Erik Schjerpen - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Utdrag, F2

2022-03-15T09:23:32Z

Utdrag, F2

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2022 kl. 09:23
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Erik Schjerpen.PNG\|Erik Schjerpen, rundt tidlig 1910-tall.\|ukjent}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Erik Schjerpen.PNG\|Erik Schjerpen, rundt tidlig 1910-tall.\|ukjent}}</onlyinclude>
	{{thumb høyre\|Gjøvik guttekorps.PNG\|Gjøvik guttekorps med Schjerpen til høyre.\|ukjent}}		{{thumb høyre\|Gjøvik guttekorps.PNG\|Gjøvik guttekorps med Schjerpen til høyre.\|ukjent}}
	'''[[Erik Schjerpen]]''' (født 19. november 1871 i [[Vang på Hedmarken]], død 24. september 1916 i [[Gjøvik]]) var kjøpmann og idrettsleder. Han virket først og fremst i [[Gjøvik]], og var også noen år hver i [[Horten]] og [[Lillehammer]].		<onlyinclude>'''[[Erik Schjerpen]]''' (født 19. november 1871 i [[Vang på Hedmarken]], død 24. september 1916 i [[Gjøvik]]) var kjøpmann og idrettsleder. Han virket først og fremst i Gjøvik, og var også noen år hver i [[Horten]] og [[Lillehammer]]. </onlyinclude>

	==Karriere==		==Karriere==
Linje 11:		Linje 11:

	==Idrettsleder==		==Idrettsleder==
	Schjerpen ble formann i [[Gjøvik Idrætsforening]] i 1905. Han skal ha gjort en stor innsats for yngres idrett. Det var også han som sto bak den kjente utgaven av [[Tranbergrennet]], i 1907, da kong Haakon ble invitert til og overvar rennet. Schjerpen ble æresmedlem av [[Gjøvik Skiklubb\|skiklubben]] (den gang ei undergruppe av idrettslaget) i 1912.		<onlyinclude>Schjerpen ble formann i [[Gjøvik Idrætsforening]] i 1905. Han skal ha gjort en stor innsats for yngres idrett. Det var også han som sto bak den kjente utgaven av [[Tranbergrennet]], i 1907, da kong [[Haakon VII\|Haakon]] ble invitert til og overvar rennet. Schjerpen ble æresmedlem av [[Gjøvik Skiklubb\|skiklubben]] (den gang ei undergruppe av idrettslaget) i 1912.

	I 1909 tok han initiativet til å danne Kristians amts skikrets ([[Oppland skikrets]]). Stiftelsen skjedde i Gjøvik i februar samme år. «Det var en selvfølge at han ble valgt til den første formann», heter det, og satt til 1914. Han skal ha holdt foredrag om ski på bygdene og inspirert til dannelsen av ei rekke klubber, og var varamedlem i styret i [[Norges Skiforbund]] i 1911, 1912 og 1913. «Det var ingen som kunne fylle plassen etter Schjerpen da han trakk seg tilbake», heter det videre. I 1921 ble kretsen delt i [[Gudbrandsdal skikrets\|Gudbrandsdal]] og [[Vestoppland skikrets\|Vestoppland]] og dermed revitalisert.		I 1909 tok han initiativet til å danne Kristians amts skikrets ([[Oppland skikrets]]).</onlyinclude> Stiftelsen skjedde i Gjøvik i februar samme år. «Det var en selvfølge at han ble valgt til den første formann», heter det, og satt til 1914. Han skal ha holdt foredrag om ski på bygdene og inspirert til dannelsen av ei rekke klubber, og var varamedlem i styret i [[Norges Skiforbund]] i 1911, 1912 og 1913. «Det var ingen som kunne fylle plassen etter Schjerpen da han trakk seg tilbake», heter det videre. I 1921 ble kretsen delt i [[Gudbrandsdal skikrets\|Gudbrandsdal]] og [[Vestoppland skikrets\|Vestoppland]] og dermed revitalisert.

