Første slag om Moss - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Bakgrunnen */ korr.

2023-05-09T08:47:37Z

Bakgrunnen: korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 08:47
Linje 4:		Linje 4:
	Planen bak Karl XIIs [[det første Norgesfelttoget\|første felttog mot Norge]] i [[1716]] stod og falt på at svenskene klarte å overrumple det norske forsvaret og tvinge nordmennene til et avgjørende oppgjør. Etterhvert tok likevel det hele form av et stort, hurtig felttog som til dels ignorerte faren ved å forbigå de viktige flankesikringene, slik som festningsbyen [[Fredrikstad]] og [[Fredriksten festning]] i [[Halden]]. Dette var viktige festningsverker som kunne forstyrre og avskjære forbindelseslinjer mot [[Båhuslen]] og [[Dalsland]], viktige forsyningslinjer for svenskenes felttog.		Planen bak Karl XIIs [[det første Norgesfelttoget\|første felttog mot Norge]] i [[1716]] stod og falt på at svenskene klarte å overrumple det norske forsvaret og tvinge nordmennene til et avgjørende oppgjør. Etterhvert tok likevel det hele form av et stort, hurtig felttog som til dels ignorerte faren ved å forbigå de viktige flankesikringene, slik som festningsbyen [[Fredrikstad]] og [[Fredriksten festning]] i [[Halden]]. Dette var viktige festningsverker som kunne forstyrre og avskjære forbindelseslinjer mot [[Båhuslen]] og [[Dalsland]], viktige forsyningslinjer for svenskenes felttog.

	Erobringen av havnen i Moss fikk større betydning etter hvert		Erobringen av havnen i Moss fikk større betydning etter hvert som [[Karl XII]] oppholdt seg i Christiania og trengte en havn lenger sør i [[Oslofjorden]]. Ikke lenge etter at de første svenske troppene toget inn i Moss den 17. mars, var de første forberedelsene gjennomført. Etter at Karl XIIs opprinnelige knipetangmanøver hadde gått galt, måtte han rykke ned til [[Hølen]] for å forene seg med general Mörners armégruppe. De dro deretter videre nord mot det viktige målet Christiania. Ved en tilfeldighet hadde Moss blitt den viktigste posisjonen i forsyningslinjen mellom den svenske hæren og Sverige, for det var ikke mulig å livnære en hær på 7000 mann over tid i området omkring [[Akershus festning]]. Etterforsyninger i form av mat, drikke og andre nødvendigheter måtte føres over store avstander til hæren. Dessuten var det behov for et oppholdssted for de svekkede og syke soldatene som hadde blitt utmattet i løpet av Karl XIIs marsj fra Värmland til Hølen.
	som [[Karl XII]] oppholdt seg i Christiania og trengte en havn i lenger sør i [[Oslofjorden]]. Ikke lenge etter at de første svenske troppene toget inn i Moss den 17. mars, var de første forberedelsene gjennomført. Etter at Karl XIIs opprinnelige knipetangmanøver hadde gått galt, måtte han rykke ned til [[Hølen]] for å forene seg med general Mörners armégruppe. De dro deretter videre nord mot det viktige målet Christiania. Ved en tilfeldighet hadde Moss blitt den viktigste posisjonen i forsyningslinjen mellom den svenske hæren og Sverige, for det var ikke mulig å livnære en hær på 7000 mann over tid i området omkring [[Akershus festning]]. Etterforsyninger i form av mat, drikke og andre nødvendigheter måtte føres over store avstander til hæren. Dessuten var det behov for et oppholdssted for de svekkede og syke soldatene som hadde blitt utmattet i løpet av Karl XIIs marsj fra Värmland til Hølen.

	Den [[25. mars]], bare en uke etter at Moss var tatt, ble et hovedmagasin med store forråd reist. Forsyningene ble hentet både fra nærliggende områder gjennom [[kontribusjon]] og fra Sverige. Dette unngikk ikke den norske oberst [[Peter Jacob Wilster]]s oppmerksomhet. Som kommandant for stridsgruppen omkring Fredrikstad, kunne han avse styrker for å overfalle og ødelegge magasinet. Soldatene skulle så forlate magasinet uten å gå i strid mot større svenske styrker utenom garnisonen. Den svenske styrken bestod av både syke og soldater av mindre verdi som var etterlatt av Karl XII, men var samtidig bedre rustet og flere enn nordmennene.		Den [[25. mars]], bare en uke etter at Moss var tatt, ble et hovedmagasin med store forråd reist. Forsyningene ble hentet både fra nærliggende områder gjennom [[kontribusjon]] og fra Sverige. Dette unngikk ikke den norske oberst [[Peter Jacob Wilster]]s oppmerksomhet. Som kommandant for stridsgruppen omkring Fredrikstad, kunne han avse styrker for å overfalle og ødelegge magasinet. Soldatene skulle så forlate magasinet uten å gå i strid mot større svenske styrker utenom garnisonen. Den svenske styrken bestod av både syke og soldater av mindre verdi som var etterlatt av Karl XII, men var samtidig bedre rustet og flere enn nordmennene.

