Eskerud (Drammen gnr. 83) - Sideversjonshistorikk

Niillas4 på 15. jun. 2022 kl. 21:31

2022-06-15T21:31:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2022 kl. 21:31
Linje 33:		Linje 33:
	== Næringsvirksomhet ==		== Næringsvirksomhet ==
	=== Jordbruk ===		=== Jordbruk ===
	Konnerud var ei jordbruksbygd til langt inn på 1900-tallet. Som nevnt blei fire bruk solgt til sjøleiere i 1777. Disse bruka var Skogsholt og Fosserud (bnr. 2), Skråbakken (seinere eiendommen der Konnerudkollen Turisthotell blei anlagt, navnet på dette ~~bruket er~~ Eskerud) (bnr.4 ), Hesthagen (også kalt Lille Eskerud og Eskerud) (bnr. 9) og Asken (også kalt Sjursvollen) (bnr. 10). Bruket Byggland (seinere kalt Myrhagen) (bnr. 1) er utskilt fra bnr. 2.<ref>Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 537</ref> Alle disse fem gårdsbruka var drevet som gårdsbruk ved folketellinga i 1910.		Konnerud var ei jordbruksbygd til langt inn på 1900-tallet. Som nevnt blei fire bruk solgt til sjøleiere i 1777. Disse bruka var Skogsholt og Fosserud (bnr. 2), Skråbakken (seinere eiendommen der Konnerudkollen Turisthotell blei anlagt. Navnet Skråbakken er ikke lenger i bruk. I dag er navnet på dette bruksnummeret Eskerud) (bnr. 4), Hesthagen (også kalt Lille Eskerud og Eskerud) (bnr. 9) og Asken (også kalt Sjursvollen) (bnr. 10). Bruket Byggland (seinere kalt Myrhagen) (bnr. 1) er utskilt fra bnr. 2.<ref>Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 537</ref> Alle disse fem gårdsbruka var drevet som gårdsbruk ved folketellinga i 1910.

	I bokverket Norske gardsbruk fra 1947 er tre av disse fem bruka oppført som gårsbruk, bnr. 1, , bnr. 4 Eskerud og bnr. 9 Bnr. 2 var nok også drevet som gårdsbruk i 1946. Bnr. 10 var ikke lenger drevet som gardsbruk.<ref>Norske gardsbruk, bd. 6, Vestfold fylke II</ref> I en ny utgave av Norske gardsbruk fra 1991 er det opplyst at jorda på bnr. 1 og bnr. 9 ikke lenger er i bruk <ref>Norske gardsbruk (1991), Buskerud fylke, 2. s. 34 og s. 70</ref> Jorda på bnr. 2 og bnr.4 var fremdeles i bruk i 1991. I dag er ikke lenger bnr. 2 en jordbrukseiendom. Bare noen få mål er igjen rundt det gamle tunet. Bnr. 4 var eid av staten fram til 1997 og var drevet av forpaktere. I 1997 kjøpte den siste forpakteren en del av eiendommen med gårdsbruket av staten.<ref>http://byleksikon.drmk.no/eskerud-gnr-83/</ref> Inntil 2021 blei gården eid av ei av døtrene hans, og jorda brukt til beite for sauer og grasproduksjon.<ref>E-post av 12.5.2020 fra daværende eier</ref><ref>Grunnboksinformasjon fra Statens kartverk,Kommune: 3005 Drammen Gnr: 83 Bnr: 4, henta 29.9.21</ref>		I bokverket Norske gardsbruk fra 1947 er tre av disse fem bruka oppført som gårsbruk, bnr. 1, , bnr. 4 Eskerud og bnr. 9 Bnr. 2 var nok også drevet som gårdsbruk i 1946. Bnr. 10 var ikke lenger drevet som gardsbruk.<ref>Norske gardsbruk, bd. 6, Vestfold fylke II</ref> I en ny utgave av Norske gardsbruk fra 1991 er det opplyst at jorda på bnr. 1 og bnr. 9 ikke lenger er i bruk <ref>Norske gardsbruk (1991), Buskerud fylke, 2. s. 34 og s. 70</ref> Jorda på bnr. 2 og bnr.4 var fremdeles i bruk i 1991. I dag er ikke lenger bnr. 2 en jordbrukseiendom. Bare noen få mål er igjen rundt det gamle tunet. Bnr. 4 var eid av staten fram til 1997 og var drevet av forpaktere. I 1997 kjøpte den siste forpakteren en del av eiendommen med gårdsbruket av staten.<ref>http://byleksikon.drmk.no/eskerud-gnr-83/</ref> Inntil 2021 blei gården eid av ei av døtrene hans, og jorda brukt til beite for sauer og grasproduksjon.<ref>E-post av 12.5.2020 fra daværende eier</ref><ref>Grunnboksinformasjon fra Statens kartverk,Kommune: 3005 Drammen Gnr: 83 Bnr: 4, henta 29.9.21</ref>

Niillas4 på 15. jun. 2022 kl. 21:00

2022-06-15T21:00:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2022 kl. 21:00
Linje 26:		Linje 26:

	== Bruk under matrikkelgården Eskerud ==		== Bruk under matrikkelgården Eskerud ==
	Som det meste av jorda på Konnerud var Eskerud gammalt krongods, seinere blei gården grevegods. I 1699 blei H.C.Hausmann eier av gården ved makeskifte, men i 1738 kjøpte greven gården tilbake av Hausmanns arvinger. I gruvedriftstida bodde arbeiderne på verket på små bruk rundt omkring på Konnerud, og også Eskerud blei delt i flere små bruk. Grev Frederik Anton (II) Wedel Jarlsberg (1748–1811) hadde overtatt Jarlsbergverket etter at faren, grev Frederik Christian Otto Wedel Jarlsberg, døde i 1766, og den nye greven ~~kvitta~~ seg med verket ~~etter at han var blitt eier~~ ved en stor auksjon i 1777. Gården Eskerud blei utparsellert i 16 små bruk, og disse bruka solgt til arbeidere ved verket.<ref name=":0" /><ref>Erik Bjørlow-Larsen og Jo. Sellæg (2002): Konnerudverket, s. 45</ref> I 1904 var gården fremdeles stykka opp i 16 bruksnummer.<ref name=":0" /> I 2003 var det 73 bruksnummer av eiendommen .<ref>http://byleksikon.drmk.no/eskerud-gnr-83/</ref> {{thumb\|FOSSERUD GÅRD.jpg\|Gammal bebyggelse på Fosserud. Hovedbygningen på bildet er revet og erstattet av en som likner den gamle.\|May Britt Sørensen}}		Som det meste av jorda på Konnerud var Eskerud gammalt krongods, seinere blei gården grevegods. I 1699 blei H.C.Hausmann eier av gården ved makeskifte, men i 1738 kjøpte greven gården tilbake av Hausmanns arvinger. I gruvedriftstida bodde arbeiderne på verket på små bruk rundt omkring på Konnerud, og også Eskerud blei delt i flere små bruk. Grev Frederik Anton (II) Wedel Jarlsberg (1748–1811) hadde overtatt Jarlsbergverket etter at faren, grev Frederik Christian Otto Wedel Jarlsberg, døde i 1766, og etter at han var blitt eier, kvitta den nye greven seg med verket ved en stor auksjon i 1777. Gården Eskerud blei utparsellert i 16 små bruk, og disse bruka solgt til arbeidere ved verket.<ref name=":0" /><ref>Erik Bjørlow-Larsen og Jo. Sellæg (2002): Konnerudverket, s. 45</ref> I 1904 var gården fremdeles stykka opp i 16 bruksnummer.<ref name=":0" /> I 2003 var det 73 bruksnummer av eiendommen .<ref>http://byleksikon.drmk.no/eskerud-gnr-83/</ref> {{thumb\|FOSSERUD GÅRD.jpg\|Gammal bebyggelse på Fosserud. Hovedbygningen på bildet er revet og erstattet av en som likner den gamle.\|May Britt Sørensen}}

