FN - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Formål og prinsipper */

2022-02-26T00:45:27Z

Formål og prinsipper

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2022 kl. 00:45
Linje 13:		Linje 13:

	==Formål og prinsipper==		==Formål og prinsipper==
	{{thumb høyre\|Palais des Nations Genève 2008.jpg\|Motiv fra ''Palais des Nations'' i Genève i Sveits, ~~Folkeforbundet sitt~~ hovedkvarter, oppført 1929-1936, i dag Europa-hovedkvarteret til FN. [[Carl Joachim Hambro]] var Folkeforbundet sin president fra 1939. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2008)}}		{{thumb høyre\|Palais des Nations Genève 2008.jpg\|Motiv fra ''Palais des Nations'' i Genève i Sveits, opprinnelig Folkeforbundets hovedkvarter, oppført 1929-1936, i dag Europa-hovedkvarteret til FN. [[Carl Joachim Hambro]] var Folkeforbundet sin president fra 1939. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2008)}}
	Hovedformålene for FNs arbeid ble nedfelt i FN-pakten i 1945:		Hovedformålene for FNs arbeid ble nedfelt i FN-pakten i 1945:

Stigrp: /* Formål og prinsipper */ setter inn bilde fra Geneve

2022-02-26T00:44:55Z

Formål og prinsipper: setter inn bilde fra Geneve

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2022 kl. 00:44
Linje 13:		Linje 13:

	==Formål og prinsipper==		==Formål og prinsipper==
			{{thumb høyre\|Palais des Nations Genève 2008.jpg\|Motiv fra ''Palais des Nations'' i Genève i Sveits, Folkeforbundet sitt hovedkvarter, oppført 1929-1936, i dag Europa-hovedkvarteret til FN. [[Carl Joachim Hambro]] var Folkeforbundet sin president fra 1939. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2008)}}
	Hovedformålene for FNs arbeid ble nedfelt i FN-pakten i 1945:		Hovedformålene for FNs arbeid ble nedfelt i FN-pakten i 1945:

PaulVIF på 22. sep. 2021 kl. 11:11

2021-09-22T11:11:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2021 kl. 11:11
Linje 3:		Linje 3:

	==Historie==		==Historie==
	{{thumb\|Sikkerhetsrådets sal FN 2017.jpg\|Sikkerhetsrådets sal i FN-bygningen i New York, tegnet av [[Arnstein Arneberg]], med veggmaleri av Per Krohg (1950-1952).\|Grete Danielsen Nyland\|2017}}		{{thumb\|Sikkerhetsrådets sal FN 2017.jpg\|Sikkerhetsrådets sal i FN-bygningen i New York, tegnet av [[Arnstein Arneberg]], med veggmaleri av [[Per Krohg]] (1950-1952).\|Grete Danielsen Nyland\|2017}}
	Etter [[første verdenskrig]] ble det gjort et forsøk på å samle verdens nasjoner til innsats for fred gjennom [[Folkeforbundet]]. Som vi vet lyktes ikke dette, og da [[andre verdenskrig]] brøt ut var det klart at Folkeforbundet hadde spilt fullstendig fallitt. Det var derfor høyst usikkert om man ville lykkes da de allierte statslederne [[Franklin D. Roosevelt]] og [[Winston Churchill]] i 1941 la fram Atlanterhavs-erklæringa, der internasjonalt samarbeid var et viktig punkt. Begrepet De forente nasjoner (Unites Nations) ble brukt om de allierte allerede i januar 1942, da stormaktene [[USA]], [[Storbritannia]], [[Kina]] og [[Sovjetunionen]] sammen med 22 andre stater signerte Washington-erklæringa, også kjent som FN-erklæringa. Dette var ikke direkte et fredsdokument; det var et gjensidig løfte om å støtte krigsinnsatsen og ikke å søke separat fred med aksemaktene.		Etter [[første verdenskrig]] ble det gjort et forsøk på å samle verdens nasjoner til innsats for fred gjennom [[Folkeforbundet]]. Som vi vet lyktes ikke dette, og da [[andre verdenskrig]] brøt ut var det klart at Folkeforbundet hadde spilt fullstendig fallitt. Det var derfor høyst usikkert om man ville lykkes da de allierte statslederne [[Franklin D. Roosevelt]] og [[Winston Churchill]] i 1941 la fram Atlanterhavs-erklæringa, der internasjonalt samarbeid var et viktig punkt. Begrepet De forente nasjoner (Unites Nations) ble brukt om de allierte allerede i januar 1942, da stormaktene [[USA]], [[Storbritannia]], [[Kina]] og [[Sovjetunionen]] sammen med 22 andre stater signerte Washington-erklæringa, også kjent som FN-erklæringa. Dette var ikke direkte et fredsdokument; det var et gjensidig løfte om å støtte krigsinnsatsen og ikke å søke separat fred med aksemaktene.

