Erland Frisvold - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Politisk engasjement */

2020-01-16T10:05:48Z

Politisk engasjement

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2020 kl. 10:05
Linje 15:		Linje 15:

	== Politisk engasjement ==		== Politisk engasjement ==
	Frisvold hadde et godt forhold til sin argeste politiske motstander, kommunisten [[Sigurd Simensen]], som bl.a. var varaordfører i [[1927]] mens Frisvold var ordfører. Imidlertid ble Frisvold engasjert i [[Fedrelandslaget]], noe som kom sterkt til uttrykk under [[Fridtjof Nansen i Harstad 1929\|Fridtjof Nansens besøk i Harstad sommeren 1929]]. Da kjølnet det tidligere gode forhold mellom de to opponentene. Frisvold var også svært aktiv i [[Leidangen\|1930-åra\|Leidangen]], (som ble oppløst i 1936). Han var Høyre-mann, men etter at han ble oberst i 1931 ser det ut til at han tilhørte de embetstro som mente at en så høy offiser måtte stå utenfor partipolitikken, i alle fall når man var oberst eller general.		Frisvold hadde et godt forhold til sin argeste politiske motstander, kommunisten [[Sigurd Simensen]], som bl.a. var varaordfører i [[1927]] mens Frisvold var ordfører. Imidlertid ble Frisvold engasjert i [[Fedrelandslaget]], noe som kom sterkt til uttrykk under [[Fridtjof Nansen i Harstad 1929\|Fridtjof Nansens besøk i Harstad sommeren 1929]]. Da kjølnet det tidligere gode forhold mellom de to opponentene. Frisvold var også svært aktiv i [[Leidangen (1930-åra)\|Leidangen]], (som ble oppløst i 1936). Han var Høyre-mann, men etter at han ble oberst i 1931 ser det ut til at han tilhørte de embetstro som mente at en så høy offiser måtte stå utenfor partipolitikken, i alle fall når man var oberst eller general.

	Han var blant de få høyere offiserene som aldri avga noen rapport om sin virksomhet under okkupasjonen. Men trolig var han med i Milorg på et eller annet nivå under krigen. Og ifølge hans sønn, Erland Frisvold jr., samarbeidet han bl.a. med [[Arne Fjellbu]] (senere biskop) i illegalt motstandsarbeid før Fjellbu ble forvist til Nord-Norge og senere måtte rømme til Sverige.		Han var blant de få høyere offiserene som aldri avga noen rapport om sin virksomhet under okkupasjonen. Men trolig var han med i Milorg på et eller annet nivå under krigen. Og ifølge hans sønn, Erland Frisvold jr., samarbeidet han bl.a. med [[Arne Fjellbu]] (senere biskop) i illegalt motstandsarbeid før Fjellbu ble forvist til Nord-Norge og senere måtte rømme til Sverige.

PaulVIF: /* Politisk engasjement */

2020-01-16T10:05:16Z

Politisk engasjement

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2020 kl. 10:05
Linje 15:		Linje 15:

	== Politisk engasjement ==		== Politisk engasjement ==
	Frisvold hadde et godt forhold til sin argeste politiske motstander, kommunisten [[Sigurd Simensen]], som bl.a. var varaordfører i [[1927]] mens Frisvold var ordfører. Imidlertid ble Frisvold engasjert i [[Fedrelandslaget]], noe som kom sterkt til uttrykk under [[Fridtjof Nansen i Harstad 1929\|Fridtjof Nansens besøk i Harstad sommeren 1929]]. Da kjølnet det tidligere gode forhold mellom de to opponentene. Frisvold var også svært aktiv i [[Leidangen]], (som ble oppløst i 1936). Han var Høyre-mann, men etter at han ble oberst i 1931 ser det ut til at han tilhørte de embetstro som mente at en så høy offiser måtte stå utenfor partipolitikken, i alle fall når man var oberst eller general.		Frisvold hadde et godt forhold til sin argeste politiske motstander, kommunisten [[Sigurd Simensen]], som bl.a. var varaordfører i [[1927]] mens Frisvold var ordfører. Imidlertid ble Frisvold engasjert i [[Fedrelandslaget]], noe som kom sterkt til uttrykk under [[Fridtjof Nansen i Harstad 1929\|Fridtjof Nansens besøk i Harstad sommeren 1929]]. Da kjølnet det tidligere gode forhold mellom de to opponentene. Frisvold var også svært aktiv i [[Leidangen\|1930-åra\|Leidangen]], (som ble oppløst i 1936). Han var Høyre-mann, men etter at han ble oberst i 1931 ser det ut til at han tilhørte de embetstro som mente at en så høy offiser måtte stå utenfor partipolitikken, i alle fall når man var oberst eller general.

