Erland Thoresen (1734–1795) - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: defaultsort, bm

2022-03-07T09:42:54Z

defaultsort, bm

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2022 kl. 09:42
Linje 31:		Linje 31:
	* Odd Halsen: ''Konnerudgruvene ved Drammen.'' Artikkel fra..''.''		* Odd Halsen: ''Konnerudgruvene ved Drammen.'' Artikkel fra..''.''
	* Thoresen, Jan I.: ''Han tok vare på historien.'' Fra det nedlagte nettstedet historieboka.no.		* Thoresen, Jan I.: ''Han tok vare på historien.'' Fra det nedlagte nettstedet historieboka.no.
	~~{{Historieboka.no}}~~
	[[Kategori:Bergverk]]		[[Kategori:Bergverk]]
	[[Kategori:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
	[[Kategori:1700-tallet]]		[[Kategori:1700-tallet]]
			{{Historieboka.no}}
			{{DEFAULTSORT:Thoresen, Erland}}
			{{bm}}

Marianne Wiig: just.

2021-05-28T13:19:12Z

just.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2021 kl. 13:19
Linje 8:		Linje 8:

	== Direktørens elev ==		== Direktørens elev ==
	Erland utmerket seg som en dyktig og lærevillig bergmann. Det kom også eieren, [[grev Wedel Jarlsberg]] for øre, og han fikk snart et godt øye til den begavede unge mannen. I 1751 ble kammerråd [[Joachim Hagerup]] ansatt som direktør ved Konnerudverket. Han fikk høre om Erland Thoresen, og ~~han~~ bestemte seg for å hjelpe ~~han til~~ å skaffe seg ytterligere kunnskaper og innsikt i bergverksdrift. ~~De to fant hverandre straks, det~~ utviklet seg et spesielt vennskap mellom dem, og Hagerup ble etter hvert ~~hans~~ rådgiver og veileder.		Erland utmerket seg som en dyktig og lærevillig bergmann. Det kom også eieren, [[grev Wedel Jarlsberg]] for øre, og han fikk snart et godt øye til den begavede unge mannen. I 1751 ble kammerråd [[Joachim Hagerup]] ansatt som direktør ved Konnerudverket. Han fikk høre om Erland Thoresen og bestemte seg for å hjelpe ham med å skaffe seg ytterligere kunnskaper om og innsikt i bergverksdrift. Det utviklet seg et spesielt vennskap mellom dem, og Hagerup ble etter hvert Thoresens rådgiver og veileder.

	I 1755, bare 21 år gammel, ble Erland Thoresen anbefalt til en stilling som stiger ved [[Eidsfoss jernverk\|Eidsfos jernverk]]. Her ble han i 23 år. Hele tiden holdt han kontakten med sin rådgiver og ~~gode~~ venn ~~Joachim Hagerup~~, helt til Hagerup døde i 1775.		I 1755, bare 21 år gammel, ble Erland Thoresen anbefalt til en stilling som stiger ved [[Eidsfoss jernverk\|Eidsfos jernverk]]. Her ble han i 23 år. Hele tiden holdt han kontakten med sin rådgiver og venn, helt til Hagerup døde i 1775.

	== Spesialoppdrag for greven ==		== Spesialoppdrag for greven ==
	~~I 1776 døde~~ grev ~~Friderich Christian Otto~~ Wedel Jarlsberg~~. Da~~ var Konnerudverket for lengst nedlagt~~, og greven var blitt eneeier igjen~~. Hans sønn, grev Frederik Anton Wedel Jarlsberg arvet ~~Verket~~ etter sin far, men ~~han~~ hadde ingen tanker om å starte opp igjen driften. Han besluttet seg i stedet for å selge ~~Verket~~ på en offentlig auksjon.		Da grev Wedel Jarlsberg døde i 1776 var Konnerudverket, som han var eneeier av, for lengst nedlagt. Hans sønn, grev Frederik Anton Wedel Jarlsberg arvet verket etter sin far, men hadde ingen tanker om å starte opp igjen driften. Han besluttet seg i stedet for å selge verket på en offentlig auksjon.

