Evangelische Gemeinde deutscher Sprache - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 23. mai 2023 kl. 07:51

2023-05-23T07:51:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2023 kl. 07:51
Linje 36:		Linje 36:

	{{Artikkelkoord\|59.92262\|N\|10.72003\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.92262\|N\|10.72003\|Ø}}
	[[Kategori:Kirker]]		[[Kategori:Kirker fra 1900-tallet]]
	[[Kategori:Protestantisme]]		[[Kategori:Protestantisme]]
	[[Kategori:Etableringer i 1909]]		[[Kategori:Etableringer i 1909]]

PaulVIF: Språk og korrektur

2022-01-11T11:56:58Z

Språk og korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2022 kl. 11:56
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Eilert Sundts gate 37 Oslo 2013.jpg\|~~Meninghetens~~ kirke og lokaler i Eilert Sundts gate.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2013}}		{{thumb\|Eilert Sundts gate 37 Oslo 2013.jpg\|Menighetens kirke og lokaler i Eilert Sundts gate.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2013}}
	'''[[Evangelische Gemeinde deutscher Sprache]]''' («Den ~~tyskespråklige~~ evangeliske menigheten»), het ''Deutsche Evangelische Gemeinde'' til 1990, er det tyskspråklige lutherske menigheten i Oslo.		'''[[Evangelische Gemeinde deutscher Sprache]]''' («Den tyskspråklige evangeliske menigheten»), het ''Deutsche Evangelische Gemeinde'' til 1990, er det tyskspråklige lutherske menigheten i Oslo.

	== Menigheten ==		== Menigheten ==
Linje 9:		Linje 9:
	== Historie ==		== Historie ==
	=== Bakgrunn ===		=== Bakgrunn ===
	Både i Kristiania og ellers rundt om i landet hadde det over tid vært en andel tyskspråklige innbyggere, ofte tilknyttet virksomheter som skipsfart og handel, bergverk og miitære ved [[Akershus festning]]. Disse ønsket å kunne delta på gudstjenester som ble holdt på deres morsmål og dette behovet ble møtt med tilreisende tyske prester, norske prester som var utdannet i Tyskland eller prester som tilhørte [[Herrnhuterne]]. Dette var en tilfeldig og uregelmessig ordning, særlig etter at den tyskspråklige befolkningen i byen økte og den siste herrnhuterforstanderen forlot byen i 1902.		Både i Kristiania og ellers rundt om i landet hadde det over tid vært en andel tyskspråklige innbyggere, ofte tilknyttet virksomheter som skipsfart og handel, bergverk og miitære ved [[Akershus festning]]. Disse ønsket å kunne delta på gudstjenester som ble holdt på deres morsmål og dette behovet ble forsøkt møtt med tilreisende tyske prester, norske prester som var utdannet i Tyskland eller prester som tilhørte [[Herrnhuterne]]. Dette var en tilfeldig og uregelmessig ordning, særlig etter at den tyskspråklige befolkningen i byen økte og den siste herrnhuterforstanderen forlot byen i 1902.

	Det ble startet arbeid med å dannet en egen menighet som etter initiativ ~~med~~ den andre tyske ambassadøren til Norge, Karl Georg von Treutler ~~formelt ble stiftet~~ 22. november 1908.		Det ble startet arbeid med å dannet en egen menighet som ble stiftet etter initiativ av den andre tyske ambassadøren til Norge, Karl Georg von Treutler 22. november 1908.

	=== Lånte lokaler ===		=== Lånte lokaler ===
	{{thumb\|Akersgatens Misjonshus.jpg\|Meningheten holdt til i [[Akersgatens Misjonshus]] i [[Akersgata]] 72 fram til denne ble revet i 1963.\|[[Oslo Museum]]\|1925}}		{{thumb\|Akersgatens Misjonshus.jpg\|Meningheten holdt til i [[Akersgatens Misjonshus]] i [[Akersgata]] 72 fram til denne ble revet i 1963.\|[[Oslo Museum]]\|1925}}
	Etter ansettelse av menighetens første prest, Viktor Hermann Günther, ble det holdt åpningsgudstjeneste 24. januar 1909. Menigheten hadde ~~den første tiden~~ ingen faste tilholdsteder, men benyttet private lokaler til gudstjenester og arrangementer mens man søkte etter mer permanente løsninger. ~~Kostandene~~ var imidlertid et problem.		Etter ansettelse av menighetens første prest, Viktor Hermann Günther, ble det holdt åpningsgudstjeneste 24. januar 1909. Menigheten hadde ingen faste tilholdsteder, men benyttet private lokaler til gudstjenester og arrangementer mens man søkte etter mer permanente løsninger. Kostnadene var imidlertid et problem.

