Færøyene - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen: /* Kilder */

2021-09-06T08:44:50Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2021 kl. 08:44
Linje 26:		Linje 26:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* Nauerby, Tom 1996: No nation is an Island, SNAI, Aarhus University press		* Nauerby, Tom 1996: ''No nation is an Island'', SNAI, Aarhus University press.
	* Vedeld, Ida Tolgensbakk ~~2005~~: ~~[http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=32182~~ Å være færing er å være meg], Hovedoppgave ved IKOS, UiO		* Vedeld, Ida Tolgensbakk: ''Å være færing er å være meg : nasjonal identitet på Færøyene''. Hovedoppgave ved IKOS, UiO, 2005. {{duo\|NBN:no-11598}}.

	[[Kategori:Færøyene\| ]]		[[Kategori:Færøyene\| ]]

Aslak Kittelsen: /* Fotnoter */

2021-09-06T08:43:06Z

Fotnoter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2021 kl. 08:43
Linje 23:		Linje 23:

	== Fotnoter ==		== Fotnoter ==
	~~<references/>~~		{{reflist\|2}}

	== Kilder ==		== Kilder ==

Aslak Kittelsen på 6. sep. 2021 kl. 08:41

2021-09-06T08:41:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2021 kl. 08:41
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\| Bour Faroe Islands closer.jpg\|Bøur på Færøyene, oktober 2005.\|[[:commons:User:Erik Christensen\|Erik Christensen]]}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\| Bour Faroe Islands closer.jpg\|Bøur på Færøyene, oktober 2005.\|[[:commons:User:Erik Christensen\|Erik Christensen]]}}
	'''[[Færøyene]]''' er en øygruppe i det nordlige [[Atlanterhavet]], 17 av de 18 øyene er bebodd. Hovedstaden Tórshavn og ~~Klaksvik~~ er de største byene, med henholdsvis omtrent atten og fem tusen innbyggere i 2009. Språket kalles på norsk færøysk, og innbyggerne kalles færinger.</onlyinclude>		'''[[Færøyene]]''' er ei øygruppe i det nordlige [[Atlanterhavet]], 17 av de 18 øyene er bebodd. Hovedstaden [[Tórshavn]] og Klaksvík er de største byene, med henholdsvis omtrent atten og fem tusen innbyggere i 2009. Språket kalles på norsk ''færøysk'', og innbyggerne kalles ''færinger''.</onlyinclude>

	== Historie ==		== Historie ==
	{{thumb\|No-nb bldsa 3b120.jpg\|Hovedstaden Tórshavn i 1888, fotografi fra [[Fridtjof Nansens Grønlandsferd]].}}		{{thumb\|No-nb bldsa 3b120.jpg\|Hovedstaden Tórshavn i 1888, fotografi fra [[Fridtjof Nansens Grønlandsferd]].}}
	<onlyinclude>Færøyene ble først bebodd av irske eremittmunker fra år 625. De dyrket korn og drev sauehold, men skapte ikke noen varig bosetning eller befolkning. Omkring år 800 kom norske [[viking]]er hit, enten direkte fra Norge eller via vikingbosetningene på de britiske øyene. Færingesaga<ref>[http://www.snerpa.is/net/isl/fsaga.htm Kan leses i sin helhet her.]</ref> forteller om disse første ordentlige bosetningene.</onlyinclude>		<onlyinclude>Færøyene ble først bebodd av irske eremittmunker fra år 625. De dyrket korn og drev sauehold, men skapte ikke noen varig bosetning eller befolkning. Omkring år 800 kom norske [[viking]]er hit, enten direkte fra [[Norge]] eller via vikingbosetningene på de britiske øyene. ''Færingesaga''<ref>[http://www.snerpa.is/net/isl/fsaga.htm Kan leses i sin helhet her.]</ref> forteller om disse første ordentlige bosetningene.</onlyinclude>

