Erling Arnljot Søvik - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Fredsslutningen */

2023-01-27T13:28:12Z

Fredsslutningen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2023 kl. 13:28
Linje 27:		Linje 27:
	# [[Germanske SS Norge]] holder seg i sine kaserner og avvæpnes der		# [[Germanske SS Norge]] holder seg i sine kaserner og avvæpnes der
	Samtidig ble alle Statspolitets fanger løslatt og alle våpen som befant seg i Statspolitiets lokaler i [[Kronprinsens gate (Oslo)\|Kronprinsens gate]] 10 ble overlevert Hjemmefronten.		Samtidig ble alle Statspolitets fanger løslatt og alle våpen som befant seg i Statspolitiets lokaler i [[Kronprinsens gate (Oslo)\|Kronprinsens gate]] 10 ble overlevert Hjemmefronten.

			Samme kveld telegraferte han, i samarbeid med representater fra [[Milorgdistrikt 13\|Milorg D-13]] alle politipresidenter, statspolitiavdelinger og grensepolitiavdelinger hvor det ble gitt ordre om at det ikke skulle ytes noen moitstand mot Hjemmenfrontens styrker, uniformerte med armbind, og at alle våpen skulle saamles inn.

	Hans innsats i fredsdagene gjorde at han fikk en langt midlere dom en de andre i politiets toppledelse.		Hans innsats i fredsdagene gjorde at han fikk en langt midlere dom en de andre i politiets toppledelse.

PaulVIF: /* Krigen */

2023-01-27T12:10:21Z

Krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2023 kl. 12:10
Linje 21:		Linje 21:
	Han ble leder av Statspolitiet og kriminalpolitet etter [[Likvideringer under andre verdenskrig\|likvideringen]] av Karl A. Marthinsen 8. februar 1945. Han aksepterte dette under tvil etter oppfordring fra krefter både innen politiet og utenfra, og hovedsakelig for å hindre at [[Henrik Rogstad]] som var tyskernes kandidat kom inn i disse posisjonene. Med Rogstad ble det kreftet kaos og blodsutgytelser.		Han ble leder av Statspolitiet og kriminalpolitet etter [[Likvideringer under andre verdenskrig\|likvideringen]] av Karl A. Marthinsen 8. februar 1945. Han aksepterte dette under tvil etter oppfordring fra krefter både innen politiet og utenfra, og hovedsakelig for å hindre at [[Henrik Rogstad]] som var tyskernes kandidat kom inn i disse posisjonene. Med Rogstad ble det kreftet kaos og blodsutgytelser.

			=== Fredsslutningen ===
	Søvik hadde under hele krigen gode kontakter inn i ledelsen av [[Motstandsbevegelsen]] og hadde et realistisk syn på situasjonen, og innledet da forhandlinger med Motstandsbevegelsen for å få til en mest mulig kontrollert og fredelig avslutning på okkupasjonen. Ut fra sin posisjon og kontakt med Motstandsbevegelsen kunne han sende instruksjoner ut til alle politikammere om hvordan de skulle forholde seg. 7. mai 1945 fikk han en vid fullmakt fra Quisling, som også ble imiddlebart kommunisert til Hjemmefrontens ledelse, om at Søvik var den eneste som kunne bemyndige væpnet motstand. Søvik sendte da telegrafisk melding til alle av Sikkerhetspolitiets kontorer (som var overordnet [[Statspolitiet]]) om at alt politiarbeid skulle opphøre. Samtidig sendte han ut følgende ordre til hele politiet og de væpnede NS-formasjonene:		Søvik hadde under hele krigen gode kontakter inn i ledelsen av [[Motstandsbevegelsen]] og hadde et realistisk syn på situasjonen, og innledet da forhandlinger med Motstandsbevegelsen for å få til en mest mulig kontrollert og fredelig avslutning på okkupasjonen. Ut fra sin posisjon og kontakt med Motstandsbevegelsen kunne han sende instruksjoner ut til alle politikammere om hvordan de skulle forholde seg. 7. mai 1945 fikk han en vid fullmakt fra Quisling, som også ble imiddlebart kommunisert til Hjemmefrontens ledelse, om at Søvik var den eneste som kunne bemyndige væpnet motstand. Søvik sendte da telegrafisk melding til alle av Sikkerhetspolitiets kontorer (som var overordnet [[Statspolitiet]]) om at alt politiarbeid skulle opphøre. Samtidig sendte han ut følgende ordre til hele politiet og de væpnede NS-formasjonene:
	# Alle mobiliseringsordrer tilbakekalles		# Alle mobiliseringsordrer tilbakekalles

