Erling Qvale (1880–1968) - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Bosteder */

2023-06-04T11:27:50Z

Bosteder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2023 kl. 11:27
Linje 16:		Linje 16:

	== Bosteder ==		== Bosteder ==
	{{thumb\|Erling Qvale gravminne.JPG\| Erling Qvale er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (~~2014~~)}}		{{thumb\|Erling Qvale gravminne.JPG\| Erling Qvale er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2023)}}
	Ved folketellingen for Kristiania for 1885 er Erling Qvale oppført sammen med foreldrene og seks søsken på adressen [[Fearnleys gate]] 11. Ved folketellingen samme sted for 1900 er Qvale oppført som stud. jur. på adressen [[Camilla Colletts vei (Oslo)\|Camilla Colletts vei]] 9, sammen med moren, som nå var enke, og tre søsken. Ved folketellingen for 1910 er Qvale, med tittelen departementssekretær, oppført på adressen [[Løvenskiolds gate (Oslo)\|Løvenskiolds gate]] 3 sammen med kona Elsa. Den samme adressen hadde han i adresseboka for Kristiania for 1913.		Ved folketellingen for Kristiania for 1885 er Erling Qvale oppført sammen med foreldrene og seks søsken på adressen [[Fearnleys gate]] 11. Ved folketellingen samme sted for 1900 er Qvale oppført som stud. jur. på adressen [[Camilla Colletts vei (Oslo)\|Camilla Colletts vei]] 9, sammen med moren, som nå var enke, og tre søsken. Ved folketellingen for 1910 er Qvale, med tittelen departementssekretær, oppført på adressen [[Løvenskiolds gate (Oslo)\|Løvenskiolds gate]] 3 sammen med kona Elsa. Den samme adressen hadde han i adresseboka for Kristiania for 1913.

Stigrp: /* Bosteder */

2023-06-04T11:27:38Z

Bosteder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2023 kl. 11:27
Linje 16:		Linje 16:

	== Bosteder ==		== Bosteder ==
	{{thumb\|~~rling~~ Qvale gravminne.JPG\| Erling Qvale er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}		{{thumb\|Erling Qvale gravminne.JPG\| Erling Qvale er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
	Ved folketellingen for Kristiania for 1885 er Erling Qvale oppført sammen med foreldrene og seks søsken på adressen [[Fearnleys gate]] 11. Ved folketellingen samme sted for 1900 er Qvale oppført som stud. jur. på adressen [[Camilla Colletts vei (Oslo)\|Camilla Colletts vei]] 9, sammen med moren, som nå var enke, og tre søsken. Ved folketellingen for 1910 er Qvale, med tittelen departementssekretær, oppført på adressen [[Løvenskiolds gate (Oslo)\|Løvenskiolds gate]] 3 sammen med kona Elsa. Den samme adressen hadde han i adresseboka for Kristiania for 1913.		Ved folketellingen for Kristiania for 1885 er Erling Qvale oppført sammen med foreldrene og seks søsken på adressen [[Fearnleys gate]] 11. Ved folketellingen samme sted for 1900 er Qvale oppført som stud. jur. på adressen [[Camilla Colletts vei (Oslo)\|Camilla Colletts vei]] 9, sammen med moren, som nå var enke, og tre søsken. Ved folketellingen for 1910 er Qvale, med tittelen departementssekretær, oppført på adressen [[Løvenskiolds gate (Oslo)\|Løvenskiolds gate]] 3 sammen med kona Elsa. Den samme adressen hadde han i adresseboka for Kristiania for 1913.

Stigrp: /* Bosteder */ skifter

2023-06-04T11:27:28Z

Bosteder: skifter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2023 kl. 11:27
Linje 16:		Linje 16:

	== Bosteder ==		== Bosteder ==
	{{thumb\|~~Erling~~ Qvale gravminne ~~Oslo~~.~~jpg~~ \| Erling Qvale er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}		{{thumb\|rling Qvale gravminne.JPG\| Erling Qvale er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
	Ved folketellingen for Kristiania for 1885 er Erling Qvale oppført sammen med foreldrene og seks søsken på adressen [[Fearnleys gate]] 11. Ved folketellingen samme sted for 1900 er Qvale oppført som stud. jur. på adressen [[Camilla Colletts vei (Oslo)\|Camilla Colletts vei]] 9, sammen med moren, som nå var enke, og tre søsken. Ved folketellingen for 1910 er Qvale, med tittelen departementssekretær, oppført på adressen [[Løvenskiolds gate (Oslo)\|Løvenskiolds gate]] 3 sammen med kona Elsa. Den samme adressen hadde han i adresseboka for Kristiania for 1913.		Ved folketellingen for Kristiania for 1885 er Erling Qvale oppført sammen med foreldrene og seks søsken på adressen [[Fearnleys gate]] 11. Ved folketellingen samme sted for 1900 er Qvale oppført som stud. jur. på adressen [[Camilla Colletts vei (Oslo)\|Camilla Colletts vei]] 9, sammen med moren, som nå var enke, og tre søsken. Ved folketellingen for 1910 er Qvale, med tittelen departementssekretær, oppført på adressen [[Løvenskiolds gate (Oslo)\|Løvenskiolds gate]] 3 sammen med kona Elsa. Den samme adressen hadde han i adresseboka for Kristiania for 1913.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2022-03-31T08:19:04Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2022 kl. 08:19
Linje 11:		Linje 11:
	Sommeren 1913 ble Qvale utnevnt til dommer ved de internasjonale domstolene i Egypt, først i Mansoura, deretter, fra 1917, i Alexandria. Dette var såkalte ''blandede domstoler'', delvis besatt med utenlandske dommere, sammen med egyptere, en ordning som ble benyttet i Egypt mellom 1876 og 1949. Domstolenes kompetanse omfattet først og fremst sivile saker ''mellom'' utlendinger eller mellom utlendinger ''og'' egyptere, og også noen mindre straffesaker. Det var tre i alt domstoler (Kairo, Mansoura og Alexandria), samt en appellrett, lagt til Alexandria-domstolen. Rundt 1915 hadde domstolene samlet ca. 40 utenlandske dommere, og litt over 20 egyptiske.</onlyinclude>		Sommeren 1913 ble Qvale utnevnt til dommer ved de internasjonale domstolene i Egypt, først i Mansoura, deretter, fra 1917, i Alexandria. Dette var såkalte ''blandede domstoler'', delvis besatt med utenlandske dommere, sammen med egyptere, en ordning som ble benyttet i Egypt mellom 1876 og 1949. Domstolenes kompetanse omfattet først og fremst sivile saker ''mellom'' utlendinger eller mellom utlendinger ''og'' egyptere, og også noen mindre straffesaker. Det var tre i alt domstoler (Kairo, Mansoura og Alexandria), samt en appellrett, lagt til Alexandria-domstolen. Rundt 1915 hadde domstolene samlet ca. 40 utenlandske dommere, og litt over 20 egyptiske.</onlyinclude>

	Etter å ha vært president (del av ledelsen) ved Alexandria-domstolen (tribunalet) fra 1924, ble Qvale i 1931 medlem av appellretten samme sted, altså en felles, høyre rettsinstans. I 1943 ble han president ved Alexandria-tribunalets første avdeling, og 1948-1949 var Qvale ''førstepresident'', altså øverste leder for hele domstolen. Han deltok i 1949 i overleveringen av de internasjonale domstolene til den egyptiske regjering, og var også med på avviklingen av dem. Dette var en viktig en del av overgangen til selvstyre for Egypt. Qvale var en av i alt fem nordmenn som var tilknyttet de blandende domstolene i Egypt mens de eksisterte, den første var senere statsminister i Stockholm, [[Gregers Winther Wulfsberg Gram (1846–1929)\|Gregers Gram]] fra de ble opprettet og fram til 1882, og en annen var Michael Hansson (1875-1944), som var tilknyttet domstolene fra 1907 og som var førstepresident ved domstolen i Alexandria i perioden 1927-1932.		Etter å ha vært president (del av ledelsen) ved Alexandria-domstolen (tribunalet) fra 1924, ble Qvale i 1931 medlem av appellretten samme sted, altså en felles, høyre rettsinstans. I 1943 ble han president ved Alexandria-tribunalets første avdeling, og 1948-1949 var Qvale ''førstepresident'', altså øverste leder for hele domstolen. Han deltok i 1949 i overleveringen av de internasjonale domstolene til den egyptiske regjering, og var også med på avviklingen av dem. Dette var en viktig en del av overgangen til selvstyre for Egypt. Qvale var en av i alt fem nordmenn som var tilknyttet de blandende domstolene i Egypt mens de eksisterte, den første var senere [[Norges statsminister i Stockholm\|statsminister i Stockholm]], [[Gregers Winther Wulfsberg Gram (1846–1929)\|Gregers Gram]] fra de ble opprettet og fram til 1882, og en annen var Michael Hansson (1875-1944), som var tilknyttet domstolene fra 1907 og som var førstepresident ved domstolen i Alexandria i perioden 1927-1932.