	Erland Thoresen hadde nettopp avsluttet en studiereise i [[Sverige]] og hadde bosatt seg på Konnerud rundt årsskiftet 1776~~/1777~~. På det tidspunktet var han uten arbeid~~, så han~~ takket ja da greven tilbød ham stillingen som forvalter for det nedlagte verket. Han fikk dermed arbeidet med å registrere og taksere ~~Verkets~~ eiendommer og maskiner til den offentlige auksjonen. Verket ble solgt på auksjon i desember 1777. Som påskjønnelse for godt utført arbeid fikk Thoresen blant annet gården [[Thorsberg]] i gave fra greven.		Erland Thoresen hadde nettopp avsluttet en studiereise i [[Sverige]] og hadde bosatt seg på Konnerud rundt årsskiftet 1776-77. På det tidspunktet var han uten arbeid og takket ja, da greven tilbød ham stillingen som forvalter for det nedlagte verket. Han fikk dermed arbeidet med å registrere og taksere verkets eiendommer og maskiner til den offentlige auksjonen. Verket ble solgt på auksjon i desember 1777. Som påskjønnelse for godt utført arbeid fikk Thoresen blant annet gården [[Thorsberg]] i gave fra greven.

	== Historieskriveren ==		== Historieskriveren ==

Marianne Wiig: Marianne Wiig flyttet siden Erland Thoresen til Erland Thoresen (1734–1795): tittel med leveår

2021-05-03T11:58:58Z

Marianne Wiig flyttet siden Erland Thoresen til Erland Thoresen (1734–1795): tittel med leveår

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 3. mai 2021 kl. 11:58
(Ingen forskjell)

Marianne Wiig: ingress, mellomtitler, kildeformat

2021-05-03T11:58:12Z

ingress, mellomtitler, kildeformat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2021 kl. 11:58
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Jarlsberg beskrivelse.jpg\|miniatyr\|I 1979 ble det på Grøndahl & Søn Forlag A/S gitt ut en foto-litografisk utgave av Erland Thoresens bok om det gamle Konnerudverket. Boka har tittelen ”Beskrivelse over Det Jarlsbergske Sölvhaltige Blye- og Kobber-Verk”, og er bearbeidet av Gerhard Faye.]]		[[Fil:Jarlsberg beskrivelse.jpg\|miniatyr\|I 1979 ble det på Grøndahl & Søn Forlag A/S gitt ut en foto-litografisk utgave av Erland Thoresens bok om det gamle Konnerudverket. Boka har tittelen ”Beskrivelse over Det Jarlsbergske Sölvhaltige Blye- og Kobber-Verk”, og er bearbeidet av Gerhard Faye.]]
	'''Erland Thoresen''' er et ~~navn som er nært~~ knyttet til [[Konnerudverket~~. Bergverket i Drammen~~\|~~Konnerudverket~~]]. ~~Det er først~~ og ~~fremst han som~~ har bidratt til ~~at Verkets eldre~~ historie ~~er tatt vare på. Bergverksvirksomhet skulle bli Erland Thoresens lidenskap gjennom hele livet, først som aktiv bergmann~~, ~~senere~~ som ~~rådgiver,~~ karttegner og ~~historieskriver~~.		'''[[Erland Thoresen (1734–1795)\|Erland Thoresen]]''' (født 1734 på Kongsberg, død 1795 i Drammen) hadde et mangfoldig virke knyttet til [[Konnerudverket]] og [[Moss Jernverk\|Moss jernverk]]. Han startet som stiger, men ble siden inspektør, forvalter og rådgiver. Han har også bidratt sterkt til å ivareta Konnerudverkets historie, som karttegner og lokalhistoriker.

	~~'''Startet som ni-åring'''~~

			== Bakgrunn ==
	Erland Thoresen ble født på [[Kongsberg]] i 1734. Som liten guttunge flyttet han sammen med familien til [[Konnerud]], hvor faren hadde fått arbeid ved Konnerudverket. Det var ikke uvanlig at verksarbeidernes barn valgte samme yrke som sine fedre. Det gjaldt også for Erland. Bare ni år gammel startet han sin bergmannskarriere som pukkdreng ved pukkverkene.		Erland Thoresen ble født på [[Kongsberg]] i 1734. Som liten guttunge flyttet han sammen med familien til [[Konnerud]], hvor faren hadde fått arbeid ved Konnerudverket. Det var ikke uvanlig at verksarbeidernes barn valgte samme yrke som sine fedre. Det gjaldt også for Erland. Bare ni år gammel startet han sin bergmannskarriere som pukkdreng ved pukkverkene.