PaulVIF: /* Krigen */

2023-01-27T12:09:54Z

Krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2023 kl. 12:09
Linje 21:		Linje 21:
	Han ble leder av Statspolitiet og kriminalpolitet etter [[Likvideringer under andre verdenskrig\|likvideringen]] av Karl A. Marthinsen 8. februar 1945. Han aksepterte dette under tvil etter oppfordring fra krefter både innen politiet og utenfra, og hovedsakelig for å hindre at [[Henrik Rogstad]] som var tyskernes kandidat kom inn i disse posisjonene. Med Rogstad ble det kreftet kaos og blodsutgytelser.		Han ble leder av Statspolitiet og kriminalpolitet etter [[Likvideringer under andre verdenskrig\|likvideringen]] av Karl A. Marthinsen 8. februar 1945. Han aksepterte dette under tvil etter oppfordring fra krefter både innen politiet og utenfra, og hovedsakelig for å hindre at [[Henrik Rogstad]] som var tyskernes kandidat kom inn i disse posisjonene. Med Rogstad ble det kreftet kaos og blodsutgytelser.

	Søvik hadde under hele krigen gode kontakter inn i ledelsen av [[Motstandsbevegelsen]] og hadde et realistisk syn på situasjonen, og innledet da forhandlinger med Motstandsbevegelsen for å få til en mest mulig kontrollert og fredelig avslutning på okkupasjonen. Ut fra sin posisjon og kontakt med Motstandsbevegelsen kunne han sende instruksjoner ut til alle politikammere om hvordan de skulle forholde seg. 7. mai 1945 fikk han en vid fullmakt fra Quisling, som også ble imiddlebart kommunisert til Hjemmefrontens ledelse, om at Søvik var den eneste som kunne bemyndige væpnet motstand. Søvik sendte da telegrafisk melding til alle av Sikkerhetspolitiets kontorer (som var overordnet [[Statspolitiet]]) om at alt politiarbeid skulle opphøre.		Søvik hadde under hele krigen gode kontakter inn i ledelsen av [[Motstandsbevegelsen]] og hadde et realistisk syn på situasjonen, og innledet da forhandlinger med Motstandsbevegelsen for å få til en mest mulig kontrollert og fredelig avslutning på okkupasjonen. Ut fra sin posisjon og kontakt med Motstandsbevegelsen kunne han sende instruksjoner ut til alle politikammere om hvordan de skulle forholde seg. 7. mai 1945 fikk han en vid fullmakt fra Quisling, som også ble imiddlebart kommunisert til Hjemmefrontens ledelse, om at Søvik var den eneste som kunne bemyndige væpnet motstand. Søvik sendte da telegrafisk melding til alle av Sikkerhetspolitiets kontorer (som var overordnet [[Statspolitiet]]) om at alt politiarbeid skulle opphøre. Samtidig sendte han ut følgende ordre til hele politiet og de væpnede NS-formasjonene:
			# Alle mobiliseringsordrer tilbakekalles
			# Statspolitiet og alt annet politi holder seg i ro i sine kaserner
			# [[Germanske SS Norge]] holder seg i sine kaserner og avvæpnes der
			Samtidig ble alle Statspolitets fanger løslatt og alle våpen som befant seg i Statspolitiets lokaler i [[Kronprinsens gate (Oslo)\|Kronprinsens gate]] 10 ble overlevert Hjemmefronten.

	Hans innsats i fredsdagene gjorde at han fikk en langt midlere dom en de andre i politiets toppledelse.		Hans innsats i fredsdagene gjorde at han fikk en langt midlere dom en de andre i politiets toppledelse.

