Espeland fangeleir - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Teksterstatting – «til til» til «til»

2023-07-28T09:59:22Z

Teksterstatting – «til til» til «til»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2023 kl. 09:59
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Espeland fangeleir]]''', egentlig '' Espeland Polizeihäftlingslager'' var en tysk fangeleir for politiske fanger som var i bruk fra januar 1943 og til 9. mai 1945. Den ble deretter benyttet som landsvikfengsel, og senere som fengsel for tyskere med langtidsdommer. I 1952 ble den overlevert til [[Sivilforsvaret]] som brukte ~~til~~ til kurs- og øvingsformål fra 1997. Siden 2000 blir den brukt til museums- og dokumentasjonsformål.		'''[[Espeland fangeleir]]''', egentlig '' Espeland Polizeihäftlingslager'' var en tysk fangeleir for politiske fanger som var i bruk fra januar 1943 og til 9. mai 1945. Den ble deretter benyttet som landsvikfengsel, og senere som fengsel for tyskere med langtidsdommer. I 1952 ble den overlevert til [[Sivilforsvaret]] som brukte til kurs- og øvingsformål fra 1997. Siden 2000 blir den brukt til museums- og dokumentasjonsformål.

	== Tysk fangeleir ==		== Tysk fangeleir ==

PaulVIF på 14. mar. 2021 kl. 14:52

2021-03-14T14:52:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2021 kl. 14:52
Linje 49:		Linje 49:
	* [https://www.krigsmuseene.no/espeland-fangeleir/ Espeland fangeleir] hos Krigsmuseene i Bergen og omland		* [https://www.krigsmuseene.no/espeland-fangeleir/ Espeland fangeleir] hos Krigsmuseene i Bergen og omland
	* [http://www.dabinfo.no/lokal/esp_leir.html Espeland fangeleir], dab info		* [http://www.dabinfo.no/lokal/esp_leir.html Espeland fangeleir], dab info
			* [https://www.ba.no/krigsminnet-trenger-mer-penger-til-vedlikehold-men-stotten-blir-kuttet/s/5-8-1557706?key=2021-03-04T09%3A06%3A08.000Z%2Fretriever%2Fa6a8616199d4c655fcce2e9c5f6b14953cd2155a Krigsminnet trenger mer penger til vedlikehold, men støtten blir kuttet], Bergensavisa, 25. februar 2021

	{{Artikkelkoord\|60.3757\|N\|5.4762\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|60.3757\|N\|5.4762\|Ø}}

PaulVIF: /* Espeland tvangsarbeidsleir */

2020-12-09T07:21:46Z

Espeland tvangsarbeidsleir

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2020 kl. 07:21
Linje 27:		Linje 27:
	Etter [[Frigjøringen 1945\|frigjøringen i 1945]] ble de gjenværende 209 fangene løslatt og den ble umiddelbart tatt i bruk til internering av mistenkte landssvikere, og minst 400 norske menn og 87 kvinner ble satt inn i leiren som ble omdøpt til '''Espeland tvangsarbeidsleir'''. Den var et landsvikfengsel til 1948.		Etter [[Frigjøringen 1945\|frigjøringen i 1945]] ble de gjenværende 209 fangene løslatt og den ble umiddelbart tatt i bruk til internering av mistenkte landssvikere, og minst 400 norske menn og 87 kvinner ble satt inn i leiren som ble omdøpt til '''Espeland tvangsarbeidsleir'''. Den var et landsvikfengsel til 1948.

	=== Fengsel for ~~lrigsforbrytere~~ 1948-1952 ===		=== Fengsel for krigsforbrytere 1948-1952 ===
	Etter at fengselet var tømt for norske landsviksdømte, ble de 60 gjenværende tyskerne og østerrikere som var dømt for krigsforbrytelser ig sonte ulike steder i landet, overført til Espeland. Syv av disse hadde opprinnelig fått dødsdom, men fikk etter anke redusert straffen til 20 års tvangsarbeid. Blant disse var den tidligere [[Gestapo]]-sjefen for [[Wilhelm Wagner]].		Etter at fengselet var tømt for norske landsviksdømte, ble de 60 gjenværende tyskerne og østerrikere som var dømt for krigsforbrytelser ig sonte ulike steder i landet, overført til Espeland. Syv av disse hadde opprinnelig fått dødsdom, men fikk etter anke redusert straffen til 20 års [[tvangsarbeid]]. Blant disse var den tidligere [[Gestapo]]-sjefen for [[Wilhelm Wagner]].

