Erik Andreas Colban (1876–1956) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Erik Andreas Colban (1876-1956) til Erik Andreas Colban (1876–1956): tegnsetting i tittel

2017-03-28T09:32:45Z

Cnyborg flyttet siden Erik Andreas Colban (1876-1956) til Erik Andreas Colban (1876–1956): tegnsetting i tittel

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 28. mar. 2017 kl. 09:32
(Ingen forskjell)

Cnyborg på 28. mar. 2017 kl. 09:32

2017-03-28T09:32:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2017 kl. 09:32
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Erik Andreas Colban 1876-1956 foto.jpg\|Erik Andreas Colban\|Ukjent, hentet fra Amundsen: (1947): ''Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947''.}}		{{thumb\|Erik Andreas Colban 1876-1956 foto.jpg\|Erik Andreas Colban\|Ukjent, hentet fra Amundsen: (1947): ''Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947''.}}
	'''[[Erik Andreas Colban (~~1876-1956~~)\|Erik Andreas Colban]]''' (født 18. oktober 1876 i [[Christiania]], død 28. mars 1956) var jurist og diplomat. Han tilhørte den første generasjonen av diplomater i den selvstendige norske utenrikstjenesten etter unionsoppløsningen i 1905, med en karrière som varte til 1950. Colban spilte en betydelig rolle både i Folkeforbundet og i FNs første år, og som norsk sendemann i [[London]] under [[andre verdenskrig]].		'''[[Erik Andreas Colban (1876–1956)\|Erik Andreas Colban]]''' (født 18. oktober 1876 i [[Christiania]], død 28. mars 1956) var jurist og diplomat. Han tilhørte den første generasjonen av diplomater i den selvstendige norske utenrikstjenesten etter unionsoppløsningen i 1905, med en karrière som varte til 1950. Colban spilte en betydelig rolle både i Folkeforbundet og i FNs første år, og som norsk sendemann i [[London]] under [[andre verdenskrig]].

	== Familie ==		== Familie ==

Kallrustad: lenker, enda en med tilknytning til London, Stig Rune!

2016-01-06T10:58:19Z

lenker, enda en med tilknytning til London, Stig Rune!

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2016 kl. 10:58
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Erik Andreas Colban 1876-1956 foto.jpg\|Erik Andreas Colban\|Ukjent, hentet fra Amundsen: (1947): ''Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947''.}}		{{thumb\|Erik Andreas Colban 1876-1956 foto.jpg\|Erik Andreas Colban\|Ukjent, hentet fra Amundsen: (1947): ''Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947''.}}
	'''[[Erik Andreas Colban (1876-1956)\|Erik Andreas Colban]]''' (født 18. oktober 1876 i [[Christiania]], død 28. mars 1956) var jurist og diplomat. Han tilhørte den første generasjonen av diplomater i den selvstendige norske utenrikstjenesten etter unionsoppløsningen i 1905, med en karrière som varte til 1950. Colban spilte en betydelig rolle både i Folkeforbundet og i FNs første år, og som norsk sendemann i London under andre verdenskrig.		'''[[Erik Andreas Colban (1876-1956)\|Erik Andreas Colban]]''' (født 18. oktober 1876 i [[Christiania]], død 28. mars 1956) var jurist og diplomat. Han tilhørte den første generasjonen av diplomater i den selvstendige norske utenrikstjenesten etter unionsoppløsningen i 1905, med en karrière som varte til 1950. Colban spilte en betydelig rolle både i Folkeforbundet og i FNs første år, og som norsk sendemann i [[London]] under [[andre verdenskrig]].

	== Familie ==		== Familie ==

Cnyborg: hbr

2015-12-17T11:28:00Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. des. 2015 kl. 11:28
Linje 11:		Linje 11:
	Colban ble cand.jur. i 1899. Han var først edsvoren fullmektig ved sorenskriverembetet i Romsdal og advokatfullmektig i Molde, deretter kom han i 1901 til Kristiania som advokatfullmektig. I 1903 ble han sekretær i utenriksavdelingen i Departementet for udenrigske Sager, Handel, Sjøfart og Industri. Etter unionsoppløsningen i 1905 dro Colban med stipend fra universitetet og Utenriksdepartementet til Paris for videre studier, men allerede i 1906 ble han sendt til Le Havre som bestyrer av å bestyre visekonsulatet der. Dette innledet hans lange virke i utenrikstjenesten.		Colban ble cand.jur. i 1899. Han var først edsvoren fullmektig ved sorenskriverembetet i Romsdal og advokatfullmektig i Molde, deretter kom han i 1901 til Kristiania som advokatfullmektig. I 1903 ble han sekretær i utenriksavdelingen i Departementet for udenrigske Sager, Handel, Sjøfart og Industri. Etter unionsoppløsningen i 1905 dro Colban med stipend fra universitetet og Utenriksdepartementet til Paris for videre studier, men allerede i 1906 ble han sendt til Le Havre som bestyrer av å bestyre visekonsulatet der. Dette innledet hans lange virke i utenrikstjenesten.