PaulVIF: /* Historie */

2021-09-21T08:29:01Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. sep. 2021 kl. 08:29
Linje 3:		Linje 3:

	==Historie==		==Historie==
			{{thumb\|Sikkerhetsrådets sal FN 2017.jpg\|Sikkerhetsrådets sal i FN-bygningen i New York, tegnet av [[Arnstein Arneberg]], med veggmaleri av Per Krohg (1950-1952).\|Grete Danielsen Nyland\|2017}}
	Etter [[første verdenskrig]] ble det gjort et forsøk på å samle verdens nasjoner til innsats for fred gjennom [[Folkeforbundet]]. Som vi vet lyktes ikke dette, og da [[andre verdenskrig]] brøt ut var det klart at Folkeforbundet hadde spilt fullstendig fallitt. Det var derfor høyst usikkert om man ville lykkes da de allierte statslederne [[Franklin D. Roosevelt]] og [[Winston Churchill]] i 1941 la fram Atlanterhavs-erklæringa, der internasjonalt samarbeid var et viktig punkt. Begrepet De forente nasjoner (Unites Nations) ble brukt om de allierte allerede i januar 1942, da stormaktene [[USA]], [[Storbritannia]], [[Kina]] og [[Sovjetunionen]] sammen med 22 andre stater signerte Washington-erklæringa, også kjent som FN-erklæringa. Dette var ikke direkte et fredsdokument; det var et gjensidig løfte om å støtte krigsinnsatsen og ikke å søke separat fred med aksemaktene.		Etter [[første verdenskrig]] ble det gjort et forsøk på å samle verdens nasjoner til innsats for fred gjennom [[Folkeforbundet]]. Som vi vet lyktes ikke dette, og da [[andre verdenskrig]] brøt ut var det klart at Folkeforbundet hadde spilt fullstendig fallitt. Det var derfor høyst usikkert om man ville lykkes da de allierte statslederne [[Franklin D. Roosevelt]] og [[Winston Churchill]] i 1941 la fram Atlanterhavs-erklæringa, der internasjonalt samarbeid var et viktig punkt. Begrepet De forente nasjoner (Unites Nations) ble brukt om de allierte allerede i januar 1942, da stormaktene [[USA]], [[Storbritannia]], [[Kina]] og [[Sovjetunionen]] sammen med 22 andre stater signerte Washington-erklæringa, også kjent som FN-erklæringa. Dette var ikke direkte et fredsdokument; det var et gjensidig løfte om å støtte krigsinnsatsen og ikke å søke separat fred med aksemaktene.

Cnyborg: /* Norges aktivitet i FN */

2020-09-17T06:10:19Z

Norges aktivitet i FN

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. sep. 2020 kl. 06:10
Linje 52:		Linje 52:

	FN har ikke eget kontor i Norge, men organisasjonene [[UNDP]] (FNs utviklingsprogram) og [[UNICEF]] (FNs barnefond) har kontorer i [[Oslo]], og [[GRID Arendal]] er en gren av FN-organisasjonen [[UNEP]] (FNs miljøprogram).		FN har ikke eget kontor i Norge, men organisasjonene [[UNDP]] (FNs utviklingsprogram) og [[UNICEF]] (FNs barnefond) har kontorer i [[Oslo]], og [[GRID Arendal]] er en gren av FN-organisasjonen [[UNEP]] (FNs miljøprogram).

			Sikkerhetsrådets sal i FN-bygningen i New York ble tegna av [[Arnstein Arneberg]], og har et veggmaleri av [[Per Krohg]].