	Da han var 16 år gammel, avanserte han til pukker. Etter ett år i den stillingen gikk veien til gruvene, hvor han jobbet i vel tre år. ~~Hele tiden utmerket Erland seg som en meget dyktig og lærevillig bergmann. Det kom også eieren, [[grev Wedel Jarlsberg]] for øre, og han fikk snart et godt øye til den begavede unge mannen.~~		Da han var 16 år gammel, avanserte han til pukker. Etter ett år i den stillingen gikk veien til gruvene, hvor han jobbet i vel tre år.

	~~'''Direktørens elev'''~~

	I 1751 ble kammerråd [[Joachim Hagerup]] ansatt som direktør ved Konnerudverket. Han fikk høre om Erland Thoresen, og han bestemte seg for å hjelpe han til å skaffe seg ytterligere kunnskaper og innsikt i bergverksdrift. De to fant hverandre straks, det utviklet seg et spesielt vennskap mellom dem, og Hagerup ble etter hvert hans rådgiver og veileder.		== Direktørens elev ==
			Erland utmerket seg som en dyktig og lærevillig bergmann. Det kom også eieren, [[grev Wedel Jarlsberg]] for øre, og han fikk snart et godt øye til den begavede unge mannen. I 1751 ble kammerråd [[Joachim Hagerup]] ansatt som direktør ved Konnerudverket. Han fikk høre om Erland Thoresen, og han bestemte seg for å hjelpe han til å skaffe seg ytterligere kunnskaper og innsikt i bergverksdrift. De to fant hverandre straks, det utviklet seg et spesielt vennskap mellom dem, og Hagerup ble etter hvert hans rådgiver og veileder.

	I 1755, bare 21 år gammel, ble Erland Thoresen anbefalt til en stilling som stiger ved [[Eidsfoss jernverk\|Eidsfos jernverk]]. Her ble han i 23 år. Hele tiden holdt han kontakten med sin rådgiver og gode venn Joachim Hagerup, helt til Hagerup døde i 1775.		I 1755, bare 21 år gammel, ble Erland Thoresen anbefalt til en stilling som stiger ved [[Eidsfoss jernverk\|Eidsfos jernverk]]. Her ble han i 23 år. Hele tiden holdt han kontakten med sin rådgiver og gode venn Joachim Hagerup, helt til Hagerup døde i 1775.

	~~'''~~Spesialoppdrag for greven~~'''~~		== Spesialoppdrag for greven ==

	I 1776 døde grev Friderich Christian Otto Wedel Jarlsberg. Da var Konnerudverket for lengst nedlagt, og greven var blitt eneeier igjen. Hans sønn, grev Frederik Anton Wedel Jarlsberg arvet Verket etter sin far, men han hadde ingen tanker om å starte opp igjen driften. Han besluttet seg i stedet for å selge Verket på en offentlig auksjon.		I 1776 døde grev Friderich Christian Otto Wedel Jarlsberg. Da var Konnerudverket for lengst nedlagt, og greven var blitt eneeier igjen. Hans sønn, grev Frederik Anton Wedel Jarlsberg arvet Verket etter sin far, men han hadde ingen tanker om å starte opp igjen driften. Han besluttet seg i stedet for å selge Verket på en offentlig auksjon.