	I 1949 ble Qvale oppnevnt som medlem av den norsk-sveitsiske forliksdomstol i Haag. Han var også medlem av FNs Eritrea-kommisjon. I 1950 var han medlem av Norges delegasjon til FN, og i 1952 var han medlem av FNs utvalg av meglingsmenn for internasjonale tvister.		I 1949 ble Qvale oppnevnt som medlem av den norsk-sveitsiske forliksdomstol i Haag. Han var også medlem av FNs Eritrea-kommisjon. I 1950 var han medlem av Norges delegasjon til FN, og i 1952 var han medlem av FNs utvalg av meglingsmenn for internasjonale tvister.

PaulVIF på 29. mar. 2022 kl. 20:36

2022-03-29T20:36:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2022 kl. 20:36
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb ~~høyre~~ \| Erling Qvale Aftenposten 1913.JPG\|Faksimile fra ''Aftenposten'' 7. august 1913, omtale av utnevningen av Erling Qvale til internasjonal dommer i Egypt. }}		<onlyinclude>{{thumb\|Erling Qvale Aftenposten 1913.JPG\|Faksimile fra ''Aftenposten'' 7. august 1913, omtale av utnevningen av Erling Qvale til internasjonal dommer i Egypt. }}
	'''[[Erling Qvale (1880–1968)\|Erling Qvale]]''' (født 28. mai 1880 i [[Kristiania]], død 1. oktober 1968) var jurist, diplomat og internasjonal dommer, med størstedelen av sitt virke i utlandet. I en årrekke var han dommer ved de såkalte ''blandede'' (internasjonale) domstolene i Egypt, domstoler som han også var med på å nedlegge fram mot 1950, som del av landets selvstendighetsprosses.		'''[[Erling Qvale (1880–1968)\|Erling Qvale]]''' (født 28. mai 1880 i [[Kristiania]], død 1. oktober 1968) var jurist, diplomat og internasjonal dommer, med størstedelen av sitt virke i utlandet. I en årrekke var han dommer ved de såkalte ''blandede'' (internasjonale) domstolene i [[Egypt]], domstoler som han også var med på å nedlegge fram mot 1950, som del av landets selvstendighetsprosses.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

	== Familie ==		== Familie ==
	Erling Qvale var sønn av fabrikkinspektør Paul Fredrik Heltzen Qvale (1839–1893) og Seriane Marie Lammers (1844–1924), som var søster til operasangeren [[Thorvald Lammers ]](1841–1922), og ble gift i 1910 med Elsa Karoline Duborgh (1888-1951). Han var bror av militær kartograf og idrettsleder [[Finn Qvale]] (1873- 1955).		Erling Qvale var sønn av fabrikkinspektør Paul Fredrik Heltzen Qvale (1839–1893) og Seriane Marie Lammers (1844–1924), som var søster til operasangeren [[Thorvald Lammers ]](1841–1922), og ble gift i 1910 med Elsa Karoline Duborgh (1888-1951). Han var bror av militær kartograf og idrettsleder [[Finn Qvale]] (1873- 1955).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
Linje 16:		Linje 16:

