Evald Thorbergsen - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 20. aug. 2023 kl. 08:27

2023-08-20T08:27:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2023 kl. 08:27
Linje 121:		Linje 121:
	Fil:Holmenkolldiplomet tildelt Evald Thorbergsen.jpg\|Holmenkolldiplomet fra 1946		Fil:Holmenkolldiplomet tildelt Evald Thorbergsen.jpg\|Holmenkolldiplomet fra 1946
	Fil:518 Skjennungshytta - no-nb digifoto 20151020 00388 bldsa PK04602.jpg\|Treningsleir på Skjennungsstua i 1946		Fil:518 Skjennungshytta - no-nb digifoto 20151020 00388 bldsa PK04602.jpg\|Treningsleir på Skjennungsstua i 1946
	Fil:Evald under militærtjenste i Svanvik.jpg\|Militærtjenste i Svanvik, Finnmark		Fil:Evald under militærtjenste i Svanvik.jpg\|Militærtjenste i [[Svanvik (Sør-Varanger)\|Svanvik]], Finnmark
	</gallery>		</gallery>

Event: /* Krigsinnsats */

2021-08-13T13:15:02Z

Krigsinnsats

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2021 kl. 13:15
Linje 89:		Linje 89:
	==Krigsinnsats==		==Krigsinnsats==
	{{thumb høyre\|Evald - Krigsmedaljediplom.jpg\|Diplom med krigsmedaljen}}		{{thumb høyre\|Evald - Krigsmedaljediplom.jpg\|Diplom med krigsmedaljen}}
	Thorbergsen ble tildelt [[Krigsmedaljen]] for sin innsats i [[andre verdenskrig]] under kampene på ~~Neverfjell~~ / Kuhaugen i området mellom [[Lavangen]] og [[Bjørnfjell]], ~~hvor~~ han med graden [[korporal]] med fare for eget liv fikk brakt i sikkerhet en [[sersjant]] som var skutt og livstruende skadet.		Thorbergsen ble tildelt [[Krigsmedaljen]] for sin innsats i [[andre verdenskrig]] under [[Slaget om Narvik]] / kampene på Neverfjellet / Kuhaugen i området mellom [[Lavangen]] og [[Bjørnfjell]], ca. ei mil øst for [[Vassdalen]], der han med graden [[korporal]] med fare for eget liv fikk brakt i sikkerhet en [[sersjant]] som var skutt og livstruende skadet.

	==Yrkesliv==		==Yrkesliv==

Event: /* Krigsinnsats */

2021-08-13T12:51:23Z

Krigsinnsats

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2021 kl. 12:51
Linje 89:		Linje 89:
	==Krigsinnsats==		==Krigsinnsats==
	{{thumb høyre\|Evald - Krigsmedaljediplom.jpg\|Diplom med krigsmedaljen}}		{{thumb høyre\|Evald - Krigsmedaljediplom.jpg\|Diplom med krigsmedaljen}}
	Thorbergsen ble tildelt [[Krigsmedaljen]] for sin innsats i [[andre verdenskrig]] under kampene i området mellom [[Lavangen]] og [[Bjørnfjell]], hvor han med graden [[korporal]] med fare for eget liv fikk brakt i sikkerhet en [[sersjant]] som var skutt og livstruende skadet.		Thorbergsen ble tildelt [[Krigsmedaljen]] for sin innsats i [[andre verdenskrig]] under kampene på Neverfjell / Kuhaugen i området mellom [[Lavangen]] og [[Bjørnfjell]], hvor han med graden [[korporal]] med fare for eget liv fikk brakt i sikkerhet en [[sersjant]] som var skutt og livstruende skadet.

	==Yrkesliv==		==Yrkesliv==

Event: /* Bakkebygging */

2021-08-13T12:45:44Z

Bakkebygging

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2021 kl. 12:45
Linje 83:		Linje 83:

	==Bakkebygging==		==Bakkebygging==
	Thorbergsen var på 50- og 60-tallet sentral i etableringen og den senere utvidelsen og moderniseringen av Kveldteigen, det sentrale skihoppanlegget i [[Harstad]]. For dette arbeidet, samt hyppig preparering av småbakkene i området, ble han i 1959 tildelt æresmedlemskap i [[Harstad Idrettslag]], nå [[Harstad Skiklubb]] etter utskilling av skiaktivitetene. Han bidro også til utbredelsen av skisport i Harstad ved sammen med sin bror August å drive et skimaker og -reparasjonsverksted på 30-tallet. Virksomheten foregikk i ei verkstedbu som lå der St. Olavs gate 44 ble bygd etter krigen.		Thorbergsen var på 50- og 60-tallet sentral i etableringen og den senere utvidelsen og moderniseringen av Kveldteigen, det sentrale skihoppanlegget i [[Harstad]]. For dette arbeidet, samt hyppig preparering av småbakkene i området, ble han i 1959 tildelt æresmedlemskap i [[Harstad Idrettslag]], nå [[Harstad Skiklubb]] etter utskilling av skiaktivitetene. Han bidro også til utbredelsen av skisport i Harstad ved sammen med sin bror August å drive et skimaker- og reparasjonsverksted på 30-tallet. Virksomheten foregikk i ei verkstedbu som lå der St. Olavs gate 44 ble bygd etter krigen.