	Øyene ble kristnet i 999 av [[Sigmundur Brestisson]] og underlagt Norge i 1035. Fra da av var [[Bergen]] den viktigste maktsenteret for færingene, både religiøst og handelsmessig. [[Svartedauden]] halverte befolkningstallet, men innvandring fra Shetland, Orknøyene og Norge gjorde at folketallet stabiliserte seg på rundt 5 000 innbyggere over tid<ref>Informasjon hentet fra [http://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%A6r%C3%B8yene nowiki.].</ref>. Tallet økte ikke før i helt nyere tid, fra utpå [[1700-tallet]] da øyene var i ferd med å utvikle seg til et fiskerisamfunn. Til gjengjeld var det da snakk om nesten en tidobling fram mot 1900.		Øyene ble kristnet i 999 av [[Sigmundur Brestisson]] og underlagt Norge i 1035. Fra da av var [[Bergen]] den viktigste maktsenteret for færingene, både religiøst og handelsmessig. [[Svartedauden]] halverte befolkningstallet, men innvandring fra [[Shetland]], [[Orknøyene]] og Norge gjorde at folketallet stabiliserte seg på rundt 5 000 innbyggere over tid<ref>Informasjon hentet fra [http://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%A6r%C3%B8yene nowiki.].</ref>. Tallet økte ikke før i helt nyere tid, fra utpå [[1700-tallet]] da øyene var i ferd med å utvikle seg til et fiskerisamfunn. Til gjengjeld var det da snakk om nesten en tidobling fram mot 1900.

	Etter [[reformasjonen]] skiftet makten hender på mange vis, og København ble viktigere enn Bergen. Dansk ble mer og mer dominerende, og ettersom færøysk ikke fantes som skriftspråk ennå ble også dansk kirkespråket, som det ble det i Norge. Færøyene ble ~~"værende igjen"~~ da Norge skilte lag med Danmark i [[1814]], og fungerte fra [[1821]] som et dansk [[amt]]<ref>Eller, som enkelte ser det, en dansk koloni.</ref>. Under [[andre verdenskrig]] var Færøyene okkupert av britene, noe som avskar dem fra all kontakt med Danmark. Flagget, Merkið, kom i bruk, og man organiserte et midlertidig hjemmestyre. Da krigen var slutt ble det avholdt en folkeavstemning som ga et knapt flertall for full selvstendighet. Det ble avvist, og ny avstemning ble holdt. Det endte med at Færøyene i [[1948]] fikk sin ''hjemmestyrelov'', en slags indre selvstendighet. Innledningen til denne loven slår fast på dansk at Færøyene er ~~"et~~ selvstyrende Folkesamfund i det danske ~~Rige"~~. I den færøyske oversettelsen står det derimot at man er et ~~"sjálvstýrandi~~ tjóð í danska ~~ríkinum"~~ <ref>Vedeld 2005:2</ref>. Tjóð er et ord som på norsk ville ha blitt oversatt med nasjon - og det er ingen tvil om færingene oppfatter seg som en nasjon. Men om det logisk innebærer større eller mindre grad av selvstyre er et annet spørsmål. Den politiske debatten på øyene og mellom Færøyene og Danmark har til tider vært svært hard. Øyene styrer uansett i dag for det meste seg selv, og man kan skryte av at det færøyske parlamentet, Lagtinget, er et av verdens eldste: startet på Tinganes i Tórshavn av de første bosetterne. Men man er fortsatt en del av det danske ~~"Rigsfællesskab"~~ sammen med Grønland, og de ~~"harde"~~ politiske områdene slik som utenriks og forsvar er på danske hender. Hjemmestyreloven kan være vrien å forstå - den stadfester for eksempel ikke om den er bilateral. I [[1973]] meldte Færøyene seg ut av [[EU]] (etter at de hadde kommet inn sammen med Danmark), men det er tvilsomt om det hadde vært mulig i dag<ref>Vedeld 2005:3</ref>. Ross beskriver hjemmestyreloven som ~~"et~~ kommunalt selvstyre av usedvanelig vidtrekkende ~~konsekvenser"~~<ref>I Nauerby 1996:62.</ref>.		Etter [[reformasjonen]] skiftet makten hender på mange vis, og [[København]] ble viktigere enn Bergen. Dansk ble mer og mer dominerende, og ettersom færøysk ikke fantes som skriftspråk ennå ble også dansk kirkespråket, som det ble det i Norge. Færøyene ble «værende igjen» da Norge skilte lag med [[Danmark]] i [[1814]], og fungerte fra [[1821]] som et dansk [[amt]]<ref>Eller, som enkelte ser det, en dansk koloni.</ref>.