	== Bosteder ==		== Bosteder ==
	{{thumb ~~høyre~~ \| Erling Qvale gravminne Oslo.jpg \| Erling Qvale er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}		{{thumb\|Erling Qvale gravminne Oslo.jpg \| Erling Qvale er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
	Ved folketellingen for Kristiania for 1885 er Erling Qvale oppført sammen med foreldrene og seks søsken på adressen [[Fearnleys gate]] 11. Ved folketellingen samme sted for 1900 er Qvale oppført som stud. jur. på adressen [[Camilla Colletts vei (Oslo)\|Camilla Colletts vei]] 9, sammen med moren, som nå var enke, og tre søsken. Ved folketellingen for 1910 er Qvale, med tittelen departementssekretær, oppført på adressen [[Løvenskiolds gate (Oslo)\|Løvenskiolds gate]] 3 sammen med kona Elsa. Den samme adressen hadde han i adresseboka for Kristiania for 1913.		Ved folketellingen for Kristiania for 1885 er Erling Qvale oppført sammen med foreldrene og seks søsken på adressen [[Fearnleys gate]] 11. Ved folketellingen samme sted for 1900 er Qvale oppført som stud. jur. på adressen [[Camilla Colletts vei (Oslo)\|Camilla Colletts vei]] 9, sammen med moren, som nå var enke, og tre søsken. Ved folketellingen for 1910 er Qvale, med tittelen departementssekretær, oppført på adressen [[Løvenskiolds gate (Oslo)\|Løvenskiolds gate]] 3 sammen med kona Elsa. Den samme adressen hadde han i adresseboka for Kristiania for 1913.

Linje 31:		Linje 31:

	== Kilder og referanser ==		== Kilder og referanser ==
	{{thumb ~~høyre~~ \| Erling Qvale nekrolog Aftenposten 1968.JPG \|Faksimile fra ''Aftenposten'' 2. oktober 1968: utsnitt av nekrolog over Erling Qvale. }}		{{thumb\|Erling Qvale nekrolog Aftenposten 1968.JPG \|Faksimile fra ''Aftenposten'' 2. oktober 1968: utsnitt av nekrolog over Erling Qvale. }}

	*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/43441/946/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Kristiania 1913]		*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/43441/946/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Kristiania 1913]
Linje 60:		Linje 60:
	[[Kategori:St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]
	[[Kategori:Åsgårdstrand]]		[[Kategori:Åsgårdstrand]]
	{{F1}}		{{F1}}{{bm}}

PaulVIF: /* Liv og virke */

2022-03-29T19:43:57Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2022 kl. 19:43
Linje 9:		Linje 9:
	<onlyinclude>Erling Qvale tok examen artium ved [[Oslo katedralskole\|Kristiania katedralskole]] i 1898, og ble cand. jur. i 1903. Etter å ha vært edsvoren fullmektig hos sorenskriveren i Vinger og Odalen, ble han ansatt i det nyopprettede Utenriksdepartementet i 1906. I 1907 ble han visekonsul i Cardiff og i 1909 attache i Paris. Han var også en periode tilknyttet ''[[Aftenposten]]s'' redaksjon, før han kom tilbake til Utenriksdepartementet som ''sekretær av første klasse'' i 1910. I første halvår av 1913 var Qvale privatsekretær for utenriksminister [[Johannes Irgens]].		<onlyinclude>Erling Qvale tok examen artium ved [[Oslo katedralskole\|Kristiania katedralskole]] i 1898, og ble cand. jur. i 1903. Etter å ha vært edsvoren fullmektig hos sorenskriveren i Vinger og Odalen, ble han ansatt i det nyopprettede Utenriksdepartementet i 1906. I 1907 ble han visekonsul i Cardiff og i 1909 attache i Paris. Han var også en periode tilknyttet ''[[Aftenposten]]s'' redaksjon, før han kom tilbake til Utenriksdepartementet som ''sekretær av første klasse'' i 1910. I første halvår av 1913 var Qvale privatsekretær for utenriksminister [[Johannes Irgens]].

	Sommeren 1913 ble Qvale utnevnt til dommer ved de internasjonale domstolene i Egypt, først i Mansoura, deretter, fra 1917, i Alexandria. Dette var såkalte ''blandede domstoler'', delvis besatt med utenlandske dommere, sammen med egyptere, en ordning som ble benyttet i Egypt mellom 1876 og 1949. Domstolenes kompetanse omfattet først og fremst sivile saker ''mellom'' utlendinger eller mellom utlendinger ''og'' egyptere, og også noen mindre straffesaker. Det var tre i alt domstoler (Kairo, Mansoura og Alexandria), samt en appellrett, lagt til Alexandria-domstolen. Rundt 1915 hadde domstolene samlet ca. 40 utenlandske dommere, og litt over 20 egyptiske.</onlyinclude> ~~Tidligere hadde senere statsminister i Stockholm, [[Gregers Winther Wulfsberg Gram (1846–1929)\|Gregers Gram]], tjenestegjort ved disse domstolene fra de ble opprettet og fram til 1882.~~		Sommeren 1913 ble Qvale utnevnt til dommer ved de internasjonale domstolene i Egypt, først i Mansoura, deretter, fra 1917, i Alexandria. Dette var såkalte ''blandede domstoler'', delvis besatt med utenlandske dommere, sammen med egyptere, en ordning som ble benyttet i Egypt mellom 1876 og 1949. Domstolenes kompetanse omfattet først og fremst sivile saker ''mellom'' utlendinger eller mellom utlendinger ''og'' egyptere, og også noen mindre straffesaker. Det var tre i alt domstoler (Kairo, Mansoura og Alexandria), samt en appellrett, lagt til Alexandria-domstolen. Rundt 1915 hadde domstolene samlet ca. 40 utenlandske dommere, og litt over 20 egyptiske.</onlyinclude>

