Eva Sletto - Sideversjonshistorikk

Stigrp: illustrasjon

2022-05-15T16:34:00Z

illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2022 kl. 16:34
Linje 25:		Linje 25:

	== Noen filmroller ==		== Noen filmroller ==
			{{thumb\|Gullfjellet film faksimile.jpg\|Faksimile fra Drammens Tidende 9. april 1941: utsnitt av redaksjonell omtale av den kommende premieren på ''[[Gullfjellet (film)\|Gullfjellet]]'', med Eva Sletto i en av rollene.}}
	* 1936: ''[[Norge for folket]]'' – valgkampfilm		* 1936: ''[[Norge for folket]]'' – valgkampfilm
	* 1938: ''[[Ungen (film 1938)\|Ungen]]'' – Milja		* 1938: ''[[Ungen (film 1938)\|Ungen]]'' – Milja

PaulVIF: /* Virke */

2020-05-11T13:43:03Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2020 kl. 13:43
Linje 13:		Linje 13:
	== Virke ==		== Virke ==
	{{thumb\|Ungen 1938.jpg\|Rollebilde fra ''[[Ungen (film 1938)\|Ungen]]'' fra 1938.\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1938}}		{{thumb\|Ungen 1938.jpg\|Rollebilde fra ''[[Ungen (film 1938)\|Ungen]]'' fra 1938.\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1938}}
	Hun ble ansatt ved [[Det Norske Teatret]] ~~avteatersjef~~ [[Oskar Braaten]] i 1935 og hennes gjennombrudd overfor et større publikum kom med hennes betagende skildring av «Milja» i ''Ungen'', som hun i 1938 spilte både på scenen og i [[Rasmus Breistein]]s film som var åpningsfilmen da Oslo kinematografers nye storstue åpnet 6. oktober 1938.		Hun ble ansatt ved [[Det Norske Teatret]] av teatersjef [[Oskar Braaten]] i 1935 og hennes gjennombrudd overfor et større publikum kom med hennes betagende skildring av «Milja» i ''Ungen'', som hun i 1938 spilte både på scenen og i [[Rasmus Breistein]]s film som var åpningsfilmen da Oslo kinematografers nye storstue åpnet 6. oktober 1938.

	Hun ble kalt «Oskar Braatens lille Oslo-madonna», og hun framstilt på film særlig sarte, unge, ofte landsens jenter som fikk barn utenfor ekteskap eller tok seg av andres uekte barn. Disse tunge og tragiske skjebnene tolket hun med varme og ekthet.		Hun ble kalt «Oskar Braatens lille Oslo-madonna», og hun framstilt på film særlig sarte, unge, ofte landsens jenter som fikk barn utenfor ekteskap eller tok seg av andres uekte barn. Disse tunge og tragiske skjebnene tolket hun med varme og ekthet.
Linje 19:		Linje 19:
	På scenen spente hennes innsats over et stort register, med særlig tyngde på det strengt realistiske og det poetiske.		På scenen spente hennes innsats over et stort register, med særlig tyngde på det strengt realistiske og det poetiske.

	Hun hadde tilbud fra utlandet, men forble lojal mot Det Norske Teatret gjennom hele karrieren.		Hun hadde tilbud fra utlandet, men forble lojal mot Det Norske Teatret gjennom hele karrieren.

	== Skjønnhetsideal ==		== Skjønnhetsideal ==

PaulVIF: /* Noen filmroller */

2020-05-11T07:00:07Z

Noen filmroller

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2020 kl. 07:00
Linje 25:		Linje 25:

	== Noen filmroller ==		== Noen filmroller ==
	* 1936: ''[[Norge for folket]]''		* 1936: ''[[Norge for folket]]'' – valgkampfilm
	* 1938: ''[[Ungen (film 1938)\|Ungen]]'' – Milja		* 1938: ''[[Ungen (film 1938)\|Ungen]]'' – Milja
	* 1939: ''[[Hu Dagmar (film 1939)\|Hu Dagmar]]'' - Ingeborg		* 1939: ''[[Hu Dagmar (film 1939)\|Hu Dagmar]]'' - Ingeborg

PaulVIF: /* Noen filmroller */

2020-05-10T09:40:59Z

Noen filmroller

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2020 kl. 09:40
Linje 27:		Linje 27:
	* 1936: ''[[Norge for folket]]''		* 1936: ''[[Norge for folket]]''
	* 1938: ''[[Ungen (film 1938)\|Ungen]]'' – Milja		* 1938: ''[[Ungen (film 1938)\|Ungen]]'' – Milja
	* 1939: ''[[Hu Dagmar]]'' - Ingeborg		* 1939: ''[[Hu Dagmar (film 1939)\|Hu Dagmar]]'' - Ingeborg
	* 1940: ''[[Godvakker-Maren]]'' – Godvakker-Maren		* 1940: ''[[Godvakker-Maren]]'' – Godvakker-Maren
	* 1941: ''[[Gullfjellet (film)\|Gullfjellet]]'' - Randi Benningstad		* 1941: ''[[Gullfjellet (film)\|Gullfjellet]]'' - Randi Benningstad

PaulVIF: /* Virke */

2020-05-10T06:58:05Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2020 kl. 06:58
Linje 19:		Linje 19:
	På scenen spente hennes innsats over et stort register, med særlig tyngde på det strengt realistiske og det poetiske.		På scenen spente hennes innsats over et stort register, med særlig tyngde på det strengt realistiske og det poetiske.

