Erik Ruuds mekaniske Verksted - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 18. aug. 2023 kl. 12:48

2023-08-18T12:48:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. aug. 2023 kl. 12:48
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Erik Ruuds mekaniske Verksted.jpg\|Flyfoto over verkstedsbygningen med [[Gjøvikbanen]] bak langs verkstedbygningen og bebyggelse på [[Grefsen (strøk)\|Grefsen]] med [[Grefsen kirke]] i øvre venstre hjørne.\|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1969}}		{{thumb\|Erik Ruuds mekaniske Verksted.jpg\|Flyfoto over verkstedsbygningen med [[Gjøvikbanen]] bak langs verkstedbygningen og bebyggelse på [[Grefsen (strøk)\|Grefsen]] med [[Grefsen kirke]] i øvre venstre hjørne.\|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1969}}
	{{thumb\|Akerskart 1938 Nydalen.jpg\|Kart med industrien i Nydalen og omegn, med Erik Ruuds mekaniske verksted nede til høyre.\|[[Oslo byarkiv]]\|1938}}		{{thumb\|Akerskart 1938 Nydalen.jpg\|Kart med industrien i Nydalen og omegn, med Erik Ruuds mekaniske verksted nede til høyre.\|[[Oslo byarkiv]]\|1938}}
	'''[[Erik Ruuds mekaniske Verksted]]''' i [[Oslo]]var en ~~større~~ teknisk industribedrift som ble en av landets største produsenter av bru- og jernkonstruksjoner.		'''[[Erik Ruuds mekaniske Verksted]]''' i [[Oslo]] var en teknisk industribedrift som ble en av landets største produsenter av bru- og jernkonstruksjoner.

	Bedriften ble grunnlagt av smedmester Erik Ruud (1867–1933) som startet opp i 1898 i en smie i [[Klingenberggata (Oslo)\|Klingenberggata]] i [[Pipervika]].		Bedriften ble grunnlagt av smedmester Erik Ruud (1867–1933) som startet opp i 1898 i en smie i [[Klingenberggata (Oslo)\|Klingenberggata]] i [[Pipervika]].

Kallrustad: korr.

2023-08-18T12:48:03Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. aug. 2023 kl. 12:48
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Erik Ruuds mekaniske Verksted.jpg\|Flyfoto over verkstedsbygningen med [[Gjøvikbanen]] bak langs verkstedbygningen og bebyggelse på [[Grefsen (strøk)\|Grefsen]] med [[Grefsen kirke]] i øvre venstre hjørne.\|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1969}}		{{thumb\|Erik Ruuds mekaniske Verksted.jpg\|Flyfoto over verkstedsbygningen med [[Gjøvikbanen]] bak langs verkstedbygningen og bebyggelse på [[Grefsen (strøk)\|Grefsen]] med [[Grefsen kirke]] i øvre venstre hjørne.\|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1969}}
	{{thumb\|Akerskart 1938 Nydalen.jpg\|Kart med industrien i Nydalen og omegn, med Erik Ruuds mekaniske verksted nede til høyre.\|[[Oslo byarkiv]]\|1938}}		{{thumb\|Akerskart 1938 Nydalen.jpg\|Kart med industrien i Nydalen og omegn, med Erik Ruuds mekaniske verksted nede til høyre.\|[[Oslo byarkiv]]\|1938}}
	'''[[Erik Ruuds mekaniske Verksted]]''' var en større teknisk industribedrift som ble en av landets største produsenter ~~var~~ bru og jernkonstruksjoner.		'''[[Erik Ruuds mekaniske Verksted]]''' i [[Oslo]]var en større teknisk industribedrift som ble en av landets største produsenter av bru- og jernkonstruksjoner.

