Erika Lie Nissen (1845–1903) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Liv og virke */

2023-05-12T09:05:21Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2023 kl. 09:05
Linje 10:		Linje 10:
	==Liv og virke==		==Liv og virke==

	Den første musikkopplæringa fikk hun av mora og den eldre søstera [[Ida Lie]]. Da hun var sju år gammel døde faren, og mora tok med barna til Christiania. Der fikk hun klaverundervisning hos [[Halfdan Kjerulf]], som med en gang så at hun hadde et stort talent. Etter en tid fikk hun anledning til å studere under [[Theodor Kullak]] i Berlin. Her traff hun også [[Rikard Nordraak]] som hun en kort periode var forlovet med og som tilegnet sin ''Scherzo Capriccio'', også kalt «Fjeldbækken» til henne.		Den første musikkopplæringa fikk hun av mora og den eldre søstera [[Ida Lie]]. Da hun var sju år gammel, døde faren, og mora tok med barna til Christiania. Der fikk hun klaverundervisning hos [[Halfdan Kjerulf]], som med en gang så at hun hadde et stort talent. Etter en tid fikk hun anledning til å studere under [[Theodor Kullak]] i Berlin. Her traff hun også [[Rikard Nordraak]] som hun en kort periode var forlovet med og som tilegnet sin ''Scherzo Capriccio'', også kalt «Fjeldbækken» til henne.

	Etter tre års tid kom en annen av Kjerulfs elever, [[Agathe Backer Grøndahl]], og de to delte da rom på et pensjonat. Erika Lie ble en viktig inspirasjon for Agathe Backer Grøndahl. De to ble senere omtalt som «Flygelsøstrene» av Hans von Bülow, og sammen med [[Edmund Neupert]] ble de regna som Norges fremste klaverspillere. I sine to siste år på akademiet i Berlin virka Erika Lie også som lærer. Hun holdt sin avskjedskonsert i 1866, og fikk svært god kritikk for den.		Etter tre års tid kom en annen av Kjerulfs elever, [[Agathe Backer Grøndahl]], og de to delte da rom på et pensjonat. Erika Lie ble en viktig inspirasjon for Agathe Backer Grøndahl. De to ble senere omtalt som «Flygelsøstrene» av Hans von Bülow, og sammen med [[Edmund Neupert]] ble de regna som Norges fremste klaverspillere. I sine to siste år på akademiet i Berlin virka Erika Lie også som lærer. Hun holdt sin avskjedskonsert i 1866, og fikk svært god kritikk for den.

Kallrustad: /* Liv og virke */ gater og veger

2023-05-12T09:04:06Z

Liv og virke: gater og veger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2023 kl. 09:04
Linje 24:		Linje 24:
	Hun ble gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.		Hun ble gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.

	[[Erika Nissens gate (Oslo)\|Erika Nissens gate]] fikk navn etter henne i 1914.		[[Erika Nissens gate (Oslo)\|Erika Nissens gate]] Oslo fikk navn etter henne i 1914. Ellers er [[Erika Nissens veg (Kongsvinger)\|Erika Nissens veg]] i [[Kongsvinger]] og [[Erika Nissens vei (Stavanger)\|Erika Nissens vei]] i [[Stavanger]] oppkalt etter henne.

	==Referanser==		==Referanser==

PaulVIF på 7. jul. 2017 kl. 16:46

2017-07-07T16:46:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2017 kl. 16:46
Linje 37:		Linje 37:
	{{DEFAULTSORT:Nissen, Erika Lie}}		{{DEFAULTSORT:Nissen, Erika Lie}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[kategori:~~Musikere~~]]		[[kategori:Pianister]]
			[[Kategori:Musikkpedagoger]]
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
	[[kategori:Oslo kommune]]		[[kategori:Oslo kommune]]

PaulVIF: /* Liv og virke */

2017-07-07T13:49:59Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2017 kl. 13:49
Linje 10:		Linje 10:
	==Liv og virke==		==Liv og virke==