	I 1907 ble det dannet noe som het Gjøvik guttekorps. 65 gutter ble utstyrt med tregeværer og dreiv med utmarsj, geværeksersis og friidrett under Erik Schjerpens ledelse—«tydeligvis etter mønster av buekorpsene i Bergen». Gruppa ble kalt Schjerpens garde på folkemunne. I 1909 ble det også starta et musikkorps blant guttene, men i 1912 gikk begge korpsene inn.		I 1907 ble det dannet noe som het Gjøvik guttekorps. 65 gutter ble utstyrt med tregeværer og dreiv med utmarsj, geværeksersis og friidrett under Erik Schjerpens ledelse—«tydeligvis etter mønster av buekorpsene i Bergen». Gruppa ble kalt Schjerpens garde på folkemunne. I 1909 ble det også starta et musikkorps blant guttene, men i 1912 gikk begge korpsene inn.
Linje 55:		Linje 55:
	[[Kategori:Idrettsledere]]		[[Kategori:Idrettsledere]]
	{{bm}}		{{bm}}
	~~[[Kategori:F-merkingsforslag]]~~		{{F2}}

MortenHV: /* Kilder og litteratur */

2022-03-06T09:02:06Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2022 kl. 09:02
Linje 36:		Linje 36:
	*{{Granvin 1914}}, s. 44		*{{Granvin 1914}}, s. 44
	*Huitfeldt-Kaas, Hartvig (1917). ''Mjøsens fisker og fiskerier'', s. 210		*Huitfeldt-Kaas, Hartvig (1917). ''Mjøsens fisker og fiskerier'', s. 210
	*Dødsannonse, ''Oplendingen'' 14. januar 1943		*Dødsannonse for Marie Schjerpen, ''Oplendingen'' 14. januar 1943
	*Michelsen, Alf (red., 1950). ''Handel og vandel: en beretning om Gjøvik handelsstands forening gjennom 50 år 1900–1950'', s. 24–25		*Michelsen, Alf (red., 1950). ''Handel og vandel: en beretning om Gjøvik handelsstands forening gjennom 50 år 1900–1950'', s. 24–25
	*Ranheim, Erling (1955). ''Østlandet Nord'', bind 5 av ''Norske skiløpere'', s. 708-711, 716-717, 745		*Ranheim, Erling (1955). ''Østlandet Nord'', bind 5 av ''Norske skiløpere'', s. 708-711, 716-717, 745

MortenHV: noe mer

2022-03-06T09:00:16Z

noe mer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2022 kl. 09:00
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Erik Schjerpen.PNG\|Erik Schjerpen, rundt tidlig 1910-tall.\|ukjent}}		{{thumb høyre\|Erik Schjerpen.PNG\|Erik Schjerpen, rundt tidlig 1910-tall.\|ukjent}}
	{{thumb høyre\|Gjøvik guttekorps.PNG\|Gjøvik guttekorps med Schjerpen til høyre.\|ukjent}}		{{thumb høyre\|Gjøvik guttekorps.PNG\|Gjøvik guttekorps med Schjerpen til høyre.\|ukjent}}
	'''[[Erik Schjerpen]]''' (født 19. november 1871 i [[Vang ~~i Hedmark~~]], død 24. september 1916 i [[Gjøvik]]) var kjøpmann og idrettsleder. Han virket først og fremst i [[Gjøvik]], og var også noen år hver i [[Horten]] og [[Lillehammer]].		'''[[Erik Schjerpen]]''' (født 19. november 1871 i [[Vang på Hedmarken]], død 24. september 1916 i [[Gjøvik]]) var kjøpmann og idrettsleder. Han virket først og fremst i [[Gjøvik]], og var også noen år hver i [[Horten]] og [[Lillehammer]].

	==Karriere==		==Karriere==
Linje 15:		Linje 15:
	I 1909 tok han initiativet til å danne Kristians amts skikrets ([[Oppland skikrets]]). Stiftelsen skjedde i Gjøvik i februar samme år. «Det var en selvfølge at han ble valgt til den første formann», heter det, og satt til 1914. Han skal ha holdt foredrag om ski på bygdene og inspirert til dannelsen av ei rekke klubber, og var varamedlem i styret i [[Norges Skiforbund]] i 1911, 1912 og 1913. «Det var ingen som kunne fylle plassen etter Schjerpen da han trakk seg tilbake», heter det videre. I 1921 ble kretsen delt i [[Gudbrandsdal skikrets\|Gudbrandsdal]] og [[Vestoppland skikrets\|Vestoppland]] og dermed revitalisert.		I 1909 tok han initiativet til å danne Kristians amts skikrets ([[Oppland skikrets]]). Stiftelsen skjedde i Gjøvik i februar samme år. «Det var en selvfølge at han ble valgt til den første formann», heter det, og satt til 1914. Han skal ha holdt foredrag om ski på bygdene og inspirert til dannelsen av ei rekke klubber, og var varamedlem i styret i [[Norges Skiforbund]] i 1911, 1912 og 1913. «Det var ingen som kunne fylle plassen etter Schjerpen da han trakk seg tilbake», heter det videre. I 1921 ble kretsen delt i [[Gudbrandsdal skikrets\|Gudbrandsdal]] og [[Vestoppland skikrets\|Vestoppland]] og dermed revitalisert.

