Erling Steinvegg - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-11T11:23:50Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2013 kl. 11:23
Linje 45:		Linje 45:
	[[Kategori:Norges monarker]]		[[Kategori:Norges monarker]]
	[[Kategori:Borgerkrigstida]]		[[Kategori:Borgerkrigstida]]
	[[~~kategori~~:~~personer fra~~ Tønsberg kommune]]		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Tønsberg kommune]]
	[[Kategori:Fødsler på 1100-tallet]]		[[Kategori:Fødsler på 1100-tallet]]
	[[kategori:Dødsfall på 1200-tallet]]		[[kategori:Dødsfall på 1200-tallet]]

Cnyborg på 6. feb. 2013 kl. 08:23

2013-02-06T08:23:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. feb. 2013 kl. 08:23
Linje 31:		Linje 31:

	Jarlen [[Filippus Simonsson]] ble utpekt som Erlings etterfølger. Hans onkel [[Nikolas Arnesson]] hadde jobbet for å sikre en slik arvefølge<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=329&s=n&str=erling RN 1, nr. 327]</ref>.		Jarlen [[Filippus Simonsson]] ble utpekt som Erlings etterfølger. Hans onkel [[Nikolas Arnesson]] hadde jobbet for å sikre en slik arvefølge<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=329&s=n&str=erling RN 1, nr. 327]</ref>.

			[[Erlings gate (Oslo)\|Erlings gate]] i [[Oslo]] har fått navn etter ham.

	==Referanser==		==Referanser==

Cnyborg: + bilde

2013-01-25T19:03:38Z

+ bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2013 kl. 19:03
Linje 27:		Linje 27:
	Sommeren [[1204]] skal Valdemar II ha kommet til Tønsberg med en flåte på 300 skip. 35 av disse ga han til Erling etter at kongsemnet hadde bevist sine påstander gjennom [[jernbyrd]]. Etter dette ble Erling hyllet til konge på [[Haugating]] i Tønsberg, og noe senere også på [[Borgarting]]. Alt tyder på at det var meningen at han skulle være norsk konge under dansk overherredømme, slik [[ladejarl]]ene hadde vært det to århundrer tidligere. Birkebeinerne var militært sterkere enn baglerne, men en serie raid mot [[Vestlandet]] i 1204 og [[Trøndelag]] i de påfølgende to årene førte til at Erling ble hyllet som konge også på [[Øyrating]] etter [[blodbryllupet i Nidaros]] i [[1206]]. Etter hyllingen i Trøndelag utførte Erling for det meste sin kongegjerning fra Tønsberg.		Sommeren [[1204]] skal Valdemar II ha kommet til Tønsberg med en flåte på 300 skip. 35 av disse ga han til Erling etter at kongsemnet hadde bevist sine påstander gjennom [[jernbyrd]]. Etter dette ble Erling hyllet til konge på [[Haugating]] i Tønsberg, og noe senere også på [[Borgarting]]. Alt tyder på at det var meningen at han skulle være norsk konge under dansk overherredømme, slik [[ladejarl]]ene hadde vært det to århundrer tidligere. Birkebeinerne var militært sterkere enn baglerne, men en serie raid mot [[Vestlandet]] i 1204 og [[Trøndelag]] i de påfølgende to årene førte til at Erling ble hyllet som konge også på [[Øyrating]] etter [[blodbryllupet i Nidaros]] i [[1206]]. Etter hyllingen i Trøndelag utførte Erling for det meste sin kongegjerning fra Tønsberg.

