936]].

			==Familie==
	Erik Andersen Nordquelle ble gift i Bergen i [[1894]] med Mathilde Tvedt. De fikk to sønner og ei datter, men dattera døde ung.		Erik Andersen Nordquelle ble gift i Bergen i [[1894]] med Mathilde Tvedt. De fikk to sønner og ei datter, men dattera døde ung.

Kristian Hunskaar: /* Kilder */

2008-01-17T22:49:54Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2008 kl. 22:49
Linje 21:		Linje 21:
	Erik Andersen Nordquelle ble gift i Bergen i [[1894]] med Mathilde Tvedt. De fikk to sønner og ei datter, men dattera døde ung.		Erik Andersen Nordquelle ble gift i Bergen i [[1894]] med Mathilde Tvedt. De fikk to sønner og ei datter, men dattera døde ung.

	==~~Kilder~~==		==Litteratur==
	*Froholt, Asbjørn: ''Erik Andersen Nordquelle'', eget forlag (1981).		*Froholt, Asbjørn: ''Erik Andersen Nordquelle'', eget forlag (1981).

Kristian Hunskaar på 17. jan. 2008 kl. 22:47

2008-01-17T22:47:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2008 kl. 22:47
Linje 27:		Linje 27:

	{{DEFAULTSORT:Nordquelle, Erik Andersen}}		{{DEFAULTSORT:Nordquelle, Erik Andersen}}
	[[Kategori:Personer\|Larvik]]		[[Kategori:Larvik]]
			[[Kategori:Personer fra Larvik]]
	[[Kategori:Predikanter]]		[[Kategori:Predikanter]]
	[[Kategori:Fødsler i 1858]]		[[Kategori:Fødsler i 1858]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1938]]		[[Kategori:Dødsfall i 1938]]

Kristian Hunskaar på 17. jan. 2008 kl. 22:46

2008-01-17T22:46:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2008 kl. 22:46
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Erik Andersen Nordquelle]]''', født [[12. juni]] [[1858]] på [[Månejordet i Hedrum\|Månejordet]] i [[Hedrum]], død [[3. januar]] [[1938]], var en [[predikant]] som [[De Frie Evangeliske Forsamlinger]] regner sitt utspring fra.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Erik Andersen Nordquelle]]''', født [[12. juni]] [[1858]] på [[Månejordet i Hedrum\|Månejordet]] i [[Hedrum]], død [[3. januar]] [[1938]], var en [[predikant]] som [[De Frie Evangeliske Forsamlinger]] regner sitt utspring fra.</onlyinclude>

	På De Frie Evangeliske Forsamlingers internettsider kan man lese at "De Frie Evangeliske Forsamlinger regner sitt utspring fra Erik Andersen Nordquelles frigjørelsesopplevelse i Bergen 1891. Nordquelle var den gang forstander for Bergen frie misjon, i dag Det Norske Misjonsforbund". Med sin bakgrunn fra Hedrum fortjener Nordquelle en liten presentasjon i Heidarheim.

	Erik Andersen var sønn av Anders Eriksen fra [[husmannsplass]]en Dalen under [[Breidal i Kvelde\|Breidal]] i [[Kvelde sogn\|Kvelde]] og Kristiane Nilsdatter fra husmannsplassen Grevet under [[Seierstad i Hedrum\|Seierstad]] i Hedrum. Etter hvert flyttet familien innenfor [[Larvik]]s bygrense, og da Erik ble konfirmert i Larvik i [[1872]], fikk han skussmålet «meget godt» av presten når det gjaldt kristendomskunnskap. Etter konfirmasjonen dro Erik til sjøs, og han var ute, blant annet i Amerika, fram til [[1879]].		Erik Andersen var sønn av Anders Eriksen fra [[husmannsplass]]en Dalen under [[Breidal i Kvelde\|Breidal]] i [[Kvelde sogn\|Kvelde]] og Kristiane Nilsdatter fra husmannsplassen Grevet under [[Seierstad i Hedrum\|Seierstad]] i Hedrum. Etter hvert flyttet familien innenfor [[Larvik]]s bygrense, og da Erik ble konfirmert i Larvik i [[1872]], fikk han skussmålet «meget godt» av presten når det gjaldt kristendomskunnskap. Etter konfirmasjonen dro Erik til sjøs, og han var ute, blant annet i Amerika, fram til [[1879]].