	I 1907 ble det dannet noe som het Gjøvik guttekorps. 65 gutter ble utstyrt med tregeværer og dreiv med utmarsj, geværeksersis og friidrett under Erik Schjerpens ledelse—«tydeligvis etter mønster av buekorpsene i Bergen». Gruppa ble kalt Schjerpens garde på folkemunne. I 1909 ble det også starta et musikkorps blant guttene, men i 1912 gikk begge korpsene inn. I 1908 ble [[Gjøvik og omegns krets av Norges Livredningsselskap]] grunnlagt, igjen med Schjerpen som medstifter. Han var også aktiv i [[Gjøvik handelsstands forening]].		I 1907 ble det dannet noe som het Gjøvik guttekorps. 65 gutter ble utstyrt med tregeværer og dreiv med utmarsj, geværeksersis og friidrett under Erik Schjerpens ledelse—«tydeligvis etter mønster av buekorpsene i Bergen». Gruppa ble kalt Schjerpens garde på folkemunne. I 1909 ble det også starta et musikkorps blant guttene, men i 1912 gikk begge korpsene inn.

			I 1908 ble [[Gjøvik og omegns krets av Norges Livredningsselskap]] grunnlagt, igjen med Schjerpen som medstifter. Han var også aktiv i [[Gjøvik handelsstands forening]].

	==Familie==		==Familie==
	I september 1901 gifta ~~han~~ seg med Marie Karoline Klevenberg, en datter av [[W.M. Klevenberg]]. De fikk barna Ivar i 1902, Astrid i 1904 og Aksel i 1906. Aksel, som vel var oppkalt etter en [[Aksel Klevenberg\|onkel på morssida]], døde omlag et halvt år gammel.		I september 1901 gifta Erik Schjerpen seg med [[Marie Schjerpen\|Marie Karoline Klevenberg]] (1877–1943), en datter av [[W.M. Klevenberg]]. De fikk barna Ivar i 1902, Astrid (g. Lavold) i 1904 og Aksel i 1906. Aksel, som vel var oppkalt etter en [[Aksel Klevenberg\|onkel på morssida]], døde omlag et halvt år gammel.

	[[Fil:E Schjerpen eftf (Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914).JPG\|thumb\|center\|1000px\|Interiøret i ''E. Schjerpen eftf.'', ca. 1914.]]		[[Fil:E Schjerpen eftf (Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914).JPG\|thumb\|center\|1000px\|Interiøret i ''E. Schjerpen eftf.'', ca. 1914.]]
Linje 34:		Linje 36:
	*{{Granvin 1914}}, s. 44		*{{Granvin 1914}}, s. 44
	*Huitfeldt-Kaas, Hartvig (1917). ''Mjøsens fisker og fiskerier'', s. 210		*Huitfeldt-Kaas, Hartvig (1917). ''Mjøsens fisker og fiskerier'', s. 210
	*Michelsen, Alf (red.). ''Handel og vandel: en beretning om Gjøvik handelsstands forening gjennom 50 år 1900–1950'', s. 24–25		*Dødsannonse, ''Oplendingen'' 14. januar 1943
			*Michelsen, Alf (red., 1950). ''Handel og vandel: en beretning om Gjøvik handelsstands forening gjennom 50 år 1900–1950'', s. 24–25
	*Ranheim, Erling (1955). ''Østlandet Nord'', bind 5 av ''Norske skiløpere'', s. 708-711, 716-717, 745		*Ranheim, Erling (1955). ''Østlandet Nord'', bind 5 av ''Norske skiløpere'', s. 708-711, 716-717, 745
	*{{Mollgard Gjøvik}}, s. 298–299, 303		*{{Mollgard Gjøvik}}, s. 298–299, 303