			{{thumb høyre\|Ruin av rundkirke (Olavskirken) Tønsberg.jpg\|Ruinene av Olavskirken i Tønsberg, hvor Erling Steinvegg ble gravlagt. {{byline\|Stig Rune Pedersen (2007)}}}}
	Tidlig på året i [[1207]] ble Erling syk, og etter et kort sykeleie døde han i Tønsberg. Han ble gravlagt i den nordre veggen i [[Olavskirken (Tønsberg)\|Olavskirken]] der. Han ser ikke ut til å ha vært gift, men etterlot seg sønnen [[Sigurd Ribbung]] som han erkjente farskapet til, og en eldre sønn ved navn Magnus som han ikke vedkjente seg. Det skulle væres jernbyrd for å avklare farskapet til Magnus, men dette ser ikke ut til å ha skjedd før Erling døde. Sigurd ledet senere [[ribbungene]], en av [[borgerkrigstida]]s siste store opprørsflokker. Det ser ut til at sagaene som omhandler Erling ble skrevet under eller tett på dette opprøret, hvilket forklarer den voldsomt negative omtalen Erling Steinvegg får i kildene.		Tidlig på året i [[1207]] ble Erling syk, og etter et kort sykeleie døde han i Tønsberg. Han ble gravlagt i den nordre veggen i [[Olavskirken (Tønsberg)\|Olavskirken]] der. Han ser ikke ut til å ha vært gift, men etterlot seg sønnen [[Sigurd Ribbung]] som han erkjente farskapet til, og en eldre sønn ved navn Magnus som han ikke vedkjente seg. Det skulle væres jernbyrd for å avklare farskapet til Magnus, men dette ser ikke ut til å ha skjedd før Erling døde. Sigurd ledet senere [[ribbungene]], en av [[borgerkrigstida]]s siste store opprørsflokker. Det ser ut til at sagaene som omhandler Erling ble skrevet under eller tett på dette opprøret, hvilket forklarer den voldsomt negative omtalen Erling Steinvegg får i kildene.

Cnyborg på 23. jan. 2013 kl. 07:29

2013-01-23T07:29:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2013 kl. 07:29
Linje 23:		Linje 23:
	I Skåne hadde Erling truffet en del baglere som hadde forlatt Norge under Håkon Sverresson. De ville straks gå til aksjon, men Erling så at Håkon var for populær. Han reiste i stedet til Danmark, der det ser ut til at han fikk støtte fra Valdemar II.		I Skåne hadde Erling truffet en del baglere som hadde forlatt Norge under Håkon Sverresson. De ville straks gå til aksjon, men Erling så at Håkon var for populær. Han reiste i stedet til Danmark, der det ser ut til at han fikk støtte fra Valdemar II.

	Straks Håkon Sverresson var død hyllet [[birkebeinerne]] den fire år gamle [[Guttorm Sigurdsson]], en sønnesønn av Sverre, som konge. Hans onkel [[Håkon Galen]] ble utnevnt til [[jarl]], og andre stormenn fikk viktige posisjoner rundt den vesle kongen. Baglerne så at dette kunne bety vanskeligere tider, og oppsøkte Erling Steinvegg som nå var enig i at det var tid for opprør. I Viken fikk de betydelig støtte, og de må også ha hatt støtte fra kong Valdemar helt fra starten av. I [[Middelalderens Oslo\|Oslo]] var biskop [[Nikolas Arnesson]] først negativ, for han ville ha sin nevø [[Filippus Simonsson]] som konge. Men Erlings sterke støtte blant baglerne og utnevnelsen av Filippus som [[jarl]] fikk ham til å snu. Guttorm døde forøvrig allerede senere i 1204, men hans etterfølger [[Inge Bårdsson]] ~~borget ikke for bedre forhold for~~ baglerne.		Straks Håkon Sverresson var død hyllet [[birkebeinerne]] den fire år gamle [[Guttorm Sigurdsson]], en sønnesønn av Sverre, som konge. Hans onkel [[Håkon Galen]] ble utnevnt til [[jarl]], og andre stormenn fikk viktige posisjoner rundt den vesle kongen. Baglerne så at dette kunne bety vanskeligere tider, og oppsøkte Erling Steinvegg som nå var enig i at det var tid for opprør. I Viken fikk de betydelig støtte, og de må også ha hatt støtte fra kong Valdemar helt fra starten av. I [[Middelalderens Oslo\|Oslo]] var biskop [[Nikolas Arnesson]] først negativ, for han ville ha sin nevø [[Filippus Simonsson]] som konge. Men Erlings sterke støtte blant baglerne og utnevnelsen av Filippus som [[jarl]] fikk ham til å snu. Guttorm døde forøvrig allerede senere i 1204, men hans etterfølger [[Inge Bårdsson]] ble også sett som en trussel av baglerne, så opprøret gikk sin gang uavhengig av birkebeinernes kongeskifte.