	== Gruvetida ==		== Gruvetida ==

PaulVIF på 15. apr. 2022 kl. 08:32

2022-04-15T08:32:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2022 kl. 08:32
Linje 44:		Linje 44:

	=== [[Konnerudkollen Turisthotell]] ===		=== [[Konnerudkollen Turisthotell]] ===
	1896 blei bruksnummer 4 av gården Eskerud innkjøpt av et konsortium med tanke på å opprette et sommerutfluktssted. Hotelleier Jens Henriksen fra Tønsberg kjøpte stedet og noen andre parseller som også var innkjøpt av konsortiet. Til å begynne med blei romma i den gamle hovedbygningen brukt, bl.a. som kjøkken og spisesal. Det blei også leid soverom på gårder i nærheten. I 1899 var den nye hotellbygningen i sveitserstil ferdig. Det var hotelldrift på eiendommen fram til på 1940-tallet.		1896 blei bruksnummer 4 av gården Eskerud innkjøpt av et [[konsortium]] med tanke på å opprette et sommerutfluktssted. Hotelleier Jens Henriksen fra Tønsberg kjøpte stedet og noen andre parseller som også var innkjøpt av konsortiet. Til å begynne med blei romma i den gamle hovedbygningen brukt, bl.a. som kjøkken og spisesal. Det blei også leid soverom på gårder i nærheten. I 1899 var den nye hotellbygningen i sveitserstil ferdig. Det var hotelldrift på eiendommen fram til på 1940-tallet.
	=== Industri ===		=== Industri ===
	Arne Berglund kjøpte sju mål av Myrhagen og låven på gården i 1959 og bygde opp fabrikken Teknisk Papir A/S der. I fabrikkbygningen på Myrhagen blei det drevet produksjon, forskning og utvikling de neste tiåra. I 2003 blei produksjonen nedlagt og eiendommen solgt.<ref>https://www.dagsavisen.no/fremtiden/lokalt/tepa-og-papirkongen-pa-konnerud-1.1115844#carousel-example-generic</ref>		Arne Berglund kjøpte sju mål av Myrhagen og låven på gården i 1959 og bygde opp fabrikken Teknisk Papir A/S der. I fabrikkbygningen på Myrhagen blei det drevet produksjon, forskning og utvikling de neste tiåra. I 2003 blei produksjonen nedlagt og eiendommen solgt.<ref>https://www.dagsavisen.no/fremtiden/lokalt/tepa-og-papirkongen-pa-konnerud-1.1115844#carousel-example-generic</ref>

Niillas4 på 29. sep. 2021 kl. 10:59

2021-09-29T10:59:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2021 kl. 10:59
Linje 26:		Linje 26:

	== Bruk under matrikkelgården Eskerud ==		== Bruk under matrikkelgården Eskerud ==
	Som det meste av jorda på Konnerud var Eskerud gammalt krongods, seinere blei gården grevegods. I 1699 blei H.C.Hausmann eier av gården ved makeskifte, men i 1738 kjøpte greven gården tilbake av Hausmanns arvinger. I gruvedriftstida bodde arbeiderne på verket på små bruk rundt omkring på Konnerud, og også Eskerud blei delt i flere små bruk. Grev Frederik Anton (II) Wedel Jarlsberg (~~1748-1811~~) hadde overtatt Jarlsbergverket etter at faren, grev Frederik Christian Otto Wedel Jarlsberg, døde i 1766, og den nye greven kvitta seg med verket etter at han var blitt eier ved en stor auksjon i 1777. Gården Eskerud blei utparsellert i 16 små bruk, og disse bruka solgt til arbeidere ved verket.<ref name=":0" /><ref>Erik Bjørlow-Larsen og Jo. Sellæg (2002): Konnerudverket, s. 45</ref> I 1904 var gården fremdeles stykka opp i 16 bruksnummer.<ref name=":0" /> I 2003 var det 73 bruksnummer av eiendommen .<ref>http://byleksikon.drmk.no/eskerud-gnr-83/</ref> {{thumb\|FOSSERUD GÅRD.jpg\|Gammal bebyggelse på Fosserud. Hovedbygningen på bildet er revet og erstattet av en som likner den gamle.\|May Britt Sørensen}}		Som det meste av jorda på Konnerud var Eskerud gammalt krongods, seinere blei gården grevegods. I 1699 blei H.C.Hausmann eier av gården ved makeskifte, men i 1738 kjøpte greven gården tilbake av Hausmanns arvinger. I gruvedriftstida bodde arbeiderne på verket på små bruk rundt omkring på Konnerud, og også Eskerud blei delt i flere små bruk. Grev Frederik Anton (II) Wedel Jarlsberg (1748–1811) hadde overtatt Jarlsbergverket etter at faren, grev Frederik Christian Otto Wedel Jarlsberg, døde i 1766, og den nye greven kvitta seg med verket etter at han var blitt eier ved en stor auksjon i 1777. Gården Eskerud blei utparsellert i 16 små bruk, og disse bruka solgt til arbeidere ved verket.<ref name=":0" /><ref>Erik Bjørlow-Larsen og Jo. Sellæg (2002): Konnerudverket, s. 45</ref> I 1904 var gården fremdeles stykka opp i 16 bruksnummer.<ref name=":0" /> I 2003 var det 73 bruksnummer av eiendommen .<ref>http://byleksikon.drmk.no/eskerud-gnr-83/</ref> {{thumb\|FOSSERUD GÅRD.jpg\|Gammal bebyggelse på Fosserud. Hovedbygningen på bildet er revet og erstattet av en som likner den gamle.\|May Britt Sørensen}}

	== Gruvetida ==		== Gruvetida ==
	De fleste gruvene på Konnerud var på nabogården til Eskerud, [[Konnerud (Drammen gnr. 82)\|Konnerud]], gnr. 82. På Eskerud har det ikke vært gruver, men likevel prega gruvedrifta livet på Eskerud. Stordammen er anlagt i myrområdet rundt et mindre tjern på Eskeruds grunn, Eskerudtjern, og Stordammen var viktig kraftkilde både i gruvetida og for seinere industri. På det som i dag kalles Myrhagen, var det sjeidplass for malm der malmen blei sjeida før den kom til masovnene eller vaskeriet.<ref>Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. ~~535-536~~, Drammen</ref>. I gruvetida var oppsitterne på de små bruka på Konnerud både gruvearbeidere og bønder, så også på Eskerud. I seinere gruvedriftsperioder bodde det gruvearbeidere og ingeniører på bruk av Eskerud.		De fleste gruvene på Konnerud var på nabogården til Eskerud, [[Konnerud (Drammen gnr. 82)\|Konnerud]], gnr. 82. På Eskerud har det ikke vært gruver, men likevel prega gruvedrifta livet på Eskerud. Stordammen er anlagt i myrområdet rundt et mindre tjern på Eskeruds grunn, Eskerudtjern, og Stordammen var viktig kraftkilde både i gruvetida og for seinere industri. På det som i dag kalles Myrhagen, var det sjeidplass for malm der malmen blei sjeida før den kom til masovnene eller vaskeriet.<ref>Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 535–536, Drammen</ref>. I gruvetida var oppsitterne på de små bruka på Konnerud både gruvearbeidere og bønder, så også på Eskerud. I seinere gruvedriftsperioder bodde det gruvearbeidere og ingeniører på bruk av Eskerud.