			== Nyere tid ==
			Under [[andre verdenskrig]] var Færøyene okkupert av britene, noe som avskar dem fra all kontakt med Danmark. Flagget, Merkið, kom i bruk, og man organiserte et midlertidig hjemmestyre. Da krigen var slutt ble det avholdt en folkeavstemning som ga et knapt flertall for full selvstendighet. Det ble avvist, og ny avstemning ble holdt. Det endte med at Færøyene i [[1948]] fikk sin ''hjemmestyrelov'', en slags indre selvstendighet. Innledningen til denne loven slår fast på dansk at Færøyene er «et selvstyrende Folkesamfund i det danske Rige». I den færøyske oversettelsen står det derimot at man er et «sjálvstýrandi tjóð í danska ríkinum» <ref>Vedeld 2005:2</ref>. Tjóð er et ord som på norsk ville ha blitt oversatt med nasjon - og det er ingen tvil om færingene oppfatter seg som en nasjon. Men om det logisk innebærer større eller mindre grad av selvstyre er et annet spørsmål. Den politiske debatten på øyene og mellom Færøyene og Danmark har til tider vært svært hard. Øyene styrer uansett i dag for det meste seg selv, og man kan skryte av at det færøyske parlamentet, Lagtinget, er et av verdens eldste: startet på Tinganes i Tórshavn av de første bosetterne. Men man er fortsatt en del av det danske «Rigsfællesskab» sammen med [[Grønland (øy)\|Grønland]], og de «harde» politiske områdene slik som utenriks og forsvar er på danske hender. Hjemmestyreloven kan være vrien å forstå - den stadfester for eksempel ikke om den er bilateral. I [[1973]] meldte Færøyene seg ut av [[EU]] (etter at de hadde kommet inn sammen med Danmark), men det er tvilsomt om det hadde vært mulig i dag<ref>Vedeld 2005:3</ref>. Ross beskriver hjemmestyreloven som «et kommunalt selvstyre av usedvanelig vidtrekkende konsekvenser»<ref>I Nauerby 1996:62.</ref>.

	[[Olav den hellige]] har vært viktig på Færøyene, og færingene feirer sin nasjonaldag den 29. juli, på Ólavsøka ([[Olsok]]), da Lagtinget settes.		[[Olav den hellige]] har vært viktig på Færøyene, og færingene feirer sin nasjonaldag den 29. juli, på Ólavsøka ([[Olsok]]), da Lagtinget settes.

Aslak Kittelsen på 6. sep. 2021 kl. 08:34

2021-09-06T08:34:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2021 kl. 08:34
Linje 3:		Linje 3:

	== Historie ==		== Historie ==
			{{thumb\|No-nb bldsa 3b120.jpg\|Hovedstaden Tórshavn i 1888, fotografi fra [[Fridtjof Nansens Grønlandsferd]].}}
	<onlyinclude>Færøyene ble først bebodd av irske eremittmunker fra år 625. De dyrket korn og drev sauehold, men skapte ikke noen varig bosetning eller befolkning. Omkring år 800 kom norske [[viking]]er hit, enten direkte fra Norge eller via vikingbosetningene på de britiske øyene. Færingesaga<ref>[http://www.snerpa.is/net/isl/fsaga.htm Kan leses i sin helhet her.]</ref> forteller om disse første ordentlige bosetningene.</onlyinclude>		<onlyinclude>Færøyene ble først bebodd av irske eremittmunker fra år 625. De dyrket korn og drev sauehold, men skapte ikke noen varig bosetning eller befolkning. Omkring år 800 kom norske [[viking]]er hit, enten direkte fra Norge eller via vikingbosetningene på de britiske øyene. Færingesaga<ref>[http://www.snerpa.is/net/isl/fsaga.htm Kan leses i sin helhet her.]</ref> forteller om disse første ordentlige bosetningene.</onlyinclude>

PaulVIF: /* Bånd til Norge i dag */

2019-07-25T14:05:58Z

Bånd til Norge i dag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2019 kl. 14:05
Linje 15:		Linje 15:

	== Bånd til Norge i dag ==		== Bånd til Norge i dag ==
	{{thumb ~~høyre~~\| Tórshavn plakett Oslo rådhus 1950.jpg \|Plakett i [[Oslo rådhus]]: gave til Oslo kommune fra Færøyenes hovedstad ''Torshavn'' i 1950 i forbindelse med innvielsen av rådhuset. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}		{{thumb\|Tórshavn plakett Oslo rådhus 1950.jpg \|Plakett i [[Oslo rådhus]]: gave til Oslo kommune fra Færøyenes hovedstad ''Torshavn'' i 1950 i forbindelse med innvielsen av rådhuset. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}
	Færinger har tradisjonelt ofte dratt ut av landet i kortere eller lengre perioder, for å arbeide (for eksempel med fisking på [[Grønland (øy)\|Grønland]], langs norskekysten eller i Canada) eller for å studere. Mange velger studier i Danmark, men også i Norge. I [[1992]] gikk det færøyske banksystemet konkurs, og en voldsom økonomisk depresjon, ''kreppan'', fulgte. 10 prosent av den færøyske befolkningen emigrerte, og mange av dem havnet i Norge. De fleste returnerte hjem etter noen år - den færøyske [[migrasjon\|innvandringen]] til Norge har aldri vært virkelig omfattende, og de fleste ble ikke lenge. Likevel er det mange som har bånd til Norge fremdeles. Det gjelder kanskje særlig til fiskebygder i Nord-Norge og på Vestlandet, og til studiesteder i Norge.		Færinger har tradisjonelt ofte dratt ut av landet i kortere eller lengre perioder, for å arbeide (for eksempel med fisking på [[Grønland (øy)\|Grønland]], langs norskekysten eller i Canada) eller for å studere. Mange velger studier i Danmark, men også i Norge. I [[1992]] gikk det færøyske banksystemet konkurs, og en voldsom økonomisk depresjon, ''kreppan'', fulgte. 10 prosent av den færøyske befolkningen emigrerte, og mange av dem havnet i Norge. De fleste returnerte hjem etter noen år - den færøyske [[migrasjon\|innvandringen]] til Norge har aldri vært virkelig omfattende, og de fleste ble ikke lenge. Likevel er det mange som har bånd til Norge fremdeles. Det gjelder kanskje særlig til fiskebygder i Nord-Norge og på Vestlandet, og til studiesteder i Norge.

Kallrustad: /* Bånd til Norge i dag */

2019-07-25T11:32:31Z

Bånd til Norge i dag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2019 kl. 11:32
Linje 15:		Linje 15:

	== Bånd til Norge i dag ==		== Bånd til Norge i dag ==
	{{thumb høyre\| Tórshavn plakett Oslo rådhus 1950.jpg \|Plakett i [[Oslo rådhus]]: gave til Oslo kommune fra Færøyenes hovedstad ''Torshavn'' i 1950 i forbindelse med innvielsen av rådhuset. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen (2014)]]}}		{{thumb høyre\| Tórshavn plakett Oslo rådhus 1950.jpg \|Plakett i [[Oslo rådhus]]: gave til Oslo kommune fra Færøyenes hovedstad ''Torshavn'' i 1950 i forbindelse med innvielsen av rådhuset. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
	Færinger har tradisjonelt ofte dratt ut av landet i kortere eller lengre perioder, for å arbeide (for eksempel med fisking på [[Grønland (øy)\|Grønland]], langs norskekysten eller i Canada) eller for å studere. Mange velger studier i Danmark, men også i Norge. I [[1992]] gikk det færøyske banksystemet konkurs, og en voldsom økonomisk depresjon, ''kreppan'', fulgte. 10 prosent av den færøyske befolkningen emigrerte, og mange av dem havnet i Norge. De fleste returnerte hjem etter noen år - den færøyske [[migrasjon\|innvandringen]] til Norge har aldri vært virkelig omfattende, og de fleste ble ikke lenge. Likevel er det mange som har bånd til Norge fremdeles. Det gjelder kanskje særlig til fiskebygder i Nord-Norge og på Vestlandet, og til studiesteder i Norge.		Færinger har tradisjonelt ofte dratt ut av landet i kortere eller lengre perioder, for å arbeide (for eksempel med fisking på [[Grønland (øy)\|Grønland]], langs norskekysten eller i Canada) eller for å studere. Mange velger studier i Danmark, men også i Norge. I [[1992]] gikk det færøyske banksystemet konkurs, og en voldsom økonomisk depresjon, ''kreppan'', fulgte. 10 prosent av den færøyske befolkningen emigrerte, og mange av dem havnet i Norge. De fleste returnerte hjem etter noen år - den færøyske [[migrasjon\|innvandringen]] til Norge har aldri vært virkelig omfattende, og de fleste ble ikke lenge. Likevel er det mange som har bånd til Norge fremdeles. Det gjelder kanskje særlig til fiskebygder i Nord-Norge og på Vestlandet, og til studiesteder i Norge.