	Blant de tyske og østerrikske krigsforbryterne var også kommandanten i [[Grini fangeleir]], [[SS-Hauptsturmführer]] [[Alfred Zeidler]] og hans nestkommanderende [[SS-Untersturmführer]] [[Julius Denzer]], SS-Hauptsturmführer [[Rudolf Kerner]], sjef for Sipo i Kristiansand, [[SS-Hauptscharführer]] [[Johann Arndt]] og andre Gestapo, Sipo og SD-folk fra Veiten i Bergen, [[Statsarkivet i Kristiansand]] og [[Misjonshotellet (Trondheim)\|Misjonshotellet]] i Trondheim. De bodde i en brakke som tidligere hadde hatt enkeltceller, men som i 1945 var bygget om til å ha fire- og seksmannsrom.		Blant de tyske og østerrikske krigsforbryterne var også kommandanten i [[Grini fangeleir]], [[SS-Hauptsturmführer]] [[Alfred Zeidler]] og hans nestkommanderende [[SS-Untersturmführer]] [[Julius Denzer]], SS-Hauptsturmführer [[Rudolf Kerner]], sjef for Sipo i Kristiansand, [[SS-Hauptscharführer]] [[Johann Arndt]] og andre Gestapo, Sipo og SD-folk fra Veiten i Bergen, [[Statsarkivet i Kristiansand]] og [[Misjonshotellet (Trondheim)\|Misjonshotellet]] i Trondheim. De bodde i en brakke som tidligere hadde hatt enkeltceller, men som i 1945 var bygget om til å ha fire- og seksmannsrom.

PaulVIF: /* Fengsel for lrigsforbrytere 1948-1952 */

2020-09-13T09:23:41Z

Fengsel for lrigsforbrytere 1948-1952

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. sep. 2020 kl. 09:23
Linje 30:		Linje 30:
	Etter at fengselet var tømt for norske landsviksdømte, ble de 60 gjenværende tyskerne og østerrikere som var dømt for krigsforbrytelser ig sonte ulike steder i landet, overført til Espeland. Syv av disse hadde opprinnelig fått dødsdom, men fikk etter anke redusert straffen til 20 års tvangsarbeid. Blant disse var den tidligere [[Gestapo]]-sjefen for [[Wilhelm Wagner]].		Etter at fengselet var tømt for norske landsviksdømte, ble de 60 gjenværende tyskerne og østerrikere som var dømt for krigsforbrytelser ig sonte ulike steder i landet, overført til Espeland. Syv av disse hadde opprinnelig fått dødsdom, men fikk etter anke redusert straffen til 20 års tvangsarbeid. Blant disse var den tidligere [[Gestapo]]-sjefen for [[Wilhelm Wagner]].

	Blant de tyske og østerrikske krigsforbryterne var også kommandanten i [[Grini fangeleir]], [[SS-Hauptsturmführer]] [[Alfred Zeidler]], SS-Hauptsturmführer [[Rudolf Kerner]], sjef for Sipo i Kristiansand, [[SS-Hauptscharführer]] [[Johann Arndt]] og andre Gestapo, Sipo og SD-folk fra Veiten i Bergen, [[Statsarkivet i Kristiansand]] og [[Misjonshotellet (Trondheim)\|Misjonshotellet]] i Trondheim. De bodde i en brakke som tidligere hadde hatt enkeltceller, men som i 1945 var bygget om til å ha fire- og seksmannsrom.		Blant de tyske og østerrikske krigsforbryterne var også kommandanten i [[Grini fangeleir]], [[SS-Hauptsturmführer]] [[Alfred Zeidler]] og hans nestkommanderende [[SS-Untersturmführer]] [[Julius Denzer]], SS-Hauptsturmführer [[Rudolf Kerner]], sjef for Sipo i Kristiansand, [[SS-Hauptscharführer]] [[Johann Arndt]] og andre Gestapo, Sipo og SD-folk fra Veiten i Bergen, [[Statsarkivet i Kristiansand]] og [[Misjonshotellet (Trondheim)\|Misjonshotellet]] i Trondheim. De bodde i en brakke som tidligere hadde hatt enkeltceller, men som i 1945 var bygget om til å ha fire- og seksmannsrom.