	== Næringsvirksomhet ==		== Næringsvirksomhet ==
Linje 35:		Linje 35:
	Konnerud var ei jordbruksbygd til langt inn på 1900-tallet. Som nevnt blei fire bruk solgt til sjøleiere i 1777. Disse bruka var Skogsholt og Fosserud (bnr. 2), Skråbakken (seinere eiendommen der Konnerudkollen Turisthotell blei anlagt, navnet på dette bruket er Eskerud) (bnr.4 ), Hesthagen (også kalt Lille Eskerud og Eskerud) (bnr. 9) og Asken (også kalt Sjursvollen) (bnr. 10). Bruket Byggland (seinere kalt Myrhagen) (bnr. 1) er utskilt fra bnr. 2.<ref>Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 537</ref> Alle disse fem gårdsbruka var drevet som gårdsbruk ved folketellinga i 1910.		Konnerud var ei jordbruksbygd til langt inn på 1900-tallet. Som nevnt blei fire bruk solgt til sjøleiere i 1777. Disse bruka var Skogsholt og Fosserud (bnr. 2), Skråbakken (seinere eiendommen der Konnerudkollen Turisthotell blei anlagt, navnet på dette bruket er Eskerud) (bnr.4 ), Hesthagen (også kalt Lille Eskerud og Eskerud) (bnr. 9) og Asken (også kalt Sjursvollen) (bnr. 10). Bruket Byggland (seinere kalt Myrhagen) (bnr. 1) er utskilt fra bnr. 2.<ref>Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 537</ref> Alle disse fem gårdsbruka var drevet som gårdsbruk ved folketellinga i 1910.

	I bokverket Norske gardsbruk fra 1947 er tre av disse fem bruka oppført som gårsbruk, bnr. 1, , bnr. 4 Eskerud og bnr. 9 Bnr. 2 var nok også drevet som gårdsbruk i 1946. Bnr. 10 var ikke lenger drevet som gardsbruk.<ref>Norske gardsbruk, bd. 6, Vestfold fylke II</ref> I en ny utgave av Norske gardsbruk fra 1991 er det opplyst at jorda på bnr. 1 og bnr. 9 ikke lenger er i bruk <ref>Norske gardsbruk (1991), Buskerud fylke, 2. s. 34 og s. 70</ref> Jorda på bnr. 2 og bnr.4 var fremdeles i bruk i 1991. I dag er ikke lenger bnr. 2 en jordbrukseiendom. Bare noen få mål er igjen rundt det gamle tunet. Bnr. 4 var eid av staten fram til 1997 og var drevet av forpaktere. I 1997 kjøpte den siste forpakteren en del av eiendommen med gårdsbruket av staten.<ref>http://byleksikon.drmk.no/eskerud-gnr-83/</ref> ~~I dag (2020) eies~~ gården av ei av døtrene hans, og jorda ~~brukes~~ til beite for sauer og grasproduksjon <ref>E-post fra ~~nåværende~~ eier, 12.5.~~2020~~</ref>		I bokverket Norske gardsbruk fra 1947 er tre av disse fem bruka oppført som gårsbruk, bnr. 1, , bnr. 4 Eskerud og bnr. 9 Bnr. 2 var nok også drevet som gårdsbruk i 1946. Bnr. 10 var ikke lenger drevet som gardsbruk.<ref>Norske gardsbruk, bd. 6, Vestfold fylke II</ref> I en ny utgave av Norske gardsbruk fra 1991 er det opplyst at jorda på bnr. 1 og bnr. 9 ikke lenger er i bruk <ref>Norske gardsbruk (1991), Buskerud fylke, 2. s. 34 og s. 70</ref> Jorda på bnr. 2 og bnr.4 var fremdeles i bruk i 1991. I dag er ikke lenger bnr. 2 en jordbrukseiendom. Bare noen få mål er igjen rundt det gamle tunet. Bnr. 4 var eid av staten fram til 1997 og var drevet av forpaktere. I 1997 kjøpte den siste forpakteren en del av eiendommen med gårdsbruket av staten.<ref>http://byleksikon.drmk.no/eskerud-gnr-83/</ref> Inntil 2021 blei gården eid av ei av døtrene hans, og jorda brukt til beite for sauer og grasproduksjon.<ref>E-post av 12.5.2020 fra daværende eier</ref><ref>Grunnboksinformasjon fra Statens kartverk,Kommune: 3005 Drammen Gnr: 83 Bnr: 4, henta 29.9.21</ref>
	=== Handel ===		=== Handel ===
	{{thumb\|Myrhagen.jpg\|Myrhagen, uthuset på Kristinelund, og Grotten. Myrhagens Hjemmebakeri A/S blei seinere oppført sørøst for hovedbygningen på Myrhagen. Teknisk Papir hadde lokaler i låven på Myrhagen.\|[[Rolf Ingelsrud]]/[[Drammen byarkiv]]}}Gullsmed H.G. Wisting etablerte Konneruds første landhandel i 1868 på bruket Kristinelund som er utskilt fra Fosserud. <ref>Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 538 </ref><ref name=":1">http://byleksikon.drmk.no/skalstad-landhandleri/</ref> Han var gift med Laurence Kristine Bay og de hadde ei datter, Karoline, som blei gift med Anders Skalstad fra gården Skallestad i Skoger. Karoline og Anders Skalstad dreiv landhandleriet under navnet Skalstad Landhandleri fra 1883. Etter mannens død i 1923 dreiv Karoline Skalstad landhandleriet. De hadde én sønn, [[Bjørn Skalstad]], og han overtok landhandleriet i 1931 etter at mora døde. Bjørn Skalstad flytta landhandleriet til Grotten, en større bygning på skrå over Stubberudveien, og dreiv forretningen fram til 1956. Etter det blei forretningen drevet av andre fram til den blei nedlagt 1. juli 1978.<ref name=":1" />		{{thumb\|Myrhagen.jpg\|Myrhagen, uthuset på Kristinelund, og Grotten. Myrhagens Hjemmebakeri A/S blei seinere oppført sørøst for hovedbygningen på Myrhagen. Teknisk Papir hadde lokaler i låven på Myrhagen.\|[[Rolf Ingelsrud]]/[[Drammen byarkiv]]}}Gullsmed H.G. Wisting etablerte Konneruds første landhandel i 1868 på bruket Kristinelund som er utskilt fra Fosserud. <ref>Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 538 </ref><ref name=":1">http://byleksikon.drmk.no/skalstad-landhandleri/</ref> Han var gift med Laurence Kristine Bay og de hadde ei datter, Karoline, som blei gift med Anders Skalstad fra gården Skallestad i Skoger. Karoline og Anders Skalstad dreiv landhandleriet under navnet Skalstad Landhandleri fra 1883. Etter mannens død i 1923 dreiv Karoline Skalstad landhandleriet. De hadde én sønn, [[Bjørn Skalstad]], og han overtok landhandleriet i 1931 etter at mora døde. Bjørn Skalstad flytta landhandleriet til Grotten, en større bygning på skrå over Stubberudveien, og dreiv forretningen fram til 1956. Etter det blei forretningen drevet av andre fram til den blei nedlagt 1. juli 1978.<ref name=":1" />