MortenHV: /* Familie */

2022-02-15T20:33:51Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2022 kl. 20:33
Linje 18:		Linje 18:

	==Familie==		==Familie==
	I september 1901 gifta han seg med Marie Karoline Klevenberg, en datter av [[W.M. Klevenberg]]. De fikk barna Ivar i 1902, Astrid i 1904 og Aksel i 1906. Aksel døde omlag et halvt år gammel.		I september 1901 gifta han seg med Marie Karoline Klevenberg, en datter av [[W.M. Klevenberg]]. De fikk barna Ivar i 1902, Astrid i 1904 og Aksel i 1906. Aksel, som vel var oppkalt etter en [[Aksel Klevenberg\|onkel på morssida]], døde omlag et halvt år gammel.

	[[Fil:E Schjerpen eftf (Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914).JPG\|thumb\|center\|1000px\|Interiøret i ''E. Schjerpen eftf.'', ca. 1914.]]		[[Fil:E Schjerpen eftf (Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914).JPG\|thumb\|center\|1000px\|Interiøret i ''E. Schjerpen eftf.'', ca. 1914.]]
	<br clear="all"/>		<br clear="all"/>

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*{{folketelling\|pf01052060005764\|Erik Johannessøn\|1875\|Vang prestegjeld, Vang sokn og Furnes sokn}}		*{{folketelling\|pf01052060005764\|Erik Johannessøn\|1875\|Vang prestegjeld, Vang sokn og Furnes sokn}}

MortenHV: ekspanderer, vil gå for F2

2022-02-15T20:28:05Z

ekspanderer, vil gå for F2

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2022 kl. 20:28
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Erik Schjerpen.PNG\|Erik Schjerpen, rundt tidlig 1910-tall.\|ukjent}}		{{thumb høyre\|Erik Schjerpen.PNG\|Erik Schjerpen, rundt tidlig 1910-tall.\|ukjent}}
	{{thumb høyre\|Gjøvik guttekorps.PNG\|Gjøvik guttekorps med Schjerpen til høyre.\|ukjent}}		{{thumb høyre\|Gjøvik guttekorps.PNG\|Gjøvik guttekorps med Schjerpen til høyre.\|ukjent}}
	'''[[Erik Schjerpen]]''' (født 19. november 1871 i [[Vang i Hedmark]], død?) var kjøpmann og idrettsleder i [[Gjøvik]] og [[Lillehammer]].		'''[[Erik Schjerpen]]''' (født 19. november 1871 i [[Vang i Hedmark]], død 24. september 1916 i [[Gjøvik]]) var kjøpmann og idrettsleder. Han virket først og fremst i [[Gjøvik]], og var også noen år hver i [[Horten]] og [[Lillehammer]].

	Han fullførte middelskolen, og begynte så i lære som handelsmann. Han begynte hos onkelen [[A. O. Schjerpen]] i [[Veldre]], så hos [[Hans Bernhard Falk (1829-1906)\|Hans Bernhard Falk]] i Gjøvik ~~fra~~ 1891. Etter ni år kom han til [[O. H. Sollie]] i [[Horten]]. I [[folketellinga 1900\|1900]] bodde han i [[Torggata (Horten)\|Torvgaden]] 9, som pensjonær hos familien Josefsen og «Handelsfuldmæktig ved Kolonialforretning». Han ble forfremma fra fullmektig til kompanjong i 1901, men allerede i 1902 dro han tilbake til Gjøvik for å overta [[Reidar Skattebo]]s kolonialforretning. Schjerpen satsa på et dyrere segment av markedet:		==Karriere==
			Han var sønn av Johannes Olsøn Skjerpen og Anne Eriksdatter. Han fullførte middelskolen, og begynte så i lære som handelsmann. Han begynte hos onkelen [[A. O. Schjerpen]] i [[Veldre]], så hos [[Hans Bernhard Falk (1829-1906)\|Hans Bernhard Falk]] i Gjøvik i 1891. Etter ni år der kom han til [[O. H. Sollie]] i [[Horten]]. I [[folketellinga 1900\|1900]] bodde han i [[Torggata (Horten)\|Torvgaden]] 9, som pensjonær hos familien Josefsen og «Handelsfuldmæktig ved Kolonialforretning». Han ble forfremma fra fullmektig til kompanjong i 1901, men allerede i 1902 dro han tilbake til Gjøvik for å overta [[Reidar Skattebo]]s kolonialforretning. Schjerpen fikk borgerbrev og satsa på et dyrere segment av markedet:

	{{sitat\|[...] saavel i utstyr som varer og omsætning blev [den] en av byens betydeligste specialforretninger med kundekreds saavel i landdistriktene som i byen, specielt hoteller og sanatorier over Vestoplandene og i Valdres. Forretningen importerer direkte hedevine, champagne, rinskvine, cigarer og egte schweitzerost. Som specialitet har endvirede hr. Schjerpen i aarenes løp arbeidet til større forbruk av Mjøsørret, som derved er kommet op i godt konkurranceforhold til laksen og særlig vundet indpas ved de større turisthoteller.}}		{{sitat\|[...] saavel i utstyr som varer og omsætning blev [den] en av byens betydeligste specialforretninger med kundekreds saavel i landdistriktene som i byen, specielt hoteller og sanatorier over Vestoplandene og i Valdres. Forretningen importerer direkte hedevine, champagne, rinskvine, cigarer og egte schweitzerost. Som specialitet har endvirede hr. Schjerpen i aarenes løp arbeidet til større forbruk av Mjøsørret, som derved er kommet op i godt konkurranceforhold til laksen og særlig vundet indpas ved de større turisthoteller.}}

	Adressen, både på arbeid og hjemme, var [[Trondhjemsvegen (Gjøvik)\|Trondhjemsveien]] 7. Forretningen ble overtatt av [[Nils Fostvedt]] i 1913 og Schjerpen flytta til Lillehammer i 1914. Som fiskeriinteressert ble for øvrig Schjerpen kjent for et forsøk med å sette ut kreps i Mjøsa.		Adressen, både på arbeid og hjemme, var [[Trondhjemsvegen (Gjøvik)\|Trondhjemsveien]] 7. Forretningen ble overtatt av [[Nils Fostvedt]] i 1913, og Schjerpen flytta til Lillehammer i 1914. [[Borgerbrev]]et i Gjøvik sa han opp 26. januar dette året. Som fiskeriinteressert ble for øvrig Schjerpen kjent for et forsøk med å sette ut kreps i Mjøsa.

	Schjerpen ble formann i [[Gjøvik Idrætsforening]] i 1905. Han skal ha gjort en stor innsats for yngres idrett. Det var også han som sto bak den kjente ~~episoden~~ da kong Haakon ble invitert til, og overvar~~, [[Tranbergrennet]] i 1907~~. ~~Han~~ ble æresmedlem av [[Gjøvik Skiklubb\|skiklubben]] (den gang ei undergruppe) i 1912.		==Idrettsleder==
			Schjerpen ble formann i [[Gjøvik Idrætsforening]] i 1905. Han skal ha gjort en stor innsats for yngres idrett. Det var også han som sto bak den kjente utgaven av [[Tranbergrennet]], i 1907, da kong Haakon ble invitert til og overvar rennet. Schjerpen ble æresmedlem av [[Gjøvik Skiklubb\|skiklubben]] (den gang ei undergruppe av idrettslaget) i 1912.

	I 1909 tok han initiativet til å danne Kristians amts skikrets ([[Oppland skikrets]])~~, som ble stifta~~ i Gjøvik i februar samme år. «Det var en selvfølge at han ble valgt til den første formann», heter det, og satt til 1914. Han skal ha holdt foredrag om ski på bygdene og inspirert til dannelsen av ei rekke klubber, og var varamedlem i styret i [[Norges Skiforbund]] i 1911, 1912 og 1913. «Det var ingen som kunne fylle plassen etter Schjerpen da han trakk seg tilbake», heter det videre. I 1921 ble kretsen delt og dermed revitalisert.		I 1909 tok han initiativet til å danne Kristians amts skikrets ([[Oppland skikrets]]). Stiftelsen skjedde i Gjøvik i februar samme år. «Det var en selvfølge at han ble valgt til den første formann», heter det, og satt til 1914. Han skal ha holdt foredrag om ski på bygdene og inspirert til dannelsen av ei rekke klubber, og var varamedlem i styret i [[Norges Skiforbund]] i 1911, 1912 og 1913. «Det var ingen som kunne fylle plassen etter Schjerpen da han trakk seg tilbake», heter det videre. I 1921 ble kretsen delt i [[Gudbrandsdal skikrets\|Gudbrandsdal]] og [[Vestoppland skikrets\|Vestoppland]] og dermed revitalisert.