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Cnyborg: /* Historie */

2020-09-16T06:51:48Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. sep. 2020 kl. 06:51
Linje 9:		Linje 9:

	Nye medlemstater kom til på løpende bånd, og særlig ble det mange i 1960-åra som følge av avkolonisering. Vest- og Øst-Tyskland fikk innvilga medlemskap i 1973. Oppdelinga av Sovjetunionen og [[Jugoslavia]] førte også til betydelig vekst i antallet land. Ellers har forskjellige stater kommet til etter hvert som man har sett nytten av å være medlem. Et av de mer spesielle tilfellene er [[Sveits]], som så sent som i 2002 ble medlem - til tross for at FN har sitt europeiske hovedkvarter i Genève. I 2011 fikk FN sitt 193. medlemsland, da [[Sør-Sudan]] ble uavhengig.		Nye medlemstater kom til på løpende bånd, og særlig ble det mange i 1960-åra som følge av avkolonisering. Vest- og Øst-Tyskland fikk innvilga medlemskap i 1973. Oppdelinga av Sovjetunionen og [[Jugoslavia]] førte også til betydelig vekst i antallet land. Ellers har forskjellige stater kommet til etter hvert som man har sett nytten av å være medlem. Et av de mer spesielle tilfellene er [[Sveits]], som så sent som i 2002 ble medlem - til tross for at FN har sitt europeiske hovedkvarter i Genève. I 2011 fikk FN sitt 193. medlemsland, da [[Sør-Sudan]] ble uavhengig.

			[[Vatikanstaten]] har valgt å ikke bli medlem, men har lenge hatt status som permanent observatør. De palestinske selvstyreområdene fikk i 2015 også denne statusen; områdene utgjør ikke en suveren stat, og kan dermed ikke bli fullt medlem. Det er også enkelte andre omstridte områder, som Kosovo og Taiwan, som ikke får bli medlem fordi de ikke er anerkjent av et tilstrekkelig antall medlemsstater, eller fordi et av de fem faste medlemslandene i Sikkerhetsrådet legger ned veto.

	==Formål og prinsipper==		==Formål og prinsipper==

Cnyborg: /* Norges aktivitet i FN */

2020-09-16T06:19:51Z

Norges aktivitet i FN

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. sep. 2020 kl. 06:19
Linje 45:		Linje 45:
	Som nevnt var [[Trygve Lie]] FNs første generalsekretær, og Norge har hele tida siden 1945 lagt stor vekt på aktiv deltakelse. Norge har en fast delegasjon til FN, med egen ambassadør i New York og Genève. Norge har vært medlem av sikkerhetsrådet fire ganger, og vil være medlem i perioden 2021–2022.		Som nevnt var [[Trygve Lie]] FNs første generalsekretær, og Norge har hele tida siden 1945 lagt stor vekt på aktiv deltakelse. Norge har en fast delegasjon til FN, med egen ambassadør i New York og Genève. Norge har vært medlem av sikkerhetsrådet fire ganger, og vil være medlem i perioden 2021–2022.

	FN har gjennomført, eller gjennomfører fortsatt, mer enn 70 [[FNs fredsbevarende styrker\|fredsbevarende operasjoner]]. Norge har deltatt med styrker i flere av disse. Den første var [[UNSCOB]], en spesialkomite for Balkan i 1947, der Norge deltok med én person. De mest omfattende norske bidragene har vært til [[UNIFIL]] i [[Libanon]], 1978–1998, der 21 326 nordmenn har deltatt; [[UNEF I]] i Midtøsten, 1956–1967 med 10 989 nordmenn og [[UNPROFOR]] i [[Kroatia]] og [[Bosnia-Hercegovina]], 1992–1996 der 4401 nordmenn deltok. Totalt har ~~mellom 40 000 og~~ 50 000 ~~norske~~ soldater ~~deltatt~~ - antallet FN-veteraner er i realiteten noe lavere, siden enkelte har deltatt flere ganger.		FN har gjennomført, eller gjennomfører fortsatt, mer enn 70 [[FNs fredsbevarende styrker\|fredsbevarende operasjoner]]. Norge har deltatt med styrker i flere av disse. Den første var [[UNSCOB]], en spesialkomite for Balkan i 1947, der Norge deltok med én person. De mest omfattende norske bidragene har vært til [[UNIFIL]] i [[Libanon]], 1978–1998, der 21 326 nordmenn har deltatt; [[UNEF I]] i Midtøsten, 1956–1967 med 10 989 nordmenn og [[UNPROFOR]] i [[Kroatia]] og [[Bosnia-Hercegovina]], 1992–1996 der 4401 nordmenn deltok. Totalt har det norske bidraget vært på omkring 50 000 soldater - antallet FN-veteraner er i realiteten noe lavere, siden enkelte har deltatt flere ganger.