Niillas4 på 11. sep. 2021 kl. 17:57

2021-09-11T17:57:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2021 kl. 17:57
Linje 26:		Linje 26:

	== Bruk under matrikkelgården Eskerud ==		== Bruk under matrikkelgården Eskerud ==
	Som det meste av jorda på Konnerud var Eskerud gammalt krongods, seinere blei gården grevegods. I 1699 blei H.C.Hausmann eier av gården ved makeskifte, men i 1738 kjøpte greven gården tilbake av Hausmanns arvinger. I gruvedriftstida bodde arbeiderne på verket på små bruk rundt omkring på Konnerud, og også Eskerud blei delt i flere små bruk. Grev Frederik Anton (II) Wedel Jarlsberg (1748-1811) hadde overtatt Jarlsbergverket etter at faren, grev Frederik Christian Otto Wedel Jarlsberg, døde i 1766, og den nye greven kvitta seg med verket etter at han var blitt eier ved en stor auksjon i 1777. Gården Eskerud blei utparsellert i 16 små bruk, og disse bruka solgt til arbeidere ved verket.<ref name=":0" /><ref>Erik Bjørlow-Larsen og Jo. Sellæg (2002): Konnerudverket, s. 45</ref> I 1904 var gården fremdeles stykka opp i 16 bruksnummer.<ref name=":0" /> I 2003 var det 73 bruksnummer av eiendommen .<ref>http://byleksikon.drmk.no/eskerud-gnr-83/</ref> {{thumb\|FOSSERUD GÅRD.jpg\|Gammal bebyggelse på Fosserud. Hovedbygningen er revet.\|May Britt Sørensen}}		Som det meste av jorda på Konnerud var Eskerud gammalt krongods, seinere blei gården grevegods. I 1699 blei H.C.Hausmann eier av gården ved makeskifte, men i 1738 kjøpte greven gården tilbake av Hausmanns arvinger. I gruvedriftstida bodde arbeiderne på verket på små bruk rundt omkring på Konnerud, og også Eskerud blei delt i flere små bruk. Grev Frederik Anton (II) Wedel Jarlsberg (1748-1811) hadde overtatt Jarlsbergverket etter at faren, grev Frederik Christian Otto Wedel Jarlsberg, døde i 1766, og den nye greven kvitta seg med verket etter at han var blitt eier ved en stor auksjon i 1777. Gården Eskerud blei utparsellert i 16 små bruk, og disse bruka solgt til arbeidere ved verket.<ref name=":0" /><ref>Erik Bjørlow-Larsen og Jo. Sellæg (2002): Konnerudverket, s. 45</ref> I 1904 var gården fremdeles stykka opp i 16 bruksnummer.<ref name=":0" /> I 2003 var det 73 bruksnummer av eiendommen .<ref>http://byleksikon.drmk.no/eskerud-gnr-83/</ref> {{thumb\|FOSSERUD GÅRD.jpg\|Gammal bebyggelse på Fosserud. Hovedbygningen på bildet er revet og erstattet av en som likner den gamle.\|May Britt Sørensen}}

	== Gruvetida ==		== Gruvetida ==

Niillas4: Språklig småplukk

2021-08-27T18:03:28Z

Språklig småplukk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2021 kl. 18:03
Linje 26:		Linje 26:

	== Bruk under matrikkelgården Eskerud ==		== Bruk under matrikkelgården Eskerud ==
	Som det meste av jorda på Konnerud var Eskerud gammalt krongods, seinere blei gården grevegods. I 1699 blei H.C.Hausmann eier av gården ved makeskifte, men i 1738 kjøpte greven gården tilbake av Hausmanns arvinger. I gruvedriftstida bodde arbeiderne på verket på små bruk rundt omkring på Konnerud, og også Eskerud blei delt i flere små bruk. Grev Frederik Anton (II) Wedel Jarlsberg (1748-1811) hadde overtatt Jarlsbergverket etter at faren, grev Frederik Christian Otto Wedel Jarlsberg, døde i 1766, og den nye greven ~~kvittet~~ seg med verket etter at han var blitt eier ved en stor auksjon i 1777. Gården Eskerud blei utparsellert i 16 små bruk, og disse ~~brukene~~ solgt til arbeidere ved verket.<ref name=":0" /><ref>Erik Bjørlow-Larsen og Jo. Sellæg (2002): Konnerudverket, s. 45</ref> I 1904 var gården fremdeles stykka opp i 16 bruksnummer.<ref name=":0" /> I 2003 var det 73 bruksnummer av eiendommen .<ref>http://byleksikon.drmk.no/eskerud-gnr-83/</ref> {{thumb\|FOSSERUD GÅRD.jpg\|Gammal bebyggelse på Fosserud. Hovedbygningen er revet.\|May Britt Sørensen}}		Som det meste av jorda på Konnerud var Eskerud gammalt krongods, seinere blei gården grevegods. I 1699 blei H.C.Hausmann eier av gården ved makeskifte, men i 1738 kjøpte greven gården tilbake av Hausmanns arvinger. I gruvedriftstida bodde arbeiderne på verket på små bruk rundt omkring på Konnerud, og også Eskerud blei delt i flere små bruk. Grev Frederik Anton (II) Wedel Jarlsberg (1748-1811) hadde overtatt Jarlsbergverket etter at faren, grev Frederik Christian Otto Wedel Jarlsberg, døde i 1766, og den nye greven kvitta seg med verket etter at han var blitt eier ved en stor auksjon i 1777. Gården Eskerud blei utparsellert i 16 små bruk, og disse bruka solgt til arbeidere ved verket.<ref name=":0" /><ref>Erik Bjørlow-Larsen og Jo. Sellæg (2002): Konnerudverket, s. 45</ref> I 1904 var gården fremdeles stykka opp i 16 bruksnummer.<ref name=":0" /> I 2003 var det 73 bruksnummer av eiendommen .<ref>http://byleksikon.drmk.no/eskerud-gnr-83/</ref> {{thumb\|FOSSERUD GÅRD.jpg\|Gammal bebyggelse på Fosserud. Hovedbygningen er revet.\|May Britt Sørensen}}

	== Gruvetida ==		== Gruvetida ==
	De fleste gruvene på Konnerud var på nabogården til Eskerud, [[Konnerud (Drammen gnr. 82)\|Konnerud]], gnr. 82. På Eskerud har ikke vært gruver, men likevel ~~preget~~ gruvedrifta livet på Eskerud. Stordammen er anlagt i myrområdet rundt et mindre tjern på Eskeruds grunn, Eskerudtjern, og Stordammen var viktig kraftkilde både i gruvetida og for seinere industri. På det som i dag kalles Myrhagen, var det sjeidplass for malm der malmen blei sjeida før den kom til masovnene eller vaskeriet.<ref>Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 535-536, Drammen</ref>. I gruvetida var oppsitterne på de små ~~brukene~~ på Konnerud både gruvearbeidere og ~~bønner~~, så også på Eskerud. I seinere gruvedriftsperioder bodde det gruvearbeidere og ingeniører på bruk av Eskerud.		De fleste gruvene på Konnerud var på nabogården til Eskerud, [[Konnerud (Drammen gnr. 82)\|Konnerud]], gnr. 82. På Eskerud har det ikke vært gruver, men likevel prega gruvedrifta livet på Eskerud. Stordammen er anlagt i myrområdet rundt et mindre tjern på Eskeruds grunn, Eskerudtjern, og Stordammen var viktig kraftkilde både i gruvetida og for seinere industri. På det som i dag kalles Myrhagen, var det sjeidplass for malm der malmen blei sjeida før den kom til masovnene eller vaskeriet.<ref>Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 535-536, Drammen</ref>. I gruvetida var oppsitterne på de små bruka på Konnerud både gruvearbeidere og bønder, så også på Eskerud. I seinere gruvedriftsperioder bodde det gruvearbeidere og ingeniører på bruk av Eskerud.