	Den første musikkopplæringa fikk hun av mora og den eldre søstera [[Ida Lie]]. Da hun var sju år gammel døde faren, og mora tok med barna til Christiania. Der fikk hun klaverundervisning hos [[Halfdan Kjerulf]], som med en gang så at hun hadde et stort talent. Etter en tid fikk hun anledning til å studere under [[Theodor Kullak]] i Berlin. Her traff hun også [[Rikard Nordraak]] som tilegnet sin ''Scherzo Capriccio'', også kalt «Fjeldbækken» til henne. Etter tre års tid kom en annen av Kjerulfs elever, [[Agathe Backer Grøndahl]], og de to delte da rom på et pensjonat. Erika Lie ble en viktig inspirasjon for Agathe Backer Grøndahl. De to ble senere omtalt som «Flygelsøstrene» av Hans von Bülow, og sammen med [[Edmund Neupert]] ble de regna som Norges fremste klaverspillere. I sine to siste år på akademiet i Berlin virka Erika Lie også som lærer. Hun holdt sin avskjedskonsert i 1866, og fikk svært god kritikk for den.		Den første musikkopplæringa fikk hun av mora og den eldre søstera [[Ida Lie]]. Da hun var sju år gammel døde faren, og mora tok med barna til Christiania. Der fikk hun klaverundervisning hos [[Halfdan Kjerulf]], som med en gang så at hun hadde et stort talent. Etter en tid fikk hun anledning til å studere under [[Theodor Kullak]] i Berlin. Her traff hun også [[Rikard Nordraak]] som hun en kort periode var forlovet med og som tilegnet sin ''Scherzo Capriccio'', også kalt «Fjeldbækken» til henne.

			Etter tre års tid kom en annen av Kjerulfs elever, [[Agathe Backer Grøndahl]], og de to delte da rom på et pensjonat. Erika Lie ble en viktig inspirasjon for Agathe Backer Grøndahl. De to ble senere omtalt som «Flygelsøstrene» av Hans von Bülow, og sammen med [[Edmund Neupert]] ble de regna som Norges fremste klaverspillere. I sine to siste år på akademiet i Berlin virka Erika Lie også som lærer. Hun holdt sin avskjedskonsert i 1866, og fikk svært god kritikk for den.

	I 1868 reiste hun til Paris for å utvikle seg videre som musiker, og der ble hun kjent som en stor tolker av Chopin. Hun ble også invitert til London, der hun traff sangeren Jenny Lind og innleda et nært samarbeid med henne. Vinteren 1870 var hun lærer på konservatoriet i [[København]]. I 1871 spilte hun på en av Europas viktigste musikkscenerm, Gewandhaus i Laipzig, der hun ble fordelaktig sammenlikna med viruosen Clara Schumann av kritikerne.		I 1868 reiste hun til Paris for å utvikle seg videre som musiker, og der ble hun kjent som en stor tolker av Chopin. Hun ble også invitert til London, der hun traff sangeren Jenny Lind og innleda et nært samarbeid med henne. Vinteren 1870 var hun lærer på konservatoriet i [[København]]. I 1871 spilte hun på en av Europas viktigste musikkscenerm, Gewandhaus i Laipzig, der hun ble fordelaktig sammenlikna med viruosen Clara Schumann av kritikerne.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2017-07-07T13:47:21Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2017 kl. 13:47
Linje 10:		Linje 10:
	==Liv og virke==		==Liv og virke==