PaulVIF på 27. jan. 2023 kl. 12:01

2023-01-27T12:01:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2023 kl. 12:01
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Erling Arnjot Søvik.png\|Søvik som ung løytnant på 1930.tallet.\|Fra Fjørtoft: ''De som tapte krigen'', s. 416}}		{{thumb\|Erling Arnjot Søvik.png\|Søvik som ung løytnant på 1930.tallet.\|Fra Fjørtoft: ''De som tapte krigen'', s. 416}}
	'''[[Erling Arnljot Søvik]]''' (født [[22. mai]] [[1905]] i [[Kristiania]], død [[21. november]] [[1984]] i [[Oslo]]) var offiser og politisjef under [[andre verdenskrig]]. Han spilte særlig en viktig rolle i [[Frigjøringen 1945\|frigjøringsdagene]], da han tok kontroll over ledelsen av politiet og bidro aktivt til å passivisere både politiet og de væpnede NS-~~gruppene~~ under fredslutningen.		'''[[Erling Arnljot Søvik]]''' (født [[22. mai]] [[1905]] i [[Kristiania]], død [[21. november]] [[1984]] i [[Oslo]]) var offiser og politisjef under [[andre verdenskrig]]. Han spilte særlig en viktig rolle i [[Frigjøringen 1945\|frigjøringsdagene]], da han tok kontroll over ledelsen av politiet og bidro aktivt til å passivisere både politiet og de væpnede NS-formasjonene under fredslutningen.

	== Familie ==		== Familie ==

PaulVIF: /* Krigen */

2023-01-27T12:01:12Z

Krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2023 kl. 12:01
Linje 21:		Linje 21:
	Han ble leder av Statspolitiet og kriminalpolitet etter [[Likvideringer under andre verdenskrig\|likvideringen]] av Karl A. Marthinsen 8. februar 1945. Han aksepterte dette under tvil etter oppfordring fra krefter både innen politiet og utenfra, og hovedsakelig for å hindre at [[Henrik Rogstad]] som var tyskernes kandidat kom inn i disse posisjonene. Med Rogstad ble det kreftet kaos og blodsutgytelser.		Han ble leder av Statspolitiet og kriminalpolitet etter [[Likvideringer under andre verdenskrig\|likvideringen]] av Karl A. Marthinsen 8. februar 1945. Han aksepterte dette under tvil etter oppfordring fra krefter både innen politiet og utenfra, og hovedsakelig for å hindre at [[Henrik Rogstad]] som var tyskernes kandidat kom inn i disse posisjonene. Med Rogstad ble det kreftet kaos og blodsutgytelser.

	Søvik hadde under hele krigen gode kontakter inn i ledelsen av [[Motstandsbevegelsen]] og hadde et realistisk syn på situasjonen, og innledet da forhandlinger med Motstandsbevegelsen for å få til en mest mulig kontrollert og fredelig avslutning på okkupasjonen. Ut fra sin posisjon og kontakt med Motstandsbevegelsen kunne han sende instruksjoner ut til alle politikammere om hvordan de skulle forholde seg.		Søvik hadde under hele krigen gode kontakter inn i ledelsen av [[Motstandsbevegelsen]] og hadde et realistisk syn på situasjonen, og innledet da forhandlinger med Motstandsbevegelsen for å få til en mest mulig kontrollert og fredelig avslutning på okkupasjonen. Ut fra sin posisjon og kontakt med Motstandsbevegelsen kunne han sende instruksjoner ut til alle politikammere om hvordan de skulle forholde seg. 7. mai 1945 fikk han en vid fullmakt fra Quisling, som også ble imiddlebart kommunisert til Hjemmefrontens ledelse, om at Søvik var den eneste som kunne bemyndige væpnet motstand. Søvik sendte da telegrafisk melding til alle av Sikkerhetspolitiets kontorer (som var overordnet [[Statspolitiet]]) om at alt politiarbeid skulle opphøre.

	Hans innsats i fredsdagene gjorde at han fikk en langt midlere dom en de andre i politiets toppledelse.		Hans innsats i fredsdagene gjorde at han fikk en langt midlere dom en de andre i politiets toppledelse.