	Leiren ble brukt til dette formålet fram til slutten av 1951, da det etter en runde med benådninger bare var syv tyske statsborgere igjen som sonte straffer. Disse ble overført til [[Kongsvinger fengsel\|Kongsvinger tvangsarbeidsleir]] og [[Bjørkelangen leir\|Bjørkelangen tvangsarbeidsleir]] og Espeland ble avviklet som fengsel i 1952.		Leiren ble brukt til dette formålet fram til slutten av 1951, da det etter en runde med benådninger bare var syv tyske statsborgere igjen som sonte straffer. Disse ble overført til [[Kongsvinger fengsel\|Kongsvinger tvangsarbeidsleir]] og [[Bjørkelangen leir\|Bjørkelangen tvangsarbeidsleir]] og Espeland ble avviklet som fengsel i 1952.

Historiker GDH: /* Kilder */

2019-12-15T13:20:45Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2019 kl. 13:20
Linje 44:		Linje 44:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* [https://snl.no/Espeland_fangeleir Espeland fangeleir] i ''[[Store norske leksikon]]''		* Hatlehol, Gunnar D.: [https://snl.no/Espeland_fangeleir Espeland fangeleir] i ''[[Store norske leksikon]]''
	* {{kulturminne\|174914}}		* {{kulturminne\|174914}}
	* [https://www.espeland-fangeleir.no/default-css.asp? Stiftelsen Espeland fangeleir]		* [https://www.espeland-fangeleir.no/default-css.asp? Stiftelsen Espeland fangeleir]

PaulVIF: /* Ny ledelse vinteren 1944/45 */

2019-02-12T15:53:52Z

Ny ledelse vinteren 1944/45

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2019 kl. 15:53
Linje 19:		Linje 19:

	=== Ny ledelse vinteren 1944/45 ===		=== Ny ledelse vinteren 1944/45 ===
			[[SS-Oberscharführer]] [[Ludwig Runzheimer]] ble overført til leiren som arbeidsinnsatsleder i januar 1945. Han innførte tiltak som kjente fra andre fangeleire, som daglige straffeeksersiser, slag, spark og tramping, et regime som varte resten av krigen. Under [[rettsoppgjøret etter andre verdenskrig]] ble Runzheimer dømt til døden for krigsforbrytelser og henrettet på [[Sverresborg festning]] 6. juli 1946.

	=== Frigjøring og rettsoppgjør ===		=== Frigjøring og rettsoppgjør ===

PaulVIF: /* Fengsel for tyskere 1948-1952 */

2019-02-12T15:48:36Z

Fengsel for tyskere 1948-1952

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2019 kl. 15:48
Linje 26:		Linje 26:
	Etter [[Frigjøringen 1945\|frigjøringen i 1945]] ble de gjenværende 209 fangene løslatt og den ble umiddelbart tatt i bruk til internering av mistenkte landssvikere, og minst 400 norske menn og 87 kvinner ble satt inn i leiren som ble omdøpt til '''Espeland tvangsarbeidsleir'''. Den var et landsvikfengsel til 1948.		Etter [[Frigjøringen 1945\|frigjøringen i 1945]] ble de gjenværende 209 fangene løslatt og den ble umiddelbart tatt i bruk til internering av mistenkte landssvikere, og minst 400 norske menn og 87 kvinner ble satt inn i leiren som ble omdøpt til '''Espeland tvangsarbeidsleir'''. Den var et landsvikfengsel til 1948.