	Bedriften ble grunnlagt av smedmester Erik Ruud (1867–1933) som startet opp i 1898 i en smie i [[Klingenberggata (Oslo)\|Klingenberggata]] i [[Pipervika]].		Bedriften ble grunnlagt av smedmester Erik Ruud (1867–1933) som startet opp i 1898 i en smie i [[Klingenberggata (Oslo)\|Klingenberggata]] i [[Pipervika]].
Linje 11:		Linje 11:
	På 1920- og 1930-tallet produserte bedriften en stor andel av nye norske vei- og jernbanebroer, i årene 1924 til 1934 hadde bedriften en markedsandel på 57 % av landets jernbane- og veibruer. Det ble også laget andre typer jernkonstruksjoner som tankanlegg, turbinrør, rekkverk, dører, vinduer m.m. som også hadde en stor eksport.		På 1920- og 1930-tallet produserte bedriften en stor andel av nye norske vei- og jernbanebroer, i årene 1924 til 1934 hadde bedriften en markedsandel på 57 % av landets jernbane- og veibruer. Det ble også laget andre typer jernkonstruksjoner som tankanlegg, turbinrør, rekkverk, dører, vinduer m.m. som også hadde en stor eksport.

	Etter at Erik Ruud døde ble bedriften drevet videre av hans enke Sofie Ruud, født Kjendsli (1868–1955). Etter hennes ble den drevet av familiens arvinger. Bedriften ble nedlagt rundt 1980, og i de gamle fabrikklokalene som nå har adressen [[Vitaminveien]] 5b.		Etter at Erik Ruud døde, ble bedriften drevet videre av hans enke Sofie Ruud, født Kjendsli (1868–1955). Etter hennes død ble den drevet av familiens arvinger. Bedriften ble nedlagt rundt 1980, og i de gamle fabrikklokalene som nå har adressen [[Vitaminveien]] 5b.

	Bygningen eies nå (2022) av Celsa Steel Service som har sin opprinnelse i armeringsavdelingen i [[Christiania Spigerverk]], dagens navn fra 2007, og leverer ulike typer armeringsprodukter og betongtilbehør.		Bygningen eies nå (2022) av Celsa Steel Service som har sin opprinnelse i armeringsavdelingen i [[Christiania Spigerverk]], dagens navn fra 2007, og leverer ulike typer armeringsprodukter og betongtilbehør.

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-31T13:39:35Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 13:39
Linje 20:		Linje 20:

	{{Artikkelkoord\|59.94761\|N\|10.77677\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.94761\|N\|10.77677\|Ø}}
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Mekaniske verksteder]]		[[Kategori:Mekaniske verksteder]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

PaulVIF på 14. mar. 2023 kl. 09:08

2023-03-14T09:08:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2023 kl. 09:08
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Erik Ruuds mekaniske Verksted.jpg\|Flyfoto over verkstedsbygningen med [[Gjøvikbanen]] bak langs verkstedbygningen og bebyggelse på [[Grefsen (strøk)\|Grefsen]] med [[Grefsen kirke]] i øvre venstre hjørne.\|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1969}}		{{thumb\|Erik Ruuds mekaniske Verksted.jpg\|Flyfoto over verkstedsbygningen med [[Gjøvikbanen]] bak langs verkstedbygningen og bebyggelse på [[Grefsen (strøk)\|Grefsen]] med [[Grefsen kirke]] i øvre venstre hjørne.\|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1969}}
			{{thumb\|Akerskart 1938 Nydalen.jpg\|Kart med industrien i Nydalen og omegn, med Erik Ruuds mekaniske verksted nede til høyre.\|[[Oslo byarkiv]]\|1938}}
	'''[[Erik Ruuds mekaniske Verksted]]''' var en større teknisk industribedrift som ble en av landets største produsenter var bru og jernkonstruksjoner.		'''[[Erik Ruuds mekaniske Verksted]]''' var en større teknisk industribedrift som ble en av landets største produsenter var bru og jernkonstruksjoner.