	Erland Thoresen hadde nettopp avsluttet en studiereise i [[Sverige]] og hadde bosatt seg på Konnerud rundt årsskiftet 1776/1777. På det tidspunktet var han uten arbeid, så han takket ja da greven tilbød ham stillingen som forvalter for det nedlagte verket. Han fikk dermed arbeidet med å registrere og taksere Verkets eiendommer og maskiner til den offentlige auksjonen. Verket ble solgt på auksjon i desember 1777. Som påskjønnelse for godt utført arbeid fikk Thoresen blant annet gården [[Thorsberg]] i gave fra greven.		Erland Thoresen hadde nettopp avsluttet en studiereise i [[Sverige]] og hadde bosatt seg på Konnerud rundt årsskiftet 1776/1777. På det tidspunktet var han uten arbeid, så han takket ja da greven tilbød ham stillingen som forvalter for det nedlagte verket. Han fikk dermed arbeidet med å registrere og taksere Verkets eiendommer og maskiner til den offentlige auksjonen. Verket ble solgt på auksjon i desember 1777. Som påskjønnelse for godt utført arbeid fikk Thoresen blant annet gården [[Thorsberg]] i gave fra greven.

	~~'''~~Historieskriveren~~'''~~		== Historieskriveren ==

	I 1778 ble Erland Thoresen ansatt som inspektør og overoppsynsmann ved [[Moss Jernverk]]. Åtte år senere, da han var 52 år, fikk han i stand en ordning med eieren, Bernt Anker, som gikk ut på at han skulle jobbe som rådgiver for verket, samtidig som han kunne bosette seg på Thorsberg på Konnerud.		I 1778 ble Erland Thoresen ansatt som inspektør og overoppsynsmann ved [[Moss Jernverk]]. Åtte år senere, da han var 52 år, fikk han i stand en ordning med eieren, Bernt Anker, som gikk ut på at han skulle jobbe som rådgiver for verket, samtidig som han kunne bosette seg på Thorsberg på Konnerud.

Linje 30:		Linje 26:
	Men Faye forstod verdien av Thoresens arbeid, og etter Erland Thoresens død i 1795 besluttet han seg for å ta på seg arbeidet med å bearbeide Thoresens beskrivelse og sørge for å få det utgitt. Det skjedde i [https://www.nb.no/nbsok/nb/cac52cbbae5ce116cd8e1d7b705e7587?index=9#0 Topografisk Journal for Norge 1799-1800].		Men Faye forstod verdien av Thoresens arbeid, og etter Erland Thoresens død i 1795 besluttet han seg for å ta på seg arbeidet med å bearbeide Thoresens beskrivelse og sørge for å få det utgitt. Det skjedde i [https://www.nb.no/nbsok/nb/cac52cbbae5ce116cd8e1d7b705e7587?index=9#0 Topografisk Journal for Norge 1799-1800].

	''Kilder ~~til artikkelen'':~~		== Kilder og litteratur ==
	* ''Karin Pihl: Konnerudgrubene, Byplankontoret i Drammen, 1976.''		* Karin Pihl: ''Konnerudgrubene,'' Byplankontoret i Drammen, 1976.
	* ''Erik Bjørløw-Larsen og Jo. Sellæg: KonnerudVerket, Bergverket i Drammen, Brakar, 2002.''		* Erik Bjørløw-Larsen og Jo. Sellæg: ''KonnerudVerket, Bergverket i Drammen,'' Brakar, 2002.
	* ''Odd Halsen: Konnerudgruvene ved Drammen~~, artikkel~~.''		* Odd Halsen: ''Konnerudgruvene ved Drammen.'' Artikkel fra..''.''
	* ''~~Kilde~~'': historieboka.no ~~med råtekst av Jan I~~. ~~Thorsen~~		* Thoresen, Jan I.: ''Han tok vare på historien.'' Fra det nedlagte nettstedet historieboka.no.
	{{Historieboka.no}}		{{Historieboka.no}}
	[[Kategori:Bergverk]]		[[Kategori:Bergverk]]
	[[Kategori:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
	[[Kategori:1700-tallet]]		[[Kategori:1700-tallet]]