	Den første musikkopplæringa fikk hun av mora og den eldre søstera [[Ida Lie]]. Da hun var sju år gammel døde faren, og mora tok med barna til Christiania. Der fikk hun klaverundervisning hos [[Halfdan Kjerulf]], som med en gang så at hun hadde et stort talent. Etter en tid fikk hun anledning til å studere under [[Theodor Kullak]] i Berlin. Her traff hun også [[Rikard Nordraak]] som tilegnet sin 'Scherzo Capriccio'', også kalt «Fjeldbækken» til henne. Etter tre års tid kom en annen av Kjerulfs elever, [[Agathe Backer Grøndahl]], og de to delte da rom på et pensjonat. Erika Lie ble en viktig inspirasjon for Agathe Backer Grøndahl. De to ble senere omtalt som «Flygelsøstrene» av Hans von Bülow, og sammen med [[Edmund Neupert]] ble de regna som Norges fremste klaverspillere. I sine to siste år på akademiet i Berlin virka Erika Lie også som lærer. Hun holdt sin avskjedskonsert i 1866, og fikk svært god kritikk for den.		Den første musikkopplæringa fikk hun av mora og den eldre søstera [[Ida Lie]]. Da hun var sju år gammel døde faren, og mora tok med barna til Christiania. Der fikk hun klaverundervisning hos [[Halfdan Kjerulf]], som med en gang så at hun hadde et stort talent. Etter en tid fikk hun anledning til å studere under [[Theodor Kullak]] i Berlin. Her traff hun også [[Rikard Nordraak]] som tilegnet sin ''Scherzo Capriccio'', også kalt «Fjeldbækken» til henne. Etter tre års tid kom en annen av Kjerulfs elever, [[Agathe Backer Grøndahl]], og de to delte da rom på et pensjonat. Erika Lie ble en viktig inspirasjon for Agathe Backer Grøndahl. De to ble senere omtalt som «Flygelsøstrene» av Hans von Bülow, og sammen med [[Edmund Neupert]] ble de regna som Norges fremste klaverspillere. I sine to siste år på akademiet i Berlin virka Erika Lie også som lærer. Hun holdt sin avskjedskonsert i 1866, og fikk svært god kritikk for den.

	I 1868 reiste hun til Paris for å utvikle seg videre som musiker, og der ble hun kjent som en stor tolker av Chopin. Hun ble også invitert til London, der hun traff sangeren Jenny Lind og innleda et nært samarbeid med henne. Vinteren 1870 var hun lærer på konservatoriet i [[København]]. I 1871 spilte hun på en av Europas viktigste musikkscenerm, Gewandhaus i Laipzig, der hun ble fordelaktig sammenlikna med viruosen Clara Schumann av kritikerne.		I 1868 reiste hun til Paris for å utvikle seg videre som musiker, og der ble hun kjent som en stor tolker av Chopin. Hun ble også invitert til London, der hun traff sangeren Jenny Lind og innleda et nært samarbeid med henne. Vinteren 1870 var hun lærer på konservatoriet i [[København]]. I 1871 spilte hun på en av Europas viktigste musikkscenerm, Gewandhaus i Laipzig, der hun ble fordelaktig sammenlikna med viruosen Clara Schumann av kritikerne.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2017-07-07T13:47:05Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2017 kl. 13:47
Linje 10:		Linje 10:
	==Liv og virke==		==Liv og virke==

	Den første musikkopplæringa fikk hun av mora og den eldre søstera [[Ida Lie]]. Da hun var sju år gammel døde faren, og mora tok med barna til Christiania. Der fikk hun klaverundervisning hos [[Halfdan Kjerulf]], som med en gang så at hun hadde et stort talent. Etter en tid fikk hun anledning til å studere under Theodor Kullak i Berlin. Etter tre års tid kom en annen av Kjerulfs elever, [[Agathe Backer Grøndahl]], og de to delte da rom på et pensjonat. Erika Lie ble en viktig inspirasjon for Agathe Backer Grøndahl. De to ble senere omtalt som «Flygelsøstrene» av Hans von Bülow, og sammen med [[Edmund Neupert]] ble de regna som Norges fremste klaverspillere. I sine to siste år på akademiet i Berlin virka Erika Lie også som lærer. Hun holdt sin avskjedskonsert i 1866, og fikk svært god kritikk for den.		Den første musikkopplæringa fikk hun av mora og den eldre søstera [[Ida Lie]]. Da hun var sju år gammel døde faren, og mora tok med barna til Christiania. Der fikk hun klaverundervisning hos [[Halfdan Kjerulf]], som med en gang så at hun hadde et stort talent. Etter en tid fikk hun anledning til å studere under [[Theodor Kullak]] i Berlin. Her traff hun også [[Rikard Nordraak]] som tilegnet sin 'Scherzo Capriccio'', også kalt «Fjeldbækken» til henne. Etter tre års tid kom en annen av Kjerulfs elever, [[Agathe Backer Grøndahl]], og de to delte da rom på et pensjonat. Erika Lie ble en viktig inspirasjon for Agathe Backer Grøndahl. De to ble senere omtalt som «Flygelsøstrene» av Hans von Bülow, og sammen med [[Edmund Neupert]] ble de regna som Norges fremste klaverspillere. I sine to siste år på akademiet i Berlin virka Erika Lie også som lærer. Hun holdt sin avskjedskonsert i 1866, og fikk svært god kritikk for den.

