Eugenia Kielland (1878–1969) - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Litteratur og kilder */

2021-07-15T09:28:59Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2021 kl. 09:28
Linje 28:		Linje 28:
	* {{hbr1-1\|pf01063298027389\|Eugenia Kielland}}.		* {{hbr1-1\|pf01063298027389\|Eugenia Kielland}}.
	* Rottem, Øystein: [https://nbl.snl.no/Eugenia_Kielland Eugenia Kielland] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Rottem, Øystein: [https://nbl.snl.no/Eugenia_Kielland Eugenia Kielland] i ''Norsk biografisk leksikon''.
	*Aftenposten 22. april 1968: ~~hylest~~ til Eugenia Kielland ~~fra~~ [[Max Tau]].		*Aftenposten 22. april 1968: hyllest til Eugenia Kielland i anledning hennes 90-årsdag av [[Max Tau]].

	{{DEFAULTSORT:Kielland, Eugenia}}		{{DEFAULTSORT:Kielland, Eugenia}}

Stigrp: /* Litteratur og kilder */

2021-07-15T09:28:28Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2021 kl. 09:28
Linje 28:		Linje 28:
	* {{hbr1-1\|pf01063298027389\|Eugenia Kielland}}.		* {{hbr1-1\|pf01063298027389\|Eugenia Kielland}}.
	* Rottem, Øystein: [https://nbl.snl.no/Eugenia_Kielland Eugenia Kielland] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Rottem, Øystein: [https://nbl.snl.no/Eugenia_Kielland Eugenia Kielland] i ''Norsk biografisk leksikon''.
			*Aftenposten 22. april 1968: hylest til Eugenia Kielland fra [[Max Tau]].

	{{DEFAULTSORT:Kielland, Eugenia}}		{{DEFAULTSORT:Kielland, Eugenia}}

Stigrp: setter inn illustrasjon

2021-07-15T09:26:35Z

setter inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2021 kl. 09:26
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|~~Hartmanns skole 01~~.jpg\|~~Hartmanns pensjonatskole i Asker~~: ~~Her bodde og jobba~~ Eugenia Kielland i ~~1900~~.~~\|Anders Beer Wilse~~}}		{{thumb\|Eugenia Kielland faksimile Aftenposten 1968.jpg\|Faksimile fra Aftenposten 22. april 1968: utsnitt av hyllest til Eugenia Kielland fra forlagsmannen [[Max Tau]] i anledning hennes 90-årsdag.}}
	'''[[Eugenia Kielland (1878–1969)\|Eguenia Marie Kielland]]''' (født [[23. april]] [[1878]] på [[Skedsmo kommune\|Skedsmo]], død [[7. juli]] [[1969]] i [[Oslo]]) var litteraturkritiker, konsulent og forfatter. Hun ble en av de ledende norske kritikerne i [[mellomkrigstida]]. Kielland sto tydelig på den kulturkonservative fløyen, men var samtidig alltid villig til å sette litterære kvaliteter foran sine egne moralske innvendinger mot dikternes verk.		'''[[Eugenia Kielland (1878–1969)\|Eguenia Marie Kielland]]''' (født [[23. april]] [[1878]] på [[Skedsmo kommune\|Skedsmo]], død [[7. juli]] [[1969]] i [[Oslo]]) var litteraturkritiker, konsulent og forfatter. Hun ble en av de ledende norske kritikerne i [[mellomkrigstida]]. Kielland sto tydelig på den kulturkonservative fløyen, men var samtidig alltid villig til å sette litterære kvaliteter foran sine egne moralske innvendinger mot dikternes verk.

Linje 9:		Linje 9:

	==Liv==		==Liv==
			{{thumb\|Hartmanns skole 01.jpg\|Hartmanns pensjonatskole i Asker: Her bodde og jobba Eugenia Kielland i 1900.\|Anders Beer Wilse}}
	Etter å ha utdanna seg som lærer arbeida Eugenia Kielland ved flere skoler. I [[folketellinga 1900]] finner vi henne i [[Asker kommune\|Asker]], der hun bodde på [[Øvre Solstad (Asker gnr 34)\|Øvre Solstad]] og er oppført som lærer ved kostskole.<ref>{{folketelling\|pf01037030004422\|Eugenia Kielland\|1900\|Asker herred}}.</ref> Det var på Øvre Solstad at [[Hartmanns pensjonatskole]] ble oppretta i 1899, så det må ha vært der hun jobba. Hun var på [[Olaf Bergs pikeskole]] i [[Oslo\|Kristiania]] fra 1902 til 1914, og så på [[Hegdehaugens skole]] i samme by fra 1915 til 1930. Strengt tatt var hun knapt utdanna som lærer da hun var ved de første skolene, for først i 1914 tok hun [[examen artium]], i en alder av 36 år. Både i [[folketellinga 1910]] og den kommunale tellinga fra 1923 finner vi henne bosatt i [[Holtegata (Oslo)\|Holtegata]] 12 i Kristiania.<ref>{{folketelling\|pf01036392063559\|Eugenia Marie Kielland\|1910\|Kristiania kjøpstad}} og {{folketelling\|pf01063298027389\|Eugenia Marie Kielland\|1923\|Kristiania kjøpstad}}.</ref>		Etter å ha utdanna seg som lærer arbeida Eugenia Kielland ved flere skoler. I [[folketellinga 1900]] finner vi henne i [[Asker kommune\|Asker]], der hun bodde på [[Øvre Solstad (Asker gnr 34)\|Øvre Solstad]] og er oppført som lærer ved kostskole.<ref>{{folketelling\|pf01037030004422\|Eugenia Kielland\|1900\|Asker herred}}.</ref> Det var på Øvre Solstad at [[Hartmanns pensjonatskole]] ble oppretta i 1899, så det må ha vært der hun jobba. Hun var på [[Olaf Bergs pikeskole]] i [[Oslo\|Kristiania]] fra 1902 til 1914, og så på [[Hegdehaugens skole]] i samme by fra 1915 til 1930. Strengt tatt var hun knapt utdanna som lærer da hun var ved de første skolene, for først i 1914 tok hun [[examen artium]], i en alder av 36 år. Både i [[folketellinga 1910]] og den kommunale tellinga fra 1923 finner vi henne bosatt i [[Holtegata (Oslo)\|Holtegata]] 12 i Kristiania.<ref>{{folketelling\|pf01036392063559\|Eugenia Marie Kielland\|1910\|Kristiania kjøpstad}} og {{folketelling\|pf01063298027389\|Eugenia Marie Kielland\|1923\|Kristiania kjøpstad}}.</ref>

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune Kategori:Skedsmo» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:26:18Z

Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:26
Linje 34:		Linje 34:
	[[Kategori:Forfattere]]		[[Kategori:Forfattere]]
	[[Kategori:Kritikere]]		[[Kategori:Kritikere]]
	[[Kategori:~~Nordre Follo~~ kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T12:53:09Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 12:53
Linje 34:		Linje 34:
	[[Kategori:Forfattere]]		[[Kategori:Forfattere]]
	[[Kategori:Kritikere]]		[[Kategori:Kritikere]]
	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

Cnyborg: Ny side: {{thumb|Hartmanns skole 01.jpg|Hartmanns pensjonatskole i Asker: Her bodde og jobba Eugenia Kielland i 1900.|Anders Beer Wilse}} '''Eugenia Kielland (1878–1969)|Eguenia Marie Kiellan...

2016-09-16T08:05:28Z

Ny side: {{thumb|Hartmanns skole 01.jpg|Hartmanns pensjonatskole i Asker: Her bodde og jobba Eugenia Kielland i 1900.|Anders Beer Wilse}} '''Eugenia Kielland (1878–1969)|Eguenia Marie Kiellan...

Ny side

{{thumb|Hartmanns skole 01.jpg|Hartmanns pensjonatskole i Asker: Her bodde og jobba Eugenia Kielland i 1900.|Anders Beer Wilse}}
'''[[Eugenia Kielland (1878–1969)|Eguenia Marie Kielland]]''' (født [[23. april]] [[1878]] på [[Skedsmo kommune|Skedsmo]], død [[7. juli]] [[1969]] i [[Oslo]]) var litteraturkritiker, konsulent og forfatter. Hun ble en av de ledende norske kritikerne i [[mellomkrigstida]]. Kielland sto tydelig på den kulturkonservative fløyen, men var samtidig alltid villig til å sette litterære kvaliteter foran sine egne moralske innvendinger mot dikternes verk.

==Slekt og familie==

Hun var datter av utskiftningsformann [[Hjalmar Christian Kielland (1834–1927)|Hjalmar Christian Kielland]] (1834–1927) og [[Fredrikke Gleerup Klem (1842–1924)|Fredrikke Gleerup Klem]]. Faren tilhørte slekta [[Kielland]], mens mora tilhørte slekta [[Klem (slekt)|Klem]]. Eugenia Kielland var sønnedatter av [[Gabriel Kirsebom Kielland (1796–1854)|Gabriel Kirsebom Kielland]] (1796–1854) og [[Gustava Kielland (1800–1889)|Gustava Kielland]] (1800–1889).