PaulVIF på 6. aug. 2018 kl. 15:31

2018-08-06T15:31:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2018 kl. 15:31
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\| Bour Faroe Islands closer.jpg\|Bøur på Færøyene, oktober 2005.\|[[:commons:User:Erik Christensen\|Erik Christensen]]}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\| Bour Faroe Islands closer.jpg\|Bøur på Færøyene, oktober 2005.\|[[:commons:User:Erik Christensen\|Erik Christensen]]}}
	'''[[Færøyene]]''' er en øygruppe i det nordlige Atlanterhavet, 17 av de 18 øyene er bebodd. Hovedstaden Tórshavn og Klaksvik er de største byene, med henholdsvis omtrent atten og fem tusen innbyggere i 2009. Språket kalles på norsk færøysk, og innbyggerne kalles færinger.</onlyinclude>		'''[[Færøyene]]''' er en øygruppe i det nordlige [[Atlanterhavet]], 17 av de 18 øyene er bebodd. Hovedstaden Tórshavn og Klaksvik er de største byene, med henholdsvis omtrent atten og fem tusen innbyggere i 2009. Språket kalles på norsk færøysk, og innbyggerne kalles færinger.</onlyinclude>

	== Historie ==		== Historie ==

Stigrp: /* Bånd til Norge i dag */

2014-10-12T18:12:20Z

Bånd til Norge i dag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2014 kl. 18:12
Linje 15:		Linje 15:

	== Bånd til Norge i dag ==		== Bånd til Norge i dag ==
	{{thumb høyre\| Tórshavn plakett Oslo rådhus 1950.jpg \|Plakett i [[Oslo rådhus]]: gave fra Færøyenes hovedstad Torshavn i 1950 i forbindelse med innvielsen av rådhuset. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen (2014)]]}}		{{thumb høyre\| Tórshavn plakett Oslo rådhus 1950.jpg \|Plakett i [[Oslo rådhus]]: gave til Oslo kommune fra Færøyenes hovedstad ''Torshavn'' i 1950 i forbindelse med innvielsen av rådhuset. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen (2014)]]}}
	Færinger har tradisjonelt ofte dratt ut av landet i kortere eller lengre perioder, for å arbeide (for eksempel med fisking på [[Grønland (øy)\|Grønland]], langs norskekysten eller i Canada) eller for å studere. Mange velger studier i Danmark, men også i Norge. I [[1992]] gikk det færøyske banksystemet konkurs, og en voldsom økonomisk depresjon, ''kreppan'', fulgte. 10 prosent av den færøyske befolkningen emigrerte, og mange av dem havnet i Norge. De fleste returnerte hjem etter noen år - den færøyske [[migrasjon\|innvandringen]] til Norge har aldri vært virkelig omfattende, og de fleste ble ikke lenge. Likevel er det mange som har bånd til Norge fremdeles. Det gjelder kanskje særlig til fiskebygder i Nord-Norge og på Vestlandet, og til studiesteder i Norge.		Færinger har tradisjonelt ofte dratt ut av landet i kortere eller lengre perioder, for å arbeide (for eksempel med fisking på [[Grønland (øy)\|Grønland]], langs norskekysten eller i Canada) eller for å studere. Mange velger studier i Danmark, men også i Norge. I [[1992]] gikk det færøyske banksystemet konkurs, og en voldsom økonomisk depresjon, ''kreppan'', fulgte. 10 prosent av den færøyske befolkningen emigrerte, og mange av dem havnet i Norge. De fleste returnerte hjem etter noen år - den færøyske [[migrasjon\|innvandringen]] til Norge har aldri vært virkelig omfattende, og de fleste ble ikke lenge. Likevel er det mange som har bånd til Norge fremdeles. Det gjelder kanskje særlig til fiskebygder i Nord-Norge og på Vestlandet, og til studiesteder i Norge.