Egil Øygard: Satt inn lenker

2021-05-01T08:22:13Z

Satt inn lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mai 2021 kl. 08:22
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Jarlsberg beskrivelse.jpg\|miniatyr\|I 1979 ble det på Grøndahl & Søn Forlag A/S gitt ut en foto-litografisk utgave av Erland Thoresens bok om det gamle Konnerudverket. Boka har tittelen ”Beskrivelse over Det Jarlsbergske Sölvhaltige Blye- og Kobber-Verk”, og er bearbeidet av Gerhard Faye.]]		[[Fil:Jarlsberg beskrivelse.jpg\|miniatyr\|I 1979 ble det på Grøndahl & Søn Forlag A/S gitt ut en foto-litografisk utgave av Erland Thoresens bok om det gamle Konnerudverket. Boka har tittelen ”Beskrivelse over Det Jarlsbergske Sölvhaltige Blye- og Kobber-Verk”, og er bearbeidet av Gerhard Faye.]]
	'''Erland Thoresen''' er et navn som er nært knyttet til Konnerudverket. Det er først og fremst han som har bidratt til at Verkets eldre historie er tatt vare på. Bergverksvirksomhet skulle bli Erland Thoresens lidenskap gjennom hele livet, først som aktiv bergmann, senere som rådgiver, karttegner og historieskriver.		'''Erland Thoresen''' er et navn som er nært knyttet til [[Konnerudverket. Bergverket i Drammen\|Konnerudverket]]. Det er først og fremst han som har bidratt til at Verkets eldre historie er tatt vare på. Bergverksvirksomhet skulle bli Erland Thoresens lidenskap gjennom hele livet, først som aktiv bergmann, senere som rådgiver, karttegner og historieskriver.

	'''Startet som ni-åring'''		'''Startet som ni-åring'''

	Erland Thoresen ble født på Kongsberg i 1734. Som liten guttunge flyttet han sammen med familien til Konnerud, hvor faren hadde fått arbeid ved Konnerudverket. Det var ikke uvanlig at verksarbeidernes barn valgte samme yrke som sine fedre. Det gjaldt også for Erland. Bare ni år gammel startet han sin bergmannskarriere som pukkdreng ved pukkverkene.		Erland Thoresen ble født på [[Kongsberg]] i 1734. Som liten guttunge flyttet han sammen med familien til [[Konnerud]], hvor faren hadde fått arbeid ved Konnerudverket. Det var ikke uvanlig at verksarbeidernes barn valgte samme yrke som sine fedre. Det gjaldt også for Erland. Bare ni år gammel startet han sin bergmannskarriere som pukkdreng ved pukkverkene.

	Da han var 16 år gammel, avanserte han til pukker. Etter ett år i den stillingen gikk veien til gruvene, hvor han jobbet i vel tre år. Hele tiden utmerket Erland seg som en meget dyktig og lærevillig bergmann. Det kom også eieren, grev Wedel Jarlsberg for øre, og han fikk snart et godt øye til den begavede unge mannen.		Da han var 16 år gammel, avanserte han til pukker. Etter ett år i den stillingen gikk veien til gruvene, hvor han jobbet i vel tre år. Hele tiden utmerket Erland seg som en meget dyktig og lærevillig bergmann. Det kom også eieren, [[grev Wedel Jarlsberg]] for øre, og han fikk snart et godt øye til den begavede unge mannen.

	'''Direktørens elev'''		'''Direktørens elev'''

	I 1751 ble kammerråd Joachim Hagerup ansatt som direktør ved Konnerudverket. Han fikk høre om Erland Thoresen, og han bestemte seg for å hjelpe han til å skaffe seg ytterligere kunnskaper og innsikt i bergverksdrift. De to fant hverandre straks, det utviklet seg et spesielt vennskap mellom dem, og Hagerup ble etter hvert hans rådgiver og veileder.		I 1751 ble kammerråd [[Joachim Hagerup]] ansatt som direktør ved Konnerudverket. Han fikk høre om Erland Thoresen, og han bestemte seg for å hjelpe han til å skaffe seg ytterligere kunnskaper og innsikt i bergverksdrift. De to fant hverandre straks, det utviklet seg et spesielt vennskap mellom dem, og Hagerup ble etter hvert hans rådgiver og veileder.

	I 1755, bare 21 år gammel, ble Erland Thoresen anbefalt til en stilling som stiger ved Eidsfos jernverk. Her ble han i 23 år. Hele tiden holdt han kontakten med sin rådgiver og gode venn Joachim Hagerup, helt til Hagerup døde i 1775.		I 1755, bare 21 år gammel, ble Erland Thoresen anbefalt til en stilling som stiger ved [[Eidsfoss jernverk\|Eidsfos jernverk]]. Her ble han i 23 år. Hele tiden holdt han kontakten med sin rådgiver og gode venn Joachim Hagerup, helt til Hagerup døde i 1775.