	Ut over Trygve Lie har også andre nordmenn hatt sentrale verv. Vi kan nevne [[Gro Harlem Brundtland]] som var generaldirektør i Verdens helseorganisasjon; [[Terje Rød-Larsen]] som var visegeneralsekretær og spesialkoordinator for fredsprosessen i Midtøsten og [[Jan Egeland]] som visegeneralsekretær og leder for nødhjelpsenheten OCHA. [[Forum for kvinner og utviklingsspørsmål]] er norsk nasjonalkomite for UN Women. I tillegg er [[FN-sambandet]] etablert i Norge.		Ut over Trygve Lie har også andre nordmenn hatt sentrale verv. Vi kan nevne [[Gro Harlem Brundtland]] som var generaldirektør i Verdens helseorganisasjon; [[Terje Rød-Larsen]] som var visegeneralsekretær og spesialkoordinator for fredsprosessen i Midtøsten og [[Jan Egeland]] som visegeneralsekretær og leder for nødhjelpsenheten OCHA. [[Forum for kvinner og utviklingsspørsmål]] er norsk nasjonalkomite for UN Women. I tillegg er [[FN-sambandet]] etablert i Norge.

Cnyborg: /* Norges aktivitet i FN */

2020-09-16T06:11:12Z

Norges aktivitet i FN

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. sep. 2020 kl. 06:11
Linje 45:		Linje 45:
	Som nevnt var [[Trygve Lie]] FNs første generalsekretær, og Norge har hele tida siden 1945 lagt stor vekt på aktiv deltakelse. Norge har en fast delegasjon til FN, med egen ambassadør i New York og Genève. Norge har vært medlem av sikkerhetsrådet fire ganger, og vil være medlem i perioden 2021–2022.		Som nevnt var [[Trygve Lie]] FNs første generalsekretær, og Norge har hele tida siden 1945 lagt stor vekt på aktiv deltakelse. Norge har en fast delegasjon til FN, med egen ambassadør i New York og Genève. Norge har vært medlem av sikkerhetsrådet fire ganger, og vil være medlem i perioden 2021–2022.

	FN har gjennomført, eller gjennomfører fortsatt, ~~med~~ enn 60 [[FNs fredsbevarende styrker\|fredsbevarende operasjoner]]. Norge har deltatt med styrker i flere av disse. Den første var [[UNSCOB]], en spesialkomite for Balkan i 1947, der Norge deltok med én person. De mest omfattende norske bidragene har vært til [[UNIFIL]] i [[Libanon]], 1978–1998, der 21 326 nordmenn har deltatt; [[UNEF I]] i Midtøsten, 1956–1967 med 10 989 nordmenn og [[UNPROFOR]] i [[Kroatia]] og [[Bosnia-Hercegovina]], 1992–1996 der 4401 nordmenn deltok. Totalt har ~~omkring~~ 40 000 norske soldater deltatt - antallet FN-veteraner er i realiteten noe lavere, siden enkelte har deltatt flere ganger.		FN har gjennomført, eller gjennomfører fortsatt, mer enn 70 [[FNs fredsbevarende styrker\|fredsbevarende operasjoner]]. Norge har deltatt med styrker i flere av disse. Den første var [[UNSCOB]], en spesialkomite for Balkan i 1947, der Norge deltok med én person. De mest omfattende norske bidragene har vært til [[UNIFIL]] i [[Libanon]], 1978–1998, der 21 326 nordmenn har deltatt; [[UNEF I]] i Midtøsten, 1956–1967 med 10 989 nordmenn og [[UNPROFOR]] i [[Kroatia]] og [[Bosnia-Hercegovina]], 1992–1996 der 4401 nordmenn deltok. Totalt har mellom 40 000 og 50 000 norske soldater deltatt - antallet FN-veteraner er i realiteten noe lavere, siden enkelte har deltatt flere ganger.