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:35:24Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:35
Linje 4:		Linje 4:
	Planen bak Karl XIIs [[det første Norgesfelttoget\|første felttog mot Norge]] i [[1716]] stod og falt på at svenskene klarte å overrumple det norske forsvaret og tvinge nordmennene til et avgjørende oppgjør. Etterhvert tok likevel det hele form av et stort, hurtig felttog som til dels ignorerte faren ved å forbigå de viktige flankesikringene, slik som festningsbyen [[Fredrikstad]] og [[Fredriksten festning]] i [[Halden]]. Dette var viktige festningsverker som kunne forstyrre og avskjære forbindelseslinjer mot [[Båhuslen]] og [[Dalsland]], viktige forsyningslinjer for svenskenes felttog.		Planen bak Karl XIIs [[det første Norgesfelttoget\|første felttog mot Norge]] i [[1716]] stod og falt på at svenskene klarte å overrumple det norske forsvaret og tvinge nordmennene til et avgjørende oppgjør. Etterhvert tok likevel det hele form av et stort, hurtig felttog som til dels ignorerte faren ved å forbigå de viktige flankesikringene, slik som festningsbyen [[Fredrikstad]] og [[Fredriksten festning]] i [[Halden]]. Dette var viktige festningsverker som kunne forstyrre og avskjære forbindelseslinjer mot [[Båhuslen]] og [[Dalsland]], viktige forsyningslinjer for svenskenes felttog.

	Erobringen av havnen i Moss fikk større betydning ~~etterhvert~~ som [[Karl XII]] oppholdt seg i Christiania og trengte en havn i lenger sør i [[Oslofjorden]]. Ikke lenge etter at de første svenske troppene toget inn i Moss den 17. mars, var de første forberedelsene gjennomført. Etter at Karl XIIs opprinnelige knipetangmanøver hadde gått galt, måtte han rykke ned til [[Hølen]] for å forene seg med general Mörners armégruppe. De dro deretter videre nord mot det viktige målet Christiania. Ved en tilfeldighet hadde Moss blitt den viktigste posisjonen i forsyningslinjen mellom den svenske hæren og Sverige, for det var ikke mulig å livnære en hær på 7000 mann over tid i området omkring [[Akershus festning]]. Etterforsyninger i form av mat, drikke og andre nødvendigheter måtte føres over store avstander til hæren. Dessuten var det behov for et oppholdssted for de svekkede og syke soldatene som hadde blitt utmattet i løpet av Karl XIIs marsj fra Värmland til Hølen.		Erobringen av havnen i Moss fikk større betydning etter hvert
			som [[Karl XII]] oppholdt seg i Christiania og trengte en havn i lenger sør i [[Oslofjorden]]. Ikke lenge etter at de første svenske troppene toget inn i Moss den 17. mars, var de første forberedelsene gjennomført. Etter at Karl XIIs opprinnelige knipetangmanøver hadde gått galt, måtte han rykke ned til [[Hølen]] for å forene seg med general Mörners armégruppe. De dro deretter videre nord mot det viktige målet Christiania. Ved en tilfeldighet hadde Moss blitt den viktigste posisjonen i forsyningslinjen mellom den svenske hæren og Sverige, for det var ikke mulig å livnære en hær på 7000 mann over tid i området omkring [[Akershus festning]]. Etterforsyninger i form av mat, drikke og andre nødvendigheter måtte føres over store avstander til hæren. Dessuten var det behov for et oppholdssted for de svekkede og syke soldatene som hadde blitt utmattet i løpet av Karl XIIs marsj fra Värmland til Hølen.

