Erik Magnusson av Södermanland - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 26. feb. 2021 kl. 10:31

2021-02-26T10:31:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2021 kl. 10:31
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Erik Magnusson av Södermanland]]''' (født i 1280-åra i Sverige, død [[1318]] på Nyköpinghus slott i Sverige) var hertug av Södermanland, et landskap øst i Svealand. Han var en sentral person i maktspillet i Norden tidlig på 1300-tallet, og oppholdt seg i perioder i Norge. I 1308 inntok han [[~~middelalerens~~ Oslo\|Oslo]], men klarte ikke å ta [[Akershus festning]] og måtte etter en tid flykte. Noen år senere ble han gift med den norske kongsdattera [[Ingebjørg Håkonsdotter]].		'''[[Erik Magnusson av Södermanland]]''' (født i 1280-åra i Sverige, død [[1318]] på Nyköpinghus slott i Sverige) var hertug av Södermanland, et landskap øst i Svealand. Han var en sentral person i maktspillet i Norden tidlig på 1300-tallet, og oppholdt seg i perioder i Norge. I 1308 inntok han [[middelalderens Oslo\|Oslo]], men klarte ikke å ta [[Akershus festning]] og måtte etter en tid flykte. Noen år senere ble han gift med den norske kongsdattera [[Ingebjørg Håkonsdotter]].

	Erik var sønn av Magnus Ladulås av Sverige (1240–1290) og Helvig av Holstein (d. 1324/1326). Broren Birger Magnusson ble konge av Sverige ved farens død i 1290. I 1312 ble Erik gift med Ingebjørg Håkonsdotter (1301–1361), som var datter av [[Håkon V Magnusson]] og [[Eufemia av Rügen]]. Sønnen [[Magnus VII Eriksson\|Magnus Eriksson]] ble konge av både Norge og Sverige, og mannslinja etter Erik styrte Norge fram til oldebarnet [[Olav IV Håkonsson]] døde i 1387. Gjennom dattera [[Eufemia Eriksdotter]] ble Erik stamfar til alle de senere dansk-norske kongene.		Erik var sønn av Magnus Ladulås av Sverige (1240–1290) og Helvig av Holstein (d. 1324/1326). Broren Birger Magnusson ble konge av Sverige ved farens død i 1290. I 1312 ble Erik gift med Ingebjørg Håkonsdotter (1301–1361), som var datter av [[Håkon V Magnusson]] og [[Eufemia av Rügen]]. Sønnen [[Magnus VII Eriksson\|Magnus Eriksson]] ble konge av både Norge og Sverige, og mannslinja etter Erik styrte Norge fram til oldebarnet [[Olav IV Håkonsson]] døde i 1387. Gjennom dattera [[Eufemia Eriksdotter]] ble Erik stamfar til alle de senere dansk-norske kongene.

Kallrustad: kategorikorr.

2015-06-15T07:18:14Z

kategorikorr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2015 kl. 07:18
Linje 24:		Linje 24:

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[kategori:Adelige]]		[[kategori:Adelige personer]]
	[[Kategori:Sverige]]		[[Kategori:Sverige]]
	[[Kategori:Fødsler på 1200-tallet]]		[[Kategori:Fødsler på 1200-tallet]]
	[[Kategori:Dødsfall på 1300-tallet]]		[[Kategori:Dødsfall på 1300-tallet]]

Cnyborg: Ny side: '''Erik Magnusson av Södermanland''' (født i 1280-åra i Sverige, død 1318 på Nyköpinghus slott i Sverige) var hertug av Södermanland, et landskap øst i Svealand. Han var...

2015-06-12T12:15:24Z

Ny side: '''Erik Magnusson av Södermanland''' (født i 1280-åra i Sverige, død 1318 på Nyköpinghus slott i Sverige) var hertug av Södermanland, et landskap øst i Svealand. Han var...

Ny side

'''[[Erik Magnusson av Södermanland]]''' (født i 1280-åra i Sverige, død [[1318]] på Nyköpinghus slott i Sverige) var hertug av Södermanland, et landskap øst i Svealand. Han var en sentral person i maktspillet i Norden tidlig på 1300-tallet, og oppholdt seg i perioder i Norge. I 1308 inntok han [[middelalerens Oslo|Oslo]], men klarte ikke å ta [[Akershus festning]] og måtte etter en tid flykte. Noen år senere ble han gift med den norske kongsdattera [[Ingebjørg Håkonsdotter]].

Erik var sønn av Magnus Ladulås av Sverige (1240–1290) og Helvig av Holstein (d. 1324/1326). Broren Birger Magnusson ble konge av Sverige ved farens død i 1290. I 1312 ble Erik gift med Ingebjørg Håkonsdotter (1301–1361), som var datter av [[Håkon V Magnusson]] og [[Eufemia av Rügen]]. Sønnen [[Magnus VII Eriksson|Magnus Eriksson]] ble konge av både Norge og Sverige, og mannslinja etter Erik styrte Norge fram til oldebarnet [[Olav IV Håkonsson]] døde i 1387. Gjennom dattera [[Eufemia Eriksdotter]] ble Erik stamfar til alle de senere dansk-norske kongene.