	'''Spesialoppdrag for greven'''		'''Spesialoppdrag for greven'''
Linje 18:		Linje 18:
	I 1776 døde grev Friderich Christian Otto Wedel Jarlsberg. Da var Konnerudverket for lengst nedlagt, og greven var blitt eneeier igjen. Hans sønn, grev Frederik Anton Wedel Jarlsberg arvet Verket etter sin far, men han hadde ingen tanker om å starte opp igjen driften. Han besluttet seg i stedet for å selge Verket på en offentlig auksjon.		I 1776 døde grev Friderich Christian Otto Wedel Jarlsberg. Da var Konnerudverket for lengst nedlagt, og greven var blitt eneeier igjen. Hans sønn, grev Frederik Anton Wedel Jarlsberg arvet Verket etter sin far, men han hadde ingen tanker om å starte opp igjen driften. Han besluttet seg i stedet for å selge Verket på en offentlig auksjon.

	Erland Thoresen hadde nettopp avsluttet en studiereise i Sverige og hadde bosatt seg på Konnerud rundt årsskiftet 1776/1777. På det tidspunktet var han uten arbeid, så han takket ja da greven tilbød ham stillingen som forvalter for det nedlagte verket. Han fikk dermed arbeidet med å registrere og taksere Verkets eiendommer og maskiner til den offentlige auksjonen. Verket ble solgt på auksjon i desember 1777. Som påskjønnelse for godt utført arbeid fikk Thoresen blant annet gården Thorsberg i gave fra greven.		Erland Thoresen hadde nettopp avsluttet en studiereise i [[Sverige]] og hadde bosatt seg på Konnerud rundt årsskiftet 1776/1777. På det tidspunktet var han uten arbeid, så han takket ja da greven tilbød ham stillingen som forvalter for det nedlagte verket. Han fikk dermed arbeidet med å registrere og taksere Verkets eiendommer og maskiner til den offentlige auksjonen. Verket ble solgt på auksjon i desember 1777. Som påskjønnelse for godt utført arbeid fikk Thoresen blant annet gården [[Thorsberg]] i gave fra greven.

	'''Historieskriveren'''		'''Historieskriveren'''

	I 1778 ble Erland Thoresen ansatt som inspektør og overoppsynsmann ved Moss Jernverk. Åtte år senere, da han var 52 år, fikk han i stand en ordning med eieren, Bernt Anker, som gikk ut på at han skulle jobbe som rådgiver for verket, samtidig som han kunne bosette seg på Thorsberg på Konnerud.		I 1778 ble Erland Thoresen ansatt som inspektør og overoppsynsmann ved [[Moss Jernverk]]. Åtte år senere, da han var 52 år, fikk han i stand en ordning med eieren, Bernt Anker, som gikk ut på at han skulle jobbe som rådgiver for verket, samtidig som han kunne bosette seg på Thorsberg på Konnerud.

	Fra da av startet en ny tilværelse for Erland Thoresen. Ordningen med Anker førte til at Erland fikk tid til å dyrke sine interesser. Og en av disse var å skrive ned, meget detaljert, historien om ”Det Jarlsbergske Sølvhaltige Blye- og Kobber-Verk”, fra starten i 1729 og fram til det ble solgt på auksjon i 1777. Det er med andre ord Thoresen vi kan takke for at det i dag finnes rikelig med skriftlig informasjon om gruvevirksomheten på Konnerud.		Fra da av startet en ny tilværelse for Erland Thoresen. Ordningen med Anker førte til at Erland fikk tid til å dyrke sine interesser. Og en av disse var å skrive ned, meget detaljert, historien om ''”Det Jarlsbergske Sølvhaltige Blye- og Kobber-Verk”'', fra starten i 1729 og fram til det ble solgt på auksjon i 1777. Det er med andre ord Thoresen vi kan takke for at det i dag finnes rikelig med skriftlig informasjon om gruvevirksomheten på Konnerud.

