Erik Rosenkrantz - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 11. jun. 2023 kl. 10:05

2023-06-11T10:05:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2023 kl. 10:05
Linje 26:		Linje 26:
	[[Kategori:Danmark]]		[[Kategori:Danmark]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Tyskland]]
			[[Kategori:Brandenburg]]
	[[Kategori:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]
	[[Kategori:Adelige personer]]		[[Kategori:Adelige personer]]

PaulVIF på 10. jun. 2023 kl. 19:44

2023-06-10T19:44:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2023 kl. 19:44
Linje 3:		Linje 3:
	'''Erik Ottesen Rosenkrantz''' (født [[1519]], død [[18. november]] [[1575]]) var en dansk adelsmann og [[lensherre]] på [[Bergenhus len\|Bergenhus]] fra [[1560]] til [[1560]].		'''Erik Ottesen Rosenkrantz''' (født [[1519]], død [[18. november]] [[1575]]) var en dansk adelsmann og [[lensherre]] på [[Bergenhus len\|Bergenhus]] fra [[1560]] til [[1560]].

	[[Rosenkrantz]]familien var en fremstående dansk adelsfamilie. Erik [[Rosenkrantz]] ble født i Tørning i Danmark, og ble i deler av oppveksten oppfostret av sin morfar i Brandenburg i Tyskland. Som ung mann gikk han i saksisk tjeneste. Gjennom sin farmor nedstammet han fra den norske [[Losna-ætten]] fra [[Sogn]], og arvet det store tilhørende godskomplekset i [[1547]]. Fra 1547 til [[1551]] bodde han på en av sine norske eiendommer, og representerte den norske adelen ved kongehyllingen i [[1548]]. Fra 1551 til [[1560]] var han i Danmark og hadde flere viktige stillinger der. I [[1558]] ble han gift med [[Helvig Hardenberg]] (1540–1599). I [[1559]], rett etter kroningen av kong [[Frederik II]], ble han medlem av det danske riksrådet, og utpekt til lensherre i [[Bergenhus hovedlen]]. Han kom til Bergen [[21. juli]] [[1560]].		[[Rosenkrantz]]familien var en fremstående dansk adelsfamilie. Erik [[Rosenkrantz]] ble født i Tørning i Danmark, og ble i deler av oppveksten oppfostret av sin morfar i [[Brandenburg]] i Tyskland. Som ung mann gikk han i saksisk tjeneste. Gjennom sin farmor nedstammet han fra den norske [[Losna-ætten]] fra [[Sogn]], og arvet det store tilhørende godskomplekset i [[1547]]. Fra 1547 til [[1551]] bodde han på en av sine norske eiendommer, og representerte den norske adelen ved kongehyllingen i [[1548]]. Fra 1551 til [[1560]] var han i Danmark og hadde flere viktige stillinger der. I [[1558]] ble han gift med [[Helvig Hardenberg]] (1540–1599). I [[1559]], rett etter kroningen av kong [[Frederik II]], ble han medlem av det danske riksrådet, og utpekt til lensherre i [[Bergenhus hovedlen]]. Han kom til Bergen [[21. juli]] [[1560]].