Hun ble ikke gift.

==Liv==

Etter å ha utdanna seg som lærer arbeida Eugenia Kielland ved flere skoler. I [[folketellinga 1900]] finner vi henne i [[Asker kommune|Asker]], der hun bodde på [[Øvre Solstad (Asker gnr 34)|Øvre Solstad]] og er oppført som lærer ved kostskole.<ref>{{folketelling|pf01037030004422|Eugenia Kielland|1900|Asker herred}}.</ref> Det var på Øvre Solstad at [[Hartmanns pensjonatskole]] ble oppretta i 1899, så det må ha vært der hun jobba. Hun var på [[Olaf Bergs pikeskole]] i [[Oslo|Kristiania]] fra 1902 til 1914, og så på [[Hegdehaugens skole]] i samme by fra 1915 til 1930. Strengt tatt var hun knapt utdanna som lærer da hun var ved de første skolene, for først i 1914 tok hun [[examen artium]], i en alder av 36 år. Både i [[folketellinga 1910]] og den kommunale tellinga fra 1923 finner vi henne bosatt i [[Holtegata (Oslo)|Holtegata]] 12 i Kristiania.<ref>{{folketelling|pf01036392063559|Eugenia Marie Kielland|1910|Kristiania kjøpstad}} og {{folketelling|pf01063298027389|Eugenia Marie Kielland|1923|Kristiania kjøpstad}}.</ref>

Hennes debut som forfatter kom med diktsamlinga ''Vildskud'' i 1918. I 1920 tok hun opp denne tråden igjen, og året etter kom novellesamlinga ''Vor lykke''. Ingen av dem ble noen suksess, og det er lite talent som skjønnlitterær forfatter å spore i tekstene.

Karrieren som kritiker gikk det bedre med. Hun ble ansatt som anmelder i ''[[Morgenposten]]'' i 1927, og var der helt fram til 1963, med bare et kort avbrudd da hun var vikar i ''[[Dagbladet]]'' i 1930. Som kritiker markerte hun seg som streng og grundig, og hun ble kjent for sine lange, resonnerende artikler der hun kunne ta for seg et forfatterskap i sin fulle bredde. Gjennombruddet som kritiker kom med en atikkel om [[Johan Bojer]] i ''Samtiden'' i 1928, der hun var sterkt kritisk mot hans forfatterskap. Allerede året etter ble fem av hennes artikler utgitt i ''Fem essays om moderne norsk litteratur''. Dette var den første essaysamlinga av en kvinnelig, norsk kritiker, og et tydelig tegn på den dominerende rolle hun skulle få på feltet. Hennes kritikk mot kulturradikalismen nådde et høydepunkt med et essay om [[Sigurd Hoel]], publisert i ''Samtiden'' i 1934.

I 1934 ble hun også hovedkonsulent i [[Aschehoug forlag]]. Ved siden av anmelder- og konsulentjobbene var hun også lærer fram til 1939. Hun jobba som forlagskonsulent fram til 1960. Kielland hadde også litterære kronikker i radio fra 1930, og hun var den norske redaktøren for ''Ord och Bild'' fra 1938 til 1950. Hun ble formann i [[Den norske forfatterforening]]s litterære råd i 1940. På grunn av krigen oppsto det en strid om tildeling av stipendmidler, da disse ble forsøkt brukt til [[nazifisering]]. Hun gikk da av som formann, men kom tilbake etter krigen og var aktiv i forfatterforeninga til hun var nesten nitti år gammel. I 1955 ble hun æresmedlem av [[Norges Litteraturkritikerlag]].

Ved siden av essays og artikler skrev hun også biografiske monografier over [[Nini Roll Anker]], [[Kristian Elster]] og [[Sigurd Christiansen (forfatter)|Sigurd Christiansen]].

==Referanser==

<references/>

==Litteratur og kilder==

* {{hbr1-1|pf01063298027389|Eugenia Kielland}}.
* Rottem, Øystein: [https://nbl.snl.no/Eugenia_Kielland Eugenia Kielland] i ''Norsk biografisk leksikon''.

{{DEFAULTSORT:Kielland, Eugenia}}
[[Kategori:personer]]
[[Kategori:Lærere]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Kritikere]]
[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Asker kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1878]]
[[Kategori:Dødsfall i 1969]]
{{kvinner i lokalhistoria}}{{bm}}