	Sommeren [[1204]] skal Valdemar II ha kommet til Tønsberg med en flåte på 300 skip. 35 av disse ga han til Erling etter at kongsemnet hadde bevist sine påstander gjennom [[jernbyrd]]. Etter dette ble Erling hyllet til konge på [[Haugating]] i Tønsberg, og noe senere også på [[Borgarting]]. Alt tyder på at det var meningen at han skulle være norsk konge under dansk overherredømme, slik [[ladejarl]]ene hadde vært det to århundrer tidligere. Birkebeinerne var militært sterkere enn baglerne, men en serie raid mot [[Vestlandet]] i 1204 og [[Trøndelag]] i de påfølgende to årene førte til at Erling ble hyllet som konge også på [[Øyrating]] etter [[blodbryllupet i Nidaros]] i [[1206]]. Etter hyllingen i Trøndelag utførte Erling for det meste sin kongegjerning fra Tønsberg.		Sommeren [[1204]] skal Valdemar II ha kommet til Tønsberg med en flåte på 300 skip. 35 av disse ga han til Erling etter at kongsemnet hadde bevist sine påstander gjennom [[jernbyrd]]. Etter dette ble Erling hyllet til konge på [[Haugating]] i Tønsberg, og noe senere også på [[Borgarting]]. Alt tyder på at det var meningen at han skulle være norsk konge under dansk overherredømme, slik [[ladejarl]]ene hadde vært det to århundrer tidligere. Birkebeinerne var militært sterkere enn baglerne, men en serie raid mot [[Vestlandet]] i 1204 og [[Trøndelag]] i de påfølgende to årene førte til at Erling ble hyllet som konge også på [[Øyrating]] etter [[blodbryllupet i Nidaros]] i [[1206]]. Etter hyllingen i Trøndelag utførte Erling for det meste sin kongegjerning fra Tønsberg.
Linje 32:		Linje 32:

	==Referanser==		==Referanser==

			<references/>

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborg på 23. jan. 2013 kl. 07:28

2013-01-23T07:28:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2013 kl. 07:28
Linje 23:		Linje 23:
	I Skåne hadde Erling truffet en del baglere som hadde forlatt Norge under Håkon Sverresson. De ville straks gå til aksjon, men Erling så at Håkon var for populær. Han reiste i stedet til Danmark, der det ser ut til at han fikk støtte fra Valdemar II.		I Skåne hadde Erling truffet en del baglere som hadde forlatt Norge under Håkon Sverresson. De ville straks gå til aksjon, men Erling så at Håkon var for populær. Han reiste i stedet til Danmark, der det ser ut til at han fikk støtte fra Valdemar II.

	Straks Håkon Sverresson var død hyllet [[birkebeinerne]] den fire år gamle [[Guttorm Sigurdsson]], en sønnesønn av Sverre, som konge. Hans onkel [[Håkon Galen]] ble utnevnt til [[jarl]], og andre stormenn fikk viktige posisjoner rundt den vesle kongen. Baglerne så at dette kunne bety vanskeligere tider, og oppsøkte Erling Steinvegg som nå var enig i at det var tid for opprør. I Viken fikk de betydelig støtte, og de må også ha hatt støtte fra kong Valdemar helt fra starten av. I [[Middelalderens Oslo\|Oslo]] var biskop [[Nikolas Arnesson]] først negativ, for han ville ha sin nevø [[Filippus Simonsson]] som konge. Men Erlings sterke støtte blant baglerne og utnevnelsen av Filippus som [[jarl]] fikk ham til å snu.		Straks Håkon Sverresson var død hyllet [[birkebeinerne]] den fire år gamle [[Guttorm Sigurdsson]], en sønnesønn av Sverre, som konge. Hans onkel [[Håkon Galen]] ble utnevnt til [[jarl]], og andre stormenn fikk viktige posisjoner rundt den vesle kongen. Baglerne så at dette kunne bety vanskeligere tider, og oppsøkte Erling Steinvegg som nå var enig i at det var tid for opprør. I Viken fikk de betydelig støtte, og de må også ha hatt støtte fra kong Valdemar helt fra starten av. I [[Middelalderens Oslo\|Oslo]] var biskop [[Nikolas Arnesson]] først negativ, for han ville ha sin nevø [[Filippus Simonsson]] som konge. Men Erlings sterke støtte blant baglerne og utnevnelsen av Filippus som [[jarl]] fikk ham til å snu. Guttorm døde forøvrig allerede senere i 1204, men hans etterfølger [[Inge Bårdsson]] borget ikke for bedre forhold for baglerne.