	Den [[25. mars]], bare en uke etter at Moss var tatt, ble et hovedmagasin med store forråd reist. Forsyningene ble hentet både fra nærliggende områder gjennom [[kontribusjon]] og fra Sverige. Dette unngikk ikke den norske oberst [[Peter Jacob Wilster]]s oppmerksomhet. Som kommandant for stridsgruppen omkring Fredrikstad, kunne han avse styrker for å overfalle og ødelegge magasinet. Soldatene skulle så forlate magasinet uten å gå i strid mot større svenske styrker utenom garnisonen. Den svenske styrken bestod av både syke og soldater av mindre verdi som var etterlatt av Karl XII, men var samtidig bedre rustet og flere enn nordmennene.		Den [[25. mars]], bare en uke etter at Moss var tatt, ble et hovedmagasin med store forråd reist. Forsyningene ble hentet både fra nærliggende områder gjennom [[kontribusjon]] og fra Sverige. Dette unngikk ikke den norske oberst [[Peter Jacob Wilster]]s oppmerksomhet. Som kommandant for stridsgruppen omkring Fredrikstad, kunne han avse styrker for å overfalle og ødelegge magasinet. Soldatene skulle så forlate magasinet uten å gå i strid mot større svenske styrker utenom garnisonen. Den svenske styrken bestod av både syke og soldater av mindre verdi som var etterlatt av Karl XII, men var samtidig bedre rustet og flere enn nordmennene.

Cnyborg: fjerner f-merking, mangler bilde og WP-artikkel

2023-02-14T14:49:42Z

fjerner f-merking, mangler bilde og WP-artikkel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2023 kl. 14:49
Linje 38:		Linje 38:
	[[Kategori:Moss kommune\|Slaget om Moss 1]]		[[Kategori:Moss kommune\|Slaget om Moss 1]]
	[[Kategori:1716]]		[[Kategori:1716]]
	~~{{F1}}~~
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2022-09-13T10:46:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. sep. 2022 kl. 10:46
Linje 38:		Linje 38:
	[[Kategori:Moss kommune\|Slaget om Moss 1]]		[[Kategori:Moss kommune\|Slaget om Moss 1]]
	[[Kategori:1716]]		[[Kategori:1716]]
			{{F1}}
	{{Q1}}		{{bm}}

PaulVIF på 18. feb. 2021 kl. 15:43

2021-02-18T15:43:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2021 kl. 15:43
Linje 35:		Linje 35:

	[[Kategori:Slag\|Moss 1]]		[[Kategori:Slag\|Moss 1]]
	[[Kategori:Store nordiske krig\|~~Slaget om~~ Moss 1]]		[[Kategori:Store nordiske krig\|Moss 1]]
	[[Kategori:Moss kommune\|Slaget om Moss 1]]		[[Kategori:Moss kommune\|Slaget om Moss 1]]
	[[Kategori:1716]]		[[Kategori:1716]]

	{{Q1}}		{{Q1}}

PaulVIF på 1. mar. 2019 kl. 11:12

2019-03-01T11:12:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2019 kl. 11:12
Linje 2:		Linje 2:

	==Bakgrunnen==		==Bakgrunnen==
	Planen bak Karl XIIs [[det første Norgesfelttoget\|første felttog mot Norge]] i [[1716]] stod og falt på at svenskene klarte å overrumple det norske forsvaret og tvinge nordmennene til et avgjørende oppgjør. Etterhvert tok likevel det hele form av et stort, hurtig felttog som til dels ignorerte faren ved å forbigå de viktige flankesikringene, slik som festningsbyen [[Fredrikstad]] og [[Fredriksten festning]] i [[Halden]]. Dette var viktige festningsverker som kunne forstyrre og avskjære forbindelseslinjer mot Båhuslen og Dalsland, viktige forsyningslinjer for svenskenes felttog.		Planen bak Karl XIIs [[det første Norgesfelttoget\|første felttog mot Norge]] i [[1716]] stod og falt på at svenskene klarte å overrumple det norske forsvaret og tvinge nordmennene til et avgjørende oppgjør. Etterhvert tok likevel det hele form av et stort, hurtig felttog som til dels ignorerte faren ved å forbigå de viktige flankesikringene, slik som festningsbyen [[Fredrikstad]] og [[Fredriksten festning]] i [[Halden]]. Dette var viktige festningsverker som kunne forstyrre og avskjære forbindelseslinjer mot [[Båhuslen]] og [[Dalsland]], viktige forsyningslinjer for svenskenes felttog.