	Etter å ha vært i Le Havre var Colban fungerende byråsjef i Utenriksdepartementet med ansvar for konsulatkontoret, inntil han i 1908 ble legasjonssekretær i Stockholm. I 1911 ble Colban chargé d'affaires og generalkonsul i Rio de Janeiro. I 1916 kom han hjem til Norge på ferie, men på grunn av krigen ble han av utenriksminister Ihlen bedt om å assistere i vanskelige skipsfarts- og handelspolitiske spørsmål. Etter krigen ble Colban konstituert som Utenriksdepartementets handelspolitiske konsulent i London og Paris.		Etter å ha vært i Le Havre var Colban fungerende byråsjef i Utenriksdepartementet med ansvar for konsulatkontoret, inntil han i 1908 ble legasjonssekretær i Stockholm. I 1911 ble Colban chargé d'affaires og generalkonsul i Rio de Janeiro. I 1916 kom han hjem til Norge på ferie, men på grunn av krigen ble han av utenriksminister Ihlen bedt om å assistere i vanskelige skipsfarts- og handelspolitiske spørsmål. Etter krigen ble Colban konstituert som Utenriksdepartementets handelspolitiske konsulent i London og Paris.

	I 1919 forlot Colban den norske utenrikstjenesten for å bli direktør i det nyopprettede [[Folkeforbundet]]. Fram til 1927 var han direktør for avdelingen for administrative kommisjoner og befolkningsminoriteter, og deretter for avrustningsavdelingen. I 1930 kom Colban tilbake til utenrikstjenesten som sendemann i Paris og Brussel, og fra 1931 også i Luxembourg. Han fortsatte imidlertid som norsk delegert til Folkeforbundets nedrustningskonferanse, til forbundets årlige forsamlinger og flere av rådsmøtene. Folkeforbunds-engasjement ble avviklet i 1934 ble utnevnt til sendemann i London, fra 1942 med rang som ambassadør.		I 1919 forlot Colban den norske utenrikstjenesten for å bli direktør i det nyopprettede [[Folkeforbundet]]. Fram til 1927 var han direktør for avdelingen for administrative kommisjoner og befolkningsminoriteter, og deretter for avrustningsavdelingen. I 1930 kom Colban tilbake til utenrikstjenesten som sendemann i Paris og Brussel, og fra 1931 også i Luxembourg. Han fortsatte imidlertid som norsk delegert til Folkeforbundets nedrustningskonferanse, til forbundets årlige forsamlinger og flere av rådsmøtene. Folkeforbunds-engasjement ble avviklet i 1934 ble utnevnt til sendemann i London, fra 1942 med rang som ambassadør.
Linje 33:		Linje 33:
	* Studentene fra 1895 : biografiske opplysninger samlet i anledning av 50-årsjubileet 1945. Oslo : Cammermeyers Bogh., 1949. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013071806011}}		* Studentene fra 1895 : biografiske opplysninger samlet i anledning av 50-årsjubileet 1945. Oslo : Cammermeyers Bogh., 1949. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013071806011}}
	* Amundsen: Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947. Oslo : Grøndahl, 1947. {{bokhylla\|\|NBN:no-nb_digibok_2014040348001}}		* Amundsen: Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947. Oslo : Grøndahl, 1947. {{bokhylla\|\|NBN:no-nb_digibok_2014040348001}}

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01037371000280\|Erik Andreas Colban}}

	{{DEFAULTSORT:Colban,Erik Andreas (1876-1956)}}		{{DEFAULTSORT:Colban,Erik Andreas (1876-1956)}}
Linje 42:		Linje 46:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Storbritannia]]		[[Kategori:Storbritannia]]
			[[Kategori:St. Olavs Orden]]