	Bergenhus hovedlen omfattet på denne tiden Vestlandet mellom [[Lindesnes]] og [[Romsdal]], i tillegg til [[Nord-Norge]] fra [[Helgeland]] og nordover. Som lensherre var Rosenkrantz øverste sivile og militære leder i dette området. Tiden hans som lensherre ble preget av [[den nordiske sjuårskrigen]]. I [[1564]] okkuperte en svensk styrke [[Trøndelag]]. Rosenkrantz samlet på eget initiativ, og med trusler om dødsstraff for dem som nektet, en styrke på ca. 4000 mann av bønder fra [[Nordhordland]] og [[Sunnhordland]]. Med denne styrken seilte han nordover i april 1564. 22. mai inntok han [[Steinvikholmen festning]] der den svenske styrken hadde forskanset seg. I [[1567]] samlet han en ny styrke av bønder fra [[Vestlandet]] for å komme [[Akershus festning]], som var truet av svenskene, til unnsetning. Blant bøndene var motstanden mot å gjøre krigstjeneste stor, og i [[1568]] sendte kongen en granskningskommisjon til Bergen for å høre klagemål fra bøndene. Konklusjonen til kommisjonen er ikke kjent, men kort tid etter søkte Rosenkrantz avskjed og fikk innvilget dette. [[31. august]] 1568 forlot han Bergen. Resten av livet bodde han på Arreskov på Fyn. Han var stiftslensmann i Odense fra 1568 til 1572, og igjen i 1575.		Bergenhus hovedlen omfattet på denne tiden Vestlandet mellom [[Lindesnes]] og [[Romsdal]], i tillegg til [[Nord-Norge]] fra [[Helgeland]] og nordover. Som lensherre var Rosenkrantz øverste sivile og militære leder i dette området. Tiden hans som lensherre ble preget av [[den nordiske sjuårskrigen]]. I [[1564]] okkuperte en svensk styrke [[Trøndelag]]. Rosenkrantz samlet på eget initiativ, og med trusler om dødsstraff for dem som nektet, en styrke på ca. 4000 mann av bønder fra [[Nordhordland]] og [[Sunnhordland]]. Med denne styrken seilte han nordover i april 1564. 22. mai inntok han [[Steinvikholm slott\|Steinvikholmen festning]] der den svenske styrken hadde forskanset seg. I [[1567]] samlet han en ny styrke av bønder fra [[Vestlandet]] for å komme [[Akershus festning]], som var truet av svenskene, til unnsetning. Blant bøndene var motstanden mot å gjøre krigstjeneste stor, og i [[1568]] sendte kongen en granskningskommisjon til Bergen for å høre klagemål fra bøndene. Konklusjonen til kommisjonen er ikke kjent, men kort tid etter søkte Rosenkrantz avskjed og fikk innvilget dette. [[31. august]] 1568 forlot han Bergen. Resten av livet bodde han på Arreskov på Fyn. Han var stiftslensmann i Odense fra 1568 til 1572, og igjen i 1575.

	I tillegg til de militære tiltakene i forbindelse med krigen mot Sverige førte Rosenkrantz videre tiltakene som var satt i gang av forgjengeren, [[Christoffer Valkendorf]], for å avgrense [[hansaen\|hanseatenes]] makt i Bergen. Han var ansvarlig for utbedringen av forsvarsverkene på Bergenhus festning, der han fikk bygd [[Rosenkrantztårnet]], et viktig landemerke i byen i dag. Han bygde også et bolighus for seg selv i byen, som i dag er kjent som [[Muren i Bergen]].		I tillegg til de militære tiltakene i forbindelse med krigen mot Sverige førte Rosenkrantz videre tiltakene som var satt i gang av forgjengeren, [[Christoffer Valkendorf]], for å avgrense [[hansaen\|hanseatenes]] makt i Bergen. Han var ansvarlig for utbedringen av forsvarsverkene på Bergenhus festning, der han fikk bygd [[Rosenkrantztårnet]], et viktig landemerke i byen i dag. Han bygde også et bolighus for seg selv i byen, som i dag er kjent som [[Muren i Bergen]].