Cnyborg på 6. okt. 2022 kl. 06:43

2022-10-06T06:43:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. okt. 2022 kl. 06:43
Linje 21:		Linje 21:
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Mekaniske verksteder]]		[[Kategori:Mekaniske verksteder]]
	~~[[Kategori:Fabrikker]]~~
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Nordre Aker]]		[[Kategori:Bydel Nordre Aker]]

PaulVIF på 1. feb. 2022 kl. 09:32

2022-02-01T09:32:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2022 kl. 09:32
Linje 10:		Linje 10:
	På 1920- og 1930-tallet produserte bedriften en stor andel av nye norske vei- og jernbanebroer, i årene 1924 til 1934 hadde bedriften en markedsandel på 57 % av landets jernbane- og veibruer. Det ble også laget andre typer jernkonstruksjoner som tankanlegg, turbinrør, rekkverk, dører, vinduer m.m. som også hadde en stor eksport.		På 1920- og 1930-tallet produserte bedriften en stor andel av nye norske vei- og jernbanebroer, i årene 1924 til 1934 hadde bedriften en markedsandel på 57 % av landets jernbane- og veibruer. Det ble også laget andre typer jernkonstruksjoner som tankanlegg, turbinrør, rekkverk, dører, vinduer m.m. som også hadde en stor eksport.

	Etter at Erik Ruud døde ble bedriften drevet videre av hans enke Sofie Ruud, født Kjendsli (1868–1955). Etter hennes ble den drevet av familiens arvinger. Bedriften ble nedlagt rundt 1980, og i de gamle fabrikklokalene som nå har adressen [[Vitaminveien]] 5b ~~var det senere produksjon~~ av ~~armeringsjern~~.		Etter at Erik Ruud døde ble bedriften drevet videre av hans enke Sofie Ruud, født Kjendsli (1868–1955). Etter hennes ble den drevet av familiens arvinger. Bedriften ble nedlagt rundt 1980, og i de gamle fabrikklokalene som nå har adressen [[Vitaminveien]] 5b.

			Bygningen eies nå (2022) av Celsa Steel Service som har sin opprinnelse i armeringsavdelingen i [[Christiania Spigerverk]], dagens navn fra 2007, og leverer ulike typer armeringsprodukter og betongtilbehør.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 1. feb. 2022 kl. 09:23

2022-02-01T09:23:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2022 kl. 09:23
Linje 4:		Linje 4:
	Bedriften ble grunnlagt av smedmester Erik Ruud (1867–1933) som startet opp i 1898 i en smie i [[Klingenberggata (Oslo)\|Klingenberggata]] i [[Pipervika]].		Bedriften ble grunnlagt av smedmester Erik Ruud (1867–1933) som startet opp i 1898 i en smie i [[Klingenberggata (Oslo)\|Klingenberggata]] i [[Pipervika]].

	Fra 1908 leide bedriften ~~lokaler i~~ lokalene etter [[Bentse Brug]] ved [[Akerselva]]~~, før den~~ fikk bygget egne lokaler, ~~den~~ stor moderne ~~verkstedsbygningen~~ på 6000 kvadratmeter som da hadde adressen [[Grefsenveien]] 52 i 1917. Tomten på 22 [[dekar]] var kjøpt av gården [[Store O (gård i Oslo)\|Store O]] og lå litt tilbaketrukket fra veien den hadde adresse til. Verkstedsbygningen fikk sidespor fra [[Gjøvikbanen]] inn i den store verkstedhallen.		Fra 1908 leide bedriften lokalene etter [[Bentse Brug]] som da hadde adressen [[Bentsebrugata]] 15 ved [[Akerselva]] fra 1917 da bedriften fikk bygget sine egne lokaler.

			De nye, selveide lokalene var en stor moderne verkstedsbygning på 6000 kvadratmeter som da hadde adressen [[Grefsenveien]] 52 i 1917. Tomten på 22 [[dekar]] var kjøpt av gården [[Store O (gård i Oslo)\|Store O]] og lå litt tilbaketrukket fra veien den hadde adresse til. Verkstedsbygningen fikk sidespor fra [[Gjøvikbanen]] inn i den store verkstedhallen.