	=== Fengsel for ~~tyskere~~ 1948-1952 ===		=== Fengsel for lrigsforbrytere 1948-1952 ===
	Etter at fengselet var tømt for norske landsviksdømte, ble de 60 gjenværende tyskerne som var dømt for ~~krigsforbryteser~~ overført til Espeland og ~~leiren~~ ble brukt til dette formålet fram til slutten av 1951, da det etter en runde med benådninger bare var syv tyske statsborgere igjen som sonte straffer. Disse ble overført til [[Kongsvinger fengsel\|Kongsvinger tvangsarbeidsleir]] og [[Bjørkelangen leir\|Bjørkelangen tvangsarbeidsleir]] og Espeland ble avviklet som fengsel i 1952.		Etter at fengselet var tømt for norske landsviksdømte, ble de 60 gjenværende tyskerne og østerrikere som var dømt for krigsforbrytelser ig sonte ulike steder i landet, overført til Espeland. Syv av disse hadde opprinnelig fått dødsdom, men fikk etter anke redusert straffen til 20 års tvangsarbeid. Blant disse var den tidligere [[Gestapo]]-sjefen for [[Wilhelm Wagner]].

			Blant de tyske og østerrikske krigsforbryterne var også kommandanten i [[Grini fangeleir]], [[SS-Hauptsturmführer]] [[Alfred Zeidler]], SS-Hauptsturmführer [[Rudolf Kerner]], sjef for Sipo i Kristiansand, [[SS-Hauptscharführer]] [[Johann Arndt]] og andre Gestapo, Sipo og SD-folk fra Veiten i Bergen, [[Statsarkivet i Kristiansand]] og [[Misjonshotellet (Trondheim)\|Misjonshotellet]] i Trondheim. De bodde i en brakke som tidligere hadde hatt enkeltceller, men som i 1945 var bygget om til å ha fire- og seksmannsrom.

			Leiren ble brukt til dette formålet fram til slutten av 1951, da det etter en runde med benådninger bare var syv tyske statsborgere igjen som sonte straffer. Disse ble overført til [[Kongsvinger fengsel\|Kongsvinger tvangsarbeidsleir]] og [[Bjørkelangen leir\|Bjørkelangen tvangsarbeidsleir]] og Espeland ble avviklet som fengsel i 1952.

	== Etterbruk ==		== Etterbruk ==

PaulVIF på 11. feb. 2019 kl. 18:36

2019-02-11T18:36:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2019 kl. 18:36
Linje 51:		Linje 51:
	[[Kategori:Sivilforsvaret]]		[[Kategori:Sivilforsvaret]]
	[[Kategori:Freda bygninger]]		[[Kategori:Freda bygninger]]
	[[Kategori:~~Granvin herad~~]]		[[Kategori:Bergen kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1942]]		[[Kategori:Etableringer i 1942]]
	[[Kategori:Opphør i 1952]]		[[Kategori:Opphør i 1952]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: /* Utbygging */

2019-02-11T18:27:50Z

Utbygging

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2019 kl. 18:27
Linje 11:		Linje 11:
	Leiren ble besluttet opprettet sommeren 1942 som erstatning for [[Ulven leir\|Ulven interneringsleir]] i [[Os kommune (Hordaland)\|Os]] da denne skulle forbeholdes militære aktiviteter. Byggearbeidene begynte i august 1942 og leiren tok imot de første innsatte i januar 1943 da den første mannskapsbrakken var ferdig. Den neste brakken var ferdig i februar og deretter en i juli samme år. Ulven ble gradvis tømt og var helt avløst av Espeland 28. september 1943.		Leiren ble besluttet opprettet sommeren 1942 som erstatning for [[Ulven leir\|Ulven interneringsleir]] i [[Os kommune (Hordaland)\|Os]] da denne skulle forbeholdes militære aktiviteter. Byggearbeidene begynte i august 1942 og leiren tok imot de første innsatte i januar 1943 da den første mannskapsbrakken var ferdig. Den neste brakken var ferdig i februar og deretter en i juli samme år. Ulven ble gradvis tømt og var helt avløst av Espeland 28. september 1943.