Axel Scheel på 7. aug. 2022 kl. 11:36

2022-08-07T11:36:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2022 kl. 11:36
Linje 11:		Linje 11:
	Med kona, Helvig Hardenberg, fikk han seks barn, de fem siste født i Bergen:		Med kona, Helvig Hardenberg, fikk han seks barn, de fem siste født i Bergen:
	* Margrethe R. (1559-1577 Arreskov), ble 1566 oppdratt hos fru Anne Hardenberg, Knud Ebbesen Ulfeldts på Kogsbølle.		* Margrethe R. (1559-1577 Arreskov), ble 1566 oppdratt hos fru Anne Hardenberg, Knud Ebbesen Ulfeldts på Kogsbølle.
	* Sofie Rosenkrantz (1560-1593) gift i 1579 på Koldinghus med riksråd og statholder i Kbh. Breide Rantzau til ~~Rantzaushilm~~, Mogenstrup og Hellerup (1556 Segeberg-1618 Kbh.), sønn av statholder i Hertugdømmene Henrik R. til Breitenburg og Christina von Halle til Drakenburg og Rinteln samt gift 2. gang i Odense i 1598 med Karen Absalonsdatter Gøye og 3. gang på Kronborg i 1601 med Christence Corfitzdatter Viffert, enke etter Henrik Bille til Mogenstrup.		* Sofie Rosenkrantz (1560-1593) gift i 1579 på Koldinghus med riksråd og statholder i Kbh. Breide Rantzau til Rantzausholm, Mogenstrup og Hellerup (1556 Segeberg-1618 Kbh.), sønn av statholder i Hertugdømmene Henrik R. til Breitenburg og Christina von Halle til Drakenburg og Rinteln samt gift 2. gang i Odense i 1598 med Karen Absalonsdatter Gøye og 3. gang på Kronborg i 1601 med Christence Corfitzdatter Viffert, enke etter Henrik Bille til Mogenstrup.
	* Otto (1562-1562)		* Otto (1562-1562)
	* En sønn, navn ukjent, død som spebarn		* En sønn, navn ukjent, død som spebarn
	* Anna Rosenkrantz til Søholm (1565-1618) gift i 1584 i Svendborg med Frands Rantzau til Rantzau, ~~Schöneweide~~ mm. (1555 Segeberg-falt 21/2 1612 på Skjellinge Hede (mor: Christina von Halle).		* Anna Rosenkrantz til Søholm (1565-1618) gift i 1584 i Svendborg med Frands Rantzau til Rantzau, Schönweide mm. (1555 Segeberg-falt 21/2 1612 på Skjellinge Hede) (mor: Christina von Halle).
	* Jacob Eriksen Rosenkrantz til Arreskov etc. (1567-1616), lensmann på Nyborg 1601-1610 og på Hagenskov 1610-1616. Gift i 1599 på Kærstrup med Pernille Henriksdatter Gyldenstierne til Rudbjerggård (1576-1622), datter av H. Knudsen G. og Mette Ottesdatter Rud. (10 barn.)		* Jacob Eriksen Rosenkrantz til Arreskov etc. (1567-1616), lensmann på Nyborg 1601-1610 og på Hagenskov 1610-1616. Gift i 1599 på Kærstrup med Pernille Henriksdatter Gyldenstierne til Rudbjerggård (1576-1622), datter av H. Knudsen G. og Mette Ottesdatter Rud. (10 barn.)

Cnyborg på 19. okt. 2020 kl. 09:28

2020-10-19T09:28:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2020 kl. 09:28
Linje 3:		Linje 3:
	'''Erik Ottesen Rosenkrantz''' (født [[1519]], død [[18. november]] [[1575]]) var en dansk adelsmann og [[lensherre]] på [[Bergenhus len\|Bergenhus]] fra [[1560]] til [[1560]].		'''Erik Ottesen Rosenkrantz''' (født [[1519]], død [[18. november]] [[1575]]) var en dansk adelsmann og [[lensherre]] på [[Bergenhus len\|Bergenhus]] fra [[1560]] til [[1560]].

	[[Rosenkrantz]]familien var en fremstående dansk adelsfamilie. Erik [[Rosenkrantz]] ble født i Tørning i Danmark, og ble i deler av oppveksten oppfostret av sin morfar i Brandenburg i Tyskland. Som ung mann gikk han i saksisk tjeneste. Gjennom sin farmor nedstammet han fra den norske [[Losna-ætten]] fra [[Sogn]], og arvet det store tilhørende godskomplekset i [[1547]]. Fra 1547 til [[1551]] bodde han på en av sine norske eiendommer, og representerte den norske adelen ved kongehyllingen i [[1548]]. Fra 1551 til [[1560]] var han i Danmark og hadde flere viktige stillinger der. I [[1558]] ble han gift med Helvig Hardenberg (~~1540-1599~~). I [[1559]], rett etter kroningen av kong [[Frederik II]], ble han medlem av det danske riksrådet, og utpekt til lensherre i [[Bergenhus hovedlen]]. Han kom til Bergen [[21. juli]] [[1560]].		[[Rosenkrantz]]familien var en fremstående dansk adelsfamilie. Erik [[Rosenkrantz]] ble født i Tørning i Danmark, og ble i deler av oppveksten oppfostret av sin morfar i Brandenburg i Tyskland. Som ung mann gikk han i saksisk tjeneste. Gjennom sin farmor nedstammet han fra den norske [[Losna-ætten]] fra [[Sogn]], og arvet det store tilhørende godskomplekset i [[1547]]. Fra 1547 til [[1551]] bodde han på en av sine norske eiendommer, og representerte den norske adelen ved kongehyllingen i [[1548]]. Fra 1551 til [[1560]] var han i Danmark og hadde flere viktige stillinger der. I [[1558]] ble han gift med [[Helvig Hardenberg]] (1540–1599). I [[1559]], rett etter kroningen av kong [[Frederik II]], ble han medlem av det danske riksrådet, og utpekt til lensherre i [[Bergenhus hovedlen]]. Han kom til Bergen [[21. juli]] [[1560]].