	Før Kveldteigen ble bygd hadde Thorbergsen bygd en egen treningsbakke hvor det kunne hoppes ca. 30 m. Bakken ble kalt Evald-bakken og lå med sletta på begge sider av dagens Audun Raudes gate og strakte seg opp mot toppen av Harstadåsen ved linkstasjonen. Et kanskje enda mer spektakulært bakkeprosjekt, riktignok mer begrenset i størrelse (bakkerekord 19,5 m), var hoppbakken i hagen av Gen. Fleischersgate 19, bygd i 1961. Kulen og starten av unnarennet besto av stilaselementer, bakken forøvrig av snø.		Før Kveldteigen ble bygd hadde Thorbergsen bygd en egen treningsbakke hvor det kunne hoppes ca. 30 m. Bakken ble kalt ''Evald-bakken'' og lå med sletta på begge sider av dagens Audun Raudes gate og strakte seg opp mot toppen av Harstadåsen ved linkstasjonen. Et kanskje enda mer spektakulært bakkeprosjekt, riktignok mer begrenset i størrelse (bakkerekord 19,5 m), var hoppbakken i hagen av Gen. Fleischersgate 19, bygd i 1961. Kulen og starten av unnarennet besto av stilaselementer, bakken forøvrig av snø.

	==Krigsinnsats==		==Krigsinnsats==

Event: /* 1938 */

2021-06-21T18:29:36Z

1938

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2021 kl. 18:29
Linje 19:		Linje 19:

	====1938====		====1938====
	Nasjonalt var det i 1938 han første gang gjorde seg bemerket da han vant 17 km langrenn under [[Freidig]]s landsrenn med tiden 1:12:09 under vanskelige vær- og føreforhold. Han slo blant andre [[Bjarne Kojan]] som da var tatt ut i kombinert til VM i [[Lahtis]]. I følge en Trondheimsavis hadde han ''skapt spenning over løpet''. Han deltok uka etter i [[Trønderrennet]] på [[Løkken]] og fikk 2.-plass i kombinert langrenn etter [[Sigurd Røen]]. I spesielt langrenn ble det 10.-plass, der [[Even Landsem]] vant. En avis forteller at Thorbergsen gikk ut tidlig og ble hemmet av nysnø store deler av det 30 km lange løpet, og klarte til slutt ikke å holde unna for enkelte av dem som kom bak. Han deltok også i et utvidet kretsrenn i [[Kopperå]], [[Meråker]] der han ble nr. 2 i kombinert bak Kojan, etter å ha vunnet langrennet.		Nasjonalt var det i 1938 han første gang gjorde seg bemerket da han vant 17 km langrenn under [[Sportsklubben Freidig\|Freidig]]s landsrenn med tiden 1:12:09 under vanskelige vær- og føreforhold. Han slo blant andre [[Bjarne Kojan]] som da var tatt ut i kombinert til VM i [[Lahtis]]. I følge en Trondheimsavis hadde han ''skapt spenning over løpet''. Han deltok uka etter i [[Trønderrennet]] på [[Løkken]] og fikk 2.-plass i kombinert langrenn etter [[Sigurd Røen]]. I spesielt langrenn ble det 10.-plass, der [[Even Landsem]] vant. En avis forteller at Thorbergsen gikk ut tidlig og ble hemmet av nysnø store deler av det 30 km lange løpet, og klarte til slutt ikke å holde unna for enkelte av dem som kom bak. Han deltok også i et utvidet kretsrenn i [[Kopperå]], [[Meråker]] der han ble nr. 2 i kombinert bak Kojan, etter å ha vunnet langrennet.

	====1939====		====1939====

Event på 2. mai 2021 kl. 09:03

2021-05-02T09:03:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2021 kl. 09:03
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Evald Thorbergsen\|Evald Normann Thorbergsen]]''' (født 25. april [[1912]] i [[Harstad]], død 2. desember [[1983]]) var mest kjent som kombinert skiløper. Av yrke var han murer.		'''[[Evald Thorbergsen\|Evald Normann Thorbergsen]]''' (født 25. april [[1912]] i [[Harstad]], død 2. desember [[1983]]) var mest kjent som kombinert skiløper. Av yrke var han murer.

	Han var aktiv fra ~~tidlig 1930~~-~~tall~~ og helt frem til starten av 1960-tallet. Hans største idrettsprestasjon var 22.-plass i kombinert under [[Holmenkollbakken\|Holmenkollrennene i 1946]]. Han ble i 1959 utnevnt til æresmedlem av [[Harstad Idrettslag]] for sin innsats med å utvide og modernisere [[Kveldteigen]], skihoppanlegget i Harstad. Han ble også tildelt krigsmedaljen for redning av et befal under 2. verdenskrig.		Han var aktiv fra midten av 1920-tallet og helt frem til starten av 1960-tallet. Hans største idrettsprestasjon var 22.-plass i kombinert under [[Holmenkollbakken\|Holmenkollrennene i 1946]]. Han ble i 1959 utnevnt til æresmedlem av [[Harstad Idrettslag]] for sin innsats med å utvide og modernisere [[Kveldteigen]], skihoppanlegget i Harstad. Han ble også tildelt [[krigsmedaljen]] for redning av et befal under [[2. verdenskrig]].