Første gang vi kjenner til at han var i Norge var i 1302, da han møtte Håkon Magnusson ved [[Göta älv]]. Samme år var han kongens gjest i Oslo og feira jul sammen med kongen og hans nærmeste krets. Mellom det første møtet og julefeiringa hadde han blitt forlova med Ingeborg Håkonsdotter, som da bare var ett år gammel.

I 1304 kom det til strid mellom brødrene Erik og Birger. Erik allierte seg med en annen bror, hertug Valdemar. Erik ønska å overta den svenske tronen, og herja i Götaland med base i Norge. Han bygde borger i Götaland og prøvde å holde det området, men måtte i 1305 allikevel flykte til [[Tønsberg]]. Kort tid etter kjøpte han [[Varberg slott]] av grev Jakob av Halland. Jakob hadde området i len fra danskekongen, og kunne derfor egentlig ikke selge det. Erik stilte seg derfor under kong Håkon Magnussons overhøyhet, noe som førte til at Norge i en kort periode hadde kontroll over [[Halland]].

I 1306 klarte Erik og Valdemar å ta Birger Magnusson til fange. Kongssønnen Magnus Birgersson kom seg i sikkerhet i Danmark, og vinteren 1306/1307 angrep danskene for å gjeninnsette Birger eller sette Magnus på tronen. Erik klarte ikke å stå imot alene, og reiste til Norge for å søke hjelp. Selv om forholdet mellom Håkon og Erik ikke var på sitt beste, fikk Erik [[leidang]]en og [[landskyld]]a av [[Elvesysle]] (det sørlige [[Båhuslen]]) og [[Ranrike]] (det nordlige Båhuslen). Erik og Valdemar erobra danske forråd i Skåne, og klarte å fange hertug Christoffer, som var bror av danskekongen. Men senere samme år ble Birger satt fri, og flykta til Danmark. Dermed endte det med at Magnussønnene slutta fred i 1308. Håkon V Magnusson fikk ikke medvirke til dette, noe som førte til at forholdet til Erik ble enda dårligere. Forlovelsen mellom Erik og Ingebjørg ble brutt, og det brøt ut krig mellom kong Håkon og hertug Erik. Sistnevnte beleira [[Ragnhildarholm]] ved [[Konghelle]]. Dette førte ikke til noe, for Håkon lot bygge [[Båhus festning]] og fikk dermed kontroll over området lengst sør i Båhuslen.

Erik svarte med å angripe Oslo i 1308. Å ta byen var en enkel sak for ham, men Akershus måtte han [[beleiringa av Akerhus 1308|beleire]]. Han klarte ikke å innta festningen, og ble etter en tid jaget ut av Oslo da kongen angrep. I 1310 herja Erik på Østlandet, men senere samme år slutta han og Håkon fred. Kongen fikk Ragnhildarholm, Varberg og Hunehals festninger, og forlovelsen mellom Erik og Ingebjørg ble gjenoppretta. Hertug Valdemar skulle gifte seg med [[Ingebjørg Eiriksdotter]], som var datter av avdøde kong [[Eirik Magnusson]] og dermed ei niese av Håkon V Magnusson.

Det kom et nytt skjær i sjøen for gifteplanene da hertug Erik noen måneder etter fredsslutninga ville gifte seg med Sofia av Werle. Han mente da at hans fetter, kongssønnen Magnus Birgersson, kunne gifte seg med Ingebjørg. Allikevel ble det til at avtalen med Håkon ble overholdt, og i 1312 gifta den rundt 30 år gamle Erik seg med elleve år gamle Ingebjørg. I 1316, da Ingebjørg var femten år gammel, fødte hun sønnen Magnus Eriksson.

I 1317 forsøkte Erik igjen å ta over makta i Sverige sammen med hertug Valdemar. Denne gang ble de tatt til fange av Birgers menn på Nyköpingshus slott. De ble holdt i et av borgtårna, og begge ble drept der i februar 1318.

Hans enke Ingebjørg og sønnen Magnus bidro til å skape en union mellom Sverige og Norge, som var med på å bane vei for [[Kalmarunionen]] mot slutten av 1300-tallet.

Mye av det som er kjent om Erik av Södermanland kommer fra ''Erikskrönikan'', som ble skrevet ned i perioden 1322–1332, mens hendelsene var ferskt i minne.

==Kilder==

* [https://nbl.snl.no/Erik_Magnusson Erik Magnusson] i ''Norsk biografisk leksikon''.

[[Kategori:Personer]]
[[kategori:Adelige]]
[[Kategori:Sverige]]
[[Kategori:Fødsler på 1200-tallet]]
[[Kategori:Dødsfall på 1300-tallet]]