	Etter å ha vært president (del av ledelsen) ved Alexandria-domstolen (tribunalet) fra 1924, ble Qvale i 1931 medlem av appellretten samme sted, altså en felles, høyre rettsinstans. I 1943 ble han president ved Alexandria-tribunalets første avdeling, og 1948-1949 var Qvale ''førstepresident'', altså øverste leder for hele domstolen. Han deltok i 1949 i overleveringen av de internasjonale domstolene til den egyptiske regjering, og var også med på avviklingen av dem. Dette var en viktig en del av overgangen til selvstyre for Egypt. Qvale var en av i alt fem nordmenn som var tilknyttet de blandende domstolene i Egypt mens de eksisterte, en annen var Michael Hansson (1875-1944), som var tilknyttet domstolene fra 1907 og som var førstepresident ved domstolen i Alexandria i perioden 1927-1932.		Etter å ha vært president (del av ledelsen) ved Alexandria-domstolen (tribunalet) fra 1924, ble Qvale i 1931 medlem av appellretten samme sted, altså en felles, høyre rettsinstans. I 1943 ble han president ved Alexandria-tribunalets første avdeling, og 1948-1949 var Qvale ''førstepresident'', altså øverste leder for hele domstolen. Han deltok i 1949 i overleveringen av de internasjonale domstolene til den egyptiske regjering, og var også med på avviklingen av dem. Dette var en viktig en del av overgangen til selvstyre for Egypt. Qvale var en av i alt fem nordmenn som var tilknyttet de blandende domstolene i Egypt mens de eksisterte, den første var senere statsminister i Stockholm, [[Gregers Winther Wulfsberg Gram (1846–1929)\|Gregers Gram]] fra de ble opprettet og fram til 1882, og en annen var Michael Hansson (1875-1944), som var tilknyttet domstolene fra 1907 og som var førstepresident ved domstolen i Alexandria i perioden 1927-1932.

	I 1949 ble Qvale oppnevnt som medlem av den norsk-sveitsiske forliksdomstol i Haag. Han var også medlem av FNs Eritrea-kommisjon. I 1950 var han medlem av Norges delegasjon til FN, og i 1952 var han medlem av FNs utvalg av meglingsmenn for internasjonale tvister.		I 1949 ble Qvale oppnevnt som medlem av den norsk-sveitsiske forliksdomstol i Haag. Han var også medlem av FNs Eritrea-kommisjon. I 1950 var han medlem av Norges delegasjon til FN, og i 1952 var han medlem av FNs utvalg av meglingsmenn for internasjonale tvister.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2022-03-29T19:40:50Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2022 kl. 19:40
Linje 9:		Linje 9:
	<onlyinclude>Erling Qvale tok examen artium ved [[Oslo katedralskole\|Kristiania katedralskole]] i 1898, og ble cand. jur. i 1903. Etter å ha vært edsvoren fullmektig hos sorenskriveren i Vinger og Odalen, ble han ansatt i det nyopprettede Utenriksdepartementet i 1906. I 1907 ble han visekonsul i Cardiff og i 1909 attache i Paris. Han var også en periode tilknyttet ''[[Aftenposten]]s'' redaksjon, før han kom tilbake til Utenriksdepartementet som ''sekretær av første klasse'' i 1910. I første halvår av 1913 var Qvale privatsekretær for utenriksminister [[Johannes Irgens]].		<onlyinclude>Erling Qvale tok examen artium ved [[Oslo katedralskole\|Kristiania katedralskole]] i 1898, og ble cand. jur. i 1903. Etter å ha vært edsvoren fullmektig hos sorenskriveren i Vinger og Odalen, ble han ansatt i det nyopprettede Utenriksdepartementet i 1906. I 1907 ble han visekonsul i Cardiff og i 1909 attache i Paris. Han var også en periode tilknyttet ''[[Aftenposten]]s'' redaksjon, før han kom tilbake til Utenriksdepartementet som ''sekretær av første klasse'' i 1910. I første halvår av 1913 var Qvale privatsekretær for utenriksminister [[Johannes Irgens]].