Stigrp: /* Bånd til Norge i dag */ Illustrasjon

2014-10-12T18:12:00Z

Bånd til Norge i dag: Illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2014 kl. 18:12
Linje 15:		Linje 15:

	== Bånd til Norge i dag ==		== Bånd til Norge i dag ==
			{{thumb høyre\| Tórshavn plakett Oslo rådhus 1950.jpg \|Plakett i [[Oslo rådhus]]: gave fra Færøyenes hovedstad Torshavn i 1950 i forbindelse med innvielsen av rådhuset. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen (2014)]]}}
	Færinger har tradisjonelt ofte dratt ut av landet i kortere eller lengre perioder, for å arbeide (for eksempel med fisking på [[Grønland (øy)\|Grønland]], langs norskekysten eller i Canada) eller for å studere. Mange velger studier i Danmark, men også i Norge. I [[1992]] gikk det færøyske banksystemet konkurs, og en voldsom økonomisk depresjon, ''kreppan'', fulgte. 10 prosent av den færøyske befolkningen emigrerte, og mange av dem havnet i Norge. De fleste returnerte hjem etter noen år - den færøyske [[migrasjon\|innvandringen]] til Norge har aldri vært virkelig omfattende, og de fleste ble ikke lenge. Likevel er det mange som har bånd til Norge fremdeles. Det gjelder kanskje særlig til fiskebygder i Nord-Norge og på Vestlandet, og til studiesteder i Norge.		Færinger har tradisjonelt ofte dratt ut av landet i kortere eller lengre perioder, for å arbeide (for eksempel med fisking på [[Grønland (øy)\|Grønland]], langs norskekysten eller i Canada) eller for å studere. Mange velger studier i Danmark, men også i Norge. I [[1992]] gikk det færøyske banksystemet konkurs, og en voldsom økonomisk depresjon, ''kreppan'', fulgte. 10 prosent av den færøyske befolkningen emigrerte, og mange av dem havnet i Norge. De fleste returnerte hjem etter noen år - den færøyske [[migrasjon\|innvandringen]] til Norge har aldri vært virkelig omfattende, og de fleste ble ikke lenge. Likevel er det mange som har bånd til Norge fremdeles. Det gjelder kanskje særlig til fiskebygder i Nord-Norge og på Vestlandet, og til studiesteder i Norge.

Stigrp: større bilde

2014-10-12T18:07:00Z

større bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2014 kl. 18:07
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>~~[[Bilde:~~Bour Faroe Islands closer.jpg~~\|thumb~~\|Bøur på Færøyene, oktober 2005. ~~Foto~~ [[:commons:User:Erik Christensen\|Erik Christensen]]~~.]]~~'''[[Færøyene]]''' er en øygruppe i det nordlige Atlanterhavet, 17 av de 18 øyene er bebodd. Hovedstaden Tórshavn og Klaksvik er de største byene, med henholdsvis omtrent atten og fem tusen innbyggere i 2009. Språket kalles på norsk færøysk, og innbyggerne kalles færinger.</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb høyre\| Bour Faroe Islands closer.jpg\|Bøur på Færøyene, oktober 2005.\|[[:commons:User:Erik Christensen\|Erik Christensen]]}}
			'''[[Færøyene]]''' er en øygruppe i det nordlige Atlanterhavet, 17 av de 18 øyene er bebodd. Hovedstaden Tórshavn og Klaksvik er de største byene, med henholdsvis omtrent atten og fem tusen innbyggere i 2009. Språket kalles på norsk færøysk, og innbyggerne kalles færinger.</onlyinclude>

	== Historie ==		== Historie ==