	I 1868 reiste hun til Paris for å utvikle seg videre som musiker, og der ble hun kjent som en stor tolker av Chopin. Hun ble også invitert til London, der hun traff sangeren Jenny Lind og innleda et nært samarbeid med henne. Vinteren 1870 var hun lærer på konservatoriet i [[København]]. I 1871 spilte hun på en av Europas viktigste musikkscenerm, Gewandhaus i Laipzig, der hun ble fordelaktig sammenlikna med viruosen Clara Schumann av kritikerne.		I 1868 reiste hun til Paris for å utvikle seg videre som musiker, og der ble hun kjent som en stor tolker av Chopin. Hun ble også invitert til London, der hun traff sangeren Jenny Lind og innleda et nært samarbeid med henne. Vinteren 1870 var hun lærer på konservatoriet i [[København]]. I 1871 spilte hun på en av Europas viktigste musikkscenerm, Gewandhaus i Laipzig, der hun ble fordelaktig sammenlikna med viruosen Clara Schumann av kritikerne.

Cnyborg på 24. mar. 2017 kl. 14:33

2017-03-24T14:33:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2017 kl. 14:33
Linje 19:		Linje 19:

	I 1900 bodde hun sammen med sin søster Ida og barna i [[Huitfeldts gate (Oslo)\|Huitfeldts gate]] 13 i Kristiania.<ref>{{folketelling\|pf01037045022570\|Erika Nissen\|1900\|Kristiania kjøpstad}}.</ref>		I 1900 bodde hun sammen med sin søster Ida og barna i [[Huitfeldts gate (Oslo)\|Huitfeldts gate]] 13 i Kristiania.<ref>{{folketelling\|pf01037045022570\|Erika Nissen\|1900\|Kristiania kjøpstad}}.</ref>

			Hun ble gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.

			[[Erika Nissens gate (Oslo)\|Erika Nissens gate]] fikk navn etter henne i 1914.

	==Referanser==		==Referanser==

Cnyborg på 24. mar. 2017 kl. 14:31

2017-03-24T14:31:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2017 kl. 14:31
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Erika Lie Nissen gravminne.jpg\|Erika Lie Nissens gravminne på Vår Frelsers gravlund. Så tidlig på våren ser det ikke så vakkert ut, men på sommeren når plantene er vakrere dekkes det meste av gravminnet.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2013}}		{{thumb\|Erika Lie Nissen gravminne.jpg\|Erika Lie Nissens gravminne på Vår Frelsers gravlund. Så tidlig på våren ser det ikke så vakkert ut, men på sommeren når plantene er vakrere dekkes det meste av gravminnet.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2013}}
	'''[[Erika Lie Nissen (1845–1903)\|~~Erik~~ Lie Nissen]]''' (født [[17. juli]] [[1845]] på [[Kongsvinger]], død [[27. oktober]] [[1903]] i [[Oslo\|Kristiania]]) var pianist og musikkpedagog. Hun var i 1880-åra den eneste nordiske kvinna som ble med i ''Illustrierte Zeitung'' sin oversikt over kvinnelig virtuoser.		'''[[Erika Lie Nissen (1845–1903)\|Erika Lie Nissen]]''' (født [[17. juli]] [[1845]] på [[Kongsvinger]], død [[27. oktober]] [[1903]] i [[Oslo\|Kristiania]]) var pianist og musikkpedagog. Hun var i 1880-åra den eneste nordiske kvinna som ble med i ''Illustrierte Zeitung'' sin oversikt over kvinnelig virtuoser.