	Han var blant de få høyere offiserene som aldri avga noen rapport om sin virksomhet under okkupasjonen. Men trolig var han med i Milorg på et eller annet nivå under krigen. Og ifølge hans sønn, Erland Frisvold jr., samarbeidet han bl.a. med [[Arne Fjellbu]] (senere biskop) i illegalt motstandsarbeid før Fjellbu ble forvist til Nord-Norge og senere måtte rømme til Sverige.		Han var blant de få høyere offiserene som aldri avga noen rapport om sin virksomhet under okkupasjonen. Men trolig var han med i Milorg på et eller annet nivå under krigen. Og ifølge hans sønn, Erland Frisvold jr., samarbeidet han bl.a. med [[Arne Fjellbu]] (senere biskop) i illegalt motstandsarbeid før Fjellbu ble forvist til Nord-Norge og senere måtte rømme til Sverige.

Cnyborg: hbr

2018-01-24T11:47:42Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2018 kl. 11:47
Linje 38:		Linje 38:
	*Medlem av byggekomiteen for [[Harstad sykehus]].		*Medlem av byggekomiteen for [[Harstad sykehus]].
	*Medlem av direksjonen for [[Harstad Nye Sparebank]] og [[Senjens Privatbank]] mens bankene var under offentlig administrasjon.		*Medlem av direksjonen for [[Harstad Nye Sparebank]] og [[Senjens Privatbank]] mens bankene var under offentlig administrasjon.

			== Anekdoter ==
			*Egil Eggen, lektor ved [[Heggen videregående skole]], har fortalt at han som soldat lå på skytterbanen og plagdes med å treffe skiva. Han skrudde på siktet flere ganger, uten at det hjalp noe. Frisvold hadde lagt merke til dette og uttrykte seg kritisk til soldatens skytestilling med disse ord: «Skru ikke slik på siktet Eggen, skru heller på Dem selv».

			*[[Sigurd Simensen]] har fortalt at det i Erland Frisvolds tid som gruppeleder for Borgerpartiet i 1920 ble fremsatt forslag om at bystyret burde utvides fra 20 til 28 representanter. Under debatten om dette hadde Frisvold tatt et overblikk over forsamlingen og kommentert: «Hvis denne forsamlingen er representativ for byens beste menn, så Gud fri oss fra de åtte nest beste.»

	== Kilder ==		== Kilder ==
Linje 45:		Linje 50:
	*Informasjon fra Lom kommune.		*Informasjon fra Lom kommune.
	*Samtale med Erland Frisvold jr. april 2014.		*Samtale med Erland Frisvold jr. april 2014.
			*{{hbr1-1\|pf01037045146474\|Erland Frisvold}}.
	~~== Anekdoter ==~~
	*Egil Eggen, lektor ved [[Heggen videregående skole]], har fortalt at han som soldat lå på skytterbanen og plagdes med å treffe skiva. Han skrudde på siktet flere ganger, uten at det hjalp noe. Frisvold hadde lagt merke til dette og uttrykte seg kritisk til soldatens skytestilling med disse ord: «Skru ikke slik på siktet Eggen, skru heller på Dem selv».

	*[[Sigurd Simensen]] har fortalt at det i Erland ~~Frisvolds tid som gruppeleder for Borgerpartiet i 1920 ble fremsatt forslag om at bystyret burde utvides fra 20 til 28 representanter. Under debatten om dette hadde~~ Frisvold ~~tatt et overblikk over forsamlingen og kommentert: «Hvis denne forsamlingen er representativ for byens beste menn, så Gud fri oss fra de åtte nest beste~~.»