	==Skikarrieren==		==Skikarrieren==
Linje 9:		Linje 9:

	===1920-tallet===		===1920-tallet===

	====1925====		====1925====
	Evald Thorbergsen hevdet seg tidlig i lokale skirenn, både i langrenn og hopp. Også i det nærmeste distriktet var han tidlig ute da han allerede 12 år gammel ble premiert under skirenn i Narvik.		Evald Thorbergsen hevdet seg tidlig i lokale skirenn, både i langrenn og hopp. Også i det nærmeste distriktet var han tidlig ute da han allerede 12 år gammel ble premiert under skirenn i Narvik.
Linje 15:		Linje 16:

	====1935====		====1935====
	Thorbergsen vant kombinert B-klasse under landsrennet i Melbu.		Thorbergsen vant kombinert B-klasse under landsrennet i [[Melbu]].

	====1938====		====1938====
	Nasjonalt var det i 1938 han første gang gjorde seg bemerket, da han vant 17 km langrenn under [[Freidig]]s landsrenn med tiden 1:12:09 under vanskelige vær- og føreforhold. Han slo blant andre [[Bjarne Kojan]], som da var tatt ut i kombinert til VM i [[Lahtis]]. I følge en Trondheimsavis hadde han ''skapt spenning over løpet''. Han deltok uka etter i Trønderrennet på Løkken og fikk 2.-plass i kombinert langrenn etter [[Sigurd Røen]]. I spesielt langrenn ble det 10.-plass, der [[Even Landsem]] vant. En avis forteller at Thorbergsen gikk ut tidlig og ble hemmet av nysnø store deler av det 30 km lange løpet, og klarte til slutt ikke å holde unna for enkelte av dem som kom bak. Han deltok også i et utvidet kretsrenn i [[Kopperå]], [[Meråker]] der han ble nr. 2 i kombinert bak Kojan, etter å ha vunnet langrennet.		Nasjonalt var det i 1938 han første gang gjorde seg bemerket da han vant 17 km langrenn under [[Freidig]]s landsrenn med tiden 1:12:09 under vanskelige vær- og føreforhold. Han slo blant andre [[Bjarne Kojan]] som da var tatt ut i kombinert til VM i [[Lahtis]]. I følge en Trondheimsavis hadde han ''skapt spenning over løpet''. Han deltok uka etter i [[Trønderrennet]] på [[Løkken]] og fikk 2.-plass i kombinert langrenn etter [[Sigurd Røen]]. I spesielt langrenn ble det 10.-plass, der [[Even Landsem]] vant. En avis forteller at Thorbergsen gikk ut tidlig og ble hemmet av nysnø store deler av det 30 km lange løpet, og klarte til slutt ikke å holde unna for enkelte av dem som kom bak. Han deltok også i et utvidet kretsrenn i [[Kopperå]], [[Meråker]] der han ble nr. 2 i kombinert bak Kojan, etter å ha vunnet langrennet.

	====1939====		====1939====
	Han dro sørover dette året for en måneds trenings- og konkurranseopphold sammen med ''Arthur Johansen'', en annen harstadværing. Han forteller i et avisintervju at de måtte finansiere turen selv, bortsett fra støtte på 50 kr. delt på de to, som de fikk mast seg til. Hovedmålet var å delta i [[Holmenkollrennet]] i kombinertklassen. Oppkjøringen var diverse kombinertkonkurranser på Østlandet. Første renn var i [[Asker]], uten særlig hell. Så fulgte et distriktsrenn i [[Hof kommune (Vestfold)\|Hof i Vestfold]] der han vant. Det neste var et landsrenn på [[Lørenskog]] der det ble en 5.-plass. Så 6.-plass i et landsrenn i [[Porsgrunn]]. Så til slutt deltok han i Holmenkollrennet der han fikk ~~seg~~ en 26.-plass med [[Olav Hoffsbakken]] som vinner.		Han dro sørover dette året for en måneds trenings- og konkurranseopphold sammen med ''Arthur Johansen'', en annen harstadværing. Han forteller i et avisintervju at de måtte finansiere turen selv, bortsett fra støtte på 50 kr., delt på de to, som de fikk mast seg til. Hovedmålet var å delta i [[Holmenkollrennet]] i kombinertklassen. Oppkjøringen var diverse kombinertkonkurranser på Østlandet. Første renn var i [[Asker]], uten særlig hell. Så fulgte et distriktsrenn i [[Hof kommune (Vestfold)\|Hof i Vestfold]] der han vant. Det neste var et landsrenn på [[Lørenskog]] der det ble en 5.-plass. Deretter 6.-plass i et landsrenn i [[Porsgrunn]]. Så til slutt deltok han i Holmenkollrennet der han fikk en 26.-plass, med [[Olav Hoffsbakken]] som vinner.
	{{thumb høyre\|Evald går langrenn.jpg\|Thorbergsen starter et langrenn fra Kaarbøgården i Harstad}}		{{thumb høyre\|Evald går langrenn.jpg\|Thorbergsen starter et langrenn fra Kaarbøgården i Harstad}}