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

Cnyborg på 24. mar. 2017 kl. 14:31

2017-03-24T14:31:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2017 kl. 14:31
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Erika Lie Nissen gravminne.jpg\|Erika Lie Nissens gravminne på Vår Frelsers gravlund. Så tidlig på våren ser det ikke så vakkert ut, men på sommeren når plantene er vakrere dekkes det meste av gravminnet.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2013}}		{{thumb\|Erika Lie Nissen gravminne.jpg\|Erika Lie Nissens gravminne på Vår Frelsers gravlund. Så tidlig på våren ser det ikke så vakkert ut, men på sommeren når plantene er vakrere dekkes det meste av gravminnet.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2013}}
	'''[[~~Erik~~ Lie Nissen (1845–1903)\|Erik Lie Nissen]]''' (født [[17. juli]] [[1845]] på [[Kongsvinger]], død [[27. oktober]] [[1903]] i [[Oslo\|Kristiania]]) var pianist og musikkpedagog. Hun var i 1880-åra den eneste nordiske kvinna som ble med i ''Illustrierte Zeitung'' sin oversikt over kvinnelig virtuoser.		'''[[Erika Lie Nissen (1845–1903)\|Erik Lie Nissen]]''' (født [[17. juli]] [[1845]] på [[Kongsvinger]], død [[27. oktober]] [[1903]] i [[Oslo\|Kristiania]]) var pianist og musikkpedagog. Hun var i 1880-åra den eneste nordiske kvinna som ble med i ''Illustrierte Zeitung'' sin oversikt over kvinnelig virtuoser.

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

Cnyborg på 24. mar. 2017 kl. 14:31

2017-03-24T14:31:33Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{under arbeid}}
+{{thumb|Erika Lie Nissen gravminne.jpg|Erika Lie Nissens gravminne på Vår Frelsers gravlund. Så tidlig på våren ser det ikke så vakkert ut, men på sommeren når plantene er vakrere dekkes det meste av gravminnet.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2013}}
 '''[[Erik Lie Nissen (1845–1903)|Erik Lie Nissen]]''' (født [[17. juli]] [[1845]] på [[Kongsvinger]], død [[27. oktober]] [[1903]] i [[Oslo|Kristiania]]) var pianist og musikkpedagog. Hun var i 1880-åra den eneste nordiske kvinna som ble med i ''Illustrierte Zeitung'' sin oversikt over kvinnelig virtuoser.
@@ Linje 14: / Linje 14: @@
 I 1868 reiste hun til Paris for å utvikle seg videre som musiker, og der ble hun kjent som en stor tolker av Chopin. Hun ble også invitert til London, der hun traff sangeren Jenny Lind og innleda et nært samarbeid med henne. Vinteren 1870 var hun lærer på konservatoriet i [[København]]. I 1871 spilte hun på en av Europas viktigste musikkscenerm, Gewandhaus i Laipzig, der hun ble fordelaktig sammenlikna med viruosen Clara Schumann av kritikerne.
-Etter denne suksessen kom det tilbud fra hele Europa og Amerika. Men i 1874 ble karrieren satt på vent, da hun gifta seg med Oscar Nissen.
+Etter denne suksessen kom det tilbud fra hele Europa og Amerika. Men i 1874 ble karrieren satt på vent, da hun gifta seg med Oscar Nissen. Familien ble sentral de neste årene, og innen musikken var det med undervisning det ble tid til. I Kristiania holdt hun årlige konsertaftener, men for publikum i den store verden var det ikke mulig å få hørt henne. Hun hjalp også en rekke unge musikere fram ved å assistere dem på konserter. Hennes navn på plakaten sikra publikum. I deler av det kunst- og musikkinteresserte miljøet i Kristiania falt hun i unåde da hun ble [[venstre]]sympatisør og kvinnesakskvinne tidlig i 1880-åra. Hun holdt åpent hus for fattige en dag i uka, og hadde et stort sosialt engasjement. Erika Nissen forble alltid høyt respektert som musiker, også blant de som mislikte hennes politiske standpunkter.