	{{DEFAULTSORT:Frisvold, Erland}}		{{DEFAULTSORT:Frisvold, Erland}}

Gunnar Reppen på 21. jun. 2017 kl. 12:16

2017-06-21T12:16:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2017 kl. 12:16
Linje 10:		Linje 10:
	Frisvold kom til Harstad i [[1904]] som matematikklærer ved [[Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge\|Underoffisersskolen]]</onlyinclude>, hvor han senere var sjef i 10 år ([[1916]]-[[1925]]). 25. september 1925 ble han i statsråd utnevnt til major. I Harstad ble han gift med [[Valdis Kaarbø]], datter av [[Rikard Kaarbø]]. I tiden [[1908]]-[[1911]] var han ansatt som stadsingeniør i Harstad. Under krigen [[1940]] var han sjef for Infanteriregiment nr. 12 (Trøndelag), som deltok i kampene om [[Narvik]].		Frisvold kom til Harstad i [[1904]] som matematikklærer ved [[Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge\|Underoffisersskolen]]</onlyinclude>, hvor han senere var sjef i 10 år ([[1916]]-[[1925]]). 25. september 1925 ble han i statsråd utnevnt til major. I Harstad ble han gift med [[Valdis Kaarbø]], datter av [[Rikard Kaarbø]]. I tiden [[1908]]-[[1911]] var han ansatt som stadsingeniør i Harstad. Under krigen [[1940]] var han sjef for Infanteriregiment nr. 12 (Trøndelag), som deltok i kampene om [[Narvik]].

	Frisvold var ordfører og pådriver for [[Kaarbø-alternativet]] da Harstad bystyre i [[~~1911~~]] vedtok å kjøpe Kaarbø-kaia. Dette var en sak det hadde vært sterk politisk strid om.<br />		Frisvold var ordfører og pådriver for [[Kaarbø-alternativet]] da Harstad bystyre i [[1912]] vedtok å kjøpe Kaarbø-kaia. Dette var en sak det hadde vært sterk politisk strid om. ([[Kaistriden i Harstad 1908-1913]])<br />

	Under Frisvolds andre periode som ordfører i [[1926]] måtte kommunen søke gjeldsakkord, noe som hadde sammenheng med generelt dårlige tider og kommunens store investeringskostnader i forbindelse med utbygging av elektrisk kraft. Han var i [[1923]] innvalgt i bystyret på [[Borgerpartiet]]s liste, men skiftet senere parti til [[Høyre]]/[[Frisinnede Venstre]]). En kort periode i 1920 var han formann i et aksjeselskap som overtok lokalavisen ''[[Harstad Tidende]]'' og videreførte den som offisielt organ for Høyre.		Under Frisvolds andre periode som ordfører i [[1926]] måtte kommunen søke gjeldsakkord, noe som hadde sammenheng med generelt dårlige tider og kommunens store investeringskostnader i forbindelse med utbygging av elektrisk kraft. Han var i [[1923]] innvalgt i bystyret på [[Borgerpartiet]]s liste, men skiftet senere parti til [[Høyre]]/[[Frisinnede Venstre]]). En kort periode i 1920 var han formann i et aksjeselskap som overtok lokalavisen ''[[Harstad Tidende]]'' og videreførte den som offisielt organ for Høyre.