	Hun hadde tilbud fra utlandet, men forble lojal mot Det Norske Teatret gjennom hele karrieren. I forbindelse med avskjedsforestillingen i 1983 fortalte hun i intervjuer om hvordan hun på godt og vondt opplevde det å være «drømmekvinne» og «idol». Spesielt tittelrollen i Helge Lundes noe «vovede» film ''[[Vigdis (film)\|Vigdis]]'' fra 1943 gjorde at hun fikk meget stor oppmerksomhet. Ukeblader hadde «Ligner De Eva Sletto?»-konkurranser, og hun mottok mengder av beundrerbrev, og om kveldene ventet en beundrerskare utenfor sceneinngangen.		Hun hadde tilbud fra utlandet, men forble lojal mot Det Norske Teatret gjennom hele karrieren.

			== Skjønnhetsideal ==
			I forbindelse med avskjedsforestillingen i 1983 fortalte hun i intervjuer om hvordan hun på godt og vondt opplevde det å være «drømmekvinne» og «idol». Spesielt tittelrollen i Helge Lundes noe «vovede» film ''[[Vigdis (film)\|Vigdis]]'' fra 1943 gjorde at hun fikk meget stor oppmerksomhet. Ukeblader hadde «Ligner De Eva Sletto?»-konkurranser, og hun mottok mengder av beundrerbrev, og om kveldene ventet en beundrerskare utenfor sceneinngangen.

	== Noen filmroller ==		== Noen filmroller ==

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2020-05-10T06:44:49Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2020 kl. 06:44
Linje 9:		Linje 9:
	Hun kom fra et kunstnerhjem som datter av skolestyrer og forfatter [[Olav Sletto]] (1886–1963) og billedvever Karin Bryde (1884–1965). Hennes morfar var Sandefjord-rederen [[Johan Mauritz Bryde (1830–1899)\|Johan Mauritz Bryde]] (1830–1899) og hennes onkel var [[Johan Bryde]] (1858–1925).		Hun kom fra et kunstnerhjem som datter av skolestyrer og forfatter [[Olav Sletto]] (1886–1963) og billedvever Karin Bryde (1884–1965). Hennes morfar var Sandefjord-rederen [[Johan Mauritz Bryde (1830–1899)\|Johan Mauritz Bryde]] (1830–1899) og hennes onkel var [[Johan Bryde]] (1858–1925).

	Etter påbegynte arkitektstudier mente moren at hun heller burde se mot skuespilleryrket tok kontakt med [[Bjørn Bjørnson]]. Han mente hun hadde talent og ga henne undervisning, i tillegg fikk hun også undervisning av [[Egil Eide]] og [[Alfhild Stormoen]].		Etter påbegynte arkitektstudier ved [[Statens Håndverks- og Kunstindustriskole]] mente moren at hun heller burde se mot skuespilleryrket tok kontakt med [[Bjørn Bjørnson]]. Han mente hun hadde talent og ga henne undervisning, i tillegg fikk hun også undervisning av [[Egil Eide]] og [[Alfhild Stormoen]].

	== Virke ==		== Virke ==

Mbakkel2: /* Bakgrunn */

2020-05-09T17:43:08Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2020 kl. 17:43
Linje 7:		Linje 7:

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	Hun kom fra et kunstnerhjem som datter av skolestyrer og forfatter [[Olav Sletto]] (1886–1963) og billedvever Karin Bryde (1884–1965). Hennes morfar var ~~Sandefjordsrederen~~ [[Johan Mauritz Bryde (1830–1899)\|Johan Mauritz Bryde]] (1830–1899) og hennes onkel var [[Johan Bryde]] (1858–1925).		Hun kom fra et kunstnerhjem som datter av skolestyrer og forfatter [[Olav Sletto]] (1886–1963) og billedvever Karin Bryde (1884–1965). Hennes morfar var Sandefjord-rederen [[Johan Mauritz Bryde (1830–1899)\|Johan Mauritz Bryde]] (1830–1899) og hennes onkel var [[Johan Bryde]] (1858–1925).

	Etter påbegynte arkitektstudier mente moren at hun heller burde se mot skuespilleryrket tok kontakt med [[Bjørn Bjørnson]]. Han mente hun hadde talent og ga henne undervisning, i tillegg fikk hun også undervisning av [[Egil Eide]] og [[Alfhild Stormoen]].		Etter påbegynte arkitektstudier mente moren at hun heller burde se mot skuespilleryrket tok kontakt med [[Bjørn Bjørnson]]. Han mente hun hadde talent og ga henne undervisning, i tillegg fikk hun også undervisning av [[Egil Eide]] og [[Alfhild Stormoen]].