	Sommeren 1913 ble Qvale utnevnt til dommer ved de internasjonale domstolene i Egypt, først i Mansoura, deretter, fra 1917, i Alexandria. Dette var såkalte ''blandede domstoler'', delvis besatt med utenlandske dommere, sammen med egyptere, en ordning som ble benyttet i Egypt mellom 1876 og 1949. Domstolenes kompetanse omfattet først og fremst sivile saker ''mellom'' utlendinger eller mellom utlendinger ''og'' egyptere, og også noen mindre straffesaker. Det var tre i alt domstoler (Kairo, Mansoura og Alexandria), samt en appellrett, lagt til Alexandria-domstolen. Rundt 1915 hadde domstolene samlet ca. 40 utenlandske dommere, og litt over 20 egyptiske.</onlyinclude>		Sommeren 1913 ble Qvale utnevnt til dommer ved de internasjonale domstolene i Egypt, først i Mansoura, deretter, fra 1917, i Alexandria. Dette var såkalte ''blandede domstoler'', delvis besatt med utenlandske dommere, sammen med egyptere, en ordning som ble benyttet i Egypt mellom 1876 og 1949. Domstolenes kompetanse omfattet først og fremst sivile saker ''mellom'' utlendinger eller mellom utlendinger ''og'' egyptere, og også noen mindre straffesaker. Det var tre i alt domstoler (Kairo, Mansoura og Alexandria), samt en appellrett, lagt til Alexandria-domstolen. Rundt 1915 hadde domstolene samlet ca. 40 utenlandske dommere, og litt over 20 egyptiske.</onlyinclude> Tidligere hadde senere statsminister i Stockholm, [[Gregers Winther Wulfsberg Gram (1846–1929)\|Gregers Gram]], tjenestegjort ved disse domstolene fra de ble opprettet og fram til 1882.

	Etter å ha vært president (del av ledelsen) ved Alexandria-domstolen (tribunalet) fra 1924, ble Qvale i 1931 medlem av appellretten samme sted, altså en felles, høyre rettsinstans. I 1943 ble han president ved Alexandria-tribunalets første avdeling, og 1948-1949 var Qvale ''førstepresident'', altså øverste leder for hele domstolen. Han deltok i 1949 i overleveringen av de internasjonale domstolene til den egyptiske regjering, og var også med på avviklingen av dem. Dette var en viktig en del av overgangen til selvstyre for Egypt. Qvale var en av i alt fem nordmenn som var tilknyttet de blandende domstolene i Egypt mens de eksisterte, en annen var Michael Hansson (1875-1944), som var tilknyttet domstolene fra 1907 og som var førstepresident ved domstolen i Alexandria i perioden 1927-1932.		Etter å ha vært president (del av ledelsen) ved Alexandria-domstolen (tribunalet) fra 1924, ble Qvale i 1931 medlem av appellretten samme sted, altså en felles, høyre rettsinstans. I 1943 ble han president ved Alexandria-tribunalets første avdeling, og 1948-1949 var Qvale ''førstepresident'', altså øverste leder for hele domstolen. Han deltok i 1949 i overleveringen av de internasjonale domstolene til den egyptiske regjering, og var også med på avviklingen av dem. Dette var en viktig en del av overgangen til selvstyre for Egypt. Qvale var en av i alt fem nordmenn som var tilknyttet de blandende domstolene i Egypt mens de eksisterte, en annen var Michael Hansson (1875-1944), som var tilknyttet domstolene fra 1907 og som var førstepresident ved domstolen i Alexandria i perioden 1927-1932.