Olve Utne: {{bm}}

2016-02-10T15:22:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2016 kl. 15:22
Linje 63:		Linje 63:
	[[Kategori:Forside 1970]]		[[Kategori:Forside 1970]]
	{{f1}}		{{f1}}
			{{bm}}

MortenHV: Kategori:Fedrelandslaget

2014-12-05T13:07:17Z

Kategori:Fedrelandslaget

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2014 kl. 13:07
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb høyre\|St. Olavs gate 30, Harstad.jpg\|Erland Frisvolds hus i St. Olavsgate 30 i Harstad, sett fra sør. Huset ble i 1930 solgt til lærer Karl Reiersen og overtatt av Harstad kommune 1963 og revet - antakelig fordi det stod for nær opp til Harstad kirke\|Kr. F. Holst.}}		{{thumb høyre\|St. Olavs gate 30, Harstad.jpg\|Erland Frisvolds hus i St. Olavsgate 30 i Harstad, sett fra sør. Huset ble i 1930 solgt til lærer Karl Reiersen og overtatt av Harstad kommune 1963 og revet - antakelig fordi det stod for nær opp til Harstad kirke\|Kr. F. Holst.}}

	'''[[Erland Frisvold]]'''~~, oberst, stadsingeniør og ordfører i [[Harstad]],~~ født [[13. mai]] [[1877]] på storgarden [[Kjæstad]] i [[Lom]], døde [[1971]]. ~~Eldst~~ av de åtte barna til gardbruker [[Pål Erlandsson Frisvold]] ([[1846]]-[[1912]]) og [[Anne Rolvsdotter Blakar]] ([[1850]]-[[1937]]). Under Erlands oppvekst drev foreldrene først Kjæstad, så [[Sunde]] i [[Vågå]] før de overtok morens slektsgard [[Blakar]] i [[Lom]] i [[1890]]. Stedet Frisvold bestod i 2009 av fire forskjellige garder i [[Garmo]] i [[Lom kommune]], bare et steinkast fra [[Knut Hamsun]]s antatte fødested. Erland Frisvold var far til generalløytnant, sjef for Hæren 1961-1966, [[Paal Frisvold]].</onlyinclude>		'''[[Erland Frisvold]]''' (født [[13. mai]] [[1877]] på storgarden [[Kjæstad]] i [[Lom]], døde [[1971]]) var oberst, stadsingeniør og ordfører i [[Harstad]].

			Han var eldst av de åtte barna til gardbruker [[Pål Erlandsson Frisvold]] ([[1846]]-[[1912]]) og [[Anne Rolvsdotter Blakar]] ([[1850]]-[[1937]]). Under Erlands oppvekst drev foreldrene først Kjæstad, så [[Sunde]] i [[Vågå]] før de overtok morens slektsgard [[Blakar]] i [[Lom]] i [[1890]]. Stedet Frisvold bestod i 2009 av fire forskjellige garder i [[Garmo]] i [[Lom kommune]], bare et steinkast fra [[Knut Hamsun]]s antatte fødested. Erland Frisvold var far til generalløytnant, sjef for Hæren 1961-1966, [[Paal Frisvold]].</onlyinclude>

	Frisvold tok [[examen artium]] i [[1895]] og uteksaminert fra [[Krigsskolen\|Krigsskolens]] øverste avdeling [[1899]], og fra [[Den militære høyskole]] i [[1902]].		Frisvold tok [[examen artium]] i [[1895]] og uteksaminert fra [[Krigsskolen\|Krigsskolens]] øverste avdeling [[1899]], og fra [[Den militære høyskole]] i [[1902]].
Linje 10:		Linje 12:
	Frisvold var ordfører og pådriver for [[Kaarbø-alternativet]] da Harstad bystyre i [[1911]] vedtok å kjøpe Kaarbø-kaia. Dette var en sak det hadde vært sterk politisk strid om.<br />		Frisvold var ordfører og pådriver for [[Kaarbø-alternativet]] da Harstad bystyre i [[1911]] vedtok å kjøpe Kaarbø-kaia. Dette var en sak det hadde vært sterk politisk strid om.<br />