	Gerhard Faye var kapellan i Skoger, og han hadde god kontakt med Erland Thoresen. Thoresen skal ha bedt Faye om hjelp til å bearbeide innholdet og trykke sin beskrivelse av Konnerudverket. Faye var imidlertid forbeholden fordi han mente at han selv ikke hadde noen innsikt i bergverk.		Gerhard Faye var [[kapellan]] i [[Skoger kommune\|Skoger]], og han hadde god kontakt med Erland Thoresen. Thoresen skal ha bedt Faye om hjelp til å bearbeide innholdet og trykke sin beskrivelse av Konnerudverket. Faye var imidlertid forbeholden fordi han mente at han selv ikke hadde noen innsikt i bergverk.

	Men Faye forstod verdien av Thoresens arbeid, og etter Erland Thoresens død i 1795 besluttet han seg for å ta på seg arbeidet med å bearbeide Thoresens beskrivelse og sørge for å få det utgitt. Det skjedde i Topografisk Journal for Norge 1799-1800.

			Men Faye forstod verdien av Thoresens arbeid, og etter Erland Thoresens død i 1795 besluttet han seg for å ta på seg arbeidet med å bearbeide Thoresens beskrivelse og sørge for å få det utgitt. Det skjedde i [https://www.nb.no/nbsok/nb/cac52cbbae5ce116cd8e1d7b705e7587?index=9#0 Topografisk Journal for Norge 1799-1800].

	''Kilder til artikkelen'':		''Kilder til artikkelen'':

	* ''Karin Pihl: Konnerudgrubene, Byplankontoret i Drammen, 1976.''		* ''Karin Pihl: Konnerudgrubene, Byplankontoret i Drammen, 1976.''
	* ''Erik Bjørløw-Larsen og Jo. Sellæg: KonnerudVerket, Bergverket i Drammen, Brakar, 2002.''		* ''Erik Bjørløw-Larsen og Jo. Sellæg: KonnerudVerket, Bergverket i Drammen, Brakar, 2002.''
	* ''Odd Halsen: Konnerudgruvene ved Drammen, artikkel.''		* ''Odd Halsen: Konnerudgruvene ved Drammen, artikkel.''
			* ''Kilde'': historieboka.no med råtekst av Jan I. Thorsen
	* Kilde: historieboka.no med råtekst av Jan I. Thorsen
	{{Historieboka.no}}		{{Historieboka.no}}
	[[Kategori:Bergverk]]		[[Kategori:Bergverk]]
	[[Kategori:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
	[[Kategori:1700-tallet]]		[[Kategori:1700-tallet]]

Egil Øygard: Ny side fra historieboka.no

2021-05-01T08:13:37Z

Ny side fra historieboka.no

Ny side

[[Fil:Jarlsberg beskrivelse.jpg|miniatyr|I 1979 ble det på Grøndahl & Søn Forlag A/S gitt ut en foto-litografisk utgave av Erland Thoresens bok om det gamle Konnerudverket. Boka har tittelen ”Beskrivelse over Det Jarlsbergske Sölvhaltige Blye- og Kobber-Verk”, og er bearbeidet av Gerhard Faye.]]
'''Erland Thoresen''' er et navn som er nært knyttet til Konnerudverket. Det er først og fremst han som har bidratt til at Verkets eldre historie er tatt vare på. Bergverksvirksomhet skulle bli Erland Thoresens lidenskap gjennom hele livet, først som aktiv bergmann, senere som rådgiver, karttegner og historieskriver.

'''Startet som ni-åring'''

Erland Thoresen ble født på Kongsberg i 1734. Som liten guttunge flyttet han sammen med familien til Konnerud, hvor faren hadde fått arbeid ved Konnerudverket. Det var ikke uvanlig at verksarbeidernes barn valgte samme yrke som sine fedre. Det gjaldt også for Erland. Bare ni år gammel startet han sin bergmannskarriere som pukkdreng ved pukkverkene.