Stigrp: /* Liv og virke */

2015-11-28T10:38:57Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2015 kl. 10:38
Linje 17:		Linje 17:
	Etter andre verdenskrig var Colban norsk delegert til FNs første generalforsamling i 1945. Fra 1943 var han medlem av den interallierte Krigsforbryterkommisjonen og den interallierte komiteen som arbeidet for opprettelse av Den internasjonale domstol i Haag.		Etter andre verdenskrig var Colban norsk delegert til FNs første generalforsamling i 1945. Fra 1943 var han medlem av den interallierte Krigsforbryterkommisjonen og den interallierte komiteen som arbeidet for opprettelse av Den internasjonale domstol i Haag.

	I 1946 tok Colban avskjed som ambassadør i London, og var fram til 1947 formann for den norske delegasjonen i den forberedende FN-kommisjonen for planleggingen av en bred internasjonal konferanse om handel og sysselsetting. 1948-1950 var han personlig representant for FNs generalsekretær [[Trygve Lie]] i forhandlingene mellom India og Pakistan om Kashmir. Etter å ga avsluttet sin diplomatiske karriere bosatte Colban seg i Oslo, hvor han i ~~adressebvoka~~ for 1955 er oppført i [[Thomas Heftyes gate]] 42c.		I 1946 tok Colban avskjed som ambassadør i London, og var fram til 1947 formann for den norske delegasjonen i den forberedende FN-kommisjonen for planleggingen av en bred internasjonal konferanse om handel og sysselsetting. 1948-1950 var han personlig representant for FNs generalsekretær [[Trygve Lie]] i forhandlingene mellom India og Pakistan om Kashmir. Etter å ga avsluttet sin diplomatiske karriere bosatte Colban seg i Oslo, hvor han i adresseboka for 1955 er oppført i [[Thomas Heftyes gate]] 42c.

	Erik Colban mottok storkorset av [[St. Olavs Orden]] i 1946 og innehadde også storkorset av den britiske Victoria Order og flere andre utenlandske ordener. I 1952 publiserte han sine erindringer, kalt ''Femti år''.		Erik Colban mottok storkorset av [[St. Olavs Orden]] i 1946 og innehadde også storkorset av den britiske Victoria Order og flere andre utenlandske ordener. I 1952 publiserte han sine erindringer, kalt ''Femti år''.

Stigrp: /* Liv og virke */

2015-11-28T02:40:23Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2015 kl. 02:40
Linje 19:		Linje 19:
	I 1946 tok Colban avskjed som ambassadør i London, og var fram til 1947 formann for den norske delegasjonen i den forberedende FN-kommisjonen for planleggingen av en bred internasjonal konferanse om handel og sysselsetting. 1948-1950 var han personlig representant for FNs generalsekretær [[Trygve Lie]] i forhandlingene mellom India og Pakistan om Kashmir. Etter å ga avsluttet sin diplomatiske karriere bosatte Colban seg i Oslo, hvor han i adressebvoka for 1955 er oppført i [[Thomas Heftyes gate]] 42c.		I 1946 tok Colban avskjed som ambassadør i London, og var fram til 1947 formann for den norske delegasjonen i den forberedende FN-kommisjonen for planleggingen av en bred internasjonal konferanse om handel og sysselsetting. 1948-1950 var han personlig representant for FNs generalsekretær [[Trygve Lie]] i forhandlingene mellom India og Pakistan om Kashmir. Etter å ga avsluttet sin diplomatiske karriere bosatte Colban seg i Oslo, hvor han i adressebvoka for 1955 er oppført i [[Thomas Heftyes gate]] 42c.

	Erik Colban mottok storkorset av [[St. Olavs Orden]] i 1946 og innehadde også storkorset av den britiske Victoria Order og flere andre utenlandske ordener. I 1952 publiserte han sine erindringer, kalt Femti år.		Erik Colban mottok storkorset av [[St. Olavs Orden]] i 1946 og innehadde også storkorset av den britiske Victoria Order og flere andre utenlandske ordener. I 1952 publiserte han sine erindringer, kalt ''Femti år''.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

Stigrp: /* Kilder */

2015-11-28T02:23:01Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2015 kl. 02:23
Linje 34:		Linje 34:
	* Amundsen: Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947. Oslo : Grøndahl, 1947. {{bokhylla\|\|NBN:no-nb_digibok_2014040348001}}		* Amundsen: Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947. Oslo : Grøndahl, 1947. {{bokhylla\|\|NBN:no-nb_digibok_2014040348001}}