	== Næringsvirksomhet ==		== Næringsvirksomhet ==
Linje 37:		Linje 37:
	I bokverket Norske gardsbruk fra 1947 er tre av disse fem bruka oppført som gårsbruk, bnr. 1, , bnr. 4 Eskerud og bnr. 9 Bnr. 2 var nok også drevet som gårdsbruk i 1946. Bnr. 10 var ikke lenger drevet som gardsbruk.<ref>Norske gardsbruk, bd. 6, Vestfold fylke II</ref> I en ny utgave av Norske gardsbruk fra 1991 er det opplyst at jorda på bnr. 1 og bnr. 9 ikke lenger er i bruk <ref>Norske gardsbruk (1991), Buskerud fylke, 2. s. 34 og s. 70</ref> Jorda på bnr. 2 og bnr.4 var fremdeles i bruk i 1991. I dag er ikke lenger bnr. 2 en jordbrukseiendom. Bare noen få mål er igjen rundt det gamle tunet. Bnr. 4 var eid av staten fram til 1997 og var drevet av forpaktere. I 1997 kjøpte den siste forpakteren en del av eiendommen med gårdsbruket av staten.<ref>http://byleksikon.drmk.no/eskerud-gnr-83/</ref> I dag (2020) eies gården av ei av døtrene hans, og jorda brukes til beite for sauer og grasproduksjon <ref>E-post fra nåværende eier, 12.5.2020</ref>		I bokverket Norske gardsbruk fra 1947 er tre av disse fem bruka oppført som gårsbruk, bnr. 1, , bnr. 4 Eskerud og bnr. 9 Bnr. 2 var nok også drevet som gårdsbruk i 1946. Bnr. 10 var ikke lenger drevet som gardsbruk.<ref>Norske gardsbruk, bd. 6, Vestfold fylke II</ref> I en ny utgave av Norske gardsbruk fra 1991 er det opplyst at jorda på bnr. 1 og bnr. 9 ikke lenger er i bruk <ref>Norske gardsbruk (1991), Buskerud fylke, 2. s. 34 og s. 70</ref> Jorda på bnr. 2 og bnr.4 var fremdeles i bruk i 1991. I dag er ikke lenger bnr. 2 en jordbrukseiendom. Bare noen få mål er igjen rundt det gamle tunet. Bnr. 4 var eid av staten fram til 1997 og var drevet av forpaktere. I 1997 kjøpte den siste forpakteren en del av eiendommen med gårdsbruket av staten.<ref>http://byleksikon.drmk.no/eskerud-gnr-83/</ref> I dag (2020) eies gården av ei av døtrene hans, og jorda brukes til beite for sauer og grasproduksjon <ref>E-post fra nåværende eier, 12.5.2020</ref>
	=== Handel ===		=== Handel ===
	{{thumb\|Myrhagen.jpg\|Myrhagen, uthuset på Kristinelund, og Grotten. Myrhagens Hjemmebakeri A/S blei seinere oppført sørøst for hovedbygningen på Myrhagen. Teknisk Papir hadde lokaler i låven på Myrhagen.\|[[Rolf Ingelsrud]]/[[Drammen byarkiv]]}}Gullsmed H.G. Wisting etablerte Konneruds første landhandel i 1868 på bruket Kristinelund som er utskilt fra Fosserud. <ref>Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 538 </ref><ref name=":1">http://byleksikon.drmk.no/skalstad-landhandleri/</ref> Han var gift med Laurence Kristine Bay og de hadde ei datter, Karoline, som blei gift med Anders Skalstad fra gården Skallestad i Skoger. Karoline og Anders Skalstad dreiv landhandleriet under navnet Skalstad ~~Landhahndleri fra1883~~. Etter mannens død i 1923 dreiv Karoline Skalstad landhandleriet. De hadde én sønn, [[Bjørn Skalstad]], og han overtok landhandleriet i 1931 etter at mora døde. Bjørn Skalstad flytta landhandleriet til Grotten, en større bygning på skrå over Stubberudveien, og dreiv forretningen fram til 1956. Etter det blei forretningen drevet av andre fram til den blei nedlagt 1. juli 1978.<ref name=":1" />		{{thumb\|Myrhagen.jpg\|Myrhagen, uthuset på Kristinelund, og Grotten. Myrhagens Hjemmebakeri A/S blei seinere oppført sørøst for hovedbygningen på Myrhagen. Teknisk Papir hadde lokaler i låven på Myrhagen.\|[[Rolf Ingelsrud]]/[[Drammen byarkiv]]}}Gullsmed H.G. Wisting etablerte Konneruds første landhandel i 1868 på bruket Kristinelund som er utskilt fra Fosserud. <ref>Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 538 </ref><ref name=":1">http://byleksikon.drmk.no/skalstad-landhandleri/</ref> Han var gift med Laurence Kristine Bay og de hadde ei datter, Karoline, som blei gift med Anders Skalstad fra gården Skallestad i Skoger. Karoline og Anders Skalstad dreiv landhandleriet under navnet Skalstad Landhandleri fra 1883. Etter mannens død i 1923 dreiv Karoline Skalstad landhandleriet. De hadde én sønn, [[Bjørn Skalstad]], og han overtok landhandleriet i 1931 etter at mora døde. Bjørn Skalstad flytta landhandleriet til Grotten, en større bygning på skrå over Stubberudveien, og dreiv forretningen fram til 1956. Etter det blei forretningen drevet av andre fram til den blei nedlagt 1. juli 1978.<ref name=":1" />
	{{thumb\|Snippen.jpg\|Myrhagens Hjemmebakeri A/S 1939. Innehaveren, Ruth Myrhagen, sitter midt på bildet bak.\|Gro Hoff Rishovd}}		{{thumb\|Snippen.jpg\|Myrhagens Hjemmebakeri A/S 1939. Innehaveren, Ruth Myrhagen, sitter midt på bildet bak.\|Gro Hoff Rishovd}}
	Nær Skalstad landhandleri, litt lenger bort i veien, etablerte Ruth Myrhagen kafeen og hjemmebakeriet Myrhagens Hjemmebakeri A/S på eiendommen Snippen, som var utskilt fra Myrhagen, i 1939. Hun dreiv bedrifta fram til den blei nedlagt i 1959. Rundt 1950 var fire personer ansatt i bedrifta <ref>Artikkel av Gro Hoff Rishovd i i Konnerud Menighetsblad nr.3 desember 1992</ref> <ref>https://byleksikon.drmk.no/?s=Snippen</ref>		Nær Skalstad landhandleri, litt lenger bort i veien, etablerte Ruth Myrhagen kafeen og hjemmebakeriet Myrhagens Hjemmebakeri A/S på eiendommen Snippen, som var utskilt fra Myrhagen, i 1939. Hun dreiv bedrifta fram til den blei nedlagt i 1959. Rundt 1950 var fire personer ansatt i bedrifta <ref>Artikkel av Gro Hoff Rishovd i i Konnerud Menighetsblad nr.3 desember 1992</ref> <ref>https://byleksikon.drmk.no/?s=Snippen</ref>
Linje 44:		Linje 44:

	=== [[Konnerudkollen Turisthotell]] ===		=== [[Konnerudkollen Turisthotell]] ===
	1896 blei bruksnummer 4 av gården Eskerud innkjøpt av et konsortium med tanke på å opprette et sommerutfluktssted. Hotelleier Jens Henriksen fra Tønsberg kjøpte stedet og noen andre parseller som også var innkjøpt av konsortiet. Til å begynne med blei romma i den gamle hovedbygningen brukt, bl.a. som kjøkken og spisesal. I Det blei også leid soverom på gårder i nærheten. I 1899 var den nye hotellbygningen i ~~sveitsersti~~ ferdig. Det var hotelldrift på eiendommen fram til på 1940-tallet.		1896 blei bruksnummer 4 av gården Eskerud innkjøpt av et konsortium med tanke på å opprette et sommerutfluktssted. Hotelleier Jens Henriksen fra Tønsberg kjøpte stedet og noen andre parseller som også var innkjøpt av konsortiet. Til å begynne med blei romma i den gamle hovedbygningen brukt, bl.a. som kjøkken og spisesal. Det blei også leid soverom på gårder i nærheten. I 1899 var den nye hotellbygningen i sveitserstil ferdig. Det var hotelldrift på eiendommen fram til på 1940-tallet.
	=== Industri ===		=== Industri ===
	Arne Berglund kjøpte sju mål av Myrhagen og låven på gården i 1959 og bygde opp fabrikken Teknisk Papir A/S der. I fabrikkbygningen på Myrhagen blei det drevet produksjon, forskning og utvikling de neste tiåra. I 2003 blei produksjonen nedlagt og eiendommen solgt.<ref>https://www.dagsavisen.no/fremtiden/lokalt/tepa-og-papirkongen-pa-konnerud-1.1115844#carousel-example-generic</ref>		Arne Berglund kjøpte sju mål av Myrhagen og låven på gården i 1959 og bygde opp fabrikken Teknisk Papir A/S der. I fabrikkbygningen på Myrhagen blei det drevet produksjon, forskning og utvikling de neste tiåra. I 2003 blei produksjonen nedlagt og eiendommen solgt.<ref>https://www.dagsavisen.no/fremtiden/lokalt/tepa-og-papirkongen-pa-konnerud-1.1115844#carousel-example-generic</ref>

Niillas4: Fjerna et unødvendig komma.

2021-08-27T17:53:46Z

Fjerna et unødvendig komma.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2021 kl. 17:53
Linje 26:		Linje 26:

	== Bruk under matrikkelgården Eskerud ==		== Bruk under matrikkelgården Eskerud ==
	Som det meste av jorda på Konnerud, var Eskerud gammalt krongods, seinere blei gården grevegods. I 1699 blei H.C.Hausmann eier av gården ved makeskifte, men i 1738 kjøpte greven gården tilbake av Hausmanns arvinger. I gruvedriftstida bodde arbeiderne på verket på små bruk rundt omkring på Konnerud, og også Eskerud blei delt i flere små bruk. Grev Frederik Anton (II) Wedel Jarlsberg (1748-1811) hadde overtatt Jarlsbergverket etter at faren, grev Frederik Christian Otto Wedel Jarlsberg, døde i 1766, og den nye greven kvittet seg med verket etter at han var blitt eier ved en stor auksjon i 1777. Gården Eskerud blei utparsellert i 16 små bruk, og disse brukene solgt til arbeidere ved verket.<ref name=":0" /><ref>Erik Bjørlow-Larsen og Jo. Sellæg (2002): Konnerudverket, s. 45</ref> I 1904 var gården fremdeles stykka opp i 16 bruksnummer.<ref name=":0" /> I 2003 var det 73 bruksnummer av eiendommen .<ref>http://byleksikon.drmk.no/eskerud-gnr-83/</ref> {{thumb\|FOSSERUD GÅRD.jpg\|Gammal bebyggelse på Fosserud. Hovedbygningen er revet.\|May Britt Sørensen}}		Som det meste av jorda på Konnerud var Eskerud gammalt krongods, seinere blei gården grevegods. I 1699 blei H.C.Hausmann eier av gården ved makeskifte, men i 1738 kjøpte greven gården tilbake av Hausmanns arvinger. I gruvedriftstida bodde arbeiderne på verket på små bruk rundt omkring på Konnerud, og også Eskerud blei delt i flere små bruk. Grev Frederik Anton (II) Wedel Jarlsberg (1748-1811) hadde overtatt Jarlsbergverket etter at faren, grev Frederik Christian Otto Wedel Jarlsberg, døde i 1766, og den nye greven kvittet seg med verket etter at han var blitt eier ved en stor auksjon i 1777. Gården Eskerud blei utparsellert i 16 små bruk, og disse brukene solgt til arbeidere ved verket.<ref name=":0" /><ref>Erik Bjørlow-Larsen og Jo. Sellæg (2002): Konnerudverket, s. 45</ref> I 1904 var gården fremdeles stykka opp i 16 bruksnummer.<ref name=":0" /> I 2003 var det 73 bruksnummer av eiendommen .<ref>http://byleksikon.drmk.no/eskerud-gnr-83/</ref> {{thumb\|FOSSERUD GÅRD.jpg\|Gammal bebyggelse på Fosserud. Hovedbygningen er revet.\|May Britt Sørensen}}

	== Gruvetida ==		== Gruvetida ==

Niillas4 på 4. sep. 2020 kl. 22:15

2020-09-04T22:15:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2020 kl. 22:15
Linje 20:		Linje 20:
	\| type =		\| type =
	\| gateadr =		\| gateadr =
	}}'''[[Eskerud (Drammen gnr. 83)\|Eskerud]]''', gårdsnummer 83, er en [[matrikkelgård]] i [[Drammen]], en av de fem tidligste gårdene på [[Konnerud]]. De andre er [[Eikholt (Drammen gnr. 80)\|Eikholt]], [[Gomperud (Drammen gnr. 81)\|Gomperud]], [[Konnerud (Drammen gnr. 82)\|Konnerud]] og [[Grinderud (Drammen gnr. 84)\|Grinderud]].<ref>Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 486</ref> Det meste av matrikkelgården ligger nord og nordvest for [[Stordammen (Konnerud)\|Stordammen]].<ref name=":0">Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. ~~532~~. Drammen</ref>		}}'''[[Eskerud (Drammen gnr. 83)\|Eskerud]]''', gårdsnummer 83, er en [[matrikkelgård]] i [[Drammen]], en av de fem tidligste gårdene på [[Konnerud]]. De andre er [[Eikholt (Drammen gnr. 80)\|Eikholt]], [[Gomperud (Drammen gnr. 81)\|Gomperud]], [[Konnerud (Drammen gnr. 82)\|Konnerud]] og [[Grinderud (Drammen gnr. 84)\|Grinderud]].<ref>Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 486</ref> Det meste av matrikkelgården ligger nord og nordvest for [[Stordammen (Konnerud)\|Stordammen]].<ref name=":0">Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 533. Drammen</ref>