	Under Frisvolds andre periode som ordfører i [[1926]] måtte kommunen søke gjeldsakkord, noe som hadde sammenheng med generelt dårlige tider og kommunens store investeringskostnader i forbindelse med utbygging av elektrisk kraft. Han var i [[1923]] innvalgt i bystyret på [[Borgerpartiet~~\|Borgerpartiets~~]] liste, men skiftet senere parti til [[Høyre]]/[[Frisinnede Venstre]]). En kort periode i 1920 var han formann i et aksjeselskap som overtok lokalavisen [[Harstad Tidende]] og videreførte den som offisielt organ for Høyre.		Under Frisvolds andre periode som ordfører i [[1926]] måtte kommunen søke gjeldsakkord, noe som hadde sammenheng med generelt dårlige tider og kommunens store investeringskostnader i forbindelse med utbygging av elektrisk kraft. Han var i [[1923]] innvalgt i bystyret på [[Borgerpartiet]]s liste, men skiftet senere parti til [[Høyre]]/[[Frisinnede Venstre]]). En kort periode i 1920 var han formann i et aksjeselskap som overtok lokalavisen ''[[Harstad Tidende]]'' og videreførte den som offisielt organ for Høyre.

	== Politisk engasjement ==		== Politisk engasjement ==
	Frisvold hadde et godt forhold til sin argeste politiske motstander, kommunisten [[Sigurd Simensen]], som bl.a. var varaordfører i [[1927]] mens Frisvold var ordfører. Imidlertid ble Frisvold engasjert i [[Fedrelandslaget]], noe som kom sterkt til uttrykk under [[Fridtjof Nansen i Harstad 1929\|Fridtjof Nansens besøk i Harstad sommeren 1929]]. Da kjølnet det tidligere gode forhold mellom de to opponentene. Frisvold var også svært aktiv i [[Leidangen]], (som ble oppløst i 1936). Han var Høyre-mann, men etter at han ble oberst i 1931 ser det ut til at han tilhørte de embetstro som mente at en så høy offiser måtte stå utenfor partipolitikken, i alle fall når man var oberst eller general. Han var blant de få høyere offiserene som aldri avga noen rapport om sin virksomhet under okkupasjonen. Men trolig var han med i Milorg på et eller annet nivå under krigen. Og ifølge hans sønn, Erland Frisvold (jr.), samarbeidet han bl.a. med Arne Fjellbu (senere biskop) i illegalt motstandsarbeid før Fjellbu ble forvist til Nord-Norge og senere måtte rømme til Sverige.		Frisvold hadde et godt forhold til sin argeste politiske motstander, kommunisten [[Sigurd Simensen]], som bl.a. var varaordfører i [[1927]] mens Frisvold var ordfører. Imidlertid ble Frisvold engasjert i [[Fedrelandslaget]], noe som kom sterkt til uttrykk under [[Fridtjof Nansen i Harstad 1929\|Fridtjof Nansens besøk i Harstad sommeren 1929]]. Da kjølnet det tidligere gode forhold mellom de to opponentene. Frisvold var også svært aktiv i [[Leidangen]], (som ble oppløst i 1936). Han var Høyre-mann, men etter at han ble oberst i 1931 ser det ut til at han tilhørte de embetstro som mente at en så høy offiser måtte stå utenfor partipolitikken, i alle fall når man var oberst eller general.

			Han var blant de få høyere offiserene som aldri avga noen rapport om sin virksomhet under okkupasjonen. Men trolig var han med i Milorg på et eller annet nivå under krigen. Og ifølge hans sønn, Erland Frisvold jr., samarbeidet han bl.a. med [[Arne Fjellbu]] (senere biskop) i illegalt motstandsarbeid før Fjellbu ble forvist til Nord-Norge og senere måtte rømme til Sverige.

	== Bygde villa i St. Olavs gate 30, Harstad ==		== Bygde villa i St. Olavs gate 30, Harstad ==
Linje 36:		Linje 40:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*Barth, Bj. Keyser: Norges militære embedsmenn 1929. Oslo 1930.		*Barth, Bj. Keyser: ''Norges militære embedsmenn 1929''. Oslo 1930.
	*Kolden, Jon: ''Bygdabok for Lom 2'', Lom kommune 2002, side 503.		*Kolden, Jon: ''Bygdabok for Lom 2'', Lom kommune 2002, side 503.
	*Steinnes, Kristian: ''Ved egne krefter''. Harstad 2003.		*Steinnes, Kristian: ''Ved egne krefter''. Harstad 2003.
	*Informasjon fra Lom kommune.		*Informasjon fra Lom kommune.
	*Samtale med Erland Frisvold (jr.) april 2014.		*Samtale med Erland Frisvold jr. april 2014.