	Bergenhus hovedlen omfattet på denne tiden Vestlandet mellom [[Lindesnes]] og [[Romsdal]], i tillegg til [[Nord-Norge]] fra [[Helgeland]] og nordover. Som lensherre var Rosenkrantz øverste sivile og militære leder i dette området. Tiden hans som lensherre ble preget av [[den nordiske sjuårskrigen]]. I [[1564]] okkuperte en svensk styrke [[Trøndelag]]. Rosenkrantz samlet på eget initiativ, og med trusler om dødsstraff for dem som nektet, en styrke på ca. 4000 mann av bønder fra [[Nordhordland]] og [[Sunnhordland]]. Med denne styrken seilte han nordover i april 1564. 22. mai inntok han [[Steinvikholmen festning]] der den svenske styrken hadde forskanset seg. I [[1567]] samlet han en ny styrke av bønder fra [[Vestlandet]] for å komme [[Akershus festning]], som var truet av svenskene, til unnsetning. Blant bøndene var motstanden mot å gjøre krigstjeneste stor, og i [[1568]] sendte kongen en granskningskommisjon til Bergen for å høre klagemål fra bøndene. Konklusjonen til kommisjonen er ikke kjent, men kort tid etter søkte Rosenkrantz avskjed og fikk innvilget dette. [[31. august]] 1568 forlot han Bergen. Resten av livet bodde han på Arreskov på Fyn. Han var stiftslensmann i Odense fra 1568 til 1572, og igjen i 1575.		Bergenhus hovedlen omfattet på denne tiden Vestlandet mellom [[Lindesnes]] og [[Romsdal]], i tillegg til [[Nord-Norge]] fra [[Helgeland]] og nordover. Som lensherre var Rosenkrantz øverste sivile og militære leder i dette området. Tiden hans som lensherre ble preget av [[den nordiske sjuårskrigen]]. I [[1564]] okkuperte en svensk styrke [[Trøndelag]]. Rosenkrantz samlet på eget initiativ, og med trusler om dødsstraff for dem som nektet, en styrke på ca. 4000 mann av bønder fra [[Nordhordland]] og [[Sunnhordland]]. Med denne styrken seilte han nordover i april 1564. 22. mai inntok han [[Steinvikholmen festning]] der den svenske styrken hadde forskanset seg. I [[1567]] samlet han en ny styrke av bønder fra [[Vestlandet]] for å komme [[Akershus festning]], som var truet av svenskene, til unnsetning. Blant bøndene var motstanden mot å gjøre krigstjeneste stor, og i [[1568]] sendte kongen en granskningskommisjon til Bergen for å høre klagemål fra bøndene. Konklusjonen til kommisjonen er ikke kjent, men kort tid etter søkte Rosenkrantz avskjed og fikk innvilget dette. [[31. august]] 1568 forlot han Bergen. Resten av livet bodde han på Arreskov på Fyn. Han var stiftslensmann i Odense fra 1568 til 1572, og igjen i 1575.