PaulVIF på 27. jan. 2023 kl. 11:53

2023-01-27T11:53:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2023 kl. 11:53
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Erling Arnjot Søvik.png\|Søvik som ung løytnant på 1930.tallet.\|Fra Fjørtoft: ''De som tapte krigen'', s. 416}}		{{thumb\|Erling Arnjot Søvik.png\|Søvik som ung løytnant på 1930.tallet.\|Fra Fjørtoft: ''De som tapte krigen'', s. 416}}
	'''[[Erling Arnljot Søvik]]''' (født [[22. mai]] [[1905]] i [[Kristiania]], død [[21. november]] [[1984]] i [[Oslo]]) var offiser og politisjef under [[andre verdenskrig]]. Han spilte særlig en viktig rolle i [[Frigjøringen 1945\|frigjøringsdagene]], da han tok kontroll over ledelsen av politiet og bidro aktivt til å passivisere ~~denne~~ under fredslutningen.		'''[[Erling Arnljot Søvik]]''' (født [[22. mai]] [[1905]] i [[Kristiania]], død [[21. november]] [[1984]] i [[Oslo]]) var offiser og politisjef under [[andre verdenskrig]]. Han spilte særlig en viktig rolle i [[Frigjøringen 1945\|frigjøringsdagene]], da han tok kontroll over ledelsen av politiet og bidro aktivt til å passivisere både politiet og de væpnede NS-gruppene under fredslutningen.

	== Familie ==		== Familie ==

PaulVIF på 26. jan. 2023 kl. 15:25

2023-01-26T15:25:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2023 kl. 15:25
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|~~Offiserer på Nyborgmoen 1939~~.png\|~~Kaptein~~ Søvik ~~(nr~~. ~~2 fra høyre) med kolleger på Nyborgmoen i [[Polmak kommune~~\|~~Polmak]] i dagens [[Tana kommune]]~~.~~\| [[Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark - Gamvik Museum 71 grader N\|Gamvik Museum]]\|1939~~}}		{{thumb\|Erling Arnjot Søvik.png\|Søvik som ung løytnant på 1930.tallet.\|Fra Fjørtoft: ''De som tapte krigen'', s. 416}}
	'''[[Erling Arnljot Søvik]]''' (født [[22. mai]] [[1905]] i [[Kristiania]], død [[21. november]] [[1984]] i [[Oslo]]) var offiser og politisjef under [[andre verdenskrig]]. Han spilte særlig en viktig rolle i [[Frigjøringen 1945\|frigjøringsdagene]], da han tok kontroll over ledelsen av politiet og bidro aktivt til å passivisere denne under fredslutningen.		'''[[Erling Arnljot Søvik]]''' (født [[22. mai]] [[1905]] i [[Kristiania]], død [[21. november]] [[1984]] i [[Oslo]]) var offiser og politisjef under [[andre verdenskrig]]. Han spilte særlig en viktig rolle i [[Frigjøringen 1945\|frigjøringsdagene]], da han tok kontroll over ledelsen av politiet og bidro aktivt til å passivisere denne under fredslutningen.

Linje 8:		Linje 8:

	== Virke ==		== Virke ==
			{{thumb\|Offiserer på Nyborgmoen 1939.png\|Kaptein Søvik (nr. 2 fra høyre) med kolleger på Nyborgmoen i [[Polmak kommune\|Polmak]] i dagens [[Tana kommune]].\| [[Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark - Gamvik Museum 71 grader N\|Gamvik Museum]]\|1939}}
	=== Før krigen ===		=== Før krigen ===
	I 1935 tjenestegjorde han som [[løytnant]] i Vestoplandenes infanteriregiment nr. 6 (IR 6), Gardermoen. Han ble da tatt opp som aspirant til [[Generalstaben]] og i 1937 var han generalstabsadjutant, utnevnt til [[kaptein]] i 16. april 1937.		I 1935 tjenestegjorde han som [[løytnant]] i Vestoplandenes infanteriregiment nr. 6 (IR 6), Gardermoen. Han ble da tatt opp som aspirant til [[Generalstaben]] og i 1937 var han generalstabsadjutant, utnevnt til [[kaptein]] i 16. april 1937.