PaulVIF på 9. mai 2020 kl. 17:33

2020-05-09T17:33:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2020 kl. 17:33
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Eva Sletto\|Eva Bryde Sletto]]''' (født [[6. september]] [[1912]] i [[Asker]], død [[7. mars]] [[2006]] i [[Oslo]]) var skuespiller.		'''[[Eva Sletto\|Eva Bryde Sletto]]''' (født [[6. september]] [[1912]] i [[Asker]], død [[7. mars]] [[2006]] i [[Oslo]]) var skuespiller.

	Hun debuterte på scenen i [[Bøndernes Hus (Oslo)\|Bøndernes Hus]] i rollen som «Anne Flatabø» i oppsetningen ''Trollskot'' av Cally Monrad 16. november 1935 på [[Det Norske Teatret]] og var ansatt her i hele sin karriere og hennes siste oppsetning var ''Ein måned på landet'' av Ivan Sergevitsj Turgenjev, oversatt av [[Tarjei Vesaas]], med premiere på Scene 2 5. mai 1983.		Hun debuterte på scenen i [[Bøndernes Hus (Oslo)\|Bøndernes Hus]] i rollen som «Anne Flatabø» i oppsetningen ''Trollskot'' av [[Cally Monrad]] 16. november 1935 på [[Det Norske Teatret]] og var ansatt her i hele sin karriere og hennes siste oppsetning var ''Ein måned på landet'' av Ivan Sergevitsj Turgenjev, oversatt av [[Tarjei Vesaas]], med premiere på Scene 2 5. mai 1983.

	Hun spilte også i en rekke filmer i 1930- og 1940-årene og var en av tidens store filmstjerner og «skjønnhetsideal».		Hun spilte også i en rekke filmer i 1930- og 1940-årene og var en av tidens store filmstjerner og «skjønnhetsideal».

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2020-05-09T17:01:45Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2020 kl. 17:01
Linje 7:		Linje 7:

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
			Hun kom fra et kunstnerhjem som datter av skolestyrer og forfatter [[Olav Sletto]] (1886–1963) og billedvever Karin Bryde (1884–1965). Hennes morfar var Sandefjordsrederen [[Johan Mauritz Bryde (1830–1899)\|Johan Mauritz Bryde]] (1830–1899) og hennes onkel var [[Johan Bryde]] (1858–1925).

			Etter påbegynte arkitektstudier mente moren at hun heller burde se mot skuespilleryrket tok kontakt med [[Bjørn Bjørnson]]. Han mente hun hadde talent og ga henne undervisning, i tillegg fikk hun også undervisning av [[Egil Eide]] og [[Alfhild Stormoen]].

	== Virke ==		== Virke ==

PaulVIF på 9. mai 2020 kl. 16:36

2020-05-09T16:36:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2020 kl. 16:36
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Eva Sletto.jpg\|Eva Sletto\|[[Oslo Museum]]\|1935}}		{{thumb\|Eva Sletto.jpg\|Eva Sletto\|[[Oslo Museum]]\|1935}}
	~~{{thumb\|Ungen 1938.jpg\|Rollebilde fra ''[[Ungen (film 1938)\|Ungen]]'' fra 1938.\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1938}}~~
	'''[[Eva Sletto\|Eva Bryde Sletto]]''' (født [[6. september]] [[1912]] i [[Asker]], død [[7. mars]] [[2006]] i [[Oslo]]) var skuespiller.		'''[[Eva Sletto\|Eva Bryde Sletto]]''' (født [[6. september]] [[1912]] i [[Asker]], død [[7. mars]] [[2006]] i [[Oslo]]) var skuespiller.

Linje 10:		Linje 9:

	== Virke ==		== Virke ==
			{{thumb\|Ungen 1938.jpg\|Rollebilde fra ''[[Ungen (film 1938)\|Ungen]]'' fra 1938.\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1938}}
	Hun ble ansatt ved [[Det Norske Teatret]] avteatersjef [[Oskar Braaten]] i 1935 og hennes gjennombrudd overfor et større publikum kom med hennes betagende skildring av «Milja» i ''Ungen'', som hun i 1938 spilte både på scenen og i [[Rasmus Breistein]]s film som var åpningsfilmen da Oslo kinematografers nye storstue åpnet 6. oktober 1938.		Hun ble ansatt ved [[Det Norske Teatret]] avteatersjef [[Oskar Braaten]] i 1935 og hennes gjennombrudd overfor et større publikum kom med hennes betagende skildring av «Milja» i ''Ungen'', som hun i 1938 spilte både på scenen og i [[Rasmus Breistein]]s film som var åpningsfilmen da Oslo kinematografers nye storstue åpnet 6. oktober 1938.