	===1940-tallet===		===1940-tallet===

	====1940====		====1940====
	Han kunne fortelle at foran sesongen 1939/1940 var han "i sitt livs form" og han så frem til ny deltakelse i Holmenkollen.		Han kunne fortelle at foran sesongen 1939/1940 var han "i sitt livs form" og han så frem til ny deltakelse i Holmenkollen.
	Men Thorbergsen ble store deler av vinteren innkalt til nøytralitetsvakt i lys av den truende internasjonale situasjonen,		Men Thorbergsen ble store deler av vinteren innkalt til nøytralitetsvakt i lys av den truende internasjonale situasjonen,
	og fikk derfor ikke trent og konkurrert som normalt. Det ble derfor ~~ikke noen~~ deltakelse i Holmenkollrennene 1940.		og fikk derfor ikke trent og konkurrert som normalt. Det ble derfor ingen deltakelse i Holmenkollrennene 1940.

	====1946====		====1946====
	Det ble tur sørover også året etter fredsåret, denne gang med base på Skjennungsstua i Nordmarka. Han deltok først i Pors' jubileumslandsrenn der det ble en 3.-plass i kombinert. Hans største øyeblikk i karrieren var Holmenkollrennet dette året, det første etter krigen, med konge og kronprins til stede sammen med 110 000 tilskuere. Her oppnådde han en 22.-plass i kombinert med 390,86 poeng mot vinner [[Olav Odden]] ~~med~~ 444,80.		Det ble tur sørover også året etter fredsåret, denne gang med base på [[Skjennungsstua]] i [[Nordmarka]]. Han deltok først i Pors' jubileumslandsrenn der det ble en 3.-plass i kombinert. Hans største øyeblikk i karrieren var Holmenkollrennet dette året, det første etter krigen, med konge og kronprins til stede sammen med 110 000 tilskuere. Her oppnådde han en 22.-plass i kombinert med 390,86 poeng mot vinner [[Olav Odden]]s 444,80.

	====1948====		====1948====
	Thorbergsen hadde et hvileår vinteren 1947 for å ferdigstille sitt nybygde hus i Harstadåsen. Vinteren 1948, 35 år gammel, var han i gang igjen. Han var nå såpass gammel at det i hovedsak var distriktsrenn, kretsrenn og klubbrenn som var hans arenaer. Under kretsrennet i Gratangen ble han nr. 2 på 17 km i klasse A. ~~Så var det~~ kretsrenn i Ballangen ~~der~~ han ~~fikk~~ 2.-plass i kombinert, og bidro til at HIL vant stafetten over 4 x 10 km. Under et utvidet distriktsrenn i Svolvær, med deltakelse fra hele Nord-Norge ble det langrennsseier i D-klassen.		Thorbergsen hadde et hvileår vinteren 1947 for å ferdigstille sitt nybygde hus i Harstadåsen. Vinteren 1948, 35 år gammel, var han i gang igjen. Han var nå såpass gammel at det i hovedsak var distriktsrenn, kretsrenn og klubbrenn som var hans arenaer. Under kretsrennet i Gratangen ble han nr. 2 på 17 km i klasse A. I et kretsrenn i Ballangen fikk han 2.-plass i kombinert, og bidro også til at HIL vant stafetten over 4 x 10 km. Under et utvidet distriktsrenn i Svolvær, med deltakelse fra hele Nord-Norge, ble det langrennsseier i D-klassen.

	Han uttalte seg dette året om hva som måtte til for å hevde seg i landsdelen og nasjonalt. Det er ikke nok å løpe rundt Svartdalsåsen 5-6 gangen i uka. En må gå ca. 10 mil i uka med varierende fart. Etter seks slike uker kan en sies å være i form. Han uttalte seg også om dårlig preparering av løyper foran konkurranser slik at de som går seint har en klar fordel. Og hoppdommerne holder ~~ikke~~ mål, de er ofte utdaterte om stilnormene.		Han uttalte seg dette året om hva som måtte til for å hevde seg i landsdelen og nasjonalt: "Det er ikke nok å løpe rundt Svartdalsåsen 5-6 gangen i uka. En må gå ca. 10 mil i uka med varierende fart. Etter seks slike uker kan en sies å være i form." Han uttalte seg også om dårlig preparering av løyper foran konkurranser slik at de som går seint har en klar fordel. Og om hoppdommerne som ikke holder mål, de er ofte utdaterte om stilnormene.