	== Navn ==		== Navn ==
Linje 26:		Linje 26:

	== Bruk under matrikkelgården Eskerud ==		== Bruk under matrikkelgården Eskerud ==
	Som det meste av jorda på Konnerud, var Eskerud gammalt krongods, seinere blei gården grevegods. I 1699 blei H.C.Hausmann eier av gården ved makeskifte, men i 1738 kjøpte greven gården tilbake av Hausmanns arvinger. I gruvedriftstida bodde arbeiderne på verket på små bruk rundt omkring på Konnerud, og også Eskerud blei delt i flere små bruk. Grev Frederik Anton (II) Wedel Jarlsberg (1748-1811) hadde overtatt Jarlsbergverket etter at faren, grev Frederik Christian Otto Wedel Jarlsberg, døde i 1766, og den nye greven kvittet seg med verket etter at han var blitt eier ved en stor auksjon i 1777. Gården Eskerud blei utparsellert i ~~flere~~ små bruk og disse brukene solgt til ~~sjøleiere~~. I 1904 var gården stykka opp i 16 bruksnummer.<ref name=":0" /> I 2003 var det 73 bruksnummer av eiendommen <ref>http://byleksikon.drmk.no/eskerud-gnr-83/</ref> ~~Fire bruk blei solgt til sjøleiere i 1777 og har vært drevet som gårdsbruk. De andre bruksnumrene er for det meste boligtomter som seinere er utskilt av disse fire bruka.~~{{thumb\|FOSSERUD GÅRD.jpg\|Gammal bebyggelse på Fosserud. Hovedbygningen er revet.\|May Britt Sørensen}}		Som det meste av jorda på Konnerud, var Eskerud gammalt krongods, seinere blei gården grevegods. I 1699 blei H.C.Hausmann eier av gården ved makeskifte, men i 1738 kjøpte greven gården tilbake av Hausmanns arvinger. I gruvedriftstida bodde arbeiderne på verket på små bruk rundt omkring på Konnerud, og også Eskerud blei delt i flere små bruk. Grev Frederik Anton (II) Wedel Jarlsberg (1748-1811) hadde overtatt Jarlsbergverket etter at faren, grev Frederik Christian Otto Wedel Jarlsberg, døde i 1766, og den nye greven kvittet seg med verket etter at han var blitt eier ved en stor auksjon i 1777. Gården Eskerud blei utparsellert i 16 små bruk, og disse brukene solgt til arbeidere ved verket.<ref name=":0" /><ref>Erik Bjørlow-Larsen og Jo. Sellæg (2002): Konnerudverket, s. 45</ref> I 1904 var gården fremdeles stykka opp i 16 bruksnummer.<ref name=":0" /> I 2003 var det 73 bruksnummer av eiendommen .<ref>http://byleksikon.drmk.no/eskerud-gnr-83/</ref> {{thumb\|FOSSERUD GÅRD.jpg\|Gammal bebyggelse på Fosserud. Hovedbygningen er revet.\|May Britt Sørensen}}

	== Gruvetida ==		== Gruvetida ==

Niillas4: Endra papit til papir

2020-05-22T11:58:28Z

Endra papit til papir

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2020 kl. 11:58
Linje 36:		Linje 36:

	I bokverket Norske gardsbruk fra 1947 er tre av disse fem bruka oppført som gårsbruk, bnr. 1, , bnr. 4 Eskerud og bnr. 9 Bnr. 2 var nok også drevet som gårdsbruk i 1946. Bnr. 10 var ikke lenger drevet som gardsbruk.<ref>Norske gardsbruk, bd. 6, Vestfold fylke II</ref> I en ny utgave av Norske gardsbruk fra 1991 er det opplyst at jorda på bnr. 1 og bnr. 9 ikke lenger er i bruk <ref>Norske gardsbruk (1991), Buskerud fylke, 2. s. 34 og s. 70</ref> Jorda på bnr. 2 og bnr.4 var fremdeles i bruk i 1991. I dag er ikke lenger bnr. 2 en jordbrukseiendom. Bare noen få mål er igjen rundt det gamle tunet. Bnr. 4 var eid av staten fram til 1997 og var drevet av forpaktere. I 1997 kjøpte den siste forpakteren en del av eiendommen med gårdsbruket av staten.<ref>http://byleksikon.drmk.no/eskerud-gnr-83/</ref> I dag (2020) eies gården av ei av døtrene hans, og jorda brukes til beite for sauer og grasproduksjon <ref>E-post fra nåværende eier, 12.5.2020</ref>		I bokverket Norske gardsbruk fra 1947 er tre av disse fem bruka oppført som gårsbruk, bnr. 1, , bnr. 4 Eskerud og bnr. 9 Bnr. 2 var nok også drevet som gårdsbruk i 1946. Bnr. 10 var ikke lenger drevet som gardsbruk.<ref>Norske gardsbruk, bd. 6, Vestfold fylke II</ref> I en ny utgave av Norske gardsbruk fra 1991 er det opplyst at jorda på bnr. 1 og bnr. 9 ikke lenger er i bruk <ref>Norske gardsbruk (1991), Buskerud fylke, 2. s. 34 og s. 70</ref> Jorda på bnr. 2 og bnr.4 var fremdeles i bruk i 1991. I dag er ikke lenger bnr. 2 en jordbrukseiendom. Bare noen få mål er igjen rundt det gamle tunet. Bnr. 4 var eid av staten fram til 1997 og var drevet av forpaktere. I 1997 kjøpte den siste forpakteren en del av eiendommen med gårdsbruket av staten.<ref>http://byleksikon.drmk.no/eskerud-gnr-83/</ref> I dag (2020) eies gården av ei av døtrene hans, og jorda brukes til beite for sauer og grasproduksjon <ref>E-post fra nåværende eier, 12.5.2020</ref>
	{{thumb\|Myrhagen.jpg\|Myrhagen, uthuset på Kristinelund, og Grotten. Myrhagens Hjemmebakeri A/S blei seinere oppført sørøst for hovedbygningen på Myrhagen. Teknisk Papit hadde lokaler i låven på Myrhagen.\|[[Rolf Ingelsrud]]/[[Drammen byarkiv]]}}