Cnyborg på 1. mar. 2019 kl. 07:03

2019-03-01T07:03:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2019 kl. 07:03
Linje 31:		Linje 31:
	[[Kategori:Fødsler i 1519]]		[[Kategori:Fødsler i 1519]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1575]]		[[Kategori:Dødsfall i 1575]]
			{{bm}}

Axel Scheel på 8. jan. 2018 kl. 09:43

2018-01-08T09:43:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2018 kl. 09:43
Linje 3:		Linje 3:
	'''Erik Ottesen Rosenkrantz''' (født [[1519]], død [[18. november]] [[1575]]) var en dansk adelsmann og [[lensherre]] på [[Bergenhus len\|Bergenhus]] fra [[1560]] til [[1560]].		'''Erik Ottesen Rosenkrantz''' (født [[1519]], død [[18. november]] [[1575]]) var en dansk adelsmann og [[lensherre]] på [[Bergenhus len\|Bergenhus]] fra [[1560]] til [[1560]].

	[[Rosenkrantz]]familien var en fremstående dansk adelsfamilie. Erik Rosenkrantz ble født i Tørning i Danmark, og ble i deler av oppveksten oppfostret av sin morfar i Brandenburg i Tyskland. Som ung mann gikk han i saksisk tjeneste. Gjennom sin farmor nedstammet han fra den norske [[Losna-ætten]] fra [[Sogn]], og arvet det store tilhørende godskomplekset i [[1547]]. Fra 1547 til [[1551]] bodde han på en av sine norske eiendommer, og representerte den norske adelen ved kongehyllingen i [[1548]]. Fra 1551 til [[1560]] var han i Danmark og hadde flere viktige stillinger der. I [[1558]] ble han gift med Helvig Hardenberg (1540-1599). I [[1559]], rett etter kroningen av kong [[Frederik II]], ble han medlem av det danske riksrådet, og utpekt til lensherre i [[Bergenhus hovedlen]]. Han kom til Bergen [[21. juli]] [[1560]].		[[Rosenkrantz]]familien var en fremstående dansk adelsfamilie. Erik [[Rosenkrantz]] ble født i Tørning i Danmark, og ble i deler av oppveksten oppfostret av sin morfar i Brandenburg i Tyskland. Som ung mann gikk han i saksisk tjeneste. Gjennom sin farmor nedstammet han fra den norske [[Losna-ætten]] fra [[Sogn]], og arvet det store tilhørende godskomplekset i [[1547]]. Fra 1547 til [[1551]] bodde han på en av sine norske eiendommer, og representerte den norske adelen ved kongehyllingen i [[1548]]. Fra 1551 til [[1560]] var han i Danmark og hadde flere viktige stillinger der. I [[1558]] ble han gift med Helvig Hardenberg (1540-1599). I [[1559]], rett etter kroningen av kong [[Frederik II]], ble han medlem av det danske riksrådet, og utpekt til lensherre i [[Bergenhus hovedlen]]. Han kom til Bergen [[21. juli]] [[1560]].

	Bergenhus hovedlen omfattet på denne tiden Vestlandet mellom [[Lindesnes]] og [[Romsdal]], i tillegg til [[Nord-Norge]] fra [[Helgeland]] og nordover. Som lensherre var Rosenkrantz øverste sivile og militære leder i dette området. Tiden hans som lensherre ble preget av [[den nordiske sjuårskrigen]]. I [[1564]] okkuperte en svensk styrke [[Trøndelag]]. Rosenkrantz samlet på eget initiativ, og med trusler om dødsstraff for dem som nektet, en styrke på ca. 4000 mann av bønder fra [[Nordhordland]] og [[Sunnhordland]]. Med denne styrken seilte han nordover i april 1564. 22. mai inntok han [[Steinvikholmen festning]] der den svenske styrken hadde forskanset seg. I [[1567]] samlet han en ny styrke av bønder fra [[Vestlandet]] for å komme [[Akershus festning]], som var truet av svenskene, til unnsetning. Blant bøndene var motstanden mot å gjøre krigstjeneste stor, og i [[1568]] sendte kongen en granskningskommisjon til Bergen for å høre klagemål fra bøndene. Konklusjonen til kommisjonen er ikke kjent, men kort tid etter søkte Rosenkrantz avskjed og fikk innvilget dette. [[31. august]] 1568 forlot han Bergen. Resten av livet bodde han på Arreskov på Fyn. Han var stiftslensmann i Odense fra 1568 til 1572, og igjen i 1575.		Bergenhus hovedlen omfattet på denne tiden Vestlandet mellom [[Lindesnes]] og [[Romsdal]], i tillegg til [[Nord-Norge]] fra [[Helgeland]] og nordover. Som lensherre var Rosenkrantz øverste sivile og militære leder i dette området. Tiden hans som lensherre ble preget av [[den nordiske sjuårskrigen]]. I [[1564]] okkuperte en svensk styrke [[Trøndelag]]. Rosenkrantz samlet på eget initiativ, og med trusler om dødsstraff for dem som nektet, en styrke på ca. 4000 mann av bønder fra [[Nordhordland]] og [[Sunnhordland]]. Med denne styrken seilte han nordover i april 1564. 22. mai inntok han [[Steinvikholmen festning]] der den svenske styrken hadde forskanset seg. I [[1567]] samlet han en ny styrke av bønder fra [[Vestlandet]] for å komme [[Akershus festning]], som var truet av svenskene, til unnsetning. Blant bøndene var motstanden mot å gjøre krigstjeneste stor, og i [[1568]] sendte kongen en granskningskommisjon til Bergen for å høre klagemål fra bøndene. Konklusjonen til kommisjonen er ikke kjent, men kort tid etter søkte Rosenkrantz avskjed og fikk innvilget dette. [[31. august]] 1568 forlot han Bergen. Resten av livet bodde han på Arreskov på Fyn. Han var stiftslensmann i Odense fra 1568 til 1572, og igjen i 1575.