	====1949====		====1949====
	Thorbergsen vant kombinert i A-klassen under Landsåsrennet som også fungerte som kretsmesterskap. I hopprennet som ble arrangert i ''Fagerlibakken'' fikk han sammen med ''Ingnor Hansen'' dagens lengste hopp med 37,5 m og vant D-klassen. Også langrennet vant han i denne klassen. I Narvik ble det også hoppet i ''Fagerlibakken''. Her vant Thorbergsen hoppkonkurransen i D-klassen~~. Han vant også~~ kombinert i A-klassen. Dette året ble ''Gausvikløpet'', det som senere fikk navnet [[Hinnøyløpet]], arrangert for første gang og under gode værforhold. Løpet startet ved Ungdomshuset i [[Gausvik]], opp til Storvannet, over til Bjørnviken, så til Storjord med første matstasjon. Løypa gikk videre innover mot Kvantåa om Sørlia til Steinnesset med matstasjon nr. 2. Derfra forbi Tømmeråsen , så korteste vei ned Skaret og inn til mål på Kaarbøjordet. Det skulle være rapport til mål om mellomtidene på matstasjonene, men bare den siste fungerte. Beste tid fikk Johan Hartvigsen med 2:21:50, mens Thorbergsen fikk 4. beste tid med 2:26:28.		Thorbergsen vant kombinert i A-klassen under Landsåsrennet som også fungerte som kretsmesterskap. I hopprennet som ble arrangert i ''Fagerlibakken'' fikk han sammen med ''Ingnor Hansen'' dagens lengste hopp med 37,5 m og vant D-klassen. Også langrennet vant han i denne klassen. I Narvik ble det også hoppet i ''Fagerlibakken''. Her vant Thorbergsen hoppkonkurransen i D-klassen, samt kombinert i A-klassen. Dette året ble ''Gausvikløpet'', det som senere fikk navnet [[Hinnøyløpet]], arrangert for første gang og under gode værforhold. Løpet startet ved Ungdomshuset i [[Gausvik]], gikk opp til Storvannet, over til Bjørnviken, så til Storjord med første matstasjon. Løypa gikk videre innover mot Kvantåa om Sørlia til Steinnesset med matstasjon nr. 2. Derfra forbi Tømmeråsen , så korteste vei ned Skaret og inn til mål på Kaarbøjordet. Det skulle være rapport til mål om mellomtidene på matstasjonene, men bare den siste fungerte. Beste tid fikk Johan Hartvigsen med 2:21:50, mens Thorbergsen fikk 4. beste tid med 2:26:28.

	Sommeren 1949 startet arbeidet med det nye hoppanlegget i Kveldteigen. Her var Thorbergsen med fra starten og var den som de kommende 10 år bidro mest. Totalt 2000 timer var hovedgrunnlaget for at han ble utnevnt til æresmedlem av Harstad Idrettslag i 1959.		Sommeren 1949 startet arbeidet med det nye hoppanlegget i Kveldteigen. Her var Thorbergsen med fra starten og var den som de kommende 10 år bidro mest. Totalt rundt 2000 timer var hovedgrunnlaget for at han ble utnevnt til æresmedlem av Harstad Idrettslag i 1959.

	===1950-tallet===		===1950-tallet===

	====1950====		====1950====
	I 1950 ble kretsmesterskapet arrangert av HIL, der hoppkonkurransen foregikk i splitter nye og imponerende [[Kveldteigen]]. Thorbergsen ble kretsmester i D-klassen både i langrenn (foran Johan Hartvigsen og Arthur Johansen) og i hopp. I kombinert vant han A-klassen. I april arrangerte Landsås et utvidet distriktsrenn. Hopprennet ble avviklet i klubbens nyanlegg ''Ravnebergbakken'' i Harstadbotn. Thorbergsen klarte 2 x 44 m og vant D-klassen. Også i 1951 ble det seire både i hopp og langrenn i D-klassen og seier i kombinert i A-klassen. Narvik Skilag arrangerte et renn med både finsk, svensk og norsk deltakelse. Her ble det 3.-plass i kombinert A-klasse. Dette året fikk Thorbergsen Harstad Sportsklubbs ærespris.		I 1950 ble kretsmesterskapet arrangert av HIL, der hoppkonkurransen foregikk i splitter nye og imponerende [[Kveldteigen]]. Thorbergsen ble kretsmester i D-klassen både i langrenn (foran Johan Hartvigsen og Arthur Johansen) og i hopp. I kombinert vant han A-klassen. I april arrangerte Landsås et utvidet distriktsrenn. Hopprennet ble avviklet i klubbens nyanlegg ''Ravnebergbakken'' i Harstadbotn. Thorbergsen klarte 2 x 44 m og vant D-klassen. Også i 1951 ble det seire både i hopp og langrenn i D-klassen og seier i kombinert i A-klassen. Narvik Skilag arrangerte et renn med både finsk, svensk og norsk deltakelse. Her ble det 3.-plass i kombinert A-klasse. Dette året fikk Thorbergsen Harstad Sportsklubbs ærespris.
Linje 55:		Linje 58:

	====1954====		====1954====
	Under distriktsrennet på Stokmarknes ble han nr. 3 i klasse A ~~nr 1 i~~ hopp klasse D. Det ble seier i kombinert klasse A i Idrettslaget Kings kretsrenn og seier i langrenn og hopp klasse D. Under kretsmesterskapet i Ballangen ble det 3.-plass i kombinert klasse A og 2.-plass både i langrenn og hopp klasse D. I distriktsrennet på Stokmarknes ble det seier i kombinert klasse A og 2.-plass i langrenn og hopp klasse D. I Narvikrennet vant han D-klassen i langrenn og hopp og ble nummer 6 i kombinert A-klasse med 410,1 poeng der [[Sverre Stenersen]] vant med 459,5 poeng. Han ble verdensmester samme år og olympisk mester to år senere.		Under distriktsrennet på Stokmarknes ble han i kombinert nr. 3 i klasse A og vant hopp klasse D. Det ble seier i kombinert klasse A i Idrettslaget Kings kretsrenn og seier i langrenn og hopp klasse D. Under kretsmesterskapet i Ballangen ble det 3.-plass i kombinert klasse A og 2.-plass både i langrenn og hopp klasse D. I distriktsrennet på Stokmarknes ble det seier i kombinert klasse A og 2.-plass i langrenn og hopp klasse D. I Narvikrennet vant han D-klassen i langrenn og hopp og ble nummer 6 i kombinert A-klasse med 410,1 poeng, der [[Sverre Stenersen]] vant med 459,5 poeng. Han ble verdensmester samme år og olympisk mester to år senere.

	====1956====		====1956====
	Distriktsrenn i Tromsø 16. og 17. februar. ~~Under~~ sterk vind 2:00:57 på 30 km som ga seier i D-klassen. Dagen etter seier på 15 km langrenn klasse D med tiden 56:51. ~~Distriktsrenn~~ i Svolvær 25.-26. februar. ble det 3.-plass i ~~kombinerto~~ og 5.-plass i langrenn, begge klasse A. I klasse D vant han hopprennet. Han var med i Garnisjonsmesterskapet og fikk tiden 2:21:51 som var 4. beste tid.		Distriktsrenn i Tromsø ble arrangert 16. og 17. februar. I sterk vind brukte Thorbergsen 2:00:57 på 30 km som ga seier i D-klassen. Dagen etter ble det seier på 15 km langrenn klasse D med tiden 56:51. I distriktsrennet i Svolvær 25.-26. februar ble det 3.-plass i kombinert og 5.-plass i langrenn, begge i klasse A. I klasse D vant han hopprennet. Han var så med i Garnisjonsmesterskapet og fikk tiden 2:21:51 som var 4. beste tid.

	====1957====		====1957====
Linje 64:		Linje 67:

	====1958====		====1958====
	16. mars ble HIL-rennet arrangert. Det ble seier i hopprennet klasse D med en poengsum som var 4. høyeste blant alle hopperne. I Kvæfjord ble det igjen sier i ~~hopprennet~~ klasse D.		16. mars ble HIL-rennet arrangert. Det ble seier i hopprennet klasse D med en poengsum som var 4. høyeste blant alle hopperne. I Kvæfjord ble det igjen sier i hopprennets klasse D.

	====1959====		====1959====
	1. november ble han tildelt æresmedlemskap i Harstad Idrettslag for sine utallige arbeidstimer i Kveldteigen både sommerstid med grunnarbeid og vinterstid med preparering for hopping. Han var trofast mot HIL og jobbet for å beholde skigruppen i klubben.		1. november ble han tildelt æresmedlemskap i Harstad Idrettslag for sine utallige arbeidstimer i Kveldteigen, både sommerstid med grunnarbeid og vinterstid med preparering for hopping. Han var trofast mot HIL og jobbet for å beholde skigruppen i klubben.

	===1960-tallet===		===1960-tallet===

Siri Iversen på 20. nov. 2020 kl. 11:24

2020-11-20T11:24:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2020 kl. 11:24
Linje 1:		Linje 1:
			{{innhold høyre}}
	{{thumb høyre\|Evald Thorbergsen.jpg\|Evald Thorbergsen}}		{{thumb høyre\|Evald Thorbergsen.jpg\|Evald Thorbergsen}}
	'''[[Evald Thorbergsen\|Evald Normann Thorbergsen]]''' (født 25. april [[1912]] i [[Harstad]], død 2. desember [[1983]]) var mest kjent som kombinert skiløper. Av yrke var han murer.		'''[[Evald Thorbergsen\|Evald Normann Thorbergsen]]''' (født 25. april [[1912]] i [[Harstad]], død 2. desember [[1983]]) var mest kjent som kombinert skiløper. Av yrke var han murer.

Event: /* 1939 */

2020-08-29T16:30:08Z

1939

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2020 kl. 16:30
Linje 20:		Linje 20:

	====1939====		====1939====
	Han dro sørover dette året for en måneds trenings- og konkurranseopphold sammen med ''Arthur Johansen'', en annen harstadværing. Han forteller i et avisintervju at de måtte finansiere turen selv, bortsett fra støtte på 50 kr. delt på de to, som de fikk mast seg til. Hovedmålet var å delta i [[Holmenkollrennet]] i kombinertklassen. Oppkjøringen var diverse kombinertkonkurranser på Østlandet. Første renn var i [[Asker]], uten særlig hell. Så fulgte et distriktsrenn i [[~~Hoff~~ i Vestfold]] der han vant. Det neste var et landsrenn på [[Lørenskog]] der det ble en 5.-plass. Så 6.-plass i et landsrenn i [[Porsgrunn]]. Så til slutt deltok han i Holmenkollrennet der han fikk seg en 26.-plass med [[Olav Hoffsbakken]] som vinner.		Han dro sørover dette året for en måneds trenings- og konkurranseopphold sammen med ''Arthur Johansen'', en annen harstadværing. Han forteller i et avisintervju at de måtte finansiere turen selv, bortsett fra støtte på 50 kr. delt på de to, som de fikk mast seg til. Hovedmålet var å delta i [[Holmenkollrennet]] i kombinertklassen. Oppkjøringen var diverse kombinertkonkurranser på Østlandet. Første renn var i [[Asker]], uten særlig hell. Så fulgte et distriktsrenn i [[Hof kommune (Vestfold)\|Hof i Vestfold]] der han vant. Det neste var et landsrenn på [[Lørenskog]] der det ble en 5.-plass. Så 6.-plass i et landsrenn i [[Porsgrunn]]. Så til slutt deltok han i Holmenkollrennet der han fikk seg en 26.-plass med [[Olav Hoffsbakken]] som vinner.
	{{thumb høyre\|Evald går langrenn.jpg\|Thorbergsen starter et langrenn fra Kaarbøgården i Harstad}}		{{thumb høyre\|Evald går langrenn.jpg\|Thorbergsen starter et langrenn fra Kaarbøgården i Harstad}}

Event på 24. aug. 2020 kl. 09:53

2020-08-24T09:53:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2020 kl. 09:53
Linje 85:		Linje 85:
	==Krigsinnsats==		==Krigsinnsats==
	{{thumb høyre\|Evald - Krigsmedaljediplom.jpg\|Diplom med krigsmedaljen}}		{{thumb høyre\|Evald - Krigsmedaljediplom.jpg\|Diplom med krigsmedaljen}}
	~~{{thumb venstre\|Evald under militærtjenste i Svanvik.jpg\|Militærtjenste i Svanvik, Finnmark}}~~
	Thorbergsen ble tildelt [[Krigsmedaljen]] for sin innsats i [[andre verdenskrig]] under kampene i området mellom [[Lavangen]] og [[Bjørnfjell]], hvor han med graden [[korporal]] med fare for eget liv fikk brakt i sikkerhet en [[sersjant]] som var skutt og livstruende skadet.		Thorbergsen ble tildelt [[Krigsmedaljen]] for sin innsats i [[andre verdenskrig]] under kampene i området mellom [[Lavangen]] og [[Bjørnfjell]], hvor han med graden [[korporal]] med fare for eget liv fikk brakt i sikkerhet en [[sersjant]] som var skutt og livstruende skadet.

Linje 115:		Linje 114:
	Fil:Evald Thorbergsen i skisporet.jpg		Fil:Evald Thorbergsen i skisporet.jpg
	Fil:Evald Thorbergsen under langrenn med bakkeklatring.jpg\|Thorbergsen under bakkeklatring		Fil:Evald Thorbergsen under langrenn med bakkeklatring.jpg\|Thorbergsen under bakkeklatring
	Fil:Evald Thorbergsen i hoppet.jpg\|Thorbergsen hopper tidlig i karrieren.		Fil:Evald Thorbergsen i hoppet.jpg\|Thorbergsen hopper tidlig i karrieren
	Fil:Holmenkolldiplomet tildelt Evald Thorbergsen.jpg\|Holmenkolldiplomet fra 1946.		Fil:Holmenkolldiplomet tildelt Evald Thorbergsen.jpg\|Holmenkolldiplomet fra 1946
	Fil:518 Skjennungshytta - no-nb digifoto 20151020 00388 bldsa PK04602.jpg\|Treningsleir på Skjennungsstua i 1946.		Fil:518 Skjennungshytta - no-nb digifoto 20151020 00388 bldsa PK04602.jpg\|Treningsleir på Skjennungsstua i 1946
			Fil:Evald under militærtjenste i Svanvik.jpg\|Militærtjenste i Svanvik, Finnmark
	</gallery>		</gallery>