	På 1920- og 1930-tallet produserte bedriften en stor andel av nye norske vei- og jernbanebroer, i årene 1924 til 1934 hadde bedriften en markedsandel på 57 % av landets jernbane- og veibruer. Det ble også laget andre typer jernkonstruksjoner som tankanlegg, turbinrør, rekkverk, dører, vinduer m.m. som også hadde en stor eksport.		På 1920- og 1930-tallet produserte bedriften en stor andel av nye norske vei- og jernbanebroer, i årene 1924 til 1934 hadde bedriften en markedsandel på 57 % av landets jernbane- og veibruer. Det ble også laget andre typer jernkonstruksjoner som tankanlegg, turbinrør, rekkverk, dører, vinduer m.m. som også hadde en stor eksport.

PaulVIF på 31. jan. 2022 kl. 21:09

2022-01-31T21:09:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2022 kl. 21:09
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Erik Ruuds mekaniske Verksted]]''' var en større teknisk industribedrift som ble en av landets største produsenter var bru og jernkonstruksjoner.		'''[[Erik Ruuds mekaniske Verksted]]''' var en større teknisk industribedrift som ble en av landets største produsenter var bru og jernkonstruksjoner.

	Bedriften ble grunnlagt av smedmester Erik Ruud (1867–1933) som startet opp i 1898 i en smie i [[Klingenberggata]] i [[Pipervika]]. Fra 1908 leide bedriften lokaler i lokalene etter [[Bentse Brug]] ved [[Akerselva]], før den fikk bygget egne lokaler, den stor moderne verkstedsbygningen på 6000 kvadratmeter som da hadde adressen [[Grefsenveien]] 52 i 1917. Tomten på 22 [[dekar]] var kjøpt av gården [[Store O (gård i Oslo)\|Store O]] og lå litt tilbaketrukket fra veien den hadde adresse til. Verkstedsbygningen fikk sidespor fra [[Gjøvikbanen]] inn i den store verkstedhallen.		Bedriften ble grunnlagt av smedmester Erik Ruud (1867–1933) som startet opp i 1898 i en smie i [[Klingenberggata (Oslo)\|Klingenberggata]] i [[Pipervika]].

			Fra 1908 leide bedriften lokaler i lokalene etter [[Bentse Brug]] ved [[Akerselva]], før den fikk bygget egne lokaler, den stor moderne verkstedsbygningen på 6000 kvadratmeter som da hadde adressen [[Grefsenveien]] 52 i 1917. Tomten på 22 [[dekar]] var kjøpt av gården [[Store O (gård i Oslo)\|Store O]] og lå litt tilbaketrukket fra veien den hadde adresse til. Verkstedsbygningen fikk sidespor fra [[Gjøvikbanen]] inn i den store verkstedhallen.

	På 1920- og 1930-tallet produserte bedriften en stor andel av nye norske vei- og jernbanebroer, i årene 1924 til 1934 hadde bedriften en markedsandel på 57 % av landets jernbane- og veibruer. Det ble også laget andre typer jernkonstruksjoner som tankanlegg, turbinrør, rekkverk, dører, vinduer m.m. som også hadde en stor eksport.		På 1920- og 1930-tallet produserte bedriften en stor andel av nye norske vei- og jernbanebroer, i årene 1924 til 1934 hadde bedriften en markedsandel på 57 % av landets jernbane- og veibruer. Det ble også laget andre typer jernkonstruksjoner som tankanlegg, turbinrør, rekkverk, dører, vinduer m.m. som også hadde en stor eksport.