PaulVIF: /* Kilder */

2023-01-26T15:21:57Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2023 kl. 15:21
Linje 31:		Linje 31:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	* ''Norsk krigsleksikon 1940-45'', s. 412. Utg. Cappelen. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010113005006\|side=416}}.		* ''Norsk krigsleksikon 1940-45'', s. 412. Utg. Cappelen. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010113005006\|side=416}}.
	* Fjørtoft, Kjell: ''De som tapte krigen'', 380-444. Utg. Gyldendal. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008032601004\|side=382}}.		* Fjørtoft, Kjell: ''De som tapte krigen'', ss. 380-444. Utg. Gyldendal. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008032601004\|side=382}}.
	* Kjetil Braut Simonsen: [https://www.hlsenteret.no/forskning/holocaust-okkupasjon-og-nazisme/okkupasjonsprosjekt/kjetil-braut-simonsens-doktoravhandling.pdf Nazifisering, kollaborasjon, motstand], ss. 87.88, avhandling for ph.d.-graden, [[Universitetet i Oslo]] 2016		* Kjetil Braut Simonsen: [https://www.hlsenteret.no/forskning/holocaust-okkupasjon-og-nazisme/okkupasjonsprosjekt/kjetil-braut-simonsens-doktoravhandling.pdf Nazifisering, kollaborasjon, motstand], ss. 87.88, avhandling for ph.d.-graden, [[Universitetet i Oslo]] 2016
	* ''Studentene fra 1924'', s. 392. Utg. [s.n.]. Oslo. 1952. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012010308103\|side=416}}.		* ''Studentene fra 1924'', s. 392. Utg. [s.n.]. Oslo. 1952. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012010308103\|side=416}}.

PaulVIF: /* Krigen */

2023-01-26T15:10:58Z

Krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2023 kl. 15:10
Linje 16:		Linje 16:
	Han deltok i [[Felttoget i Norge i 1940\|felttoget i 1940]], og gikk i august 1940 inn i politiet og meldte seg inn i [[Nasjonal Samling]] i 1941. Han ble da utnevnt til sjef (politiinspektør) for [[Grensepolitiet]] med grad av politioberst da dette ble opprettet høsten 1941, og var i funksjon fra januar 1942. Fra november 1943 var han sjef for [[Statspolitiet]] i Oslo. Selv om den harde og nådeløse Marthinsen mente at Søvik rent «eksekutivt» ikke var brukbar på grunn av sin «konservative utdannelse», og ville han ha ham som en nær medarbeider i ledelsen på grunn av sine administrative evner og at han aldri intrigerte.		Han deltok i [[Felttoget i Norge i 1940\|felttoget i 1940]], og gikk i august 1940 inn i politiet og meldte seg inn i [[Nasjonal Samling]] i 1941. Han ble da utnevnt til sjef (politiinspektør) for [[Grensepolitiet]] med grad av politioberst da dette ble opprettet høsten 1941, og var i funksjon fra januar 1942. Fra november 1943 var han sjef for [[Statspolitiet]] i Oslo. Selv om den harde og nådeløse Marthinsen mente at Søvik rent «eksekutivt» ikke var brukbar på grunn av sin «konservative utdannelse», og ville han ha ham som en nær medarbeider i ledelsen på grunn av sine administrative evner og at han aldri intrigerte.

	Han ble leder av Statspolitiet og kriminalpolitet etter [[Likvideringer under andre verdenskrig\|likvideringen]] av Karl A. Marthinsen 8. februar 1945. ~~Av sine kolleger~~ ble ~~Søvik oppfattet som «nøktern~~ og ~~usedvanlig klartenkende»~~. ~~Han~~ hadde under hele krigen gode kontakter inn i ledelsen av [[Motstandsbevegelsen]] og hadde et realistisk syn på situasjonen, og innledet da forhandlinger med Motstandsbevegelsen for å få til en mest mulig kontrollert og fredelig avslutning på okkupasjonen. Ut fra sin posisjon og kontakt med Motstandsbevegelsen kunne han sende instruksjoner ut til alle politikammere om hvordan de skulle forholde seg.		Av sine kolleger ble Søvik oppfattet som «nøktern og usedvanlig klartenkende», og det var en oppfatning om at det var den manglende forsvarsberedskapen i 1940 som drev ham inn i NS. Han var dyktig og svært frittalende, og han liberale og selvstendige holdninger gjorde at de tyske myndighetene så på ham med stor skepsis.