	Erobringen av havnen i Moss fikk større betydning etterhvert som [[Karl XII]] oppholdt seg i Christiania og trengte en havn i lenger sør i [[Oslofjorden]]. Ikke lenge etter at de første svenske troppene toget inn i Moss den 17. mars, var de første forberedelsene gjennomført. Etter at Karl XIIs opprinnelige knipetangmanøver hadde gått galt, måtte han rykke ned til [[Hølen]] for å forene seg med general Mörners armégruppe. De dro deretter videre nord mot det viktige målet Christiania. Ved en tilfeldighet hadde Moss blitt den viktigste posisjonen i forsyningslinjen mellom den svenske hæren og Sverige, for det var ikke mulig å livnære en hær på 7000 mann over tid i området omkring [[Akershus festning]]. Etterforsyninger i form av mat, drikke og andre nødvendigheter måtte føres over store avstander til hæren. Dessuten var det behov for et oppholdssted for de svekkede og syke soldatene som hadde blitt utmattet i løpet av Karl XIIs marsj fra Värmland til Hølen.		Erobringen av havnen i Moss fikk større betydning etterhvert som [[Karl XII]] oppholdt seg i Christiania og trengte en havn i lenger sør i [[Oslofjorden]]. Ikke lenge etter at de første svenske troppene toget inn i Moss den 17. mars, var de første forberedelsene gjennomført. Etter at Karl XIIs opprinnelige knipetangmanøver hadde gått galt, måtte han rykke ned til [[Hølen]] for å forene seg med general Mörners armégruppe. De dro deretter videre nord mot det viktige målet Christiania. Ved en tilfeldighet hadde Moss blitt den viktigste posisjonen i forsyningslinjen mellom den svenske hæren og Sverige, for det var ikke mulig å livnære en hær på 7000 mann over tid i området omkring [[Akershus festning]]. Etterforsyninger i form av mat, drikke og andre nødvendigheter måtte føres over store avstander til hæren. Dessuten var det behov for et oppholdssted for de svekkede og syke soldatene som hadde blitt utmattet i løpet av Karl XIIs marsj fra Värmland til Hølen.

Cnyborg: lenke fra oppslagsord

2008-12-03T23:46:54Z

lenke fra oppslagsord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2008 kl. 23:46
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''Det første slaget om Moss''' var et overraskelsesangrep fra norske styrker fra [[Fredrikstad festning\|Fredrikstad]] i et forsøk på å ødelegge det viktige svenske forrådsmagasinet i [[Moss]], som hadde blitt fylt med betydelige forråd for den svenske hæren i [[Oslo\|Christiania]]. Dersom forrådet ble ødelagt, ville det lede til store vansker for svenskene, som allerede hadde betydelige problemer med forsyningslinjene fra Sverige.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Første slag om Moss\|Det første slaget om Moss]]''' var et overraskelsesangrep fra norske styrker fra [[Fredrikstad festning\|Fredrikstad]] i et forsøk på å ødelegge det viktige svenske forrådsmagasinet i [[Moss]], som hadde blitt fylt med betydelige forråd for den svenske hæren i [[Oslo\|Christiania]]. Dersom forrådet ble ødelagt, ville det lede til store vansker for svenskene, som allerede hadde betydelige problemer med forsyningslinjene fra Sverige.</onlyinclude>

	==Bakgrunnen==		==Bakgrunnen==

Cnyborg: Første slaget om Moss flyttet til Første slag om Moss

2008-12-03T23:46:08Z

Første slaget om Moss flyttet til Første slag om Moss

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 3. des. 2008 kl. 23:46

Cnyborg: Det første slaget om Moss flyttet til Første slaget om Moss

2008-12-03T18:16:24Z

Det første slaget om Moss flyttet til Første slaget om Moss

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 3. des. 2008 kl. 18:16
(Ingen forskjell)

Cnyborg på 3. des. 2008 kl. 18:16

2008-12-03T18:16:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2008 kl. 18:16
Linje 36:		Linje 36:
	[[Kategori:Slag\|Moss 1]]		[[Kategori:Slag\|Moss 1]]
	[[Kategori:Store nordiske krig\|Slaget om Moss 1]]		[[Kategori:Store nordiske krig\|Slaget om Moss 1]]
	[[Kategori:Moss kommune]]		[[Kategori:Moss kommune\|Slaget om Moss 1]]
	[[Kategori:1716]]		[[Kategori:1716]]

	{{Q1}}		{{Q1}}