Axel Scheel: Føyde til den førstefødte datter.

2018-01-08T09:41:41Z

Føyde til den førstefødte datter.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2018 kl. 09:41
Linje 9:		Linje 9:
	I tillegg til de militære tiltakene i forbindelse med krigen mot Sverige førte Rosenkrantz videre tiltakene som var satt i gang av forgjengeren, [[Christoffer Valkendorf]], for å avgrense [[hansaen\|hanseatenes]] makt i Bergen. Han var ansvarlig for utbedringen av forsvarsverkene på Bergenhus festning, der han fikk bygd [[Rosenkrantztårnet]], et viktig landemerke i byen i dag. Han bygde også et bolighus for seg selv i byen, som i dag er kjent som [[Muren i Bergen]].		I tillegg til de militære tiltakene i forbindelse med krigen mot Sverige førte Rosenkrantz videre tiltakene som var satt i gang av forgjengeren, [[Christoffer Valkendorf]], for å avgrense [[hansaen\|hanseatenes]] makt i Bergen. Han var ansvarlig for utbedringen av forsvarsverkene på Bergenhus festning, der han fikk bygd [[Rosenkrantztårnet]], et viktig landemerke i byen i dag. Han bygde også et bolighus for seg selv i byen, som i dag er kjent som [[Muren i Bergen]].

	Med kona, Helvig Hardenberg, fikk han ~~fem~~ barn, ~~alle~~ født i Bergen:		Med kona, Helvig Hardenberg, fikk han seks barn, de fem siste født i Bergen:
			* Margrethe R. (1559-1577 Arreskov), ble 1566 oppdratt hos fru Anne Hardenberg, Knud Ebbesen Ulfeldts på Kogsbølle.
	* Sofie Rosenkrantz (1560-1593) gift i 1579 på Koldinghus med riksråd og statholder i Kbh. Breide Rantzau til Rantzaushilm, Mogenstrup og Hellerup (1556 Segeberg-1618 Kbh.), sønn av statholder i Hertugdømmene Henrik R. til Breitenburg og Christina von Halle til Drakenburg og Rinteln samt gift 2. gang i Odense i 1598 med Karen Absalonsdatter Gøye og 3. gang på Kronborg i 1601 med Christence Corfitzdatter Viffert, enke etter Henrik Bille til Mogenstrup.		* Sofie Rosenkrantz (1560-1593) gift i 1579 på Koldinghus med riksråd og statholder i Kbh. Breide Rantzau til Rantzaushilm, Mogenstrup og Hellerup (1556 Segeberg-1618 Kbh.), sønn av statholder i Hertugdømmene Henrik R. til Breitenburg og Christina von Halle til Drakenburg og Rinteln samt gift 2. gang i Odense i 1598 med Karen Absalonsdatter Gøye og 3. gang på Kronborg i 1601 med Christence Corfitzdatter Viffert, enke etter Henrik Bille til Mogenstrup.
	* Otto (1562-1562)		* Otto (1562-1562)

Axel Scheel: /* Litteratur */ La til DAA.