			Han ble leder av Statspolitiet og kriminalpolitet etter [[Likvideringer under andre verdenskrig\|likvideringen]] av Karl A. Marthinsen 8. februar 1945. Han aksepterte dette under tvil etter oppfordring fra krefter både innen politiet og utenfra, og hovedsakelig for å hindre at [[Henrik Rogstad]] som var tyskernes kandidat kom inn i disse posisjonene. Med Rogstad ble det kreftet kaos og blodsutgytelser.

			Søvik hadde under hele krigen gode kontakter inn i ledelsen av [[Motstandsbevegelsen]] og hadde et realistisk syn på situasjonen, og innledet da forhandlinger med Motstandsbevegelsen for å få til en mest mulig kontrollert og fredelig avslutning på okkupasjonen. Ut fra sin posisjon og kontakt med Motstandsbevegelsen kunne han sende instruksjoner ut til alle politikammere om hvordan de skulle forholde seg.

	Hans innsats i fredsdagene gjorde at han fikk en langt midlere dom en de andre i politiets toppledelse.		Hans innsats i fredsdagene gjorde at han fikk en langt midlere dom en de andre i politiets toppledelse.

PaulVIF: /* Krigen */

2023-01-26T14:54:16Z

Krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2023 kl. 14:54
Linje 14:		Linje 14:

	=== Krigen ===		=== Krigen ===
	Han deltok i [[Felttoget i Norge i 1940\|felttoget i 1940]], og gikk i august 1940 inn i politiet og meldte seg inn i [[Nasjonal Samling]] i 1941. Han ble da utnevnt til sjef (politiinspektør) for [[Grensepolitiet]] med grad av politioberst da dette ble opprettet høsten 1941, og var i funksjon fra januar 1942. Fra november 1943 var han sjef for [[Statspolitiet]] i Oslo. Selv om den harde og nådeløse Marthinsen mente at Søvik rent «eksekutivt» ikke var brukbar, ville han ha ham som en nær medarbeider på grunn av sine administrative evner og at han aldri intrigerte.		Han deltok i [[Felttoget i Norge i 1940\|felttoget i 1940]], og gikk i august 1940 inn i politiet og meldte seg inn i [[Nasjonal Samling]] i 1941. Han ble da utnevnt til sjef (politiinspektør) for [[Grensepolitiet]] med grad av politioberst da dette ble opprettet høsten 1941, og var i funksjon fra januar 1942. Fra november 1943 var han sjef for [[Statspolitiet]] i Oslo. Selv om den harde og nådeløse Marthinsen mente at Søvik rent «eksekutivt» ikke var brukbar på grunn av sin «konservative utdannelse», og ville han ha ham som en nær medarbeider i ledelsen på grunn av sine administrative evner og at han aldri intrigerte.

	Han ble leder av Statspolitiet og kriminalpolitet etter [[Likvideringer under andre verdenskrig\|likvideringen]] av Karl A. Marthinsen 8. februar 1945. Av sine kolleger ble Søvik oppfattet som «nøktern og usedvanlig klartenkende». Han hadde under hele krigen gode kontakter inn i ledelsen av [[Motstandsbevegelsen]] og hadde et realistisk syn på situasjonen, og innledet da forhandlinger med Motstandsbevegelsen for å få til en mest mulig kontrollert og fredelig avslutning på okkupasjonen. Ut fra sin posisjon og kontakt med Motstandsbevegelsen kunne han sende instruksjoner ut til alle politikammere om hvordan de skulle forholde seg.		Han ble leder av Statspolitiet og kriminalpolitet etter [[Likvideringer under andre verdenskrig\|likvideringen]] av Karl A. Marthinsen 8. februar 1945. Av sine kolleger ble Søvik oppfattet som «nøktern og usedvanlig klartenkende». Han hadde under hele krigen gode kontakter inn i ledelsen av [[Motstandsbevegelsen]] og hadde et realistisk syn på situasjonen, og innledet da forhandlinger med Motstandsbevegelsen for å få til en mest mulig kontrollert og fredelig avslutning på okkupasjonen. Ut fra sin posisjon og kontakt med Motstandsbevegelsen kunne han sende instruksjoner ut til alle politikammere om hvordan de skulle forholde seg.