Event på 24. aug. 2020 kl. 09:48

2020-08-24T09:48:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2020 kl. 09:48
Linje 21:		Linje 21:
	====1939====		====1939====
	Han dro sørover dette året for en måneds trenings- og konkurranseopphold sammen med ''Arthur Johansen'', en annen harstadværing. Han forteller i et avisintervju at de måtte finansiere turen selv, bortsett fra støtte på 50 kr. delt på de to, som de fikk mast seg til. Hovedmålet var å delta i [[Holmenkollrennet]] i kombinertklassen. Oppkjøringen var diverse kombinertkonkurranser på Østlandet. Første renn var i [[Asker]], uten særlig hell. Så fulgte et distriktsrenn i [[Hoff i Vestfold]] der han vant. Det neste var et landsrenn på [[Lørenskog]] der det ble en 5.-plass. Så 6.-plass i et landsrenn i [[Porsgrunn]]. Så til slutt deltok han i Holmenkollrennet der han fikk seg en 26.-plass med [[Olav Hoffsbakken]] som vinner.		Han dro sørover dette året for en måneds trenings- og konkurranseopphold sammen med ''Arthur Johansen'', en annen harstadværing. Han forteller i et avisintervju at de måtte finansiere turen selv, bortsett fra støtte på 50 kr. delt på de to, som de fikk mast seg til. Hovedmålet var å delta i [[Holmenkollrennet]] i kombinertklassen. Oppkjøringen var diverse kombinertkonkurranser på Østlandet. Første renn var i [[Asker]], uten særlig hell. Så fulgte et distriktsrenn i [[Hoff i Vestfold]] der han vant. Det neste var et landsrenn på [[Lørenskog]] der det ble en 5.-plass. Så 6.-plass i et landsrenn i [[Porsgrunn]]. Så til slutt deltok han i Holmenkollrennet der han fikk seg en 26.-plass med [[Olav Hoffsbakken]] som vinner.
	{{thumb høyre\|Evald går langrenn.jpg\|Thorbergsen starter et langrenn}}		{{thumb høyre\|Evald går langrenn.jpg\|Thorbergsen starter et langrenn fra Kaarbøgården i Harstad}}

	===1940-tallet===		===1940-tallet===
Linje 81:		Linje 81:
	Thorbergsen var på 50- og 60-tallet sentral i etableringen og den senere utvidelsen og moderniseringen av Kveldteigen, det sentrale skihoppanlegget i [[Harstad]]. For dette arbeidet, samt hyppig preparering av småbakkene i området, ble han i 1959 tildelt æresmedlemskap i [[Harstad Idrettslag]], nå [[Harstad Skiklubb]] etter utskilling av skiaktivitetene. Han bidro også til utbredelsen av skisport i Harstad ved sammen med sin bror August å drive et skimaker og -reparasjonsverksted på 30-tallet. Virksomheten foregikk i ei verkstedbu som lå der St. Olavs gate 44 ble bygd etter krigen.		Thorbergsen var på 50- og 60-tallet sentral i etableringen og den senere utvidelsen og moderniseringen av Kveldteigen, det sentrale skihoppanlegget i [[Harstad]]. For dette arbeidet, samt hyppig preparering av småbakkene i området, ble han i 1959 tildelt æresmedlemskap i [[Harstad Idrettslag]], nå [[Harstad Skiklubb]] etter utskilling av skiaktivitetene. Han bidro også til utbredelsen av skisport i Harstad ved sammen med sin bror August å drive et skimaker og -reparasjonsverksted på 30-tallet. Virksomheten foregikk i ei verkstedbu som lå der St. Olavs gate 44 ble bygd etter krigen.

	Før Kveldteigen ble bygd hadde Thorbergsen bygd en egen treningsbakke hvor det kunne hoppes ca. 30 m. Bakken ble kalt Evald-bakken og lå med sletta på begge sider av dagens Audun Raudes gate og strakte seg opp mot toppen av Harstadåsen ved linkstasjonen. Et kanskje enda mer spektakulært bakkeprosjekt, riktignok mer begrenset i størrelse (bakkerekord 19,5 m), var hoppbakken i hagen av Gen. Fleischersgate 19, bygd i 1961. Kulen og starten av unnarennet besto av stilaselementer, bakken forøvrig ~~bare~~ av snø.		Før Kveldteigen ble bygd hadde Thorbergsen bygd en egen treningsbakke hvor det kunne hoppes ca. 30 m. Bakken ble kalt Evald-bakken og lå med sletta på begge sider av dagens Audun Raudes gate og strakte seg opp mot toppen av Harstadåsen ved linkstasjonen. Et kanskje enda mer spektakulært bakkeprosjekt, riktignok mer begrenset i størrelse (bakkerekord 19,5 m), var hoppbakken i hagen av Gen. Fleischersgate 19, bygd i 1961. Kulen og starten av unnarennet besto av stilaselementer, bakken forøvrig av snø.

	==Krigsinnsats==		==Krigsinnsats==
	~~[[Fil:~~Evald - Krigsmedaljediplom.jpg~~\|høyre\|150px~~\|Diplom med krigsmedaljen]]		{{thumb høyre\|Evald - Krigsmedaljediplom.jpg\|Diplom med krigsmedaljen}}
	~~[[Fil:~~Evald under militærtjenste i Svanvik.jpg~~\|venstre\|150px~~\|Militærtjenste i Svanvik, Finnmark]]		{{thumb venstre\|Evald under militærtjenste i Svanvik.jpg\|Militærtjenste i Svanvik, Finnmark}}
	Thorbergsen ble tildelt [[Krigsmedaljen]] for sin innsats i [[andre verdenskrig]] under kampene i området mellom [[Lavangen]] og [[Bjørnfjell]], hvor han med graden [[korporal]] med fare for eget liv fikk brakt i sikkerhet en [[sersjant]] som var skutt og livstruende skadet.		Thorbergsen ble tildelt [[Krigsmedaljen]] for sin innsats i [[andre verdenskrig]] under kampene i området mellom [[Lavangen]] og [[Bjørnfjell]], hvor han med graden [[korporal]] med fare for eget liv fikk brakt i sikkerhet en [[sersjant]] som var skutt og livstruende skadet.