2018-01-08T09:35:44Z

Litteratur: La til DAA.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2018 kl. 09:35
Linje 19:		Linje 19:

	* Anne Brit Vihovde: ''Erik Rosenkrantz'', Bryggens museum		* Anne Brit Vihovde: ''Erik Rosenkrantz'', Bryggens museum
			* Leon Jespersen og Henrik Poulsen: «Rosenkrantz», i: Danmarks Adels Aarbog 1985-1987, s. 705-708.
	{{wikipedia\|no}}		{{wikipedia\|no}}

Axel Scheel på 8. jan. 2018 kl. 09:30

2018-01-08T09:30:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2018 kl. 09:30
Linje 13:		Linje 13:
	* Otto (1562-1562)		* Otto (1562-1562)
	* En sønn, navn ukjent, død som spebarn		* En sønn, navn ukjent, død som spebarn
	* Anna Rosenkrantz til Søholm (1565-1618) gift i 1584 i Svendborg med Frands Rantzau til Rantzau, Schöneweide mm. (1555 Segeberg-falt 21/2 på Skjellinge Hede (mor: Christina von Halle).		* Anna Rosenkrantz til Søholm (1565-1618) gift i 1584 i Svendborg med Frands Rantzau til Rantzau, Schöneweide mm. (1555 Segeberg-falt 21/2 1612 på Skjellinge Hede (mor: Christina von Halle).
	* Jacob Eriksen Rosenkrantz til Arreskov etc. (1567-1616), lensmann på Nyborg 1601-1610 og på Hagenskov 1610-1616. Gift i 1599 på Kærstrup med Pernille Henriksdatter Gyldenstierne til Rudbjerggård (1576-1622), datter av H. Knudsen G. og Mette Ottesdatter Rud. (10 barn.)		* Jacob Eriksen Rosenkrantz til Arreskov etc. (1567-1616), lensmann på Nyborg 1601-1610 og på Hagenskov 1610-1616. Gift i 1599 på Kærstrup med Pernille Henriksdatter Gyldenstierne til Rudbjerggård (1576-1622), datter av H. Knudsen G. og Mette Ottesdatter Rud. (10 barn.)

Axel Scheel: La til barnas ektefeller.

2018-01-08T09:28:02Z

La til barnas ektefeller.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2018 kl. 09:28
Linje 10:		Linje 10:

	Med kona, Helvig Hardenberg, fikk han fem barn, alle født i Bergen:		Med kona, Helvig Hardenberg, fikk han fem barn, alle født i Bergen:
	* Sofie (1560-1593)		* Sofie Rosenkrantz (1560-1593) gift i 1579 på Koldinghus med riksråd og statholder i Kbh. Breide Rantzau til Rantzaushilm, Mogenstrup og Hellerup (1556 Segeberg-1618 Kbh.), sønn av statholder i Hertugdømmene Henrik R. til Breitenburg og Christina von Halle til Drakenburg og Rinteln samt gift 2. gang i Odense i 1598 med Karen Absalonsdatter Gøye og 3. gang på Kronborg i 1601 med Christence Corfitzdatter Viffert, enke etter Henrik Bille til Mogenstrup.
	* Otto (1562-1562)		* Otto (1562-1562)
	* En sønn, navn ukjent, død som spebarn		* En sønn, navn ukjent, død som spebarn
	* Anna (1565-1618)		* Anna Rosenkrantz til Søholm (1565-1618) gift i 1584 i Svendborg med Frands Rantzau til Rantzau, Schöneweide mm. (1555 Segeberg-falt 21/2 på Skjellinge Hede (mor: Christina von Halle).
	* Jacob (1567-1616)		* Jacob Eriksen Rosenkrantz til Arreskov etc. (1567-1616), lensmann på Nyborg 1601-1610 og på Hagenskov 1610-1616. Gift i 1599 på Kærstrup med Pernille Henriksdatter Gyldenstierne til Rudbjerggård (1576-1622), datter av H. Knudsen G. og Mette Ottesdatter Rud. (10 barn.)

	==Litteratur==		==Litteratur==