	Ut over Trygve Lie har også andre nordmenn hatt sentrale verv. Vi kan nevne [[Gro Harlem Brundtland]] som var generaldirektør i Verdens helseorganisasjon; [[Terje Rød-Larsen]] som var visegeneralsekretær og spesialkoordinator for fredsprosessen i Midtøsten og [[Jan Egeland]] som visegeneralsekretær og leder for nødhjelpsenheten OCHA. [[Forum for kvinner og utviklingsspørsmål]] er norsk nasjonalkomite for UN Women. I tillegg er [[FN-sambandet]] etablert i Norge.		Ut over Trygve Lie har også andre nordmenn hatt sentrale verv. Vi kan nevne [[Gro Harlem Brundtland]] som var generaldirektør i Verdens helseorganisasjon; [[Terje Rød-Larsen]] som var visegeneralsekretær og spesialkoordinator for fredsprosessen i Midtøsten og [[Jan Egeland]] som visegeneralsekretær og leder for nødhjelpsenheten OCHA. [[Forum for kvinner og utviklingsspørsmål]] er norsk nasjonalkomite for UN Women. I tillegg er [[FN-sambandet]] etablert i Norge.

Cnyborg: /* Norges aktivitet i FN */

2020-09-15T08:25:32Z

Norges aktivitet i FN

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. sep. 2020 kl. 08:25
Linje 42:		Linje 42:
	==Norges aktivitet i FN==		==Norges aktivitet i FN==

			{{thumb\|Fra FNs sikkerhetsråd i Namdal Arbeiderblad 28. 10. 1950.jpg\|Klipp fra ''Namdal Arbeiderblad'' i oktober 1950 om gjenvalget av Trygve Lie som generalsekretær.}}
	Som nevnt var [[Trygve Lie]] FNs første generalsekretær, og Norge har hele tida siden 1945 lagt stor vekt på aktiv deltakelse. Norge har en fast delegasjon til FN, med egen ambassadør i New York og Genève. Norge har vært medlem av sikkerhetsrådet fire ganger, og vil være medlem i perioden 2021–2022.		Som nevnt var [[Trygve Lie]] FNs første generalsekretær, og Norge har hele tida siden 1945 lagt stor vekt på aktiv deltakelse. Norge har en fast delegasjon til FN, med egen ambassadør i New York og Genève. Norge har vært medlem av sikkerhetsrådet fire ganger, og vil være medlem i perioden 2021–2022.

Cnyborg på 15. sep. 2020 kl. 08:24

2020-09-15T08:24:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. sep. 2020 kl. 08:24
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Frieda Dalen 1946.jpg\|Norge var med i FN fra starten i 1945 - her delegat [[Frieda Dalen]] som talte til FNs første generalforsamling i London i januar 1946.\|Ukjent}}
	'''[[FN]]''' - De forente nasjoner - er en global organisasjon som per 2020 har 193 medlemsland. De aller fleste selvstendige stater i verden er medlem, og i tillegg er det noen områder som har permanent observatørstatus. FN ble etablert i 1945 med det å forhindre en ny verdenskrig som et av sine viktigste mål. Fredsarbeidet forblir en av de aller viktigste oppgavene, men i tillegg arbeider FN på en rekke andre områder for å avhjelpe problemer som fattigdom, sult, brudd på menneskerettigheter og miljøproblemer gjennom å styrke internasjonalt samarbeid. Norge var med i FN fra starten, som ett av de første 51 medlemslandene. I 1946 ble Norges utenriksminister [[Trygve Lie]] FNs første generalsekretær.		'''[[FN]]''' - De forente nasjoner - er en global organisasjon som per 2020 har 193 medlemsland. De aller fleste selvstendige stater i verden er medlem, og i tillegg er det noen områder som har permanent observatørstatus. FN ble etablert i 1945 med det å forhindre en ny verdenskrig som et av sine viktigste mål. Fredsarbeidet forblir en av de aller viktigste oppgavene, men i tillegg arbeider FN på en rekke andre områder for å avhjelpe problemer som fattigdom, sult, brudd på menneskerettigheter og miljøproblemer gjennom å styrke internasjonalt samarbeid. Norge var med i FN fra starten, som ett av de første 51 medlemslandene. I 1946 ble Norges utenriksminister [[Trygve Lie]] FNs første generalsekretær.