	Menigheten lånte blant annet i [[Akersgatens Misjonshus]] i [[Akersgata]] 72 fram til denne ble revet i 1963, men også i lokalene til [[Trefoldighet menighet (Oslo)\|Trefoldighet menighet]], den svenske [[Margaretakyrkan]] og lokalene til [[Norges Kristelige Studentforbund]].		Menigheten lånte blant annet i [[Akersgatens Misjonshus]] i [[Akersgata]] 72 fram til denne ble revet i 1963, men også i lokalene til [[Trefoldighet menighet (Oslo)\|Trefoldighet menighet]], den svenske [[Margaretakyrkan]] og lokalene til [[Norges Kristelige Studentforbund]].

	=== Egne lokaler ===		=== Egne lokaler ===
	~~Den~~ flyttet til dagens lokaler i [[Eilert Sundts gate (Oslo)\|Eilert Sundts gate]] 37, som er opprinnelig en byvilla i [[nyrenessanse]], oppført i 1896 med arkitekt [[Rudolf Haeselich]]. ~~Den~~ ble da ombygget til kirke og menighetslokaler ved arkitekt [[Thilo Schoder]] og menigheten kunne flytte inn året etter.		Menigheten flyttet til dagens lokaler i [[Eilert Sundts gate (Oslo)\|Eilert Sundts gate]] 37, som er opprinnelig en byvilla i [[nyrenessanse]], oppført i 1896 med arkitekt [[Rudolf Haeselich]] og som menigheten hadde fått kjøpt i 1959. Villaen ble ombygget til kirke og menighetslokaler ved arkitekt [[Thilo Schoder]] og menigheten kunne flytte inn året etter.

	I byggeperioden ble virksomheten drevet fra Det tyske bibliotek i [[Uranienborg terrasse]] og med gudstjenester i [[Uranienborg kirke]].		I byggeperioden ble virksomheten drevet fra Det tyske bibliotek i [[Uranienborg terrasse]] og med gudstjenester i [[Uranienborg kirke]].

	== ~~Dagens lokaler~~ ==		== Kirke og menighetslokaler ==
	Dagens lokaler ble innviet 4. oktober 1964 av presidenten for Aussenamt ved Die Evangelische Kirche in Deutschland, dr. Adolf Wischmann. ~~Byygningen~~ har i første etasje en kirkesal med rundt 90 sitteplasser. Alterrommet innredet og utsmykket ved Werkkunstschule Münster ved Fritz Reese.		Dagens lokaler ble innviet 4. oktober 1964 av presidenten for Aussenamt ved Die Evangelische Kirche in Deutschland, dr. Adolf Wischmann. Bygningen har i første etasje en kirkesal med rundt 90 sitteplasser. Alterrommet innredet og utsmykket ved Werkkunstschule Münster ved Fritz Reese.

	I tillegg rommer bygningen klubbrom, garderobe og prestebolig.		I tillegg rommer bygningen klubbrom, garderobe og prestebolig.

	[[Den tysk-norske skolen i Oslo]] ([[tysk]]: ''Deutsch-Norwegische Schule Oslo''), tidligere ''Deutsche Schule Oslo - Max Tau'' ble grunnlagt i 1980 og holdt til i ~~kjellerlokaler~~ i ~~kirkens, men~~ plassmangel ~~gjorde at denne~~ flyttet ut, først til [[Majorstuen skole]] og i 1998 overtok den [[Hegdehaugen skole]]. Skolens barnehage holdt fortsatt til i huset i flere år ~~videre~~, men ble senere samlokalisert med skolen.		[[Den tysk-norske skolen i Oslo]] ([[tysk]]: ''Deutsch-Norwegische Schule Oslo''), tidligere ''Deutsche Schule Oslo - Max Tau'' ble grunnlagt i 1980 og holdt til i kjellerlokalene i bygningen. Skolens vekst skapte plassmangel og den flyttet ut, først til lånte lokaler på [[Majorstuen skole]] og i 1998 overtok den hele [[Hegdehaugen skole]]. Skolens barnehage holdt fortsatt til i huset i ytterligere flere år, men ble senere samlokalisert med skolen.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: /* Lånte lokaler */