	Sommeren [[1204]] skal Valdemar II ha kommet til Tønsberg med en flåte på 300 skip. 35 av disse ga han til Erling etter at kongsemnet hadde bevist sine påstander gjennom [[jernbyrd]]. Etter dette ble Erling hyllet til konge på [[Haugating]] i Tønsberg, og noe senere også på [[Borgarting]]. Alt tyder på at det var meningen at han skulle være norsk konge under dansk overherredømme, slik [[ladejarl]]ene hadde vært det to århundrer tidligere. Birkebeinerne var militært sterkere enn baglerne, men en serie raid mot [[Vestlandet]] i 1204 og [[Trøndelag]] i de påfølgende to årene førte til at Erling ble hyllet som konge også på [[Øyrating]] etter [[blodbryllupet i Nidaros]] i [[1206]]. Etter hyllingen i Trøndelag utførte Erling for det meste sin kongegjerning fra Tønsberg.		Sommeren [[1204]] skal Valdemar II ha kommet til Tønsberg med en flåte på 300 skip. 35 av disse ga han til Erling etter at kongsemnet hadde bevist sine påstander gjennom [[jernbyrd]]. Etter dette ble Erling hyllet til konge på [[Haugating]] i Tønsberg, og noe senere også på [[Borgarting]]. Alt tyder på at det var meningen at han skulle være norsk konge under dansk overherredømme, slik [[ladejarl]]ene hadde vært det to århundrer tidligere. Birkebeinerne var militært sterkere enn baglerne, men en serie raid mot [[Vestlandet]] i 1204 og [[Trøndelag]] i de påfølgende to årene førte til at Erling ble hyllet som konge også på [[Øyrating]] etter [[blodbryllupet i Nidaros]] i [[1206]]. Etter hyllingen i Trøndelag utførte Erling for det meste sin kongegjerning fra Tønsberg.

Cnyborg: Ny side: {{Infoboks monark | bgfarge = | navn = Erling Steinvegg | bilde = | bildestr = | bildetekst = | tittel = Konge av Norge | regjeringstid = [[1204...

2013-01-23T07:26:38Z

Ny side: {{Infoboks monark | bgfarge = | navn = Erling Steinvegg | bilde = | bildestr = | bildetekst = | tittel = Konge av Norge | regjeringstid = [[1204...

Ny side

{{Infoboks monark
| bgfarge =
| navn = Erling Steinvegg
| bilde =
| bildestr =
| bildetekst =
| tittel = Konge av Norge
| regjeringstid = [[1204]]–[[1207]]
| valgspråk =
| fødselsnavn =
| fødselsdato =
| fødested =
| bortgang = [[1207]]
| dødssted = [[Tønsberg]]
| foreldre = Angivelig [[Magnus Erlingsson]] og ukjent kvinne
| ektefelle =
| barn = [[Sigurd Ribbung]]
}}
'''[[Erling Steinvegg]]''' (død tidlig på året [[1207]] i [[Tønsberg]]) var [[baglerne]]s [[Norges monarker|konge]] i [[Viken]] fra [[1204]] til sin død. Han hevdet å være sønn av [[Magnus Erlingsson]] og ei ukjent kvinne.

Etter [[Sverre Sigurdsson]]s død hadde sønnen [[Håkon Sverresson]] klart å forlike seg med kirken, og var på god vei til å skape fred i landet. Hans plutselige død i januar 1204 stoppet denne prosessen, og baglerne benyttet sjansen til å fremme sitt eget kongsemne. De valgte Erling, som i [[1203]] hadde dukket opp i [[Skåne]] og hevdet at han var sønn av Magnus Erlingsson, og at han var identisk med den Erling Magnusson som Sverre tidligere hadde fått innesperret på Visingö i Vättern. Tårnet denne Erling var sperret inne i ble kalt «steinveggen», derav tilnavnet. Det er ikke umulig at dette er sant, men som andre slike historier er det stor tvil knyttet til påstanden. ''[[Bǫglunga sǫgur]]'' og ''[[Håkon Håkonssons saga]]'' hevder begge at den ekte Erling Magnusson ble drept etter flukten fra Visingö.