	=== Handel ===		=== Handel ===
	Gullsmed H.G. Wisting etablerte Konneruds første landhandel i 1868 på bruket Kristinelund som er utskilt fra Fosserud. <ref>Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 538 </ref><ref name=":1">http://byleksikon.drmk.no/skalstad-landhandleri/</ref> Han var gift med Laurence Kristine Bay og de hadde ei datter, Karoline, som blei gift med Anders Skalstad fra gården Skallestad i Skoger. Karoline og Anders Skalstad dreiv landhandleriet under navnet Skalstad Landhahndleri fra1883. Etter mannens død i 1923 dreiv Karoline Skalstad landhandleriet. De hadde én sønn, [[Bjørn Skalstad]], og han overtok landhandleriet i 1931 etter at mora døde. Bjørn Skalstad flytta landhandleriet til Grotten, en større bygning på skrå over Stubberudveien, og dreiv forretningen fram til 1956. Etter det blei forretningen drevet av andre fram til den blei nedlagt 1. juli 1978.<ref name=":1" />		{{thumb\|Myrhagen.jpg\|Myrhagen, uthuset på Kristinelund, og Grotten. Myrhagens Hjemmebakeri A/S blei seinere oppført sørøst for hovedbygningen på Myrhagen. Teknisk Papir hadde lokaler i låven på Myrhagen.\|[[Rolf Ingelsrud]]/[[Drammen byarkiv]]}}Gullsmed H.G. Wisting etablerte Konneruds første landhandel i 1868 på bruket Kristinelund som er utskilt fra Fosserud. <ref>Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 538 </ref><ref name=":1">http://byleksikon.drmk.no/skalstad-landhandleri/</ref> Han var gift med Laurence Kristine Bay og de hadde ei datter, Karoline, som blei gift med Anders Skalstad fra gården Skallestad i Skoger. Karoline og Anders Skalstad dreiv landhandleriet under navnet Skalstad Landhahndleri fra1883. Etter mannens død i 1923 dreiv Karoline Skalstad landhandleriet. De hadde én sønn, [[Bjørn Skalstad]], og han overtok landhandleriet i 1931 etter at mora døde. Bjørn Skalstad flytta landhandleriet til Grotten, en større bygning på skrå over Stubberudveien, og dreiv forretningen fram til 1956. Etter det blei forretningen drevet av andre fram til den blei nedlagt 1. juli 1978.<ref name=":1" />
	{{thumb\|Snippen.jpg\|Myrhagens Hjemmebakeri A/S 1939. Innehaveren, Ruth Myrhagen, sitter midt på bildet bak.\|Gro Hoff Rishovd}}		{{thumb\|Snippen.jpg\|Myrhagens Hjemmebakeri A/S 1939. Innehaveren, Ruth Myrhagen, sitter midt på bildet bak.\|Gro Hoff Rishovd}}
	Nær Skalstad landhandleri, litt lenger bort i veien, etablerte Ruth Myrhagen kafeen og hjemmebakeriet Myrhagens Hjemmebakeri A/S på eiendommen Snippen, som var utskilt fra Myrhagen, i 1939. Hun dreiv bedrifta fram til den blei nedlagt i 1959. Rundt 1950 var fire personer ansatt i bedrifta <ref>Artikkel av Gro Hoff Rishovd i i Konnerud Menighetsblad nr.3 desember 1992</ref> <ref>https://byleksikon.drmk.no/?s=Snippen</ref>		Nær Skalstad landhandleri, litt lenger bort i veien, etablerte Ruth Myrhagen kafeen og hjemmebakeriet Myrhagens Hjemmebakeri A/S på eiendommen Snippen, som var utskilt fra Myrhagen, i 1939. Hun dreiv bedrifta fram til den blei nedlagt i 1959. Rundt 1950 var fire personer ansatt i bedrifta <ref>Artikkel av Gro Hoff Rishovd i i Konnerud Menighetsblad nr.3 desember 1992</ref> <ref>https://byleksikon.drmk.no/?s=Snippen</ref>

Niillas4 på 22. mai 2020 kl. 08:04

2020-05-22T08:04:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2020 kl. 08:04
Linje 26:		Linje 26:

	== Bruk under matrikkelgården Eskerud ==		== Bruk under matrikkelgården Eskerud ==
	Som det meste av jorda på Konnerud, var Eskerud gammalt krongods, seinere blei gården grevegods. I 1699 blei H.C.Hausmann eier av gården ved makeskifte, men i 1738 kjøpte greven gården tilbake av Hausmanns arvinger. I gruvedriftstida bodde arbeiderne på verket på små bruk rundt omkring på Konnerud, og også Eskerud blei delt i flere små bruk. Grev Frederik Anton (II) Wedel Jarlsberg (1748-1811) hadde overtatt Jarlsbergverket etter at faren, grev Frederik Christian Otto Wedel Jarlsberg, døde i 1766, og den nye greven kvittet seg med verket etter at han var blitt eier ved en stor auksjon i 1777. Gården Eskerud blei utparsellert i flere små bruk og disse brukene solgt til sjøleiere. I 1904 var gården stykka opp i 16 bruksnummer.<ref name=":0" /> I 2003 var det 73 bruksnummer av eiendommen <ref>http://byleksikon.drmk.no/eskerud-gnr-83/</ref> Fire bruk blei solgt til sjøleiere i 1777 og har vært drevet som gårdsbruk. De andre bruksnumrene er for det meste boligtomter som seinere er utskilt av disse fire bruka.		Som det meste av jorda på Konnerud, var Eskerud gammalt krongods, seinere blei gården grevegods. I 1699 blei H.C.Hausmann eier av gården ved makeskifte, men i 1738 kjøpte greven gården tilbake av Hausmanns arvinger. I gruvedriftstida bodde arbeiderne på verket på små bruk rundt omkring på Konnerud, og også Eskerud blei delt i flere små bruk. Grev Frederik Anton (II) Wedel Jarlsberg (1748-1811) hadde overtatt Jarlsbergverket etter at faren, grev Frederik Christian Otto Wedel Jarlsberg, døde i 1766, og den nye greven kvittet seg med verket etter at han var blitt eier ved en stor auksjon i 1777. Gården Eskerud blei utparsellert i flere små bruk og disse brukene solgt til sjøleiere. I 1904 var gården stykka opp i 16 bruksnummer.<ref name=":0" /> I 2003 var det 73 bruksnummer av eiendommen <ref>http://byleksikon.drmk.no/eskerud-gnr-83/</ref> Fire bruk blei solgt til sjøleiere i 1777 og har vært drevet som gårdsbruk. De andre bruksnumrene er for det meste boligtomter som seinere er utskilt av disse fire bruka.{{thumb\|FOSSERUD GÅRD.jpg\|Gammal bebyggelse på Fosserud. Hovedbygningen er revet.\|May Britt Sørensen}}

	== Gruvetida ==		== Gruvetida ==
Linje 32:		Linje 32:

	== Næringsvirksomhet ==		== Næringsvirksomhet ==
	~~{{thumb\|FOSSERUD GÅRD.jpg\|Gammal bebyggelse på Fosserud. Hovedbygningen er revet.\|May Britt Sørensen}}~~

	=== Jordbruk ===		=== Jordbruk ===
	Konnerud var ei jordbruksbygd til langt inn på 1900-tallet. Som nevnt blei fire bruk solgt til sjøleiere i 1777. Disse bruka var Skogsholt og Fosserud (bnr. 2), Skråbakken (seinere eiendommen der Konnerudkollen Turisthotell blei anlagt, navnet på dette bruket er Eskerud) (bnr.4 ), Hesthagen (også kalt Lille Eskerud og Eskerud) (bnr. 9) og Asken (også kalt Sjursvollen) (bnr. 10). Bruket Byggland (seinere kalt Myrhagen) (bnr. 1) er utskilt fra bnr. 2.<ref>Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 537</ref> Alle disse fem gårdsbruka var drevet som gårdsbruk ved folketellinga i 1910.		Konnerud var ei jordbruksbygd til langt inn på 1900-tallet. Som nevnt blei fire bruk solgt til sjøleiere i 1777. Disse bruka var Skogsholt og Fosserud (bnr. 2), Skråbakken (seinere eiendommen der Konnerudkollen Turisthotell blei anlagt, navnet på dette bruket er Eskerud) (bnr.4 ), Hesthagen (også kalt Lille Eskerud og Eskerud) (bnr. 9) og Asken (også kalt Sjursvollen) (bnr. 10). Bruket Byggland (seinere kalt Myrhagen) (bnr. 1) er utskilt fra bnr. 2.<ref>Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 537</ref> Alle disse fem gårdsbruka var drevet som gårdsbruk ved folketellinga i 1910.