Da han var 16 år gammel, avanserte han til pukker. Etter ett år i den stillingen gikk veien til gruvene, hvor han jobbet i vel tre år. Hele tiden utmerket Erland seg som en meget dyktig og lærevillig bergmann. Det kom også eieren, grev Wedel Jarlsberg for øre, og han fikk snart et godt øye til den begavede unge mannen.

'''Direktørens elev'''

I 1751 ble kammerråd Joachim Hagerup ansatt som direktør ved Konnerudverket. Han fikk høre om Erland Thoresen, og han bestemte seg for å hjelpe han til å skaffe seg ytterligere kunnskaper og innsikt i bergverksdrift. De to fant hverandre straks, det utviklet seg et spesielt vennskap mellom dem, og Hagerup ble etter hvert hans rådgiver og veileder.

I 1755, bare 21 år gammel, ble Erland Thoresen anbefalt til en stilling som stiger ved Eidsfos jernverk. Her ble han i 23 år. Hele tiden holdt han kontakten med sin rådgiver og gode venn Joachim Hagerup, helt til Hagerup døde i 1775.

'''Spesialoppdrag for greven'''

I 1776 døde grev Friderich Christian Otto Wedel Jarlsberg. Da var Konnerudverket for lengst nedlagt, og greven var blitt eneeier igjen. Hans sønn, grev Frederik Anton Wedel Jarlsberg arvet Verket etter sin far, men han hadde ingen tanker om å starte opp igjen driften. Han besluttet seg i stedet for å selge Verket på en offentlig auksjon.

Erland Thoresen hadde nettopp avsluttet en studiereise i Sverige og hadde bosatt seg på Konnerud rundt årsskiftet 1776/1777. På det tidspunktet var han uten arbeid, så han takket ja da greven tilbød ham stillingen som forvalter for det nedlagte verket. Han fikk dermed arbeidet med å registrere og taksere Verkets eiendommer og maskiner til den offentlige auksjonen. Verket ble solgt på auksjon i desember 1777. Som påskjønnelse for godt utført arbeid fikk Thoresen blant annet gården Thorsberg i gave fra greven.

'''Historieskriveren'''

I 1778 ble Erland Thoresen ansatt som inspektør og overoppsynsmann ved Moss Jernverk. Åtte år senere, da han var 52 år, fikk han i stand en ordning med eieren, Bernt Anker, som gikk ut på at han skulle jobbe som rådgiver for verket, samtidig som han kunne bosette seg på Thorsberg på Konnerud.

Fra da av startet en ny tilværelse for Erland Thoresen. Ordningen med Anker førte til at Erland fikk tid til å dyrke sine interesser. Og en av disse var å skrive ned, meget detaljert, historien om ”Det Jarlsbergske Sølvhaltige Blye- og Kobber-Verk”, fra starten i 1729 og fram til det ble solgt på auksjon i 1777. Det er med andre ord Thoresen vi kan takke for at det i dag finnes rikelig med skriftlig informasjon om gruvevirksomheten på Konnerud.

Gerhard Faye var kapellan i Skoger, og han hadde god kontakt med Erland Thoresen. Thoresen skal ha bedt Faye om hjelp til å bearbeide innholdet og trykke sin beskrivelse av Konnerudverket. Faye var imidlertid forbeholden fordi han mente at han selv ikke hadde noen innsikt i bergverk.

Men Faye forstod verdien av Thoresens arbeid, og etter Erland Thoresens død i 1795 besluttet han seg for å ta på seg arbeidet med å bearbeide Thoresens beskrivelse og sørge for å få det utgitt. Det skjedde i Topografisk Journal for Norge 1799-1800.

''Kilder til artikkelen'':

* ''Karin Pihl: Konnerudgrubene, Byplankontoret i Drammen, 1976.''
* ''Erik Bjørløw-Larsen og Jo. Sellæg: KonnerudVerket, Bergverket i Drammen, Brakar, 2002.''
* ''Odd Halsen: Konnerudgruvene ved Drammen, artikkel.''

* Kilde: historieboka.no med råtekst av Jan I. Thorsen
{{Historieboka.no}}
[[Kategori:Bergverk]]
[[Kategori:Drammen kommune]]
[[Kategori:1700-tallet]]