I Skåne hadde Erling truffet en del baglere som hadde forlatt Norge under Håkon Sverresson. De ville straks gå til aksjon, men Erling så at Håkon var for populær. Han reiste i stedet til Danmark, der det ser ut til at han fikk støtte fra Valdemar II.

Straks Håkon Sverresson var død hyllet [[birkebeinerne]] den fire år gamle [[Guttorm Sigurdsson]], en sønnesønn av Sverre, som konge. Hans onkel [[Håkon Galen]] ble utnevnt til [[jarl]], og andre stormenn fikk viktige posisjoner rundt den vesle kongen. Baglerne så at dette kunne bety vanskeligere tider, og oppsøkte Erling Steinvegg som nå var enig i at det var tid for opprør. I Viken fikk de betydelig støtte, og de må også ha hatt støtte fra kong Valdemar helt fra starten av. I [[Middelalderens Oslo|Oslo]] var biskop [[Nikolas Arnesson]] først negativ, for han ville ha sin nevø [[Filippus Simonsson]] som konge. Men Erlings sterke støtte blant baglerne og utnevnelsen av Filippus som [[jarl]] fikk ham til å snu.

Sommeren [[1204]] skal Valdemar II ha kommet til Tønsberg med en flåte på 300 skip. 35 av disse ga han til Erling etter at kongsemnet hadde bevist sine påstander gjennom [[jernbyrd]]. Etter dette ble Erling hyllet til konge på [[Haugating]] i Tønsberg, og noe senere også på [[Borgarting]]. Alt tyder på at det var meningen at han skulle være norsk konge under dansk overherredømme, slik [[ladejarl]]ene hadde vært det to århundrer tidligere. Birkebeinerne var militært sterkere enn baglerne, men en serie raid mot [[Vestlandet]] i 1204 og [[Trøndelag]] i de påfølgende to årene førte til at Erling ble hyllet som konge også på [[Øyrating]] etter [[blodbryllupet i Nidaros]] i [[1206]]. Etter hyllingen i Trøndelag utførte Erling for det meste sin kongegjerning fra Tønsberg.

Tidlig på året i [[1207]] ble Erling syk, og etter et kort sykeleie døde han i Tønsberg. Han ble gravlagt i den nordre veggen i [[Olavskirken (Tønsberg)|Olavskirken]] der. Han ser ikke ut til å ha vært gift, men etterlot seg sønnen [[Sigurd Ribbung]] som han erkjente farskapet til, og en eldre sønn ved navn Magnus som han ikke vedkjente seg. Det skulle væres jernbyrd for å avklare farskapet til Magnus, men dette ser ikke ut til å ha skjedd før Erling døde. Sigurd ledet senere [[ribbungene]], en av [[borgerkrigstida]]s siste store opprørsflokker. Det ser ut til at sagaene som omhandler Erling ble skrevet under eller tett på dette opprøret, hvilket forklarer den voldsomt negative omtalen Erling Steinvegg får i kildene.

Jarlen [[Filippus Simonsson]] ble utpekt som Erlings etterfølger. Hans onkel [[Nikolas Arnesson]] hadde jobbet for å sikre en slik arvefølge<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=329&s=n&str=erling RN 1, nr. 327]</ref>.

==Referanser==

==Kilder==

* [http://snl.no/.nbl_biografi/Erling_Steinvegg/utdypning Erling Steinvegg] i ''Norsk biografisk leksikon''
* ''[[Regesta Norvegica]]'' (RN), se referanser

[[Kategori:Norges monarker]]
[[Kategori:Borgerkrigstida]]
[[kategori:personer fra Tønsberg kommune]]
[[Kategori:Fødsler på 1100-tallet]]
[[kategori:Dødsfall på 1200-tallet]]