	Da leiren på dette tidspunket var i full drift, besto den også av en boligbrakke for vaktmannskapene og en kombinert bo- og administrasjonsbrakke for leirledelsen. I august 1943 ble en enecellebrakke for mannlige fanger, kalt «Lenken», ble ferdigstilt. Her satt menn som var underlagt strengere bevoktning og soningsforhold. En tilsvarende enecellebrakke for kvinner ble tatt i bruk i mars 1944. Byggearbeidene ble ferdigstilt i april 1944 med en kjøkkenbrakke og en vaske- og toalettbrakke. Leiren hadde eget trykkvann med vannforsyning fra elven, satt i drift i 1943.		Da leiren på dette tidspunket var i full drift, besto den også av en boligbrakke for vaktmannskapene og en kombinert bo- og administrasjonsbrakke for leirledelsen. I august 1943 ble en enecellebrakke for mannlige fanger, kalt «Lenken», ble ferdigstilt. Her satt menn som var underlagt strengere bevoktning og soningsforhold. En tilsvarende enecellebrakke for kvinner ble tatt i bruk i mars 1944. Byggearbeidene ble ferdigstilt i april 1944 med en kjøkkenbrakke og en vaske- og toalettbrakke. Leiren hadde eget trykkvann med egen vannbasseng med vannforsyning fra elven, satt i drift i 1943.

	=== Dagligliv i leiren ===		=== Dagligliv i leiren ===

PaulVIF: /* Utbygging */

2019-02-11T18:27:14Z

Utbygging

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2019 kl. 18:27
Linje 11:		Linje 11:
	Leiren ble besluttet opprettet sommeren 1942 som erstatning for [[Ulven leir\|Ulven interneringsleir]] i [[Os kommune (Hordaland)\|Os]] da denne skulle forbeholdes militære aktiviteter. Byggearbeidene begynte i august 1942 og leiren tok imot de første innsatte i januar 1943 da den første mannskapsbrakken var ferdig. Den neste brakken var ferdig i februar og deretter en i juli samme år. Ulven ble gradvis tømt og var helt avløst av Espeland 28. september 1943.		Leiren ble besluttet opprettet sommeren 1942 som erstatning for [[Ulven leir\|Ulven interneringsleir]] i [[Os kommune (Hordaland)\|Os]] da denne skulle forbeholdes militære aktiviteter. Byggearbeidene begynte i august 1942 og leiren tok imot de første innsatte i januar 1943 da den første mannskapsbrakken var ferdig. Den neste brakken var ferdig i februar og deretter en i juli samme år. Ulven ble gradvis tømt og var helt avløst av Espeland 28. september 1943.

	Da leiren på dette tidspunket var i full drift, besto den også av en boligbrakke for vaktmannskapene og en kombinert bo- og administrasjonsbrakke for leirledelsen. I august 1943 ble en enecellebrakke for mannlige fanger, kalt «Lenken», ble ferdigstilt. Her satt menn som var underlagt strengere bevoktning og soningsforhold. En tilsvarende enecellebrakke for kvinner ble tatt i bruk i mars 1944. Byggearbeidene ble ferdigstilt i april 1944 med en kjøkkenbrakke og en vaske- og toalettbrakke. Leiren hadde eget trykkvann med vannforsyning fra elven.		Da leiren på dette tidspunket var i full drift, besto den også av en boligbrakke for vaktmannskapene og en kombinert bo- og administrasjonsbrakke for leirledelsen. I august 1943 ble en enecellebrakke for mannlige fanger, kalt «Lenken», ble ferdigstilt. Her satt menn som var underlagt strengere bevoktning og soningsforhold. En tilsvarende enecellebrakke for kvinner ble tatt i bruk i mars 1944. Byggearbeidene ble ferdigstilt i april 1944 med en kjøkkenbrakke og en vaske- og toalettbrakke. Leiren hadde eget trykkvann med vannforsyning fra elven, satt i drift i 1943.

	=== Dagligliv i leiren ===		=== Dagligliv i leiren ===