2022-01-11T11:38:12Z

Lånte lokaler

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2022 kl. 11:38
Linje 15:		Linje 15:
	=== Lånte lokaler ===		=== Lånte lokaler ===
	{{thumb\|Akersgatens Misjonshus.jpg\|Meningheten holdt til i [[Akersgatens Misjonshus]] i [[Akersgata]] 72 fram til denne ble revet i 1963.\|[[Oslo Museum]]\|1925}}		{{thumb\|Akersgatens Misjonshus.jpg\|Meningheten holdt til i [[Akersgatens Misjonshus]] i [[Akersgata]] 72 fram til denne ble revet i 1963.\|[[Oslo Museum]]\|1925}}
	Etter ansettelse av menighetens første prest, Viktor Hermann Günther, ble det holdt åpningsgudstjeneste 24. januar 1909. Menigheten hadde den første tiden ingen faste tilholdsteder, men benyttet private lokaler til gudstjenester og arrangementer mens man søkte etter mer permanente løsninger. Kostandene var imidlertid et problem. Menigheten lånte blant annet i [[Akersgatens Misjonshus]] i [[Akersgata]] 72 fram til denne ble revet i 1963, men også i lokalene til [[Trefoldighet menighet (Oslo)\|Trefoldighet menighet]], den svenske [[Margaretakyrkan]] og lokalene til [[Norges Kristelige Studentforbund]].		Etter ansettelse av menighetens første prest, Viktor Hermann Günther, ble det holdt åpningsgudstjeneste 24. januar 1909. Menigheten hadde den første tiden ingen faste tilholdsteder, men benyttet private lokaler til gudstjenester og arrangementer mens man søkte etter mer permanente løsninger. Kostandene var imidlertid et problem.

			Menigheten lånte blant annet i [[Akersgatens Misjonshus]] i [[Akersgata]] 72 fram til denne ble revet i 1963, men også i lokalene til [[Trefoldighet menighet (Oslo)\|Trefoldighet menighet]], den svenske [[Margaretakyrkan]] og lokalene til [[Norges Kristelige Studentforbund]].

	=== Egne lokaler ===		=== Egne lokaler ===

PaulVIF på 11. jan. 2022 kl. 11:37

2022-01-11T11:37:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2022 kl. 11:37
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Eilert Sundts gate 37 Oslo 2013.jpg\|Meninghetens lokaler i Eilert Sundts gate.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2013}}		{{thumb\|Eilert Sundts gate 37 Oslo 2013.jpg\|Meninghetens kirke og lokaler i Eilert Sundts gate.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2013}}
	'''[[Evangelische Gemeinde deutscher Sprache]]''' («Den tyskespråklige evangeliske menigheten»), het ''Deutsche Evangelische Gemeinde'' til 1990, er det tyskspråklige lutherske menigheten i Oslo.		'''[[Evangelische Gemeinde deutscher Sprache]]''' («Den tyskespråklige evangeliske menigheten»), het ''Deutsche Evangelische Gemeinde'' til 1990, er det tyskspråklige lutherske menigheten i Oslo.

PaulVIF på 11. jan. 2022 kl. 11:36

2022-01-11T11:36:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2022 kl. 11:36
Linje 34:		Linje 34:

	{{Artikkelkoord\|59.92262\|N\|10.72003\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.92262\|N\|10.72003\|Ø}}
	[[Kategori:~~Kirke~~]]		[[Kategori:Kirker]]
	[[Kategori:Protestantisme]]		[[Kategori:Protestantisme]]
	[[Kategori:Etableringer i 1909]]		[[Kategori:Etableringer i 1909]]

PaulVIF på 11. jan. 2022 kl. 11:36

2022-01-11T11:36:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2022 kl. 11:36
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{thumb\|Akersgatens Misjonshus.jpg\|Meningheten holdt til i [[Akersgatens Misjonshus]] i [[Akersgata]] 72 fram til denne ble revet i 1963.\|[[Oslo Museum]]\|1925}}~~
	{{thumb\|Eilert Sundts gate 37 Oslo 2013.jpg\|Meninghetens lokaler i Eilert Sundts gate.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2013}}		{{thumb\|Eilert Sundts gate 37 Oslo 2013.jpg\|Meninghetens lokaler i Eilert Sundts gate.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2013}}
	'''[[Evangelische Gemeinde deutscher Sprache]]''' («Den tyskespråklige evangeliske menigheten»), het ''Deutsche Evangelische Gemeinde'' til 1990, er det tyskspråklige lutherske menigheten i Oslo.		'''[[Evangelische Gemeinde deutscher Sprache]]''' («Den tyskespråklige evangeliske menigheten»), het ''Deutsche Evangelische Gemeinde'' til 1990, er det tyskspråklige lutherske menigheten i Oslo.
Linje 15:		Linje 14:

	=== Lånte lokaler ===		=== Lånte lokaler ===
			{{thumb\|Akersgatens Misjonshus.jpg\|Meningheten holdt til i [[Akersgatens Misjonshus]] i [[Akersgata]] 72 fram til denne ble revet i 1963.\|[[Oslo Museum]]\|1925}}
	Etter ansettelse av menighetens første prest, Viktor Hermann Günther, ble det holdt åpningsgudstjeneste 24. januar 1909. Menigheten hadde den første tiden ingen faste tilholdsteder, men benyttet private lokaler til gudstjenester og arrangementer mens man søkte etter mer permanente løsninger. Kostandene var imidlertid et problem. Menigheten lånte blant annet i [[Akersgatens Misjonshus]] i [[Akersgata]] 72 fram til denne ble revet i 1963, men også i lokalene til [[Trefoldighet menighet (Oslo)\|Trefoldighet menighet]], den svenske [[Margaretakyrkan]] og lokalene til [[Norges Kristelige Studentforbund]].		Etter ansettelse av menighetens første prest, Viktor Hermann Günther, ble det holdt åpningsgudstjeneste 24. januar 1909. Menigheten hadde den første tiden ingen faste tilholdsteder, men benyttet private lokaler til gudstjenester og arrangementer mens man søkte etter mer permanente løsninger. Kostandene var imidlertid et problem. Menigheten lånte blant annet i [[Akersgatens Misjonshus]] i [[Akersgata]] 72 fram til denne ble revet i 1963, men også i lokalene til [[Trefoldighet menighet (Oslo)\|Trefoldighet menighet]], den svenske [[Margaretakyrkan]] og lokalene til [[Norges Kristelige Studentforbund]].

PaulVIF: /* Historie */

2022-01-11T11:35:43Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2022 kl. 11:35
Linje 9:		Linje 9:

	== Historie ==		== Historie ==
	~~Den ble dannet ved~~ en ~~åpningsgodstjeneste 24. januar 1909~~ og ~~holdt til i lånte lokaler sammen med andre aktører i~~ [[~~Akersgatens Misjonshus~~]] i [[~~Akersgata~~]] ~~72 fram til denne ble revet~~ i ~~1963~~.		=== Bakgrunn ===
			Både i Kristiania og ellers rundt om i landet hadde det over tid vært en andel tyskspråklige innbyggere, ofte tilknyttet virksomheter som skipsfart og handel, bergverk og miitære ved [[Akershus festning]]. Disse ønsket å kunne delta på gudstjenester som ble holdt på deres morsmål og dette behovet ble møtt med tilreisende tyske prester, norske prester som var utdannet i Tyskland eller prester som tilhørte [[Herrnhuterne]]. Dette var en tilfeldig og uregelmessig ordning, særlig etter at den tyskspråklige befolkningen i byen økte og den siste herrnhuterforstanderen forlot byen i 1902.

			Det ble startet arbeid med å dannet en egen menighet som etter initiativ med den andre tyske ambassadøren til Norge, Karl Georg von Treutler formelt ble stiftet 22. november 1908.

			=== Lånte lokaler ===
			Etter ansettelse av menighetens første prest, Viktor Hermann Günther, ble det holdt åpningsgudstjeneste 24. januar 1909. Menigheten hadde den første tiden ingen faste tilholdsteder, men benyttet private lokaler til gudstjenester og arrangementer mens man søkte etter mer permanente løsninger. Kostandene var imidlertid et problem. Menigheten lånte blant annet i [[Akersgatens Misjonshus]] i [[Akersgata]] 72 fram til denne ble revet i 1963, men også i lokalene til [[Trefoldighet menighet (Oslo)\|Trefoldighet menighet]], den svenske [[Margaretakyrkan]] og lokalene til [[Norges Kristelige Studentforbund]].

			=== Egne lokaler ===
	Den flyttet til dagens lokaler i [[Eilert Sundts gate (Oslo)\|Eilert Sundts gate]] 37, som er opprinnelig en byvilla i [[nyrenessanse]], oppført i 1896 med arkitekt [[Rudolf Haeselich]]. Den ble da ombygget til kirke og menighetslokaler ved arkitekt [[Thilo Schoder]] og menigheten kunne flytte inn året etter.		Den flyttet til dagens lokaler i [[Eilert Sundts gate (Oslo)\|Eilert Sundts gate]] 37, som er opprinnelig en byvilla i [[nyrenessanse]], oppført i 1896 med arkitekt [[Rudolf Haeselich]]. Den ble da ombygget til kirke og menighetslokaler ved arkitekt [[Thilo Schoder]] og menigheten kunne flytte inn året etter.