	{DEFAULTSORT:Colban,Erik Andreas (1876-1956)}}		{{DEFAULTSORT:Colban,Erik Andreas (1876-1956)}}
			[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Fødsler i 1876]]		[[Kategori:Fødsler i 1876]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1956]]		[[Kategori:Dødsfall i 1956]]
	[[Kategori:Ambassadører]]		[[Kategori:Ambassadører]]
			[[Kategori:Jurister]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Storbritannia]]		[[Kategori:Storbritannia]]

Stigrp på 28. nov. 2015 kl. 02:22

2015-11-28T02:22:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2015 kl. 02:22
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Erik Andreas Colban 1876-1956 foto.jpg\|Erik Andreas Colban\|Ukjent, hentet fra Amundsen: (1947): Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947.}}		{{thumb\|Erik Andreas Colban 1876-1956 foto.jpg\|Erik Andreas Colban\|Ukjent, hentet fra Amundsen: (1947): ''Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947''.}}
	'''[[Erik Andreas Colban (1876-1956)\|Erik Andreas Colban]]''' (født 18. oktober 1876 i [[Christiania]], død 28. mars 1956) var jurist og diplomat. Han tilhørte den første generasjonen av diplomater i den selvstendige norske utenrikstjenesten etter unionsoppløsningen i 1905, med en karrière som varte til 1950. Colban spilte en betydelig rolle både i Folkeforbundet og i FNs første år, og som norsk sendemann i London under andre verdenskrig.		'''[[Erik Andreas Colban (1876-1956)\|Erik Andreas Colban]]''' (født 18. oktober 1876 i [[Christiania]], død 28. mars 1956) var jurist og diplomat. Han tilhørte den første generasjonen av diplomater i den selvstendige norske utenrikstjenesten etter unionsoppløsningen i 1905, med en karrière som varte til 1950. Colban spilte en betydelig rolle både i Folkeforbundet og i FNs første år, og som norsk sendemann i London under andre verdenskrig.

Linje 24:		Linje 24:
	{{thumb\|Erik Andreas Colban diplomat gravminne Oslo.jpg\|Erik Andreas Colban er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. \|Stig Rune Pedersen (2015)}}		{{thumb\|Erik Andreas Colban diplomat gravminne Oslo.jpg\|Erik Andreas Colban er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. \|Stig Rune Pedersen (2015)}}

	Erik Andreas Colban er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. Tittelen Ambassadør er benyttet på gravminnet.		Erik Andreas Colban er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. Tittelen ''Ambassadør'' er benyttet på gravminnet.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Stigrp: Om ambassadør Erik Andreas Colban (1876-1956)

2015-11-28T02:22:11Z

Om ambassadør Erik Andreas Colban (1876-1956)

Ny side

{{thumb|Erik Andreas Colban 1876-1956 foto.jpg|Erik Andreas Colban|Ukjent, hentet fra Amundsen: (1947): Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947.}}
'''[[Erik Andreas Colban (1876-1956)|Erik Andreas Colban]]''' (født 18. oktober 1876 i [[Christiania]], død 28. mars 1956) var jurist og diplomat. Han tilhørte den første generasjonen av diplomater i den selvstendige norske utenrikstjenesten etter unionsoppløsningen i 1905, med en karrière som varte til 1950. Colban spilte en betydelig rolle både i Folkeforbundet og i FNs første år, og som norsk sendemann i London under andre verdenskrig.

== Familie ==
Erik Andreas Colban var sønn av infanterikaptein Erik Andreas Colban (1841-1900) og Caroline Emilie Biermann (1849-1911), og ble gift i 1911 med Karen Marie Holter (1881-1975). Han var far til ambassadør [[Erik Andreas Colban (1912-1987)|Erik Andreas Colban]] (1912-1987), sønnesønn av forfatter og oversetter [[Marie Colban]] (1814-1884) og sønnesønns sønn av prest [[Erik Andreas Colban (1760-1828)|Erik Andreas Colban]] (1760-1928).

== Liv og virke ==

Erik Colbans var sønn av en yrkesmilitær, noe som førte til hyppige skifter av bosteder i oppveksten. Han fikk sin skolegang dels i Kristiania og dels i Stavanger, hvor han tok examen artium ved Stavanger katedralskole i 1895.