Cnyborg på 6. mar. 2018 kl. 09:13

2018-03-06T09:13:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2018 kl. 09:13
Linje 58:		Linje 58:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Egypt]]		[[Kategori:Egypt]]
	[[Kategori:~~Kommandører av~~ St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]
	[[Kategori:Åsgårdstrand]]		[[Kategori:Åsgårdstrand]]
	{{F1}}		{{F1}}

Cnyborg: hbr

2016-01-26T12:17:14Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2016 kl. 12:17
Linje 45:		Linje 45:
	*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008040804177#9 Michael Hansson: ''Kunsten at dømme''. Aschehoug, 1916]. Her beskrives det blandede domstolsystemet i Egypt.		*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008040804177#9 Michael Hansson: ''Kunsten at dømme''. Aschehoug, 1916]. Her beskrives det blandede domstolsystemet i Egypt.
	*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011102708109#63 Qvale, Einar: ''Slekten Qvale : som skriver seg fra gaarden Drange''. Oslo 1950].		*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011102708109#63 Qvale, Einar: ''Slekten Qvale : som skriver seg fra gaarden Drange''. Oslo 1950].

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01036392086127\|Erling Qvale}}.

	{{DEFAULTSORT:Qvale,Erling}}		{{DEFAULTSORT:Qvale,Erling}}

Stigrp: /* Liv og virke */ pirk

2015-05-11T23:40:19Z

Liv og virke: pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2015 kl. 23:40
Linje 7:		Linje 7:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	<onlyinclude>Erling Qvale tok examen artium ved [[Oslo katedralskole\|Kristiania katedralskole]] i 1898, og ble cand. jur. i 1903. Etter å ha vært edsvoren fullmektig hos sorenskriveren i Vinger og Odalen, ble han ansatt i det nyopprettede Utenriksdepartementet i 1906. I 1907 ble han visekonsul i Cardiff og i 1909 attache i Paris. Han var også en periode tilknyttet ''[[Aftenposten]]s'' redaksjon, før han kom tilbake til Utenriksdepartementet som ''sekretær av første klasse'' i 1910. I første halvår av 1913 var Qvale privatsekretær for ~~utenriksministeren~~ [[Johannes Irgens]].		<onlyinclude>Erling Qvale tok examen artium ved [[Oslo katedralskole\|Kristiania katedralskole]] i 1898, og ble cand. jur. i 1903. Etter å ha vært edsvoren fullmektig hos sorenskriveren i Vinger og Odalen, ble han ansatt i det nyopprettede Utenriksdepartementet i 1906. I 1907 ble han visekonsul i Cardiff og i 1909 attache i Paris. Han var også en periode tilknyttet ''[[Aftenposten]]s'' redaksjon, før han kom tilbake til Utenriksdepartementet som ''sekretær av første klasse'' i 1910. I første halvår av 1913 var Qvale privatsekretær for utenriksminister [[Johannes Irgens]].

	Sommeren 1913 ble Qvale utnevnt til dommer ved de internasjonale domstolene i Egypt, først i Mansoura, deretter, fra 1917, i Alexandria. Dette var såkalte ''blandede domstoler'', delvis besatt med utenlandske dommere, sammen med egyptere, en ordning som ble benyttet i Egypt mellom 1876 og 1949. Domstolenes kompetanse omfattet først og fremst sivile saker ''mellom'' utlendinger eller mellom utlendinger ''og'' egyptere, og også noen mindre straffesaker. Det var tre i alt domstoler (Kairo, Mansoura og Alexandria), samt en appellrett, lagt til Alexandria-domstolen. Rundt 1915 hadde domstolene samlet ca. 40 utenlandske dommere, og litt over 20 egyptiske.</onlyinclude>		Sommeren 1913 ble Qvale utnevnt til dommer ved de internasjonale domstolene i Egypt, først i Mansoura, deretter, fra 1917, i Alexandria. Dette var såkalte ''blandede domstoler'', delvis besatt med utenlandske dommere, sammen med egyptere, en ordning som ble benyttet i Egypt mellom 1876 og 1949. Domstolenes kompetanse omfattet først og fremst sivile saker ''mellom'' utlendinger eller mellom utlendinger ''og'' egyptere, og også noen mindre straffesaker. Det var tre i alt domstoler (Kairo, Mansoura og Alexandria), samt en appellrett, lagt til Alexandria-domstolen. Rundt 1915 hadde domstolene samlet ca. 40 utenlandske dommere, og litt over 20 egyptiske.</onlyinclude>