PaulVIF: /* Historie */

2022-01-11T10:49:32Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2022 kl. 10:49
Linje 9:		Linje 9:

	== Historie ==		== Historie ==
	Den ble dannet i 1909 og holdt til i lånte lokaler sammen med andre aktører i [[Akersgatens Misjonshus]] i [[Akersgata]] 72 fram til denne ble revet i 1963.		Den ble dannet ved en åpningsgodstjeneste 24. januar 1909 og holdt til i lånte lokaler sammen med andre aktører i [[Akersgatens Misjonshus]] i [[Akersgata]] 72 fram til denne ble revet i 1963.

	Den flyttet til dagens lokaler i [[Eilert Sundts gate (Oslo)\|Eilert Sundts gate]] 37, som er opprinnelig en byvilla i [[nyrenessanse]], oppført i 1896 med arkitekt [[Rudolf Haeselich]]. Den ble da ombygget til kirke og menighetslokaler ved arkitekt [[Thilo Schoder]] og menigheten kunne flytte inn året etter.		Den flyttet til dagens lokaler i [[Eilert Sundts gate (Oslo)\|Eilert Sundts gate]] 37, som er opprinnelig en byvilla i [[nyrenessanse]], oppført i 1896 med arkitekt [[Rudolf Haeselich]]. Den ble da ombygget til kirke og menighetslokaler ved arkitekt [[Thilo Schoder]] og menigheten kunne flytte inn året etter.

PaulVIF: /* Menigheten */

2022-01-11T10:45:13Z

Menigheten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2022 kl. 10:45
Linje 6:		Linje 6:
	Menigheten er helt fristående og selvstendig, men knyttet både til den tyske evangeliske kirke (Evangelische Kirche in Deutschland) og [[Den norske kirke]].		Menigheten er helt fristående og selvstendig, men knyttet både til den tyske evangeliske kirke (Evangelische Kirche in Deutschland) og [[Den norske kirke]].

	Den har rundt 650 tyskspråklige medlemmer fra flere land. Menigheten avholder oså regelmessig gudstjenester og andre arrangementer i [[Trondheim]], [[Bergen]], [[Stavanger]], [[Kristiansand]] og [[Fredrikstad]].		Den har rundt 650 tyskspråklige medlemmer fra flere land, spredt rundt i Norge. Menigheten avholder oså regelmessig gudstjenester og andre arrangementer i [[Trondheim]], [[Bergen]], [[Stavanger]], [[Kristiansand]] og [[Fredrikstad]]. I Stavanger låner menigheten [[den katolske kirke]]n [[St. Svithun kirke (1983)\|St. Svithun]] for gudstjenester og møter.

	== Historie ==		== Historie ==

PaulVIF: /* Dagens lokaler */

2022-01-11T09:20:00Z

Dagens lokaler

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2022 kl. 09:20
Linje 20:		Linje 20:
	I tillegg rommer bygningen klubbrom, garderobe og prestebolig.		I tillegg rommer bygningen klubbrom, garderobe og prestebolig.

	[[Den tysk-norske skolen i Oslo]] ([[tysk]]: ''Deutsch-Norwegische Schule Oslo''), tidligere ''Deutsche Schule Oslo - Max Tau'' ble grunnlagt i 1980 og holdt til i kjellerlokaler i kirkens, men plassmangel gjorde at denne flyttet ut, først til [[~~majorstuen~~ skole]] og i 1998 overtok den [[Hegdehaugen skole]]. Skolens barnehage holdt fortsatt til i huset i flere år videre, men ble senere samlokalisert med skolen.		[[Den tysk-norske skolen i Oslo]] ([[tysk]]: ''Deutsch-Norwegische Schule Oslo''), tidligere ''Deutsche Schule Oslo - Max Tau'' ble grunnlagt i 1980 og holdt til i kjellerlokaler i kirkens, men plassmangel gjorde at denne flyttet ut, først til [[Majorstuen skole]] og i 1998 overtok den [[Hegdehaugen skole]]. Skolens barnehage holdt fortsatt til i huset i flere år videre, men ble senere samlokalisert med skolen.

	== Kilder ==		== Kilder ==