	== Anekdoter ==		== Anekdoter ==
Linje 46:		Linje 50:

	*[[Sigurd Simensen]] har fortalt at det i Erland Frisvolds tid som gruppeleder for Borgerpartiet i 1920 ble fremsatt forslag om at bystyret burde utvides fra 20 til 28 representanter. Under debatten om dette hadde Frisvold tatt et overblikk over forsamlingen og kommentert: «Hvis denne forsamlingen er representativ for byens beste menn, så Gud fri oss fra de åtte nest beste.»		*[[Sigurd Simensen]] har fortalt at det i Erland Frisvolds tid som gruppeleder for Borgerpartiet i 1920 ble fremsatt forslag om at bystyret burde utvides fra 20 til 28 representanter. Under debatten om dette hadde Frisvold tatt et overblikk over forsamlingen og kommentert: «Hvis denne forsamlingen er representativ for byens beste menn, så Gud fri oss fra de åtte nest beste.»

	{{DEFAULTSORT:Frisvold, Erland}}		{{DEFAULTSORT:Frisvold, Erland}}
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
Linje 52:		Linje 57:
	[[Kategori:Ordførere]]		[[Kategori:Ordførere]]
	[[Kategori:Høyrepolitikere]]		[[Kategori:Høyrepolitikere]]
			[[Kategori:Fedrelandslaget]]
	[[Kategori:Offiserer]]		[[Kategori:Offiserer]]
	[[Kategori:Fødsler i 1887]]		[[Kategori:Fødsler i 1887]]

Gunnar Reppen: /* Samfunnsmessig engasjement */

2014-11-28T10:22:30Z

Samfunnsmessig engasjement

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2014 kl. 10:22
Linje 25:		Linje 25:
	*Initiativtaker til bygging av [[Harstad komm. bad]] i 1911.		*Initiativtaker til bygging av [[Harstad komm. bad]] i 1911.
	*Styreformann i Harstad elektrisitetsverk.		*Styreformann i Harstad elektrisitetsverk.
	*Styreformann i Nord-Norges første interkommunale e-verk, [[Vågsfjord Kraftselskap A/S]] fra 1918.		*Styreformann i Nord-Norges første interkommunale e-verk, [[Vågsfjord Kraftselskap\|Vågsfjord Kraftselskap A/S]] fra 1918.
	*Styreformann i [[Harstad Kraftverk]] fra 1919		*Styreformann i [[Harstad Kraftverk]] fra 1919
	*Styreformann i [[Harstad Tidende]] A/S [[1919]]-1920.		*Styreformann i [[Harstad Tidende]] A/S [[1919]]-1920.

Gunnar Reppen: /* Samfunnsmessig engasjement */

2014-11-28T10:20:43Z

Samfunnsmessig engasjement

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2014 kl. 10:20
Linje 25:		Linje 25:
	*Initiativtaker til bygging av [[Harstad komm. bad]] i 1911.		*Initiativtaker til bygging av [[Harstad komm. bad]] i 1911.
	*Styreformann i Harstad elektrisitetsverk.		*Styreformann i Harstad elektrisitetsverk.
	*Styreformann i Nord-Norges første interkommunale e-verk, [[Vågsfjord ~~Kraftselsakap~~ A/S]] fra 1918.		*Styreformann i Nord-Norges første interkommunale e-verk, [[Vågsfjord Kraftselskap A/S]] fra 1918.
	*Styreformann i [[Harstad Kraftverk]] fra 1919		*Styreformann i [[Harstad Kraftverk]] fra 1919
	*Styreformann i [[Harstad Tidende]] A/S [[1919]]-1920.		*Styreformann i [[Harstad Tidende]] A/S [[1919]]-1920.