	I 1907 ble det dannet noe som het Gjøvik guttekorps. 65 gutter ble utstyrt med tregeværer og dreiv med utmarsj, geværeksersis og friidrett under Erik ~~Schjerpen~~—«tydeligvis etter mønster av buekorpsene i Bergen». ~~Det~~ ble kalt Schjerpens garde på folkemunne. I 1909 ble det også starta et musikkorps blant guttene, men i 1912 gikk begge inn. I 1908 ble [[Gjøvik og omegns krets av Norges Livredningsselskap]] grunnlagt, igjen med Schjerpen som medstifter. Han var også aktiv i [[Gjøvik handelsstands forening]].		I 1907 ble det dannet noe som het Gjøvik guttekorps. 65 gutter ble utstyrt med tregeværer og dreiv med utmarsj, geværeksersis og friidrett under Erik Schjerpens ledelse—«tydeligvis etter mønster av buekorpsene i Bergen». Gruppa ble kalt Schjerpens garde på folkemunne. I 1909 ble det også starta et musikkorps blant guttene, men i 1912 gikk begge korpsene inn. I 1908 ble [[Gjøvik og omegns krets av Norges Livredningsselskap]] grunnlagt, igjen med Schjerpen som medstifter. Han var også aktiv i [[Gjøvik handelsstands forening]].

	[[Fil:E Schjerpen eftf (Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914).JPG\|thumb\|1000px\|Interiøret i ''E. Schjerpen eftf.'', ca. 1914.]]		==Familie==
			I september 1901 gifta han seg med Marie Karoline Klevenberg, en datter av [[W.M. Klevenberg]]. De fikk barna Ivar i 1902, Astrid i 1904 og Aksel i 1906. Aksel døde omlag et halvt år gammel.

			[[Fil:E Schjerpen eftf (Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914).JPG\|thumb\|center\|1000px\|Interiøret i ''E. Schjerpen eftf.'', ca. 1914.]]
	<br clear="all"/>		<br clear="all"/>
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
			*{{folketelling\|pf01052060005764\|Erik Johannessøn\|1875\|Vang prestegjeld, Vang sokn og Furnes sokn}}
			*{{folketelling\|pf01052725001686\|Erik Johannessen Hvalstad\|1891\|Ringsaker herred}}
	*{{folketelling\|pf01037130005249\|Eirik Scherpen\|1900\|Horten ladested}}		*{{folketelling\|pf01037130005249\|Eirik Scherpen\|1900\|Horten ladested}}
	*{{folketelling\|pf01036423003516\|E. Schjerpen\|1910\|Gjøvik kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01036423003516\|E. Schjerpen\|1910\|Gjøvik kjøpstad}}
	*~~''Fra~~ Gjøvik ~~og omliggende distrikters næringsliv~~ 1914'', s. 44		*{{digitalarkivet\|pv00000005738717\|Erik Johannesen Skjerpen\|Klokkerbok for Vardal prestegjeld, Gjøvik by sokn 1894-1902}} (bryllup)
			*{{digitalarkivet\|pc00000000684599\|Erik Johansen Schjerpen\|Borgere i Gjøvik 1861-1922}}
			*{{digitalarkivet\|pg00000001024433\|Erik Skjerpen\|Ministerialbok for Vardal prestegjeld, Gjøvik by sokn 1901-1911}} (pårørende)
			*{{digitalarkivet\|pg00000003621417\|Erik Skjerpen\|Klokkerbok for Vardal prestegjeld, Gjøvik by sokn 1911-1922}} (dødsfall)
			*{{Granvin 1914}}, s. 44
	*Huitfeldt-Kaas, Hartvig (1917). ''Mjøsens fisker og fiskerier'', s. 210		*Huitfeldt-Kaas, Hartvig (1917). ''Mjøsens fisker og fiskerier'', s. 210
	*Michelsen, Alf (red.). ''Handel og vandel: en beretning om Gjøvik handelsstands forening gjennom 50 år 1900–1950'', s. 24–25		*Michelsen, Alf (red.). ''Handel og vandel: en beretning om Gjøvik handelsstands forening gjennom 50 år 1900–1950'', s. 24–25
	*Ranheim, Erling (1955). ''Østlandet Nord'', bind 5 av ''Norske skiløpere'', s. 708-711, 716-717, 745		*Ranheim, Erling (1955). ''Østlandet Nord'', bind 5 av ''Norske skiløpere'', s. 708-711, 716-717, 745
	*{{Mollgard Gjøvik}}, s. 298–299, 303		*{{Mollgard Gjøvik}}, s. 298–299, 303