PaulVIF på 31. jan. 2022 kl. 20:58

2022-01-31T20:58:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2022 kl. 20:58
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Erik Ruuds mekaniske Verksted.jpg\|Flyfoto over verkstedsbygningen med [[Gjøvikbanen]] bak langs verkstedbygningen og bebyggelse på [[Grefsen (strøk)\|Grefsen]] med [[Grefsen kirke]] i øvre venstre hjørne.\|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1969}}		{{thumb\|Erik Ruuds mekaniske Verksted.jpg\|Flyfoto over verkstedsbygningen med [[Gjøvikbanen]] bak langs verkstedbygningen og bebyggelse på [[Grefsen (strøk)\|Grefsen]] med [[Grefsen kirke]] i øvre venstre hjørne.\|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1969}}
	'''[[Erik Ruuds mekaniske Verksted]]''' var en større teknisk industribedrift som ble en av landets største produsenter var bru og jernkonstruksjoner.		'''[[Erik Ruuds mekaniske Verksted]]''' var en større teknisk industribedrift som ble en av landets største produsenter var bru og jernkonstruksjoner.

			Bedriften ble grunnlagt av smedmester Erik Ruud (1867–1933) som startet opp i 1898 i en smie i [[Klingenberggata]] i [[Pipervika]]. Fra 1908 leide bedriften lokaler i lokalene etter [[Bentse Brug]] ved [[Akerselva]], før den fikk bygget egne lokaler, den stor moderne verkstedsbygningen på 6000 kvadratmeter som da hadde adressen [[Grefsenveien]] 52 i 1917. Tomten på 22 [[dekar]] var kjøpt av gården [[Store O (gård i Oslo)\|Store O]] og lå litt tilbaketrukket fra veien den hadde adresse til. Verkstedsbygningen fikk sidespor fra [[Gjøvikbanen]] inn i den store verkstedhallen.

			På 1920- og 1930-tallet produserte bedriften en stor andel av nye norske vei- og jernbanebroer, i årene 1924 til 1934 hadde bedriften en markedsandel på 57 % av landets jernbane- og veibruer. Det ble også laget andre typer jernkonstruksjoner som tankanlegg, turbinrør, rekkverk, dører, vinduer m.m. som også hadde en stor eksport.

			Etter at Erik Ruud døde ble bedriften drevet videre av hans enke Sofie Ruud, født Kjendsli (1868–1955). Etter hennes ble den drevet av familiens arvinger. Bedriften ble nedlagt rundt 1980, og i de gamle fabrikklokalene som nå har adressen [[Vitaminveien]] 5b var det senere produksjon av armeringsjern.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: Ny side: {{thumb|Erik Ruuds mekaniske Verksted.jpg|Flyfoto over verkstedsbygningen med Gjøvikbanen bak langs verkstedbygningen og bebyggelse på Grefsen med Grefsen ki…

2022-01-31T20:26:46Z

Ny side: {{thumb|Erik Ruuds mekaniske Verksted.jpg|Flyfoto over verkstedsbygningen med Gjøvikbanen bak langs verkstedbygningen og bebyggelse på Grefsen med Grefsen ki…

Ny side

{{thumb|Erik Ruuds mekaniske Verksted.jpg|Flyfoto over verkstedsbygningen med [[Gjøvikbanen]] bak langs verkstedbygningen og bebyggelse på [[Grefsen (strøk)|Grefsen]] med [[Grefsen kirke]] i øvre venstre hjørne.|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]|1969}}
'''[[Erik Ruuds mekaniske Verksted]]''' var en større teknisk industribedrift som ble en av landets største produsenter var bru og jernkonstruksjoner.

== Kilder ==
* [https://www.oslobyleksikon.no/side/Erik_Ruuds_Mek._Verksted Erik Ruuds Mek. Verksted] i ''[[Oslo byleksikon]]''
* [http://industrimuseum.no/bedrifter/erikruudsmek_verksted Erik Ruuds mek. Verksted] hos industrihistorie, [[Norsk Teknisk Museum]]

{{Artikkelkoord|59.94761|N|10.77677|Ø}}
[[Kategori:Næringsliv]]
[[Kategori:Mekaniske verksteder]]
[[Kategori:Fabrikker]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bydel Nordre Aker]]
[[Kategori:Etableringer i 1898]]
[[Kategori:Opphør i 1980]]
{{bm}}