Gunnar Reppen: /* Samfunnsmessig engasjement */

2014-11-28T10:16:32Z

Samfunnsmessig engasjement

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2014 kl. 10:16
Linje 28:		Linje 28:
	*Styreformann i [[Harstad Kraftverk]] fra 1919		*Styreformann i [[Harstad Kraftverk]] fra 1919
	*Styreformann i [[Harstad Tidende]] A/S [[1919]]-1920.		*Styreformann i [[Harstad Tidende]] A/S [[1919]]-1920.
	*Styreformann i [[Harstad Gasstasjon]] [[1920]].		*Styreformann i [[Harstad Gasstasjon]] [[1920]]. Han var også en av stifterne av gasstasjonen i [[1917]].
	*Medlem av skolestyret.		*Medlem av skolestyret.
	*Medlem av bygningsrådet og reguleringskommisjonen.		*Medlem av bygningsrådet og reguleringskommisjonen.

Gunnar Reppen på 18. jul. 2014 kl. 20:22

2014-07-18T20:22:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jul. 2014 kl. 20:22
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Erland Frisvold.jpg\|Erland Frisvold, ordfører i [[Harstad]] [[1911]]-[[1912]] og [[1926]]-[[1928]].\|[[Sør-Troms Museum]], avd. Trondenes.}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Erland Frisvold.jpg\|Erland Frisvold, ordfører i [[Harstad]] [[1911]]-[[1912]] og [[1926]]-[[1928]].\|[[Sør-Troms Museum]], avd. Trondenes.}}
	{{thumb høyre\|St. Olavs gate 30, Harstad.jpg\|Erland Frisvolds hus i St. Olavsgate 20 i Harstad, sett fra sør. Huset ble i 1930 solgt til lærer Karl Reiersen og overtatt av Harstad kommune 1963 og revet - antakelig fordi det stod for nær opp til Harstad kirke\|Kr. F. Holst.}}		{{thumb høyre\|St. Olavs gate 30, Harstad.jpg\|Erland Frisvolds hus i St. Olavsgate 30 i Harstad, sett fra sør. Huset ble i 1930 solgt til lærer Karl Reiersen og overtatt av Harstad kommune 1963 og revet - antakelig fordi det stod for nær opp til Harstad kirke\|Kr. F. Holst.}}

	'''[[Erland Frisvold]]''', oberst, stadsingeniør og ordfører i [[Harstad]], født [[13. mai]] [[1877]] på storgarden [[Kjæstad]] i [[Lom]], døde [[1971]]. Eldst av de åtte barna til gardbruker [[Pål Erlandsson Frisvold]] ([[1846]]-[[1912]]) og [[Anne Rolvsdotter Blakar]] ([[1850]]-[[1937]]). Under Erlands oppvekst drev foreldrene først Kjæstad, så [[Sunde]] i [[Vågå]] før de overtok morens slektsgard [[Blakar]] i [[Lom]] i [[1890]]. Stedet Frisvold bestod i 2009 av fire forskjellige garder i [[Garmo]] i [[Lom kommune]], bare et steinkast fra [[Knut Hamsun]]s antatte fødested. Erland Frisvold var far til generalløytnant, sjef for Hæren 1961-1966, [[Paal Frisvold]].</onlyinclude>		'''[[Erland Frisvold]]''', oberst, stadsingeniør og ordfører i [[Harstad]], født [[13. mai]] [[1877]] på storgarden [[Kjæstad]] i [[Lom]], døde [[1971]]. Eldst av de åtte barna til gardbruker [[Pål Erlandsson Frisvold]] ([[1846]]-[[1912]]) og [[Anne Rolvsdotter Blakar]] ([[1850]]-[[1937]]). Under Erlands oppvekst drev foreldrene først Kjæstad, så [[Sunde]] i [[Vågå]] før de overtok morens slektsgard [[Blakar]] i [[Lom]] i [[1890]]. Stedet Frisvold bestod i 2009 av fire forskjellige garder i [[Garmo]] i [[Lom kommune]], bare et steinkast fra [[Knut Hamsun]]s antatte fødested. Erland Frisvold var far til generalløytnant, sjef for Hæren 1961-1966, [[Paal Frisvold]].</onlyinclude>