	~~==Eksterne lenker==~~

	* {{hbr1-1\|pf01037130005249\|Erik Schjerpen}}		* {{hbr1-1\|pf01037130005249\|Erik Schjerpen}}

	{{DEFAULTSORT:Schjerpen; Erik}}		{{DEFAULTSORT:Schjerpen; Erik}}
	[[Kategori:Fødsler i 1871]]		[[Kategori:Fødsler i 1871]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1916]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Hamar kommune]]		[[Kategori:Hamar kommune]]
			[[Kategori:Vang på Hedmarken]]
			[[Kategori:Ringsaker kommune]]
	[[Kategori:Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Gjøvik kommune]]
			[[Kategori:Horten kommune]]
	[[Kategori:Lillehammer kommune]]		[[Kategori:Lillehammer kommune]]
	[[Kategori:Handelsfolk]]		[[Kategori:Handelsfolk]]
	[[Kategori:Idrettsledere]]		[[Kategori:Idrettsledere]]
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:F-merkingsforslag]]

MortenHV på 4. feb. 2019 kl. 20:21

2019-02-04T20:21:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2019 kl. 20:21
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Erik Schjerpen]]''' (født 19. november 1871 i [[Vang i Hedmark]], død?) var kjøpmann og idrettsleder i [[Gjøvik]] og [[Lillehammer]].		'''[[Erik Schjerpen]]''' (født 19. november 1871 i [[Vang i Hedmark]], død?) var kjøpmann og idrettsleder i [[Gjøvik]] og [[Lillehammer]].

	Han fullførte middelskolen, og begynte så i lære som handelsmann. Han begynte hos onkelen [[A. O. Schjerpen]] i [[Veldre]], så hos [[Hans Bernhard Falk (1829-1906)\|Hans Bernhard Falk]] i Gjøvik fra 1891. Etter ni år kom han til [[O. H. Sollie]] i [[Horten]]. I [[folketellinga 1900\|1900]] bodde han i [[Torggata (Horten)\|Torvgaden]] 9, som pensjonær hos familien Josefsen og «Handelsfuldmæktig ved Kolonialforretning». Han ble forfremma fra fullmektig til kompanjong i 1901, men allerede i 1902 dro han tilbake til Gjøvik for å overta [[R. Skattebo]]s kolonialforretning. Schjerpen satsa på et dyrere segment av markedet:		Han fullførte middelskolen, og begynte så i lære som handelsmann. Han begynte hos onkelen [[A. O. Schjerpen]] i [[Veldre]], så hos [[Hans Bernhard Falk (1829-1906)\|Hans Bernhard Falk]] i Gjøvik fra 1891. Etter ni år kom han til [[O. H. Sollie]] i [[Horten]]. I [[folketellinga 1900\|1900]] bodde han i [[Torggata (Horten)\|Torvgaden]] 9, som pensjonær hos familien Josefsen og «Handelsfuldmæktig ved Kolonialforretning». Han ble forfremma fra fullmektig til kompanjong i 1901, men allerede i 1902 dro han tilbake til Gjøvik for å overta [[Reidar Skattebo]]s kolonialforretning. Schjerpen satsa på et dyrere segment av markedet:

	{{sitat\|[...] saavel i utstyr som varer og omsætning blev [den] en av byens betydeligste specialforretninger med kundekreds saavel i landdistriktene som i byen, specielt hoteller og sanatorier over Vestoplandene og i Valdres. Forretningen importerer direkte hedevine, champagne, rinskvine, cigarer og egte schweitzerost. Som specialitet har endvirede hr. Schjerpen i aarenes løp arbeidet til større forbruk av Mjøsørret, som derved er kommet op i godt konkurranceforhold til laksen og særlig vundet indpas ved de større turisthoteller.}}		{{sitat\|[...] saavel i utstyr som varer og omsætning blev [den] en av byens betydeligste specialforretninger med kundekreds saavel i landdistriktene som i byen, specielt hoteller og sanatorier over Vestoplandene og i Valdres. Forretningen importerer direkte hedevine, champagne, rinskvine, cigarer og egte schweitzerost. Som specialitet har endvirede hr. Schjerpen i aarenes løp arbeidet til større forbruk av Mjøsørret, som derved er kommet op i godt konkurranceforhold til laksen og særlig vundet indpas ved de større turisthoteller.}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Kjøpmenn» til «Kategori:Handelsfolk»