Colban ble cand.jur. i 1899. Han var først edsvoren fullmektig ved sorenskriverembetet i Romsdal og advokatfullmektig i Molde, deretter kom han i 1901 til Kristiania som advokatfullmektig. I 1903 ble han sekretær i utenriksavdelingen i Departementet for udenrigske Sager, Handel, Sjøfart og Industri. Etter unionsoppløsningen i 1905 dro Colban med stipend fra universitetet og Utenriksdepartementet til Paris for videre studier, men allerede i 1906 ble han sendt til Le Havre som bestyrer av å bestyre visekonsulatet der. Dette innledet hans lange virke i utenrikstjenesten.

Etter å ha vært i Le Havre var Colban fungerende byråsjef i Utenriksdepartementet med ansvar for konsulatkontoret, inntil han i 1908 ble legasjonssekretær i Stockholm. I 1911 ble Colban chargé d'affaires og generalkonsul i Rio de Janeiro. I 1916 kom han hjem til Norge på ferie, men på grunn av krigen ble han av utenriksminister Ihlen bedt om å assistere i vanskelige skipsfarts- og handelspolitiske spørsmål. Etter krigen ble Colban konstituert som Utenriksdepartementets handelspolitiske konsulent i London og Paris.

I 1919 forlot Colban den norske utenrikstjenesten for å bli direktør i det nyopprettede [[Folkeforbundet]]. Fram til 1927 var han direktør for avdelingen for administrative kommisjoner og befolkningsminoriteter, og deretter for avrustningsavdelingen. I 1930 kom Colban tilbake til utenrikstjenesten som sendemann i Paris og Brussel, og fra 1931 også i Luxembourg. Han fortsatte imidlertid som norsk delegert til Folkeforbundets nedrustningskonferanse, til forbundets årlige forsamlinger og flere av rådsmøtene. Folkeforbunds-engasjement ble avviklet i 1934 ble utnevnt til sendemann i London, fra 1942 med rang som ambassadør.

Etter andre verdenskrig var Colban norsk delegert til FNs første generalforsamling i 1945. Fra 1943 var han medlem av den interallierte Krigsforbryterkommisjonen og den interallierte komiteen som arbeidet for opprettelse av Den internasjonale domstol i Haag.

I 1946 tok Colban avskjed som ambassadør i London, og var fram til 1947 formann for den norske delegasjonen i den forberedende FN-kommisjonen for planleggingen av en bred internasjonal konferanse om handel og sysselsetting. 1948-1950 var han personlig representant for FNs generalsekretær [[Trygve Lie]] i forhandlingene mellom India og Pakistan om Kashmir. Etter å ga avsluttet sin diplomatiske karriere bosatte Colban seg i Oslo, hvor han i adressebvoka for 1955 er oppført i [[Thomas Heftyes gate]] 42c.

Erik Colban mottok storkorset av [[St. Olavs Orden]] i 1946 og innehadde også storkorset av den britiske Victoria Order og flere andre utenlandske ordener. I 1952 publiserte han sine erindringer, kalt Femti år.

== Ettermæle ==
{{thumb|Erik Andreas Colban diplomat gravminne Oslo.jpg|Erik Andreas Colban er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. |Stig Rune Pedersen (2015)}}

Erik Andreas Colban er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. Tittelen Ambassadør er benyttet på gravminnet.

== Kilder ==
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49288/326/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1955]
*{{folketelling|pf01053290012898|Erik Colban|1885|Stavanger kjøpstad}}
*{{folketelling|pf01037371000280|Erik Colban|1900|Molde kjøpstad}}
*[https://nbl.snl.no/Erik_Colban Atle Towsen om Erik Colban i Norsk biografisk leksikon]
* Studentene fra 1895 : biografiske opplysninger samlet i anledning av 50-årsjubileet 1945. Oslo : Cammermeyers Bogh., 1949. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013071806011}}
* Amundsen: Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947. Oslo : Grøndahl, 1947. {{bokhylla||NBN:no-nb_digibok_2014040348001}}

{DEFAULTSORT:Colban,Erik Andreas (1876-1956)}}

[[Kategori:Fødsler i 1876]]
[[Kategori:Dødsfall i 1956]]
[[Kategori:Ambassadører]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Storbritannia]]