2018-08-02T08:53:58Z

Teksterstatting – «Kategori:Kjøpmenn» til «Kategori:Handelsfolk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2018 kl. 08:53
Linje 36:		Linje 36:
	[[Kategori:Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Gjøvik kommune]]
	[[Kategori:Lillehammer kommune]]		[[Kategori:Lillehammer kommune]]
	[[Kategori:~~Kjøpmenn~~]]		[[Kategori:Handelsfolk]]
	[[Kategori:Idrettsledere]]		[[Kategori:Idrettsledere]]
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2016-02-09T18:30:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2016 kl. 18:30
Linje 38:		Linje 38:
	[[Kategori:Kjøpmenn]]		[[Kategori:Kjøpmenn]]
	[[Kategori:Idrettsledere]]		[[Kategori:Idrettsledere]]
			{{bm}}

Cnyborg: hbr

2016-02-05T10:03:23Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2016 kl. 10:03
Linje 18:		Linje 18:
	<br clear="all"/>		<br clear="all"/>
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*{{folketelling\|pf01037130005249\|Eirik ~~Schjerpen~~\|1900\|Horten ladested}}		*{{folketelling\|pf01037130005249\|Eirik Scherpen\|1900\|Horten ladested}}
	*{{folketelling\|pf01036423003516\|E. Schjerpen\|1910\|Gjøvik kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01036423003516\|E. Schjerpen\|1910\|Gjøvik kjøpstad}}
	*''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914'', s. 44		*''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914'', s. 44
Linje 25:		Linje 25:
	*Ranheim, Erling (1955). ''Østlandet Nord'', bind 5 av ''Norske skiløpere'', s. 708-711, 716-717, 745		*Ranheim, Erling (1955). ''Østlandet Nord'', bind 5 av ''Norske skiløpere'', s. 708-711, 716-717, 745
	*{{Mollgard Gjøvik}}, s. 298–299, 303		*{{Mollgard Gjøvik}}, s. 298–299, 303

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01037130005249\|Erik Schjerpen}}

	{{DEFAULTSORT:Schjerpen; Erik}}		{{DEFAULTSORT:Schjerpen; Erik}}

MortenHV: +bilde

2015-03-06T15:17:52Z

+bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2015 kl. 15:17
Linje 15:		Linje 15:
	I 1907 ble det dannet noe som het Gjøvik guttekorps. 65 gutter ble utstyrt med tregeværer og dreiv med utmarsj, geværeksersis og friidrett under Erik Schjerpen—«tydeligvis etter mønster av buekorpsene i Bergen». Det ble kalt Schjerpens garde på folkemunne. I 1909 ble det også starta et musikkorps blant guttene, men i 1912 gikk begge inn. I 1908 ble [[Gjøvik og omegns krets av Norges Livredningsselskap]] grunnlagt, igjen med Schjerpen som medstifter. Han var også aktiv i [[Gjøvik handelsstands forening]].		I 1907 ble det dannet noe som het Gjøvik guttekorps. 65 gutter ble utstyrt med tregeværer og dreiv med utmarsj, geværeksersis og friidrett under Erik Schjerpen—«tydeligvis etter mønster av buekorpsene i Bergen». Det ble kalt Schjerpens garde på folkemunne. I 1909 ble det også starta et musikkorps blant guttene, men i 1912 gikk begge inn. I 1908 ble [[Gjøvik og omegns krets av Norges Livredningsselskap]] grunnlagt, igjen med Schjerpen som medstifter. Han var også aktiv i [[Gjøvik handelsstands forening]].

			[[Fil:E Schjerpen eftf (Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914).JPG\|thumb\|1000px\|Interiøret i ''E. Schjerpen eftf.'', ca. 1914.]]
			<br clear="all"/>
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*{{folketelling\|pf01037130005249\|Eirik Schjerpen\|1900\|Horten ladested}}		*{{folketelling\|pf01037130005249\|Eirik Schjerpen\|1900\|Horten ladested}}